Av Sandra Rebecca Nikolaisen<\/p>\n\n\n\n
De siste ti \u00e5rene har det blitt et \u00f8kt fokus p\u00e5 bruk av digitale kommunikasjonsformer i skolen. F\u00f8lelser og personlige beskjeder blir formidlet via samtaler, SMS og MMS. I tillegg har oppmerksomheten i senere tid blitt rettet i stor grad mot ulike kommunikasjonsapper som Snapchat, Instagram og TikTok. Den digitale tilgangen har blitt en grunnleggende del av samfunnet. IKT er integrert i b\u00e5de arbeidsliv og fritid for de fleste, og bruken har \u00f8kt betydelig de siste ti \u00e5rene. Dette f\u00f8rer ogs\u00e5 til at m\u00e5ten vi kommuniserer p\u00e5 er annerledes enn f\u00f8r, og best\u00e5r i stor grad av digitale l\u00f8sninger. Teknologien er integrert p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at den nye generasjonen har blitt betegnet som digitalt innf\u00f8dte. Barn og unge vokser opp med IKT rundt seg fra f\u00f8rste stund (Throndsen & Gudmunnsdottir, 2015,). N\u00e5r teknologi f\u00e5r en s\u00e5 viktig sosial funksjon i samfunnet, vil dette kunne v\u00e6re en arena for mobbing.<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven paragraf 9A skal alle elever ha et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. Skolen skal ogs\u00e5 ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (Oppl\u00e6ringsloven, 1998 \u00a7 9A). Dette betyr at skolen har et stort ansvar for trivselen til hver enkelt elev, og at ingen utsettes for verken fysisk eller psykisk mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Det har lenge v\u00e6rt uenighet om i hvilken grad digital mobbing kan sees i sammenheng med mobbing generelt, eller om det b\u00f8r betraktes som et separat problem. Digital mobbing har mange fellestrekk med tradisjonell mobbing, men skiller seg ut p\u00e5 noen omr\u00e5der. I en kunnskapsoppsummering om digital mobbing fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Hellevik & \u00d8verlien, 2013, s. 14-15) ble det presentert ulike s\u00e6rtrekk ved digital mobbing. Det f\u00f8rste er at det er vanskelig \u00e5 slippe unna, det andre er at den aktive i handlingen kan v\u00e6re ukjent eller anonymisert, og den tredje er den uendelige offentligheten. Digital mobbing kan foreg\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter og i ulike typer apper. Det kan blant annet v\u00e6re blogger, falske profiler, deling av private bilder og videoer, og krenkende kommentarer (T\u00f8mte et al. (2017, s. 150). Dette er ulike m\u00e5ter \u00e5 mobbe p\u00e5 som har blitt en stor del av hverdagen i dagens samfunn, og det kan v\u00e6re bekymringsfullt at det har blitt s\u00e5 «normalt». Slemme kommentarer p\u00e5 Facebook er noe en kan se hver dag, uten \u00e5 tenke s\u00e5 mye over det fordi det er slik det har blitt. Mennesker som ytrer sine meninger p\u00e5 blogger og andre sosiale medier som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av andre er ogs\u00e5 noe vi ofte kan se, uten \u00e5 gripe inn. Det digitale samfunnet har p\u00e5 en m\u00e5te blitt en arena der det er vanlig \u00e5 mobbe, uten at ordet mobbing blir brukt.<\/p>\n\n\n\n
Forskning p\u00e5 digital mobbing en varierende andel p\u00e5 hvor mange elever som opplever mobbing eller krenkelser digitalt. T\u00f8mte et al. (2017, s. 156-157) p\u00e5peker at digital mobbing er den utfordringen ved teknologibruk som barn og unge frykter mest. Seksuelle bilder og meldinger eller \u00e5 m\u00f8te fremmede fra nettet i virkeligheten er eksempler p\u00e5 hva de frykter. Det finnes ulike unders\u00f8kelser som kan v\u00e6re med \u00e5 skape en forst\u00e5else for den digitale mobbingen blant barn og unge. Slettmeg.no har tidligere kommet med \u00e5rsrapporter, der den seneste er fra 2016. Rapporten inneholder oversikt over hvilke utfordringer som er aktuelle for ulike aldersgrupper, og hva som oppfattes som u\u00f8nskede hendelser p\u00e5 nett (T\u00f8mte et al., 2017, s. 158).<\/p>\n\n\n\n
