{"id":210,"date":"2022-01-07T13:22:34","date_gmt":"2022-01-07T12:22:34","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/?p=210"},"modified":"2022-01-07T13:22:34","modified_gmt":"2022-01-07T12:22:34","slug":"a-lede-et-klasserom-fullt-av-popcorn-hjerner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/2022\/01\/07\/a-lede-et-klasserom-fullt-av-popcorn-hjerner\/","title":{"rendered":"\u00c5 lede et klasserom fullt av \u00abpopcorn-hjerner\u00bb"},"content":{"rendered":"\n

En kommende l\u00e6rers tanker om ungdoms konstante skjermbruk og skadevirkninger p\u00e5 konsentrasjon deres.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Av Maren Langseth Pedersen<\/p>\n\n\n\n

Det er ingen nyhet at vi lever i en digitalisert verden. Enhver hverdagsaktivitet er mer eller mindre avhengig av en eller annen app eller digital gjenstand. I bukselomma har vi til enhver tid tilgang til all tilgjengelig kunnskap og informasjon og alle mennesker som finnes i verden. Kalkulator, lommelykt, kamera, kart, bank, e-post, bilder, dokumenter, film, b\u00f8ker, musikk og spill er konstant kun et tastetrykk og et sekund unna. Vi er aldri hjelpel\u00f8se, vi er aldri alene og vi har aldri ingenting \u00e5 gj\u00f8re. Vi er aldri avlogget. Fordi vi har smarttelefonen. Vi er p\u00e5 Facebook og Messenger hvor vi kommuniserer med venner, familie, klassekamerater, sjefer, idrettslag og foreninger, og foresatte til elevene v\u00e5re. Vi er p\u00e5 Instagram og TikTok hvor vi har oversikt over hva alle vi kjenner og ikke kjenner gj\u00f8r til enhver tid. Der finner vi ogs\u00e5 inspirasjon til turer, aktiviteter, mat, h\u00e5ndarbeid eller alle andre hobbyer vi har. Vi melder oss p\u00e5 arrangementer, konserter og foredrag og kj\u00f8per utstyr, kl\u00e6r og sminke via en link i bio. Vi er p\u00e5 Snapchat hvor vi til enhver tid kan se hvor vennene v\u00e5re befinner seg, og hva de gj\u00f8r. Det er umulig \u00e5 motsette seg denne utviklingen, og \u00e5 motsette seg smarttelefonen og alle dens funksjoner. Om ikke umulig, s\u00e5 er det i hvert fall helt fantastisk tungvint \u00e5 skulle klare seg uten. Vi er pent n\u00f8dt til \u00e5 akseptere den digitaliserte hverdagen. Den har sine helt \u00e5penbare fordeler, men ogs\u00e5 sine mindre \u00e5penbare negative konsekvenser. Vi bruker digitale skjermer mesteparten av dagen v\u00e5r, og jeg bekymrer meg over hva v\u00e5r konstante tilgjengelighet og skjermbruk gj\u00f8r med oss. Mer spesifikt lurer jeg p\u00e5 hva det det gj\u00f8r med konsentrasjonen v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\u00abVi\u00bb-et jeg bruker her, er majoriteten av den norske befolkningen. Det innebefatter da ogs\u00e5 barna v\u00e5re, elevene i skolen v\u00e5r. Elever bruker mesteparten av dagen sin p\u00e5 skjerm. De er p\u00e5 mobilen p\u00e5 morgenen, p\u00e5 bussen til skolen, og i klasserommet f\u00f8r timen starter. De bruker PC- er, iPad-er og Smartboard-er i timen. De er p\u00e5 mobilen i friminuttene og i matpausen. De er p\u00e5 mobilen p\u00e5 vei hjem fra skolen og etter middag. P\u00e5 vei til trening og fra trening. De ser p\u00e5 TV- serier og filmer p\u00e5 ettermiddagen, og er p\u00e5 mobilen f\u00f8r de legger seg. De er konstant p\u00e5logget, konstant tilgjengelig og konstant sosialisert. Selvsagt gjelder ikke dette alle, men er kun en generalisering av dagens ungdom. Selvsagt finnes det ungdom som ikke er til stede p\u00e5 sosiale medier, som elsker \u00e5 lese b\u00f8ker, tegne og andre ting som ikke inneb\u00e6rer skjerm. Likevel er dette dessverre en forsvinnende andel av dagens ungdom, og derfor tillater jeg meg \u00e5 ta utgangspunkt i en slik generalisering. Mange voksne tenker nok at dagens ungdom er annerledes enn slik de selv var som ungdommer. L\u00f8vskar (2019, s. 142) argumenterer for det motsatte, at ungdommen ikke har endret seg s\u00e5 mye fra da vi var unge. Hun skriver at ungdom fortsatt er opptatt av det samme, gj\u00f8r det samme og snakker om det samme, at venner og det sosiale livet er det viktigste for dem. Ungdommen har ikke sluttet \u00e5 \u00abhenge p\u00e5 kiosken\u00bb, bare at n\u00e5 er \u00abkiosken\u00bb p\u00e5 nettet. De henger med hverandre p\u00e5 nettet, og er sosiale akkurat slik som vi var, bare p\u00e5 nett. Samfunnet er i konstant utvikling, og dagens ungdom er kun et resultat av det samfunnet vi lever i i dag. Skolens oppgave er \u00e5 m\u00f8te alle elever der de er og tilrettelegge for l\u00e6ring som m\u00f8ter deres behov. Som l\u00e6rere m\u00e5 vi henge med i utviklingen i samfunnet og forsikre at undervisningen er relevant og aktuell. Er elevers digitale hverdag da noe vi egentlig kan kjempe imot? Eller m\u00e5 vi endre undervisningen v\u00e5r slik at den passer bedre til dagens ungdom?<\/p>\n\n\n\n

