Av Matilde Myrvoll Mikalsen<\/p>\n\n\n\n
Etter fire \u00e5r som l\u00e6rerstudent og som et menneske i midten av 20-\u00e5rene, oppst\u00e5r det en del tanker og meninger rundt sosiale medier og elever. Jeg er selv av en generasjon hvor foreldre og l\u00e6rere hadde liten sn\u00f8ring p\u00e5 hva som faktisk foregikk p\u00e5 internett og spesielt p\u00e5 sosiale medier. Min generasjon har m\u00e5ttet l\u00e6re p\u00e5 den harde m\u00e5ten hvordan vi skulle takle det nye digitale livet som oppstod. Noe som har blitt banket inn i hjernen min etter fire \u00e5r p\u00e5 universitet er nettopp det at skolen skal bidra til at barn blir nyttige samfunnsborgere. Dette krever blant annet at vi skal gi elevene verkt\u00f8y til \u00e5 takle livets utfordringer. Nytt ved LK20 er blant annet et st\u00f8rre fokus p\u00e5 tverrfaglige temaer som ber\u00f8rer viktige utfordringer ved samfunnet som elevene skal tre ut i. Ett av disse temaene er Folkehelse og livsmestring, og dette skal \u00ab[…]gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til \u00e5 ta ansvarlige livsvalg\u00bb (Udir, 2020). Noe jeg stiller meg sv\u00e6rt kritisk og bekymret til er plassen sosiale medier har f\u00e5tt. Hvor er fokuset p\u00e5 \u00e5 mestre det digitale livet?<\/p>\n\n\n\n
Det florerer av meninger og kronikker om barns bruk av sosiale medier, meninger om hvordan foreldre og l\u00e6rere b\u00f8r forholde seg til dette, og r\u00e5d om hvordan snakke med barn om det de ser p\u00e5 nett. Det finnes utallige unders\u00f8kelser som forteller oss om hvordan barn har det p\u00e5 nett, og om deres nettbruk. Medietilsynet er en av de som forsyner oss med statistikk og grafer om barns mediebruk. Ikke overraskende er hele 90 prosent av elever mellom 9 og 18 \u00e5r p\u00e5 sosiale medier, og hver dag trykker seks av ti av disse elevene \u00abliker\u00bb p\u00e5 noe andre legger ut (Medietilsynet, 2020). Parallelt med fokuset p\u00e5 mediebruk, har ogs\u00e5 fokuset p\u00e5 elevers psykiske helse f\u00e5tt mer s\u00f8kelys rettet mot seg. Unders\u00f8kelser viser blant annet at jenter som \u00abliker\u00bb p\u00e5 det andre legger ut p\u00e5 sosiale medier f\u00e5r d\u00e5rligere selvbilde over tid (Steinsbekk, 2020). Den siste p\u00e5standen forteller oss noe om at barn ikke f\u00e5r tilstrekkelig med kunnskap om hvordan de skal h\u00e5ndtere det de ser og gj\u00f8r p\u00e5 internett og sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Folkehelse og livsmestring skal dekke temaer som \u00ab[…]fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kj\u00f8nn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig \u00f8konomi\u00bb (Udir, 2020). Det som er interessant med setningen ovenfor er at mange elever eksponeres for disse temaene nettopp p\u00e5 ulike sosiale medier. Jeg vil alts\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at sosiale medier er den plattformen hvor mange elever danner sine meninger rundt de nevnte temaene. Dette baserer jeg blant annet p\u00e5 Medietilsynet sin unders\u00f8kelse rundt barn og ungdoms mediebruk (Medietilsynet, 2020). De ser p\u00e5 hvilke sosiale medier barn bruker, men ogs\u00e5 hva barn gj\u00f8r p\u00e5 nett. Medietilsynet ser at barn blant annet bruker media til \u00abbruk av penger i spill og sosiale medier, og reklame\u00bb, \u00abporno, seksuelle kommentarer p\u00e5 nett, og deling av nakenbilder\u00bb og \u00abse p\u00e5 salg av alkohol og rus, og mottar reklame for alkohol\u00bb (Medietilsynet, 2020). Det er flere likhetstrekk i disse kategoriene og temaene nevnt ovenfor under folkehelse og livsmestring. Elever skal alts\u00e5 