Av Ole-Fredrik Ivar V\u00e1ndar<\/p>\n\n\n\n
Lulesamisk i grunnskolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Lulesamisk er et offisielt minoritetsspr\u00e5k i Norge, og det finnes elever som undervises i og p\u00e5 lulesamisk i fra grunnskole til videreg\u00e5ende skole. Helt sikre tall p\u00e5 antall spr\u00e5kb\u00e6rere finnes ikke, men veldig grovt kan man si at et sted mellom 500 til 2000 mennesker b\u00e5de kan og bruker spr\u00e5ket. Disse menneskene er i hovedsak fordelt p\u00e5 b\u00e5de norsk og svensk side av S\u00e1bme. If\u00f8lge denne <\/a>meldingen til Stortinget, var det i skole\u00e5ret 2018\/2019 hele 34 elever som leste lulesamisk som f\u00f8rstespr\u00e5k i grunnskolen i Norge, og 81 elever leste det som andrespr\u00e5k. Dersom man legger sammen tallene ender vi opp med 115 elever som leste lulesamisk p\u00e5 grunnskolen det aktuelle skole\u00e5ret. Hvis alle disse elevene hadde blitt aktive spr\u00e5kbrukere hadde det gjort \u00f8kningen i antallet spr\u00e5kbrukere betydelig for et s\u00e5 lite spr\u00e5k, og dermed ogs\u00e5 styrket spr\u00e5kets posisjon. Likevel ender veldig mange av disse elevene opp med \u00e5 ikke ha et produktivt, muntlig spr\u00e5k. Hvorfor det?<\/p>\n\n\n\n Produktivt og reseptivt spr\u00e5k<\/strong><\/p>\n\n\n\n Noe som ofte blir p\u00e5pekt som en mulig \u00e5rsak til at elevene som tar samisk som andrespr\u00e5k ikke f\u00e5r et produktivt spr\u00e5k er at oppl\u00e6ringsmetoden f\u00f8lger en svak spr\u00e5kmodell. Vanlig, tradisjonell oppl\u00e6ring i minoritetsspr\u00e5k f\u00f8lger gjerne en slik spr\u00e5kmodell. En svak spr\u00e5kmodell kjennetegnes blant annet av at elevene ikke blir eksponert nok for det aktuelle spr\u00e5ket. I skolesammenheng vil det si at de ikke h\u00f8rer nok samisk i l\u00f8pet av skoleuken, de har rett og slett et for lite timeantall i faget. Dersom elevene opplever \u00e5 h\u00f8re og bruke spr\u00e5ket i flere fag, eller p\u00e5 flere arenaer utenom skolen, er metoden n\u00e6rmere en sterk spr\u00e5kmodell. Likevel er det sjelden at andrespr\u00e5kelever har slike muligheter. Et annet kjennetegn p\u00e5 svake spr\u00e5kmodeller er at oppl\u00e6ringen i minoritetsspr\u00e5ket blir gitt p\u00e5 majoritetsspr\u00e5ket. Det mest effektive er om oppl\u00e6ringen b\u00e5de innbefatter oppl\u00e6ring i og p\u00e5 minoritetsspr\u00e5ket, selvf\u00f8lgelig tilpasset elevenes niv\u00e5. Resultatet av oppl\u00e6ring som f\u00f8lger svak spr\u00e5kmodell blir begrenset tospr\u00e5klighet. Det betyr n\u00f8dvendigvis ikke at elevene ikke f\u00e5r kunnskap om det aktuelle spr\u00e5ket. Mange elever vil l\u00e6re en del om spr\u00e5ket gjennom en slik modell ogs\u00e5, men steget over til \u00e5 ta i bruk spr\u00e5ket muntlig og kommunisere spontant med andre p\u00e5 spr\u00e5ket kan v\u00e6re en stor terskel for mange. Spr\u00e5ket til disse elevene blir reseptivt, de kan gjerne ta imot og avkode noe, det meste eller alt av informasjon som blir gitt p\u00e5 minoritetsspr\u00e5ket, men de bruker ikke selv spr\u00e5ket n\u00e5r de skal kommunisere. Dermed blir ikke l\u00e6replanm\u00e5let i samisk som andrespr\u00e5k 2, \u00abdelta i spontane og planlagte samtaler\u00bb, n\u00e5dd. Dette er et m\u00e5l, som etter min personlige mening, kanskje kan regnes som et av de viktigste m\u00e5lene, fordi den er helt avgj\u00f8rende for at vi skal ha levende samiske spr\u00e5k i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n Engelsk spr\u00e5kdominans<\/strong><\/p>\n\n\n\n Men hva om vi sammenligner samisk som andrespr\u00e5k