Av Maja S\u00f8sveen<\/p>\n\n\n\n
Det er ikke til \u00e5 stikke under stol at den nye l\u00e6replanen gir norske l\u00e6rere et stort ansvar n\u00e5r det kommer til hva elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang. Alle l\u00e6rere skal jobbe for at enhver tiendeklassing skal v\u00e6re forberedt p\u00e5 det samfunnet som venter. I dette innlegget skal jeg skrive om hvordan ungdom tyr til porno n\u00e5r skolen ikke klarer \u00e5 gi elevene tilstrekkelig seksualundervisning, og hvilke ulemper dette har.<\/p>\n\n\n\n
Porno er noe de aller fleste kommer borti en eller flere ganger i l\u00f8pet av livet. F\u00f8r Internettets tid var tilgangen en annen, man m\u00e5tte kj\u00f8pe blader eller leie filmer dersom man skulle ha tilgang. Ikke spesielt lettvint, og hvert fall ikke spesielt privat. I dag derimot, m\u00f8ter man porno uten \u00e5 opps\u00f8ke det frivillig engang. Tar du deg en kjapp tur innom Instagram sin utforsk-funksjon blir du stadig servert seksualiserte bilder av lettkledde mennesker. Et Google-s\u00f8k kan f\u00f8re deg inn p\u00e5 nettsider som s\u00e5 absolutt ikke gir deg svar p\u00e5 det du s\u00f8kte etter. Som voksen har det kanskje ikke s\u00e5 stor p\u00e5virkning p\u00e5 ditt digitale liv, men dessverre er det slik at barn og unge ogs\u00e5 m\u00f8ter p\u00e5 porno n\u00e5r de bruker Internett. B\u00e5de frivillig og ufrivillig<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynets nyeste rapport <\/a>om unges medievaner fra 2020, viser hvor ofte unge m\u00f8ter p\u00e5 porno p\u00e5 nettet. Det er nemlig slik at halvparten av alle mellom 13-18 \u00e5r har sett porno, og tallet \u00f8ker for hvert \u00e5r. Bare fra 2018 til 2020 \u00f8kte det med 7 %. 80 % av de som har sett p\u00e5 porno, har s\u00f8kt det opp selv. Det er dermed helt klart at unge er nysgjerrige p\u00e5 sex. Og det er dette som er utfordringa her, nemlig at unges kilde til informasjon om sex er porno<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Siden unders\u00f8kelsene viser at gutter i mye st\u00f8rre grad enn jenter ser p\u00e5 porno, vil jeg aller f\u00f8rst ta for meg noen av de misoppfatningene guttene gjerne har om sex. St\u00f8rrelse p\u00e5 egen penis er som kjent en bekymring blant b\u00e5de gutter i ungdomsalder og i voksen alder. I pornofilmer blir det gjerne brukt skuespillere med peniser som er over 20 cm lange, noe som ikke gjenspeiler den gjennomsnittlige (norske) penis som er rundt 15 cm. Puberteten er ofte en vanskelig og s\u00e5rbar periode, og siden gutter sjelden ser andre gutters erigerte peniser, blir det lett \u00e5 sammenligne seg med penisene som vises i porno. En annen misoppfatning mange gutter sitter igjen med er at penisen alltid fungerer som de vil under sex. I pornofilmer ser det ut til at menns penis holder seg hard i en evighet, og at en i teorien kan holde p\u00e5 s\u00e5 lenge man vil f\u00f8r man f\u00e5r utl\u00f8sning. \u00c5 erfare at man ikke klarer \u00e5 f\u00e5 den opp uten \u00e5 vite at det er noe som kan skje alle, kan v\u00e6re en knekk p\u00e5 selvtilliten.<\/p>\n\n\n\n Selv om unge jenter ser mindre p\u00e5 porno enn gutter, f\u00f8lger det likevel med noen uheldige misoppfatninger her ogs\u00e5. Det kvinnelige underlivs utseende er like mangfoldig som det meste annet hos mennesker. Det gjenspeiles i liten grad i pornoen. Den gjengse pornovulvaen har for eksempel merkverdig sjeldent synlige kj\u00f8nnsh\u00e5r; verken p\u00e5 kj\u00f8nnslepper eller rundt anus. Det har lenge v\u00e6rt kjent at pornoindustrien har spilt en stor rolle i dagens syn p\u00e5 kj\u00f8nnsh\u00e5r. At dette synet ogs\u00e5 er kjent hos dagens unge, fikk jeg selv bekreftet i en naturfagtime der en elev ropte ut at \u00abhun har jo ikke shavet (les: glattbarbert underliv<\/em>)!