l\u00e6re \u00e5 mestre situasjoner knyttet til \u00abseksualitet, kj\u00f8nn, rusmidler, forbruk og personlig \u00f8konomi\u00bb (Udir, 2020). Problemet er at det er opp til hver enkelt l\u00e6rer \u00e5 avgj\u00f8re hvordan elevene skal l\u00e6re om disse temaene, samtidig som mange elever eksponeres for disse temaene p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Som l\u00e6rerstudent p\u00e5 fjerde \u00e5ret har jeg st\u00f8tt p\u00e5 flere utfordringer knyttet til sosiale medier og elevers hverdag. I og med at min interesse for elevers mediehverdag har v\u00e6rt stor alle disse fire \u00e5rene, har jeg hatt flere interessante samtaler med l\u00e6rere og deres forhold til elevenes medievaner. En oppfatning jeg har f\u00e5tt i m\u00f8te med dette er at l\u00e6rere er mer konservativt innstilt til sosiale medier dersom de selv har barn som er p\u00e5 starten av mellomtrinnet, enn om de har ungdommer i hus. Muligens kan dette komme av en frykt for \u00e5 innse at sosiale medier er noe alle foreldre og l\u00e6rere m\u00e5 forholde seg til. Dette tenker jeg er noe av roten i utfordringen med at sosiale medier ikke har f\u00e5tt st\u00f8rre plass i l\u00e6replanen. En fornektelse av og en manglende vilje til \u00e5 forholde seg til at sosiale medier er en stor del av hverdagen til de aller fleste barn.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 lukke \u00f8ynene vil ikke hjelpe barn til \u00e5 takle deres digitale hverdag bedre. Jeg har h\u00f8rt fra flere l\u00e6rere at de skulle \u00f8nske at alle foreldre i klassen ble enige om \u00e5 nekte barna sine \u00e5 bruke sosiale medier helt frem til de har n\u00e5dd aldersgrensen som er 13 \u00e5r. \u00abF\u00e5 bort skiten, og gi barn en god gammeldags Nokia\u00bb er et utsagn jeg har h\u00f8rt p\u00e5 en skole. Staksrud (2017, s. 173) viser til at bekymrede foreldre og l\u00e6rere resulterer i at det bli innf\u00f8rt tiltak som kontrollerer eller sensurer elevens tilgang til sosiale medier. Dette skaper en fysisk hindring mellom den eleven og det medieinnholdet eleven \u00f8nsker \u00e5 bruke. En fysisk hindring vil ikke munne ut i at eleven utvikler kritisk refleksjon og selvstendighet. Det ligger noe paradoksalt i \u00e5 nekte \u00e5 forholde seg til barns mediehverdag. Ofte ligger det en frykt bak de som begrenser tilgangen, for at barnet er for s\u00e5rbar. Det paradoksale er at forskning viser at barn som f\u00e5r begrenset tilgang, i mindre grad klarer \u00e5 utnytte de positive sidene og mulighetene som internett har \u00e5 by p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Prioritering og tidsklemma er en kjent utfordring p\u00e5 skolen og trolig en stor faktor til at skolen ikke fokuserer p\u00e5 \u00e5 mestre et digitalt liv. Trolig er nok \u00e5rsaken til at det blir nedprioriter at l\u00e6rere ikke kan forsvare det \u00e5 bruke masse tid p\u00e5 \u00e5 snakke med elevene om dette. Jeg tenker at problemet ligger i at det ikke finnes nok plasser i LK20 hvor det eksplisitt blir skrevet om sosiale medier. En av \u00e5rsakene til at det ikke har f\u00e5tt st\u00f8rre plass i LK20 kan v\u00e6re at mye av det elevene bruker sosiale medier til faller utenfor det skolen anser som deres ansvar. Min oppfatning er at mye av det elevene gj\u00f8r p\u00e5 sosiale medier er i form av underholdning og sosiale interaksjoner. Man kan jo undre seg om dette faktisk er noe l\u00e6rere skal bruke tiden sin p\u00e5, og mange mener sikkert at foreldre m\u00e5 komme mer p\u00e5 banen. Det virker som om at det er en dissonans mellom foreldre og l\u00e6rere, om hvem som skal ta ansvar for \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 mestre sitt digitale liv. En europeisk unders\u00f8kelse viser at foreldre mener at den foretrukne informasjonskilden til bruk av internett er nettopp skolen (Staksrud, s. 177). Min oppfatning er at skolen bruker tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elever om teknisk brukerkompetanse og kildekritikk, men l\u00e6rer ikke elevene hvordan de skal takle det de opplever p\u00e5 disse plattformene. Dermed er det opp til foreldrene \u00e5 l\u00e6re elevene denne jobben, til tross for at det er skolen som skal v\u00e6re den arenaen hvor elever utvikler seg til \u00e5 bli nyttige og gode samfunnsborgere.<\/p>\n\n\n\n
Form\u00e5lsparagrafen sier at \u00abElevane og l\u00e6rlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet\u00bb (oppl\u00e6ringsloven, 1998). N\u00e5r jeg leste denne setningen i form\u00e5lsparagrafen, s\u00e5 jeg naturligvis likhetstrekk til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Staksrud poengterer i sin artikkel at \u00abgod digital d\u00f8mmekraft gj\u00f8r elevene i bedre stand til \u00e5 \u00abmestre liva sine\u00bb, i tr\u00e5d med form\u00e5lsparagrafen punkt 5\u00bb (Staksrud, s.175). Problemet er som tidligere nevnt at det \u00e5 takle det digitale livet skjer b\u00e5de p\u00e5 skole, men ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden. Hvordan skal l\u00e6rere kunne forsvare det \u00e5 bruke tid p\u00e5 sosiale medier? Det \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 takle den digitale hverdagen havner i gr\u00e5sonen, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vite hvem som skal ta ansvar.<\/p>\n\n\n\n
Det finnes store forbedringspotensialer knyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det er selvsagt mye foreldre kan gj\u00f8re for at barna deres skal utvikle seg til \u00e5 bli gode og snille mennesker p\u00e5 internett. Samtidig vet man at elever kommer fra sv\u00e6rt ulike hjem, og skolen skal derfor v\u00e6re en arena hvor elevene utvikler de samme ferdighetene, til tross for ulikhetene utenfor skolen. Av den grunn p\u00e5st\u00e5r jeg at skolen m\u00e5 f\u00e5 et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 l\u00e6re barn hvordan takle det de opplever p\u00e5 internett og sosiale medier. Utdanningsdirektoratet har eksplisitt skrevet at skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god helse, b\u00e5de fysisk og psykisk. Dermed kreves det en endring i hva utdanningsdirektoratet legger i livsmestring. For enten man vil det eller ikke, er internett og sosiale medier en enorm del av mange barns hverdag. Foreldre og ikke minst skolen kan ikke lukke \u00f8ynene for hva som skjer p\u00e5 nett og barn trenger at b\u00e5de foreldre og skolen er p\u00e5 banen.<\/p>\n\n\n\n
Litteraturliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 tverrfaglige temaer. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for- <\/a>grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gagns digitalt menneske? I Engen, B. K., Gi\u00e6ver, T. H. & Mifsud, L. (Red.), Digital d\u00f8mmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2020. 09. april). Hva er tverrfaglige temaer? Hentet 5. oktober 2021 https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/lareplanverket\/stotte\/hva-er-tverrfaglige-temaer\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Matilde Myrvoll Mikalsen Etter fire \u00e5r som l\u00e6rerstudent og som et menneske i midten av 20-\u00e5rene, oppst\u00e5r det en del tanker og meninger rundt sosiale medier og elever. Jeg er selv av en generasjon hvor foreldre og l\u00e6rere hadde … Les videre