med engelsk som skolefag? P\u00e5 ungdomsskolen har elevene 228 timer med samisk som andrespr\u00e5k. Engelsk har p\u00e5 sin side blitt tildelt 222 timer. Selv om der har omtrent samme timeantall, og engelsk til og med har noe mindre, s\u00e5 er elevenes bruk av spr\u00e5kene sprikende. Der man ofte har problemer med \u00e5 f\u00e5 elever til \u00e5 ta i bruk mer samisk seg imellom, ser man at mange norske elever tar i bruk <\/a>engelsk <\/a>i flere sammenhenger n\u00e5r de skal kommunisere, ogs\u00e5 utenom skoletiden. Det p\u00e5virker til og med det norske spr\u00e5ket, b\u00e5de med enkeltord som blir tatt inn, men ogs\u00e5 i setningsoppbygging.<\/p>\n\n\n\n Hva er s\u00e5 \u00e5rsaken til engelsk tar s\u00e5 stor plass i elevenes liv og dermed ogs\u00e5 p\u00e5virker spr\u00e5ket, til tross for mindre undervisningstid i skolen enn samisk som andrespr\u00e5k? Engelsk har en helt annen status og posisjon i samfunnet enn det samisk har. Barn eksponeres for engelsk gjennom mange ulike typer media, slik som TV-serier, filmer, Spotify, Instagram og diverse andre sosiale medier og dataspill. Dette gj\u00f8r at barna b\u00e5de h\u00f8rer og leser engelsk jevnlig, selv om de ikke bevisst s\u00f8ker etter \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re og bruke spr\u00e5ket. For \u00e5 klare seg i hverdagen med alle slags teknologiske gjenstander blir engelsk spr\u00e5kkompetanse rett og slett en n\u00f8dvendighet for dagens unge. Spr\u00e5kr\u00e5det skriver at dette er noe av \u00e5rsaken til at norsk spr\u00e5k er under sterkt press fra engelsk p\u00e5 mange samfunnsomr\u00e5der<\/a>, og at barn helt ned i tre\u00e5rsalderen har et mangelfullt tilbud i media og dataspill p\u00e5 norsk. P\u00e5 grunn av at elevene m\u00f8ter engelsk s\u00e5 mye b\u00e5de i skolekontekst og p\u00e5 fritiden kan man si at engelskoppl\u00e6ringen f\u00f8lger en sterk spr\u00e5kmodell, til tross for at det er f\u00e6rre undervisningstimer i skolen.<\/p>\n\n\n\n Digital spr\u00e5kp\u00e5virkning<\/strong><\/p>\n\n\n\n P\u00e5virkninger slik som TV-serier, filmer og musikk p\u00e5virker barnas spr\u00e5k, men krever i hovedsak reseptiv spr\u00e5kbeherskelse. Dataspill p\u00e5 sin side kan kreve ferdigheter utover det, fordi man i enkelte spill har et behov for \u00e5 kommunisere med andre spillere. Spillerne kan komme fra alle verdens land, og et felles spr\u00e5k m\u00e5 tas i bruk for \u00e5 skape en felles forst\u00e5else av hva som skal gj\u00f8res i spillet og for \u00e5 f\u00e5 samarbeidet til \u00e5 fungere. Alts\u00e5 krever denne typen samhandling en produktiv spr\u00e5kbeherskelse ogs\u00e5. P\u00e5 grunn av det produktive elementet er det sv\u00e6rt interessant \u00e5 se p\u00e5 dataspillenes spr\u00e5kp\u00e5virkning, og ogs\u00e5 dataspillenes pedagogiske muligheter.<\/p>\n\n\n\n Dataspill er noe mange barn og unge bruker fritiden sin p\u00e5. Det er en stor del av de unges livsverdener som mange voksne til tider kan ha vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 og sette seg inn i. Denne digitale fritidsaktiviteten kan p\u00e5virke barna p\u00e5 utrolig mange m\u00e5ter, for eksempel er det en viktig del av barnas identitetsutvikling og sosialiseringsprosess. Det teknologiske har f\u00e5tt mer og mer plass i skolen ogs\u00e5, som et resultat av at samfunnet endrer seg.