Jeg gjennomf\u00f8rte nylig min siste praksisperiode som l\u00e6rerstudent. Underveis i praksisperioden hadde jeg mange interessante samtaler med praksisveilederen min om akkurat dette temaet. Hun har jobbet i skolen i over 20 \u00e5r, og har i sin tid som l\u00e6rer merket en tydelig endring n\u00e5r det kommer til elevenes konsentrasjonsevne \u2013 eller snarere konsentrasjonsstamina. If\u00f8lge henne er det mye mer utfordrende \u00e5 b\u00e5de fange og \u00e5 holde p\u00e5 elevers konsentrasjon og interesse n\u00e5 enn det var tidligere. Elevene er vant med en helt vanvittig stimulans fra skjerm, p\u00e5 sosiale medier og spill som er designet ene og alene for \u00e5 holde p\u00e5 oppmerksomheten deres ved \u00e5 gi mest mulig stimuli og aksjon. For \u00e5 eksemplifisere er videosekvensene p\u00e5 TikTok kun 30 sekunder eller kortere, og hun mente at dette kunne merkes godt i undervisningssammenheng. B\u00e5de fordi du m\u00e5 jobbe hardt for \u00e5 fenge elevene innenfor et s\u00e5pass kort tidsrom f\u00f8r du mister dem, og fordi i tillegg til \u00e5 klare \u00e5 fenge oppmerksomheten deres er du n\u00f8dt til \u00e5 jobbe hardt for \u00e5 holde <\/em>p\u00e5 den. De har d\u00e5rlig utholdenhet n\u00e5r det kommer til \u00e5 konsentrere seg om noe som ikke gir den samme stimulansen som de er vant med fra sosiale medier, tv-serier og spill. Det blir tilsynelatende vanskeligere og vanskeligere for dem \u00e5 konsentrere seg om lavt-stimulerende oppgaver som \u00e5 lese, lytte til l\u00e6reren som snakker eller \u00e5 l\u00f8se oppgaver. Praksisveilederen min fortalte at hun n\u00e5 fokuserer mye mer p\u00e5 \u00e5 \u00abbryte opp\u00bb undervisningssekvensene sine og variere arbeidsm\u00e5ter hyppig i l\u00f8pet av timen for at de skal klare \u00e5 holde oppmerksomhet og konsentrere seg.<\/p>\n\n\n\n