\u00bb, da han s\u00e5 et bilde av en h\u00e5rete vulva. Et flertall av b\u00e5de gutter og jenter har rett og slett en forventning til at jentenes underliv skal barberes. Selve utformingen p\u00e5 vulva er ogs\u00e5 ensidig framstilt, der kj\u00f8nnsleppene er sm\u00e5 og jevnstore, og de indre kj\u00f8nnsleppene er som oftest mindre enn de store. En tredje ting, er sexstillingene som vises i filmene. Siden porno er laget for at folk skal se p\u00e5 det, er gjerne kvinnene stilt opp slik at de ser best mulig ut. Nytelse og behag er alts\u00e5 ikke det som prioriteres.<\/p>\n\n\n\n Felles for begge kj\u00f8nn er at pornoen viser lite sikker sex, alts\u00e5 bruken av kondom er liten. I tillegg har mange kategorier en tendens til \u00e5 fremme usunne fetisher, for eksempel der stes\u00f8nn og stemor\/stes\u00f8ster har sex. Et annet eksempel er at kategorien \u00abyoung girl\u00bb, der unge jenter seksualiseres. Noe som sjeldent kommer fram i porno er fokuset p\u00e5 menneskene i akten. Kommunikasjon spiller jo en enormt stor rolle i sex, men viktigheten av dette forsvinner helt i pornoverdenen. Man kan jo tenke seg hvor mange misforst\u00e5elser og misoppfatninger som blir forsterket under sex dersom de som ligger sammen ikke t\u00f8r \u00e5 snakke sammen om det som skjer. At sex er keitete og kleint i starten er kanskje lett \u00e5 forst\u00e5 fra et voksent perspektiv, men unaturlig og rart for ungdommer. Et siste poeng jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke frem, er at dagens porno \u00e5penbart ikke er laget for at barn skal se det. En amerikansk unders\u00f8kelse <\/a>viser at nesten 90 % av porno inneholder fysisk aggresjon, og som oftest er det mannen som er aggressiv mot kvinnen. Man kan jo tenke seg at voldelig porno kan endre holdningene til de som ser p\u00e5 det, og dette bekrefter psykologspesialist Svein \u00d8verland. I et intervju <\/a>forteller han at gutter har blitt mer dominerende i sin rolle under sex med jenter.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 har jeg trukket frem mange poeng som peker p\u00e5 hvorfor det er skadelig at barn og unge bruker porno som informasjonskilde til sex. Du sitter kanskje og lurer p\u00e5 hva som er skolens rolle i denne utfordringen? Jo, det skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 forklare. I den nye l\u00e6replanen har l\u00e6rere et stort ansvar n\u00e5r det kommer til hva norske elever skal sitter igjen med etter endt skolegang. I l\u00e6replanen er ett av de tre tverrfaglige teamene folkehelse og livsmestring<\/em>. Under dette temaet st\u00e5r det at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, samt at \u00abi barne- og ungdoms\u00e5rene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet s\u00e6rlig avgj\u00f8rende\u00bb. For \u00e5 ha god helse, m\u00e5 man ogs\u00e5 ha kunnskap om hva som er god seksuell <\/em>helse, og her har skolen en viktig oppl\u00e6ringsjobb.<\/p>\n\n\n\n Som \u00c5se R\u00f8thing skriver i sin artikkel om seksualundervisning <\/a>opp gjennom tidene, er det tydelig at naturfag har v\u00e6rt det faget der seksualundervisningen skal skje. Selv om dette teamet er utrolig vidt, har det i lang tid hovedsakelig dreid seg om det som handler om menstruasjon, pubertet, hvordan man ikke skal bli gravid og ulike kj\u00f8nnssykdommer. Siden det er f\u00e5 andre fag som har hatt kompetansem\u00e5l som omhandler seksualitet, er det derfor ingen andre fag som tar for seg alle de andre viktige aspektene elevene m\u00e5 l\u00e6re om ved temaet. Og n\u00e5r skolen ikke tar ansvar for \u00e5 gi elevene en god nok oppl\u00e6ring, tyr elevene til internett og porno for \u00e5 l\u00e6re mer om sex og seksualitet.