Det er ingen tvil om at digital mobbing er en f\u00f8lger av det digitale samfunnet. Som fremtidig l\u00e6rer vil dette kunne v\u00e6re en stor kulturpedagogisk utfordring. \u00c5 forberede dagens barn og unge for samfunnet som er basert p\u00e5 de ulike mulighetene og utfordringene nyere teknologi gir, vil v\u00e6re en oppgave norsk skole st\u00e5r overfor (Throndsen & Gudmunsdottir, 2015). \u00c5 engasjere seg i \u00e5 utvikle gode tiltak mot digital mobbing som foreg\u00e5r b\u00e5de i skoletiden og p\u00e5 fritiden vil v\u00e6re viktig at man som l\u00e6rer gj\u00f8r. T\u00f8mte et al. (2017, s. 162) trekker frem ulike tiltak som er sentral for forebyggingen. For det f\u00f8rste er arbeidet med skolekultur et felles ansvar, der skoleledelsen m\u00e5 g\u00e5 foran som gode rollemodeller og s\u00f8rge for en sunn skolekultur. Dette inneb\u00e6rer holdningsskapende arbeid som handler om verdier skolen bygges p\u00e5, og hvordan de tas i bruk. Et annet tiltak T\u00f8mte et al. (2017, s. 162) nevner er involvering av elever, foreldre og andre instanser i skolens arbeid med det psykososiale milj\u00f8et samt forebygging og h\u00e5ndtering av krenkelser, mobbing og trakassering. Ansvarliggj\u00f8ring og systematisering er det tredje tiltaket T\u00f8mte et al. (2017, s. 162) trekker frem. Det er viktig med et skoleomfattende arbeid for \u00e5 sikre systematisk og langsiktig jobbing med skole \u2013 og elevmilj\u00f8et. I tillegg til det er viktig \u00e5 utvikle et st\u00f8ttesystem der fordeling av ansvar og oppgaver kommer tydelig frem, slik at det blir lettere \u00e5 forebygge og avdekke b\u00e5de krenkelser og mobbing i skolen (T\u00f8mte et al., 2017, s. 163).<\/p>\n\n\n\n
Et konkret tiltak som har blitt gjennomf\u00f8rt i mange skoler er mobilfri skole. Det betyr at elevene leverer inn mobiltelefonen n\u00e5r de kommer p\u00e5 skolen, og f\u00e5r den utdelt igjen p\u00e5 slutten av dagen. P\u00e5 den m\u00e5ten har de ikke mulighet til \u00e5 bruke sosiale medier i skoletiden.<\/p>\n\n\n\n
Virkningen av dette tiltaket kan diskuteres, da l\u00e6rere ikke har muligheten til \u00e5 observere hvordan elevene bruker de sosiale mediene. B\u00e5rdsen (2020) unders\u00f8kte effekten av slike regler da han skrev masteren «Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen». Unders\u00f8kelsen som ble gjort viste en tendens til at det ikke var behov for \u00e5 operere med et mobilforbud og restriksjoner i skoletiden, og at strenge mobilregler ikke p\u00e5virket den digitale mobbingen. Dette kan tenkes er fordi elevene f\u00e5r tilbake mobiltelefonen p\u00e5 slutten av dagen, og bruker den store deler av fritiden sin. Den digitale mobbingen kan trolig reduseres med at de ikke har den tilgjengelig i l\u00f8pet av skoledagen, men ikke forsvinne.<\/p>\n\n\n\n
T\u00f8mte et al. (2017, s. 163) nevner at vanlige tilbakemeldinger fra b\u00e5de l\u00e6rere og foreldre omhandler for lite kompetanse p\u00e5 det digitale. Dette inneb\u00e6rer at de ikke vet hva de skal se etter, og hvilke muligheter og konsekvenser bruk av de digitale mediene kan f\u00f8re til. Basert p\u00e5 tilbakemeldingene vil det b\u00e5de v\u00e6re viktig og n\u00f8dvendig at l\u00e6rere og foreldre f\u00e5r tilbud om ulike ressurser, veiledning, innspill og tiltak som kan bidra til at de f\u00f8ler seg i bedre stand til \u00e5 avdekke digital mobbing (T\u00f8mte et al., 2017, s. 163). De fleste voksne kan nok v\u00e6re enig i at det er vanskelig \u00e5 vite hva barn og unge gj\u00f8r p\u00e5 sosiale medier, fordi de hele tiden f\u00f8lger trender. Trendene utvikler seg veldig fort, og det kan ofte v\u00e6re trender som f\u00f8rer til mobbing. Ulike kurs p\u00e5 hva som er trender tror jeg vil v\u00e6re veldig nyttig for \u00e5 kunne holde et \u00f8ye med hva som foreg\u00e5r blant elevene.<\/p>\n\n\n\n