Det er mange som deler disse bekymringer ang\u00e5ende minskende konsentrasjonsevne og stamina blant dagens ungdom \u2013 og alle andre som bruker mye tid p\u00e5 skjerm. Enli (2021, s. 19) uttrykker sterk bekymring over skadevirkningene av digitale medier, og beskriver hvordan digitale avbrytelser svekker \u00a0konsentrasjonen v\u00e5r. \u00a0Enli \u00a0forklarer fenomenet praksisveilederen min beskrev med noe hun kaller for \u00abpopcorn-hjerne\u00bb, som betyr at tankene bare hopper og spretter rundt omkring i hodet ditt. De spretter fra det ene til det andre og det er vanskelig \u00e5 holde fokus p\u00e5 \u00e9n ting samtidig. P\u00e5 den ene siden kan man tenke at det er klart at det er vanskelig for elevene \u00e5 holde konsentrasjonen p\u00e5 \u00e9n aktivitet som skal gjennomf\u00f8res i klasserommet n\u00e5r tankene deres hopper rundt til alle mulige andre ting samtidig. P\u00e5 den andre siden kan man kanskje si at dette gj\u00f8r elevene til mestere i multitasking? Men er multitasking egentlig en bra ting?<\/p>\n\n\n\n

Mange elever gj\u00f8r skolearbeid samtidig som de ser p\u00e5 TV, chatter med vennene sine p\u00e5 Facebook, eller er p\u00e5 sosiale medier som TikTok, Snapchat og Instagram. L\u00f8vskar (2019, s.153) skriver at forskere innenfor psykologi er bredt enige om at det er umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re to aktiviteter som krever full oppmerksomhet \u2013 samtidig. Man kan rett og slett ikke tenke p\u00e5 to ting samtidig. Det vi kaller for \u00abmultitasking\u00bb er i realiteten \u00abtask-switching\u00bb. Man skifter fra den ene aktiviteten til den andre i hurtig tempo. De mener man ikke n\u00f8dvendigvis er tjent med denne aktiviteten fordi man ikke klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re noen av aktivitetene fullt ut. L\u00f8vskar (2019, s. 153) skriver videre om en unders\u00f8kelse som ble gjennomf\u00f8rt i 2010 hvor en gruppe psykologistudenter ble delt i to grupper hvor alle skulle lese en tekst p\u00e5 knapt 4000 ord. Den ene gruppen fikk mulighet til \u00e5 chatte\/scrolle samtidig som de leste, mens den andre ikke fikk det. Det viste seg at gruppen som fikk lov til \u00e5 bruke mobilene sine underveis brukte 22-59% lengre tid p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re lesingen (og da var tiden de brukte p\u00e5 mobilen underveis trukket fra totaltiden!). Jeg tenker at dette viser at hjernen og konsentrasjonsevnen blir negativt p\u00e5virket i stor grad av at man bruker mobilen samtidig som man leser, fordi det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 hente fokuset tilbake til det man egentlig holder p\u00e5 med, og at tankene dveler ved den informasjonen man har f\u00e5tt fra skjermen. L\u00f8vskar (2019, s. 154) viser til en rekke studier gjort p\u00e5 multitasking, hvor alle viser at de som multitasker mest har d\u00e5rligst konsentrasjon og dermed bruker lengst tid p\u00e5 oppgaver, gj\u00f8r flest feil, og har vanskelig for \u00e5 huske det de blir bedt om \u00e5 huske. De lar seg stadig avlede og har vanskeligheter med \u00e5 holde tankene fokusert p\u00e5 oppgaven man har foran seg. Teorien bak er da at de som multitasker gj\u00f8r det \u2013 ikke fordi de er gode p\u00e5 det \u2013 men fordi de har problemer med \u00e5 konsentrere seg om en ting av gangen. De trekkes mot flere oppgaver fordi de kjeder seg og trenger h\u00f8yere niv\u00e5 av stimuli. Jeg tenker at det er relevant \u00e5 koble denne teorien til \u00a0tendensen man \u00a0ser \u00a0blant\u00a0 dagens ungdommer i \u00a0klasserommet og \u00abpopcorn-hjernen\u00bb deres.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er klart at ungdoms konstante skjermbruk kan ha skadevirkninger p\u00e5 konsentrasjonsevnen deres er vel sp\u00f8rsm\u00e5let videre hva man kan gj\u00f8re med det? Enli (2021, s.22) skriver at ansvaret for \u00e5 begrense de negative effektene p\u00e5 konsentrasjonen ligger hos indivitet, alts\u00e5 ved at man m\u00e5 regulere sin egen skjermtid. Man m\u00e5 finne individuelle l\u00f8sninger som \u00e5 ta pauser, logge av eller etablere andre rutiner for \u00e5 beskytte seg mot avbrytelser. Hun skriver videre at individene har ulike forutsetninger for \u00e5 regulere seg selv. B\u00e5de i form av overskudd og overblikk til \u00e5 innse at det er et problem og til \u00e5 etablere rutiner og regler. Men ogs\u00e5 \u00f8konomisk i den forstand at man kan kj\u00f8pe tjenester som gj\u00f8r det enklere \u00e5 regulere seg selv. De digitale plattformene ungdommen bruker tar i bruk stadig sterkere virkemidler for \u00e5 holde p\u00e5 brukernes oppmerksomhet, og da blir kravet til disse selvreguleringsressursene h\u00f8yt. At l\u00f8sningen p\u00e5 problemet er at de m\u00e5 jobbe med \u00e5 regulere skjermtiden sin selv er problematisk og urealistisk. Man kan ikke forvente at ungdommen selv skal regulere dette. De har ikke den samme evnen til \u00e5 se konsekvenser som voksne kan og har ikke n\u00f8dvendigvis de rette ressursene.<\/p>\n\n\n\n

