Av Silje Nilsen Eggen<\/p>\n\n\n\n
Stadig f\u00e5r vi h\u00f8re at barn bruker mer, og mer tid p\u00e5 datamaskin, nettbrett og telefon, og dermed ogs\u00e5 sosiale medier. Hvordan dette distanserer barn fra den virkelige verden, og hvordan dette blir sett p\u00e5 som en negativ utvikling for barns dannelse. Dette har jeg h\u00f8rt fra voksne mennesker. Det kommer da en tanke om at enkelte voksne ikke evner \u00e5 se hvordan samfunnet utvikler seg i en mer teknologisk retning, og dermed klinger til de gamle gode metodene for sosial dannelse og kunnskapsutvikling. Hvorfor dette er et utbredt syn er ikke godt \u00e5 si, men det kan tenkes at vi mennesker er glade i vaner og rutiner, og dermed gjerne sliter med at noe som har fungert f\u00f8r kan forbedres. Med det i bakhodet skj\u00f8nner jeg hvorfor dette med skjermtid, databruk og internett kan virke skremmende for enkelte. Men ved \u00e5 se p\u00e5 helt essensielle fordeler ved det overnevnte \u00e5pnes en helt ny verden, en fremtidens verden.<\/p>\n\n\n\n
Digitale verkt\u00f8y brukes daglig av stort sett alle voksne og barn over 6 \u00e5r, s\u00e5 vi kan trygt si at denne fremtidens verden allerede er her. Barn bruker skjerm p\u00e5 skolen, og har muligens tilgang til dette p\u00e5 hjemmebane ogs\u00e5. I skolesammenheng brukes data og internett som en ressurs i undervisningen, og skal brukes i alle fag gjennom utvikling av digitale ferdigheter. Dette gjennom bruk av Office-programmer, og andre internettressurser tilh\u00f8rende fag og andre allmenndannende emner. V\u00e5r oppgave som l\u00e6rere er \u00e5 gi elevene mulighet til \u00e5 utforske disse hjelpemidlene, som de garantert for bruk i voksen alder. Dette v\u00e6re seg b\u00e5de i jobb og p\u00e5 fritiden. Vi kjenner begreper som surfing, scrolling og gaming<\/em>. Gaming har v\u00e6rt et omdiskutert tema blant foreldre, foresatte og skolen. Bruker barn for mye tid p\u00e5 dataspill? Hvilke senskader kan for mye bruk v\u00e6re? Og hva er egentlig for mye bruk? Gjennom korona-pandemien mener jeg at gamingen har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for dagens unge. Barn har hatt mulighet til \u00e5 sosialisere med hverandre over internettet.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det gjelder bruk av digitale verkt\u00f8y i hjemmet kommer det frem helt andre fordeler. So student i praksis har jeg erfart at elevenes engelsk ferdigheter har forbedret seg kraftig, i form av muntlige ferdigheter og forst\u00e5else. Det har ogs\u00e5 vist seg at internett og sosiale medier som Snapchat og Facebook gir \u00f8kt livskvalitet <\/a>for den som bruker mediene. Disse plattformene har gjort det lettere for mennesker over hele verden \u00e5 holde kontakt med venner og bekjente, samt stifte nye bekjentskap. En kan si at, for eksempel, Snapchat skjermer brukerne fra ensomhet. Det har ogs\u00e5 kommet frem at slike plattformer skaper kulturelt mangfold og utvekslinger. Mennesker m\u00f8tes p\u00e5 tvers av landegrenser og kulturelle forskjeller, og kan sammen skape fellesskap p\u00e5 tross av ulikheter. Dette i seg selv er en mulighet vi ikke kan nekte v\u00e5re yngre medborgere \u00e5 utnytte.<\/p>\n\n\n\n Med tanke p\u00e5 det jeg nevnte tidligere, om hvorvidt voksne ikke st\u00f8tter barns bruk av digitale verkt\u00f8y og sosiale medier, viser det seg at skolen ogs\u00e5 sliter med \u00e5 f\u00e5 dette systematisert med tanke p\u00e5 elevenes digitale dannelse<\/a>. Men f\u00f8rst, hvordan definere digital dannelse? Dette kan v\u00e6re seg likt det jeg allerede har nevnt, nettopp det med medmenneskelighet og kulturell forst\u00e5else, samt utvikling av spr\u00e5k-ferdigheter. Jeg synes ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 nevne at det er absolutt n\u00f8dvendig at elevene utvikler digital d\u00f8mmekraft, kildekritikk og videre identitetsutvikling. Disse punktene er ikke nye i skolens dannelsesoppdrag, men heller et nytt perspektiv p\u00e5 danningen som er absolutt n\u00f8dvendig \u00e5 ta stilling til. Elevene kommer til skolen med masse kunnskap om internett, og trenger dermed kun gode verkt\u00f8y for \u00e5 benytte seg av dette p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Som b\u00e5de skolen og hjemmet m\u00e5 st\u00f8tte og oppmuntre.<\/p>\n\n\n\n Videre er internett en d\u00f8r til resten av verden, som for bare 10-15 \u00e5r siden var vanskelig \u00e5 ta grep om. Barn kan snakke med andre mennesker, med annen kulturell bakgrunn og syn p\u00e5 verden. Dette skaper rom for refleksjon, som igjen kan brukes i skolen. L\u00e6rerne m\u00e5 aktivisere elevenes forkunnskaper for \u00e5 finne denne informasjonen de gjerne sitter inne med, og dermed bruke elevenes interesser.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Silje Nilsen Eggen Stadig f\u00e5r vi h\u00f8re at barn bruker mer, og mer tid p\u00e5 datamaskin, nettbrett og telefon, og dermed ogs\u00e5 sosiale medier. Hvordan dette distanserer barn fra den virkelige verden, og hvordan dette blir sett p\u00e5 som … Les videre