Av Marit Fredeng<\/p>\n\n\n\n
Medietilsynets (2020, s. 7) rapport om 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner i Norge understreker at digital mobbing er et faktum; ett av hovedfunnene i rapporten viser at hele 26 prosent av respondentene har opplevd \u00e5 bli mobba eller behandla d\u00e5rlig p\u00e5 nett, mobil eller spill. Disse 26 prosentene utgj\u00f8r faktiske elever i norske klasserom, og det er informasjon som ang\u00e5r oss alle. Hva er s\u00e5 l\u00e6rerens ansvar i forbindelse med den digitale mobbinga vi vet finner sted? Hva er forskjellen p\u00e5 tradisjonell mobbing i det fysiske rom og digital mobbing som foreg\u00e5r p\u00e5 nett, mobil eller spill? Hva med mobbinga som skjer p\u00e5 digitale plattformer utenfor skoletida?<\/p>\n\n\n\n
Hva sier lovverket, og hva er l\u00e6rerens ansvar i forbindelse med digital mobbing?<\/strong><\/p>\n\n\n\n I Oppl\u00e6ringslovens (1998) \u00a7 9A som omhandler elevenes skolemilj\u00f8, fremkommer det at elevene har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8. Videre st\u00e5r det at skolen skal ha nulltoleranse for mobbing og drive systematisk arbeid for \u00e5 forebygge mobbing. I 2017 ble det gjort endringer i Oppl\u00e6ringslovens \u00a7 9A, deriblant innf\u00f8ring av aktivitetsplikten, etter forslag fra Djupedalutvalget (NOU 2015: 2, s. 193-196). Disse endringene hadde som form\u00e5l \u00e5 ivareta elevenes rettigheter p\u00e5 en bedre m\u00e5te ved \u00e5 tydeliggj\u00f8re skolens og skoleeiers ansvarsomr\u00e5der. If\u00f8lge Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9A-4 <\/a>skal skolens ansatte i henhold til aktivitetsplikten f\u00f8lge med, gripe inn, varsle, unders\u00f8ke og iverksette tiltak. Sistnevnte skal formuleres i en skriftlig plan der det blant annet fremkommer hvem som er ansvarlig for gjennomf\u00f8ringa av disse tiltakene. L\u00e6reren har p\u00e5 lik linje med alle ansatte p\u00e5 skolen, ansvar for \u00e5 overholde denne aktivitetsplikten. Kontaktl\u00e6reren derimot, vil i kraft av sin posisjon ofte f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar i saker som ang\u00e5r egne elever, for eksempel i form av \u00e5 unders\u00f8ke saken n\u00e6rmere eller formulere tiltak.<\/p>\n\n\n\n Hva er forskjellen p\u00e5 tradisjonell mobbing i det fysiske rom og digital mobbing som foreg\u00e5r p\u00e5 nett, mobil eller spill?<\/strong><\/p>\n\n\n\n F\u00f8lgende definisjon for mobbing er \u00e5 finne i Store norske leksikon: \u00abMobbing vert definert som aggressiv \u00e5tferd som vert gjentatt over tid og er karakterisert ved eit ujamt styrkeforhold\u00bb (Ertesv\u00e5g, 2021). Aggressiv atferd, gjentakelse over tid og ujevnt styrkeforhold er n\u00f8kkelord i denne definisjonen, som i mange andre r\u00e5dende definisjoner av mobbing, for eksempel i Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. <\/a>T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik (2017, s. 164) peker p\u00e5 utfordringer knyttet til begrepsforst\u00e5elsen rundt mobbing. De p\u00e5st\u00e5r at for \u00e5 forst\u00e5 digital mobbing, b\u00f8r en \u00abse utover definisjoner av tradisjonell mobbing [\u2026]\u00bb da disse ikke inkluderer s\u00e6rtrekk ved digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n I motsetning til tradisjonell mobbing, begrenser ikke digital mobbing seg til tid og sted (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 152). Ved digital mobbing, vil ikke en elev f\u00e5 \u00abfri\u00bb fra mobbesituasjonen idet hen drar fra skolen eller