Jeg stilte tidligere sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00aber elevers digitale hverdag da noe vi egentlig kan kjempe imot? Eller m\u00e5 vi endre undervisningen v\u00e5r slik at den passer bedre til dagens ungdom?\u00bb. Jeg vet ikke om jeg er n\u00e6rmere et svar n\u00e5. Men jeg vet dette: vi er pliktige til \u00e5 s\u00f8rge for at undervisningen st\u00e5r til samfunnet slik det er i dag. Vi kan dermed ikke kjempe imot den digitale verdenen. Jeg vet ogs\u00e5 at vi samtidig er pliktige til \u00e5 passe p\u00e5 elevene v\u00e5re, \u00e5 sikre at de l\u00e6rer mest mulig og \u00e5 ta grep der de ikke er i stand til \u00e5 beskytte seg selv. Derfor tenker jeg at det p\u00e5 samme tid er v\u00e5rt ansvar \u00e5 bidra til reguleringen av skjermbruken deres hvis de ikke er i stand til \u00e5 gj\u00f8re det selv. Kanskje skolen i st\u00f8rre grad enn hva vi er n\u00e5 m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re et motsvar til noe av digitaliseringen i samfunnet p\u00e5 dette punktet …<\/p>\n\n\n\n

Kildeliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Enli, G. (2021). Digitale forstyrrelser \u2013 et nytt politikkfelt eller individets problem? Nytt norsk tidsskrift, 38<\/em>(1-2), 19-32. https:\/\/doi.org\/10.18261\/issn.1504-3053-2021-01-02-03<\/a><\/p>\n\n\n\n

L\u00f8vskar, T. (2019). Skolen i det digitale samfunnet. <\/em>Vigenstad & Bj\u00f8rke AS.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En kommende l\u00e6rers tanker om ungdoms konstante skjermbruk og skadevirkninger p\u00e5 konsentrasjon deres. Av Maren Langseth Pedersen Det er ingen nyhet at vi lever i en digitalisert verden. Enhver hverdagsaktivitet er mer eller mindre avhengig av en eller annen app … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[23,4,9,24],"tags":[],"class_list":["post-210","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-unges-mediehverdag","category-medier-og-mediepress","category-mobiltelefoner-i-skolen","category-skjermbruk"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"En kommende l\u00e6rers tanker om ungdoms konstante skjermbruk og skadevirkninger p\u00e5 konsentrasjon deres. Av Maren Langseth Pedersen Det er ingen nyhet at vi lever i en digitalisert verden. Enhver hverdagsaktivitet er mer eller mindre avhengig av en eller annen app … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og unges mediehverdag<\/a>, Medier og mediepress<\/a>, Mobiltelefoner i skolen<\/a>, Skjermbruk<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=210"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":211,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/210\/revisions\/211"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=210"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=210"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=210"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}