{"id":224,"date":"2022-01-07T14:25:07","date_gmt":"2022-01-07T13:25:07","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/?p=224"},"modified":"2022-01-07T14:25:07","modified_gmt":"2022-01-07T13:25:07","slug":"digitale-utfordringer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/2022\/01\/07\/digitale-utfordringer\/","title":{"rendered":"Digitale utfordringer"},"content":{"rendered":"\n

Et hjertesukk p\u00e5 vegne av de unge<\/em><\/p>\n\n\n\n

Av Sander Harluns<\/p>\n\n\n\n

Fagsjef i psykologi, Marianne L\u00f8vstad, mener Mennesker har to store frontallapper i hjernen, dette gj\u00f8r at vi har i st\u00f8rre grad enn andre pattedyr evnen til \u00e5 tilpasse oss. Professor i psykologi, Leif Kennair, peker p\u00e5 menneskers tilpasningsevne som en av de viktigste \u00e5rsakene til at mennesker har befolket nesten alle deler av verden. En del av menneskers tilpasningsevne er at de evner \u00e5 skape teknologiske l\u00f8sninger (Christensen, 2020 ). Hva skjer n\u00e5r teknologien vi selv har skapt, og som bidrar til \u00e5 gj\u00f8re hverdagen lettere for veldig mange er en del av problemet? Alle har en slags oppfatning om at all teknologi er med p\u00e5 \u00e5 drive menneskeheten frem. Dette gj\u00f8r at vi ser oss fullstendig blind p\u00e5 problemer som kan oppst\u00e5 som en konsekvens av ny teknologi. Vi tenker at all ny teknologi er godt for oss, og vi er helt ukritisk til de negative aspektene.<\/p>\n\n\n\n

Nesten alle 14-16 \u00e5ringer har egen mobiltelefon (Gilje & Silseth , 2017, s. 57) Dette har p\u00e5 mange m\u00e5ter gjort hverdagen enklere for unge spirer, som bruker mobilen til alt mulig n\u00e5 til dags, enten det er \u00e5 dele det fineste trutemunn bilde med venninner, chatte med venner eller sende den dr\u00f8yeste memen til kompiser. Ja, hverdagen for de unge har p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt enklere, men den har ikke blitt mindre komplisert.<\/p>\n\n\n\n

En stadig mere digitaliserte hverdag utfordrer b\u00e5de ungdommen og samfunnet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Ertesv\u00e5g (2020, s.58) mener at skolen m\u00e5 holde tritt med samfunnsutviklingen slik at oppl\u00e6ringen holder seg relevant. En slik oppl\u00e6ring m\u00e5 n\u00f8dvendigvis veilede elevene litt igjennom den digitale slagmarken de skal leve i, som kunnskapsdepartementet (Meld. st. 28, 2015-2016, s. 6) skriver, avhenger produktiviteten i Norge av evnen til \u00e5 utnytte denne teknologien. Dette er selvsagt vel og bra, men noe som for meg er minst like viktig som \u00e5 sikre produktiviteten i Norge, er at befolkningen f\u00f8ler at de behersker tilv\u00e6relsen her til lands. Kunnskapsdepartementet (Meld st. 28, 2015-2016, s.38) er i og for seg enig i dette n\u00e5r folkehelse og livsmestring er et tema som de mener blir s\u00e6rlig viktig i skolen fremover. Dette inneb\u00e6rer at elver skal kunne tilegne seg kunnskap, holdninger og ferdigheter for \u00e5 kunne mestre livene sine og for \u00e5 kunne delta felleskapet i samfunnet (kunnskapsdepartementet, Meld. st. 28, 2015-2016, s. 39)<\/p>\n\n\n\n

Mitt poeng er at teknologiske fremskritt hele tiden utfordrer hva vi tenker man m\u00e5 beherske for \u00e5 kunne \u00abmestre<\/em>\u00bb livet. NOU (2015:2, s 80) skriver at den teknologiske utviklingen g\u00e5r raskere enn forskningen p\u00e5 dette omr\u00e5de. Digitale ferdigheter, som er en av de fem grunnleggende ferdighetene, kan derfor sees i sammenheng med folkehelse og livsmestring. Dette siden digitale ferdigheter inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 kommunisere og samhandle med andre i digitale omgivelser og \u00e5 tilegne seg gode strategier for nettbruk, samt utvikle digital d\u00f8mmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2012, side 3,). Staksrud (2017, s.249) skriver at digital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale liv. Dette er vel s\u00e5 viktig for elever i privat sammenheng, som det er i et akademisk sammenheng, nettopp siden en s\u00e5 stor andel av elever har tilgang til digitale verkt\u00f8y. En rapport fra medietilsynet (2020, s.5) viser at 97% av barn i alderen 9 til 18 \u00e5r har egen mobil, og 92% har tilgang til PC. Begge disse verkt\u00f8yene kan brukes til sosiale medier, og med dette f\u00f8lger utfordringer som skolen plikter \u00e5 hjelpe elevene med \u00e5 beherske.<\/p>\n\n\n\n