skoleveien. Mobberen\/mobberne har kanskje ikke v\u00e6rt p\u00e5 skolen en gang, men er \u00e5 finne p\u00e5 elevens digitale plattformer. Det v\u00e6re seg p\u00e5 nett, mobil eller spill. Her skiller digital mobbing seg fra tradisjonell mobbing ved at den mobbeutsatte har vanskeligheter for \u00e5 slippe unna (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 151). I tillegg kan mobberen\/mobberne opptre anonymt og graden av mobbinga v\u00e6re ukjent. Et annet s\u00e6rtrekk ved digital mobbing er eksisterende bevismateriale eller dokumentasjon. Ved h\u00e5ndtering av en mobbesak kan dette bevismaterialet v\u00e6re til hjelp og dermed virke positivt. Definisjonen for digital mobbing i Store norske leksikon er \u00abDigital mobbing er definert som ei aggressiv handling eller \u00e5tferd ut\u00f8vd ved bruk av elektroniske hjelpemiddel av ei gruppe eller ein person \u2013 gjentatt over tid \u2013 mot eit offer som ikkje kan forsvare seg.\u00bb (Lonje, Smith, & Fris\u00e9n, 2013, gjengitt i Ertesv\u00e5g, 2018). I denne definisjonen er ikke bare aggressiv atferd, men ogs\u00e5 aggressiv handling <\/em>inkludert, samt bruk av elektroniske hjelpemidler<\/em>. Definisjonen viser ogs\u00e5 til at mobbinga kan skje av ei gruppe eller \u00e9n person.<\/p>\n\n\n\n Av de 26 prosentene jeg nevnte innledningsvis som har opplevd \u00e5 bli mobba eller behandla d\u00e5rlig p\u00e5 digitale plattformer, oppgir hele 24 prosent av disse at de \u00abhar blitt utestengt fra en gruppe p\u00e5 nett eller ikke f\u00e5tt lov \u00e5 delta\u00bb (Medietilsynet, 2020, s. 119). 15 prosent oppgir at de har blitt trua digitalt, og 14 prosent oppgir at det er publisert bilder av dem som f\u00f8rte til at de ble lei seg eller sint. Rapporten viser at ufrivillig bildedeling, trusler og utestengning p\u00e5 nett inng\u00e5r i den digitale mobbinga. Disse utgj\u00f8r konkrete eksempler p\u00e5 s\u00e6rtrekka ved digital mobbing som beskrevet ovenfor, som ikke n\u00f8dvendigvis kommer til syne som mobbing dersom vi legger definisjonen av tradisjonell mobbing til grunn.<\/p>\n\n\n\n Hva med mobbinga som skjer p\u00e5 digitale plattformer utenfor skoletida?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ufrivillig bildedeling, trusler og utstenging p\u00e5 nett kan skje b\u00e5de i og utenfor skoletida. Har l\u00e6reren ansvar for \u00e5 gripe inn i det som skjer utenfor skoletida? Virkeomr\u00e5det for Oppl\u00e6ringslovens (1998) \u00a7 9A-2 \u00abRetten til et trygt og godt skolemilj\u00f8\u00bb er at \u00ab[\u2026] skolens aktivitetsplikt gjelder p\u00e5 skoleomr\u00e5det eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen foreg\u00e5r.\u00bb (NOU 2019: 23, s. 450). Skolen har alts\u00e5 ikke plikt til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at elevene har det trygt og godt utenfor skolens omr\u00e5de. Videre fremkommer det likevel at \u00abPlikten til \u00e5 sette inn tiltak n\u00e5r elever ikke har det trygt og godt p\u00e5 skolen, gjelder derimot uavhengig av hva \u00e5rsaken er\u00bb. Det betyr at aktivitetsplikten p\u00e5 et vis inntreffer likevel, nettopp fordi den digitale mobbinga har p\u00e5virkning for elevens skolemilj\u00f8, uavhengig om mobbinga skjer utenfor skoletida og\/eller skolens omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n Digital mobbing ang\u00e5r den enkelte l\u00e6reren i aller h\u00f8yeste grad<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det som skjer i og utenfor skoletida vil p\u00e5virke elevenes liv, og dermed elevenes skolehverdag og l\u00e6ringsutbytte. Uavhengig av hva lovverket forplikter l\u00e6reren til og ikke, t\u00f8r jeg p\u00e5st\u00e5 at den enkelte l\u00e6rer har et moralsk ansvar for hvordan elevene har det ogs\u00e5 utenfor skoletida. Dette moralske ansvaret kan komme til syne i l\u00e6rerens daglige praksis i klasserommet, gjennom forebyggende arbeid mot mobbing.