Av Sandra Mathisen<\/p>\n\n\n\n
Barn og unges mediehverdag er et tema som ber\u00f8rer hele samfunnet. Debatten g\u00e5r til tider s\u00e5 hett at en skulle tro at dommedagen var kommet. En nylig publisert kronikk i Aftenposten l\u00f8d slik: \u201cBarn og unges medievaner er p\u00e5 vei til \u00e5 bli et demokratisk problem\u201d (Barsnes-Simonsen, 2021). Kronikken problematiserer sosiale mediers p\u00e5virkningskraft p\u00e5 barn og unges informasjonstilgang til nyheter og innhold. Vi lever i et informasjonssamfunn som bobler over med nye nyheter hvert sekund. Mange leser kjappe nyheter fra VG p\u00e5 Snapchat, andre tar til seg informasjonsspredning fra poster p\u00e5 Instagram. TikTok har med tiden ogs\u00e5 inntatt en sentral rolle i nyhetsspredning, der til og med kjendiser forteller nyheter som en journalist i VG. Ikke minst har det med tiden blomstret opp store sensasjonelle kontoer som gjenforteller verdenshistorien og dagsnyheter med m\u00e5l om flere f\u00f8lgere og likes. Det spilles i stor grad p\u00e5 patos og videoene lages i et spennende og lett tilgjengelig format. Denne mediehverdagen former dagens barn og unge, og skolen er n\u00f8dt til \u00e5 arbeide systematisk med digital d\u00f8mmekraft for \u00e5 ruste elevene til \u00e5 kunne mestre sitt digitale liv. Barsnes-Simonsen (2021) kronikk er spennende og setter fingeren p\u00e5 et voksende samfunnsproblem i global sammenheng. Hvordan skal vi sikre at framtidens Norge ikke g\u00e5r i skoene til USA og f\u00e5r et reelt demokratisk problem? Vi kan til en viss grad klappe oss selv p\u00e5 skulderen og p\u00e5st\u00e5 at skolen jobber med kildekritikk, men hva s\u00e5 med kritisk tenkning for \u00e5 ruste barn og unge i m\u00f8te med den massive informasjonsflyten de utsettes for daglig p\u00e5 sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet publiserte en delrapport oktober 2020 navngitt \u201cBarn og medier 2020 – En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner\u201d. Delrapporten viser at 90 prosent av 9-18- \u00e5ringer bruker minimum ett eller flere sosiale medier. Herunder er Snapchat og TikTok flittigst brukt, med henholdsvis 80 prosent og 65 prosent. Det som kanskje er det mest sjokkerende med denne delrapporten er statistikken for 5. klassinger. Hele 51% av 9-\u00e5ringer og 65% av 10-\u00e5ringer bruker ett eller flere sosiale medier. Elisabeth Staksrud skriver i \u00abet gagns digitalt menneske\u00bb at digital d\u00f8mmekraft prim\u00e6rt handler om \u00e5 forst\u00e5 de grunnleggende mekanismene bak teknologien. Kunnskap om at mediene dreier seg om ytrings- og informasjonsfrihet og kan v\u00e6re et sosialt og politisk verkt\u00f8y for demokratisk deltakelse. Hun belyser at den digitale d\u00f8mmekraften derfor m\u00e5 v\u00e6re en del av oss, b\u00e5de som mennesker og som samfunnsborgere. Det er et samfunnsoppdrag skolen m\u00e5 ta seg av. Det er i tillegg et samfunnsoppdrag som er nedskrevet i form\u00e5lsparagrafen. I fagfornyelsen st\u00e5r kritisk tenkning som eget delkapittel under oppl\u00e6ringens vurderingsgrunnlag. Her beskrives kritisk tenkning som en forutsetning og en del av det \u00e5 l\u00e6re i ulike sammenhenger, og som igjen bidrar til en utvikling av god d\u00f8mmekraft. Videre st\u00e5r det at \u00abElevene skal kunne vurdere ulike kilder til<\/em> kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles. De skal ogs\u00e5 kunne forst\u00e5 at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan v\u00e6re ufullstendige eller feilaktige\u00bb <\/em>(Kunnskapsdepartementet, 2017). Her kan en trekke linjer til Stakrud som skriver at den digitale d\u00f8mmekraften m\u00e5 ligge i oss, og viktig i m\u00f8te med samfunnet som samfunnsborgere.