Snapchat, Twitter, tik tok, Vine og Instagram er blant noen av plattformene som mange elever bruker (Velsand, 2020, s. 10).\u00a0 En unders\u00f8kelse gjort av Telenor i 2008, viser at to av tre barn har opplev mobbing via nettet (Olsen, 2010). Stipendiat, Flack, ved senter for adferdsforskning peker p\u00e5 at tilgang til flere sosiale medier har f\u00f8rt til flere verkt\u00f8y som kan brukes til mobbing (Olsen, 2010).<\/p>\n\n\n\n

Mange som mobber noen digitalt velger nettopp denne metoden siden voksne ikke i like stor grad er tilstede i den digitale verden som de er i den fysiske (Universitetet i Stavanger 2020). Det er heller ikke s\u00e5 rart at det er slik. Hvordan skal l\u00e6reren Gunnar (60) kunne holde seg oppdatert p\u00e5 det som skjer p\u00e5 Tik Tok som ble lansert i 2016? Hvordan skal han klare \u00e5 sette seg inn i en plattform som er utviklet for en vidt forskjellig generasjon? Er det hans oppgave som l\u00e6rer \u00e5 sette seg inn i alle plattformer elevene bruker for s\u00e5 \u00e5 kunne skreddersy tiltak for \u00e5 bekjempe nettmobbing til de spesifikke plattformene som blir brukt i klassen? Er det l\u00e6rens oppgave da ogs\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 sette seg inn i terminologien brukt i disse plattformene for \u00e5 kunne avdekke mobbing?. Hvis svaret p\u00e5 de to siste sp\u00f8rsm\u00e5let skulle v\u00e6re \u00abja\u00bb, ville mange l\u00e6rere ha enormt mye arbeid foran seg.<\/p>\n\n\n\n

Ser vi p\u00e5 oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a7 9-A3) st\u00e5r det at skolen skal forebygge brudd p\u00e5 retten til et trygt og godt skolemilj\u00f8. T\u00f8mte, Gudmundsdottir og Hatlevik (s. 161, 2017) p\u00e5peker at l\u00e6rere m\u00e5 engasjere seg i tiltak for \u00e5 bekjempe nettmobbing b\u00e5de p\u00e5 skolen og p\u00e5 fritiden. I hvor stor grad en l\u00e6rer skal strekke seg er ved dette ikke definert. I hvor stor grad m\u00e5 en l\u00e6rer sette seg inn i elevenes digitale hverdag, er med dette heller ikke definert. Oppl\u00e6ringsloven er gjennomg\u00e5ende kompromissl\u00f8s n\u00e5r det kommer til elevers rettigheter. Ingen ting legges imellom,. utslitte l\u00e6rere, skoleledere og snevert budsjett er ingen unnskyldning. Oppl\u00e6ringsloven skal f\u00f8lges, og det spiller ingen rolle om det i praksis er gjennomf\u00f8rbart eller ikke. Oppl\u00e6ringsloven gir imidlertid slingringsmonn i dette tilfellet, nettopp siden det ikke er nedfelt hvor langt skolen skal strekke seg for \u00e5 forebygge brudd p\u00e5 retten til et trygt og godt skolemilj\u00f8. S\u00e5 hvem har egentlig ansvaret for \u00e5 forebygge digital mobbing?<\/p>\n\n\n\n

Hvis hele ansvaret for kampen mot nettmobbing skulle falle p\u00e5 l\u00e6reren, s\u00e5 ville ansvaret bli s\u00e5 stort at det umulig kan gj\u00f8res p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Jeg argumenterer selvsagt ikke for at arbeidet mot digital mobbing ikke faller under l\u00e6rernes ansvarsomr\u00e5de i det hele tatt, men at dersom l\u00e6rerne st\u00e5r alene i kampen kan dette bli en kamp mot vindm\u00f8ller. Jeg har igjennom 3 \u00e5r p\u00e5 l\u00e6rerh\u00f8yskolen l\u00e6rt mye om verdien som kan ligge i skole-hjem samarbeid.<\/p>\n\n\n\n

Kampen for \u00e5 n\u00e5 felles danningsm\u00e5l m\u00e5 kjempes fra to fronter. Det er provoserende n\u00e5r NOU (2015:2, s 82) skriver at man ikke kan konkludere med hvem som har ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp digital mobbing. Det er for meg \u00e5penbart at ansvaret er delt mellom skole og foresatte. S\u00e6rlig synes jeg det er rart og ikke konkludere med dette n\u00e5r NOU (2015:2, s.80) viser til en rapport som sl\u00e5r fast at det nesten bare er foreldrenes involvering som har positiv effekt p\u00e5 barns adferdsendring i det digitale landskapet.<\/p>\n\n\n\n

Heldigvis er det st\u00f8tte og f\u00e5 i Djupedalutvalget som skriver at det er viktig at foreldres, elever og andre instanser er med p\u00e5 \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere krenkelser mobbing (T\u00f8mte Gudmundsdottir og Hatlevik, 2017, s 162).  F\u00f8rsteamanuensis Hildegunn Fandrem ( 2014) omtaler foreldrene som en viktig ressurs, men heller ikke hun vil bruke ordet \u00abansvar\u00bb for \u00e5 beskrive foreldrenes rolle n\u00e5r det kommer til \u00e5 motvirke digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n