<\/p>\n\n\n\n \u00c5se R\u00f8thing har skrevet flere artikler og b\u00f8ker om undervisning av seksualitet i skolen, og mener at det er flere grunner til at norske l\u00e6rere synes det er utfordrende med seksualundervisning. Et av poengene hun tar opp er at mange l\u00e6rere sliter med rollen som underviser i dette temaet. De f\u00f8ler nemlig ofte at de forteller om sitt eget sexliv og seksualitet. Dette tenker jeg er et tydelig tegn p\u00e5 at norske l\u00e6rere har for lite kompetanse i seksualundervisning, og at det virkelig b\u00f8r satses mer p\u00e5 dette viktige temaet i l\u00e6rerutdanningen. Sex og Samfunn gjennomf\u00f8rte en interessant unders\u00f8kelse <\/a>blant l\u00e6rere i 2016, der l\u00e6rerne ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om deres seksualundervisning. Min oppfatning om at seksualundervisningen i utdanningen b\u00f8r styrkes, bekreftes av l\u00e6rernes svar p\u00e5 unders\u00f8kelsen. Det er nemlig slik at kun 13 % av l\u00e6rere f\u00f8ler at de kan benytte seg av det de l\u00e6rte om temaet i utdanningen sin. Jeg tenker at det er h\u00e5rreisende at nesten 9 av 10 l\u00e6rere ikke f\u00f8ler de l\u00e6rte nok om et s\u00e5 viktig tema.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hvordan kan vi unng\u00e5 av Pornhub tar over jobben til naturfagl\u00e6reren? Jeg tenker at l\u00e6rerutdanningen har en viktig rolle i denne utfordringen. Seksualundervisningen for l\u00e6rerstudenter m\u00e5 styrkes, og de kommende l\u00e6rerne m\u00e5 ha nok kompetanse i temaet til \u00e5 v\u00e6re komfortable med \u00e5 undervise om seksualitet. Jeg tenker ogs\u00e5 at det m\u00e5 understrekes at seksualitet er et tema som kan og skal snakkes om i flere fag, da det er en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Mens vi venter p\u00e5 at dette skal iverksettes, skal jeg som kommende naturfagsl\u00e6rer gj\u00f8re mitt for at mine framtidige elever skal f\u00e5 l\u00e6re alt de trenger \u00e5 vite om seksualitet; uten \u00e5 m\u00e5tte ty til porno.<\/p>\n\n\n\n Videre lesing:<\/strong><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- undersokelser\/2020\/200526-delrapport-5-ungdoms-erfaring-med-porno-pa-nett_barn-og-medier-2020_.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.adressa.no\/nyheter\/innenriks\/2017\/10\/12\/Pornopenisen-gj%C3%B8r-enda-flere-<\/a>gutter-misforn%C3%B8yd-med-kj%C3%B8nnsorganet-sitt-15445070.ece<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nat01-04\/kompetansemaal-og-vurdering\/kv78<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.nrk.no\/tromsogfinnmark\/flere-ser-voldelig-porno-pa-nett_-_-ville-ofte-blitt-sett-pa-<\/a>som-overgrep-i-virkeligheten-1.14852762<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.semanticscholar.org\/paper\/Aggression-and-Sexual-Behavior-in-Best-Selling-A-<\/a>Bridges-Wosnitzer\/708357786691f239bce1fa0ebb28a73a69452023?p2df<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5se. (2009) Seksualitet i skolen: perspektiver p\u00e5 undervisning<\/em>. Cappelen Damm. Oslo.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Maja S\u00f8sveen Det er ikke til \u00e5 stikke under stol at den nye l\u00e6replanen gir norske l\u00e6rere et stort ansvar n\u00e5r det kommer til hva elevene skal sitte igjen med etter endt skolegang. Alle l\u00e6rere skal jobbe for at … Les videre