\u00a0 Det kan vi blant annet se i de grunnleggende ferdighetene i overordnet del. Digitale ferdigheter regnes som en egen ferdighet som skal f\u00e5 plass og utvikles innenfor alle fag i skolen. Elevene skal kunne bruke og skape digitale tekster, og gradvis utvikle egenskaper som gj\u00f8r at de kan konstruere mer komplekse, multimodale tekster. Innenfor dette kommer ogs\u00e5 ferdigheten til \u00e5 kunne bruke teknologiske verkt\u00f8y og kritisk bruk av digitale kilder, ressurser og teknologi. I l\u00e6replanen for samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k er ikke det teknologiske aspektet poengtert, men de grunnleggende ferdighetene skal gjennomsyre alle fag. Et av l\u00e6replanm\u00e5lene sier at elevene skal kunne \u00abreflektere over hvordan andre spr\u00e5k p\u00e5virker samiske spr\u00e5k og hvordan man kan bevare og utvikle samisk p\u00e5 ulike arenaer\u00bb. S\u00e5 hvordan kan l\u00e6reren kombinere m\u00e5let med de digitale ferdighetene, og ta i bruk dataspill som verkt\u00f8y til \u00e5 utvikle elevers spr\u00e5k?<\/p>\n\n\n\n Selv om dataspill fenger elevene p\u00e5 fritiden, er det ikke dermed sagt at bruk av dataspill p\u00e5 skolen vil motivere elevene. Elevene forbinder gjerne dataspill med fritid, lek og konkurranse. Dersom man tar i bruk spillet til et form\u00e5l som er bestemt av l\u00e6rer, i en skolesammenheng, kan det v\u00e6re at spillet ikke fenger elevene p\u00e5 samme m\u00e5te som det gj\u00f8r n\u00e5r de f\u00e5r spille fritt. Likevel la jeg i siste praksisperiode merke til at spillet Minecraft fortsatt blir spilt av elever, til tross for at det er ti \u00e5r siden spillet ble utgitt. Minecraft er et spill med et univers som best\u00e5r av kuber, og spillerne har mulighet til \u00e5 bygge hva de vil ved hjelp av kubene. Dette er ogs\u00e5 et spill som kan spilles sammen med andre. Enkelte elever brukte spillet til \u00e5 bygge en prototype i et prosjekt. Slik fikk elevene bruke den digitale kompetansen de hadde til \u00e5 v\u00e6re kreative og vise frem et arbeid som var faglig forankret. I 2020 ble den nordsamiske versjonen av Minecraft publisert<\/a>. Dermed ble det skapt enda en arena der et samisk spr\u00e5k er synlig, og det er en arena som er kjent for mange fra tidligere. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke utbyttet av \u00e5 bruke Minecraft i samiskundervisningen. Ikke bare kan det styrke elevenes ordforr\u00e5d og spr\u00e5kforst\u00e5else, men det kan ogs\u00e5 gi elevene en f\u00f8lelse av at spr\u00e5ket er aktuelt, ogs\u00e5 i den moderne, digitale verden. Det samiske blir ofte feilaktig forbundet med det tradisjonelle, men de samiske spr\u00e5kenes inntog i dataspill viser at teknokulturen som omgir oss ikke kun er for majoriteten. I stedet viser det at teknologien kan v\u00e6re en berikelse for spr\u00e5ket, samtidig som et mangfold av spr\u00e5k er en berikelse for verden. Og kanskje kommer vi et steg n\u00e6rmere \u00e5 gi ogs\u00e5 andre- og fremmedspr\u00e5klige elever sterke spr\u00e5kmodeller dersom flere dataspill blir oversatt til de samiske spr\u00e5kene i fremtiden?<\/p>\n\n\n\n Tips til videre lesing:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Baker, C. (2011). Foundations of Bilingual Education and Bilingualism <\/em>(5. utg.). Multilingual matters.<\/p>\n\n\n\n Skaug, J. H., Hus\u00f8y, A., Staaby, T., N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk <\/em>(1. utg.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Ole-Fredrik Ivar V\u00e1ndar Lulesamisk i grunnskolen Lulesamisk er et offisielt minoritetsspr\u00e5k i Norge, og det finnes elever som undervises i og p\u00e5 lulesamisk i fra grunnskole til videreg\u00e5ende skole. Helt sikre tall p\u00e5 antall spr\u00e5kb\u00e6rere finnes ikke, men veldig … Les videre