Digital mobbing er et problem b\u00e5de i og utenfor skolen for \u00e5 kunne f\u00e5 til en holdningsendring eller bevisstgj\u00f8ring, m\u00e5 flere kunne bidra. Det er et ordtak som sier det trengs en hel landsby for \u00e5 kunne oppdra et barn. Dette ordtaket mener jeg ikke har blitt mindre relevant med \u00e5rene, og ei heller i den digitale verden. Vi som voksen m\u00e5 ved det v\u00e6re gode rollemodeller og evne \u00e5 bist\u00e5 elevene i sin utvikling av digital d\u00f8mmekraft. Jeg finner det forunderlig at det ikke vil st\u00e5 i klartekst at dette er et samarbeidsprosjekt, nettopp siden det er n\u00f8dvendig at det m\u00e5 v\u00e6re et samarbeidsprosjekt for \u00e5 lykkes.<\/p>\n\n\n\n

Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Christensen, L (09.09.2020) det tilpasningsdyktige mennesket. Aftenposten: Innsikt<\/em> https:\/\/www.aftenposteninnsikt.no\/viten\/det-tilpasningsdyktige-mennesket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Ertesv\u00e5g, S, K (2020) Leiing av endringsarbeid i skulen <\/em>( 1.utg) Gyldendal Norsk Forlag<\/p>\n\n\n\n

Gilje, \u00d8, Silseth K (2017) Mobiltelefonens lange vei fra fritid til skole<\/em>. Erstad, O, Smette (Red.) Ungdomsskole og ungdomsliv: L\u00e6ring i skole, hjem og fritid <\/em>(1. utg.) Cappelen Damm Akademisk<\/p>\n\n\n\n

Fandem, H (06.08.2020) Hva vet vi om digital mobbing? <\/em>Universitetet i Stavanger https:\/\/www.uis.no\/nb\/forskning\/hva-vet-vi-om-digital-mobbing#\/<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kunnskapsdepartementet (2017) Rammeverk for grunnleggende ferdigheter<\/em>. Utdanningsdirektoratet file:\/\/\/C:\/Users\/sande\/Downloads\/rammeverk-for-grunnleggende- <\/a>ferdigheter.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Meld.St.28 (2015-2016) Fag- Fordypning -Forst\u00e5else: En fornyelse av kunnskapsl\u00f8ftet. <\/em>Kunnskapsdepartementet https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/e8e1f41732ca4a64b003fca213ae663b\/no\/pdfs\/stm201520160028000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

NOU 2015:2 (2015). \u00c5 h\u00f8re til: Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj\u00f8. <\/em>Kunnskapsdepartementet. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/35689108b67e43e59f28805e963c3fac\/no\/pdfs\/nou201520150002000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

Olsen. T.B (05.10.2010) Lett \u00e5 mobbe digitalt <\/em>https:\/\/forskning.no\/internett-mobbing-mobiltelefon\/lett-a-mobbe-digitalt\/822260<\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen (LOV-1998-07-17-61) Lovdata https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61?q=oppl%C3%A6ringslova#KAPITTEL_11<\/a><\/p>\n\n\n\n

T\u00f8mte, Gudmundsdottir, Hatlevik (2017) Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?: Fra holdning til handling. I Louise Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft. <\/em>(1.Utg, s. 290-311) Gyldendal Norsk Forlag.<\/p>\n\n\n\n

Velsand. M (2020) Barn og medier 2020: om sosiale medier og skedelig innhold p\u00e5 nett <\/em>(rapport:1) Medietilsynet https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og- <\/a>medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Et hjertesukk p\u00e5 vegne av de unge Av Sander Harluns Fagsjef i psykologi, Marianne L\u00f8vstad, mener Mennesker har to store frontallapper i hjernen, dette gj\u00f8r at vi har i st\u00f8rre grad enn andre pattedyr evnen til \u00e5 tilpasse oss. Professor … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":248,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[23,6,26,3],"tags":[],"class_list":["post-224","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-barn-og-unges-mediehverdag","category-digital-dannelse","category-digital-mobbing","category-sosiale-medier"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Lisbet R\u00f8nningsbakk","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/author\/lisbet-rnningsbakk\/"},"rbea_excerpt_info":"Et hjertesukk p\u00e5 vegne av de unge Av Sander Harluns Fagsjef i psykologi, Marianne L\u00f8vstad, mener Mennesker har to store frontallapper i hjernen, dette gj\u00f8r at vi har i st\u00f8rre grad enn andre pattedyr evnen til \u00e5 tilpasse oss. Professor … Les videre →<\/span><\/a>","category_list":"Barn og unges mediehverdag<\/a>, Digital dannelse<\/a>, Digital mobbing<\/a>, Sosiale medier<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/users\/248"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=224"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":225,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/224\/revisions\/225"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=224"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=224"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=224"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}