<\/p>\n\n\n\n For det f\u00f8rste kan l\u00e6reren p\u00e5 et generelt niv\u00e5 drive holdningsarbeid i klasserommet. Det kan dreie seg om \u00e5 ta situasjoner ettersom de dukker opp, for eksempel \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 kommentarer som blir slengt ut. Kanskje skjer det uten overlegg, men det vet en strengt tatt aldri. Det kan ogs\u00e5 dreie seg om ansvarliggj\u00f8ring av enkeltelever p\u00e5 et generelt grunnlag, for eksempel ved \u00e5 arbeide med inkludering og respekt.<\/p>\n\n\n\n For det andre kan l\u00e6reren p\u00e5 et mer spesifikt niv\u00e5, arbeide med \u00e5 utvikle elevenes digitale ferdigheter. Sistnevnte med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 ut\u00f8ving av digital d\u00f8mmekraft som \u00e9n av fem ferdighetsomr\u00e5der (Utdanningsdirektoratet, 2017). Utvikling av elevenes digitale ferdigheter, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 digital d\u00f8mmekraft vil bidra til \u00f8kt teknologisk kompetanse, samt etisk bevissthet.<\/p>\n\n\n\n Mange l\u00e6rere gj\u00f8r allerede begge former for forebyggende arbeid mot mobbing, men vi vet at den enkelte l\u00e6rers arbeid alene ikke er nok. De h\u00f8yst aktuelle tallene fra rapporten til Medietilsynet bekrefter at det er tilfellet. Mobbing m\u00e5 arbeides med p\u00e5 flere niv\u00e5er; fra individniv\u00e5 til systemniv\u00e5 og av de mange akt\u00f8rene som inng\u00e5r i disse. P\u00e5 lik linje med tradisjonell mobbing, ang\u00e5r ogs\u00e5 digital mobbing oss alle!<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ertesv\u00e5g, S. K. (2018, 8. okt). digital mobbing <\/em>i Store norske leksikon p\u00e5 snl.no. Hentet 10. november 2021 fra https:\/\/snl.no\/digital_mobbing<\/a><\/p>\n\n\n\n Ertesv\u00e5g, S. K. (2021, 11. aug). mobbing <\/em>i Store norske leksikon p\u00e5 snl.no. Hentet 8. november 2021 fra https:\/\/snl.no\/mobbing<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- <\/a>summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n NOU 2015: 2. (2015). \u00c5 h\u00f8re til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8.<\/em>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2015-2\/id2400765\/<\/a><\/p>\n\n\n\n NOU 2019: 23. (2019). Ny oppl\u00e6ringslov. <\/em>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/nou-2019-23\/id2682434\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Regionalt kunnskapssenter for barn og unge. (2019, 8. nov). Fakta om mobbing. <\/em>Norce. https:\/\/www.norceresearch.no\/rkbu-vest-regionalt-kunnskapssenter-for-barn-og- <\/a>unge\/fakta-om-mobbing<\/a><\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir G. B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s. 146-167). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter.<\/em> Hentet 8. november 2021 fra https:\/\/www.udir.no\/laring-og- trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Marit Fredeng Medietilsynets (2020, s. 7) rapport om 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner i Norge understreker at digital mobbing er et faktum; ett av hovedfunnene i rapporten viser at hele 26 prosent av respondentene har opplevd \u00e5 bli mobba eller behandla … Les videre