<\/p>\n\n\n\n Men hva er det egentlig med sosiale medier som kan f\u00f8re til et demokratisk samfunnsproblem? Du har kanskje h\u00f8rt om \u00abcancel-culture\u00bb <\/a>som har utviklet seg digitalt gjennom \u00e5rene til \u00e5 \u00abavslutte\u00bb kjente menneskers, og n\u00e5 helt vanlige mennesker, karriere p\u00e5 nett og i ulike industrier. Du har kanskje h\u00f8rt om fenomenet rundt navnet \u00abKaren\u00bb som beskriver berettiget og krevende kvinner, og som har inntatt dagligtalen som et skjellsord. Dette er b\u00f8lger som er skyller over det digitale samfunnet og treffer barn og unge, og som herunder ogs\u00e5 blir en del av meningsstyrende politisk innhold. Eksempelvis har flere norske ungdomspolitikere inntatt TikTok. Under kommentarene blir de ofte kalt \u00abKaren\u00bb eller det blir satt i gang en kampanje for \u00e5 \u00abcancel\u00bb personen med \u00e5 rapportere videoene. Konsekvensen av dette er en politisk sf\u00e6re som blir mer polarisert. Barn og unge er i en fase av livet der de \u00f8nsker \u00e5 passe inn i det som er ansett som \u00abnormalen\u00bb, og dersom en ikke tenker kritisk vil det over tid sette spor i utformingen av identiteten deres b\u00e5de hvordan <\/em>man kan omtale mennesker med andre meninger og hva <\/em>som er ansett som \u00abgode\u00bb politiske meninger.<\/p>\n\n\n\n Et annet perspektiv er meningsvideoer med \u00abfake news\u00bb. <\/a>Sosiale medier fungerer med algoritmer som mater telefonen din med videoer du liker og favoriserer. Dersom vi ser til USA har de ulike politiske fl\u00f8yene vanskelig med \u00e5 se den andres virkelighetsoppfatning fordi de er s\u00e5 farget av hva de selv ser \u2013 og ikke ser – p\u00e5 sosiale medier. Det er ikke tilfeldig at norske politikere og partier har inntatt sosiale medier i st\u00f8rre grad. Det er her de ser morgendagens stemmegivere, og det er her de kan p\u00e5virke og sikre seg velgere tidlig. I tillegg har det kommet flere \u00abskyggekontoer\u00bb der anonyme skapere deler usannheter og sjokkerende fakta om parti og enkeltmennesker som har med hensikt \u00e5 polarisere debatten. Algoritmene p\u00e5 sosiale medier er s\u00e5 avanserte at jeg ikke skal legge meg opp i hvordan de fungerer p\u00e5 detaljniv\u00e5. Artikkelen \u00abung og utro\u00bb publisert p\u00e5 Nrk i valgperioden 2021 problematiserte nettopp dette, og skriver: \u00abFor algoritmer fors\u00f8ker \u00e5 styre hva vi skal se og hva vi skal engasjere oss i. De gir oss mer av det vi har likt og lest fra f\u00f8r. Det blir et ekkokammer. Vi utfordres ikke p\u00e5 meninger. F\u00e5r ikke vite om partier vi ikke liker fra f\u00f8r. I tillegg kan du skrive nesten hva du vil.\u00bb Skolen m\u00e5 her koples p\u00e5 med den digitale mediehverdagen til barn og unge og arbeide med tematikken. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan de f\u00e5 forst\u00e5else for de grunnleggende mekanismene bak teknologien og utvikle digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 skal jeg ikke ta alle skoler og l\u00e6rere under \u00e9n kam og p\u00e5st\u00e5 at de ikke realiserer styringsdokumentene og kun arbeider med kildekritikk i oppl\u00e6ringa. Men det er etter min mening for mager kunnskap rundt sosiale medier hos flere skoleledere og l\u00e6rere i skolenorge. Dette fordi de selv ikke er til stede p\u00e5 de sosiale mediene som barn og unge er p\u00e5. Hvordan skal de f\u00e5 med seg disse skyggekontoene eller kulturene i den digitale hverdagen til elevene, dersom de ikke opplever det selv? Hvordan skal de kunne kritisk analysere videoene med elevene, og hjelpe dem vurdere dem slik som det beskrives overordnet del? Lars L\u00f8vlie (2011) tematiserer dette i artikkelen Teknokulturell danning. <\/em>Han argumenterer for at \u00abteknologien gir bud om helt nye m\u00e5ter \u00e5 tenke pedagogikk p\u00e5\u00bb. Han mener at det er ikke internettet i seg selv som skaper en bedre pedagogikk, men at det heller gir mulighet til \u00e5 drive fagkritikk p\u00e5 nye m\u00e5ter. Sosiale medier truer med kunnskapskaos og styringsglipp i skolen, der kunnskap konkurrerer utenfra og nedenfra i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r (L\u00f8vlie, 2011, s. 219-220). Dette medf\u00f8rer igjen til at l\u00e6rere mister noe av sin autoritet som kunnskapskilde, ettersom internettet kan besvare mer enn b\u00e5de en selv og l\u00e6reren. L\u00f8vlie (2011, s. 221) avslutter med \u00abdanning finnes i de m\u00f8testedene der folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Kritisk tenkning kan ogs\u00e5 beskrives som god d\u00f8mmekraft. God d\u00f8mmekraft er prek\u00e6rt for \u00e5 v\u00e6re en reflektert samfunnsborger i dagens informasjons- og kunnskapssamfunn. Elevene m\u00e5 f\u00e5 forst\u00e5else for de grunnleggende mekanismene bak teknologien og gjennom oppl\u00e6ringa utvikle digital d\u00f8mmekraft. De er n\u00f8dt til \u00e5 kontinuerlig stille seg sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00abhva er det skaperen \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 frem, hvorfor \u00f8nsker den det og er dette en troverdig kilde?\u00bb. Med ett disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ligger i kroppen er man ikke lenger en passiv mottaker, men heller v\u00e5ken og reflektert i m\u00f8te med p\u00e5virkning. Dersom skolene ikke klarer \u00e5 im\u00f8tekomme dagens digitale mediehverdag og utfordre kulturen som medf\u00f8lger, vil vi f\u00e5 et reelt demokratisk problem. Undervisning om kildekritikk er ikke tilstrekkelig n\u00e5r det kun ser p\u00e5 fagtekster i forbindelse med elevers skrivearbeid. Kritisk tenkning m\u00e5 rettes til det omr\u00e5dene elevene faktisk trenger det. Vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor kunnskapskaoset som L\u00f8vlie (2011) beskriver, og se at danningen foreg\u00e5r \u00abi de m\u00f8testedene der folk lever sinn til sinn mot verden og ansikt til ansikt med hverandre\u00bb (s. 221).<\/p>\n\n\n\n Sp\u00f8r du meg om l\u00f8sningen p\u00e5 sosiale medier og det kommende demokratiske problemet har jeg et enkelt svar. Kritisk tenkning er medisin mot p\u00e5virkning.<\/p>\n\n\n\n Litteraturliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for- <\/a>grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011) Teknokulturell danning. Pax forlag.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020. Om sosiale medier og skadelig innhold p\u00e5 nett. Delrapport 1. 11. februar 2020. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn- <\/a>og-medier-undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Barsnes-Simonsen, S. (13. September 2021) Barn og unges medievaner er p\u00e5 vei til \u00e5 bli et demokratisk problem. https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/kronikk\/i\/47LB8V\/barn-og-unges- medievaner-er-paa-vei<\/a>til-aa-bli-et-demokratisk-problem<\/a><\/p>\n\n\n\n Norsk rikskringkastning. (30. August 2021). Ung og utro. https:\/\/www.nrk.no\/tromsogfinnmark\/xl\/slik-kan-falske-nyheter_-valgflesk-og-algoritmer- <\/a>pavirke-oss-1.15612769<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sandra Mathisen Barn og unges mediehverdag er et tema som ber\u00f8rer hele samfunnet. Debatten g\u00e5r til tider s\u00e5 hett at en skulle tro at dommedagen var kommet. En nylig publisert kronikk i Aftenposten l\u00f8d slik: \u201cBarn og unges medievaner … Les videre