I 2011 gjennomf\u00f8rte universitetslektor ved Universitetet i Agder, Jens N\u00e6rb\u00f8e, en studie der unge jenter beskrev erfaringer med aggresjon, trakassering og mobbing p\u00e5 internett (N\u00e6rb\u00f8e, 2011). N\u00e6rb\u00f8e (2011) fant i unders\u00f8kelsen ut at alle respondentene hadde erfaringer med digital mobbing. Videre fant han ogs\u00e5 ut at tekstbasert kommunikasjon og bruk av bilder f\u00f8rte til misforst\u00e5elser og konflikter. En av de mest overraskende funnene var at jentene som var involvert i digital mobbing ble sjokkert da de ble ansett som mobbere, da de skyldte p\u00e5 at det ofte var tull. Basert p\u00e5 disse funnene kan man tenke seg til at mange barn og unge ikke vet hvor grensen g\u00e5r for hva som er greit \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 internett. Nettvett og sosialt medborgerskap er to n\u00f8kkelord jeg anser som viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 i skolen. Som fremtidig l\u00e6rer vil det v\u00e6re essensielt \u00e5 vektlegge n\u00f8kkelordene i undervisningen. Videre tenkes det at for \u00e5 vektlegge b\u00e5de nettvett og digitalt medborgerskap, m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6reren inneha en bred kompetanse om hvilke apper elevene bruker, og hvordan de kommuniserer der. \u00c5 relatere det til det de gj\u00f8r p\u00e5 fritiden vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig, slik at de b\u00e5de skj\u00f8nner at l\u00e6reren vet hva de gj\u00f8r p\u00e5 de sosiale nettverkene, men ogs\u00e5 at de klarer \u00e5 kjenne seg igjen og relatere det til sitt eget liv.<\/p>\n\n\n\n
Som fremtidig l\u00e6rer vil digital mobbing v\u00e6re en stor kulturpedagogisk utfordring, og noe jeg selv tror er umulig \u00e5 unng\u00e5. Det vil derfor v\u00e6re utrolig viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 det, samtidig som man utvikler sin egen kompetanse innenfor feltet. Jeg tror og h\u00e5per at skolen kan utvikle seg i takt med det digitale samfunnet, slik at den digitale mobbingen kan begrenses. Jeg har i dette blogginnlegget nevnt utfordringer med digital mobbing, samt presentert ulike tiltak som er sentrale for det videre arbeidet.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n B\u00e5rdsen, N. J. (2020). Sammenhengen mellom mobilregler og digital mobbing i skolen.<\/em>[Masteropgave]. H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n\n\n\n Hellevik, P. & \u00d8verlien, C. Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge: En kunnskapsoversikt. <\/em>(2013). Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra: https:\/\/kildekompasset.no\/references\/artikkel-med-2-forfattere-4\/<\/a><\/p>\n\n\n\n N\u00e6rb\u00f8e, J. (2011). «I 8.klasse er du villig til \u00e5 g\u00e5 over lik». Unge jenters beskrivelse av aggresjon, trakassering og mobbing p\u00e5 internett. <\/em>Tidsskrift for psykisk helsearbeid.<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen. (LOV-1998-07-17-61) Hentet fra: https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_1<\/p>\n\n\n\n Throndsen, I & Gudmunnsdottir, G., B. (2015). International Computer and Information Literacy Study (ICLS). I O. E., Hatlevik & I, Throndsen (Red.), L\u00e6ring av IKT: Elevene digitale ferdigheter og bruk av IKT I ICLS 2013<\/em>. (s. 11-27). Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte, K., Gudmunnsdottir, G.B. & Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?. I B. K., Engen, T.H., Gi\u00e6ver & L, Mifsrud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft. <\/em>(s.146-167). Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sandra Rebecca Nikolaisen De siste ti \u00e5rene har det blitt et \u00f8kt fokus p\u00e5 bruk av digitale kommunikasjonsformer i skolen. F\u00f8lelser og personlige beskjeder blir formidlet via samtaler, SMS og MMS. I tillegg har oppmerksomheten i senere tid blitt … Les videre