Av Simon Christoffer Moi Hansen<\/p>\n\n\n\n
I en tid hvor nettbrett, smarttelefoner, datamaskiner er s\u00e5 lett tilgjengelig for de fleste barn i den norske skole, \u00f8nsker jeg \u00e5 diskutere hvorvidt skjermtid kan ha negative konsekvenser for barn og unge. Stadig h\u00f8rer man datamaskiner, mobiltelefoner og skjermer generelt f\u00e5r skylda for at dagens unge ikke har evnen til \u00e5 kunne kjede seg. N\u00e5r jeg er p\u00e5 bes\u00f8k hos venner og bekjente som har barn, ser man ofte at barnet enten har et nettbrett eller mobiltelefon \u00e5 leke med mens de voksne prater. Skjermene vi gir barna kan brukes som barnevakt, underholdning, skriving, holde kontakten med venner og slektninger som bor langt unna, og ikke minst til l\u00e6ring. Men hva skjer n\u00e5r barn bruker store deler av sin fritid foran skjermen, og i tillegg skal sitte foran skjerm p\u00e5 skolen. Alle vet at det brukes mye skjerm i 2021, spesielt under pandemien hvor det var tiden der elevene m\u00e5tte f\u00e5 undervisning digitalt. Gj\u00f8r det noe at barn og unge bruker mye tid foran skjermen?<\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet <\/a>har kartlagt barn og unges digitale medievaner, en rapport basert p\u00e5 unders\u00f8kelser gjort i samarbeid med 3400 9-18 \u00e5ringer fra 51 ulike skoler i Norge, samt 2000 foreldre. Det kommer fram at omtrent alle barn ved 13-14 \u00e5rsalderen har egen mobil, 70% av 9-18 \u00e5ringer har egen PC og halvparten har eget nettbrett. Ungdataunders\u00f8kelsen <\/a>gir ungdom en mulighet til \u00e5 fortelle om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re ung i dag. M\u00e5let med unders\u00f8kelsen er \u00e5 redegj\u00f8re hvordan ungdom har det, og hvordan de disponerer fritiden sin. Rapporten viser at 2 av 3 unge bruker minst 3 timer daglig foran skjermen, og 15% bruker mer enn 6 timer. Helsedirektoratet <\/a>kommer ogs\u00e5 med nye anbefalinger til barn og unger mellom 5-17 \u00e5r om \u00e5 begrense stillesitting, s\u00e6rlig <\/em>skjermtid p\u00e5 fritiden. Begrunnelsen til Helsedirektoratet bygger p\u00e5 en rapport av Verdens helseorganisasjon <\/a>som viser at mye stillesitting kan gi uheldige helseeffekter, kan virke hindrende for normal vekst og utvikling samt at stillesitting er forbundet med depresjon.<\/p>\n\n\n\n Sett i lys av anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon <\/a>og Helsedirektoratet <\/a>er det stillesittingen i kombinasjon med skjermtid som er bekymringsverdig. Noe som tyder p\u00e5 at skjermtiden i seg selv ikke er problemet, men at man ofte sitter stille foran skjermen. I skolen vil skjermene v\u00e6re et alternativ til skriveb\u00f8ker og leseb\u00f8ker hvor elevene ville sittet stille uansett. Nettbrett og datamaskiner kan v\u00e6re et mer effektivt arbeidsverkt\u00f8y enn de tradisjonelle penn og papir, hvis elevene bruker det riktig og med respekt. Viktige aspekter som lesing, spr\u00e5kl\u00e6ring, kildekritikk, og generelt nettvett er gir datamaskiner elevene gode muligheter til \u00e5 mestre. Egne erfaringer fra skolen sier ogs\u00e5 at det g\u00e5r raskere \u00e5 komme i gang med arbeid ved bruk at digitale hjelpemidler, til tross for at det tar tid \u00e5 hente datamaskin p\u00e5 et datarom og at elevene skal logge seg inn. Det virker som at elevene er mer motivert til \u00e5 arbeide, s\u00e6rlig med tekstarbeid p\u00e5 datamaskin enn med penn og papir. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at jeg ikke mener digitale verkt\u00f8y skal erstatte skriving med penn og papir, men er et godt tilskudd til skolearbeid med uendelige muligheter. I et skoleperspektiv tror jeg det kan v\u00e6re viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at skjermtid gjerne gj\u00f8r at man sitter stille, men det b\u00f8r ikke v\u00e6re en bekymring i arbeid med fagene, da sittestilling med lesebok eller skriving for h\u00e5nd ville v\u00e6rt alternativet. Barn og unges skjermtid b\u00f8r ikke sees p\u00e5 som et problem i skoletiden da det kun er fordeler knyttet til bruken, men hvis skjermene erstatter lek og fritidsaktiviteter for elevene har vi et problem.<\/p>\n\n\n\n I samme anbefaling som tidligere fra Helsedirektoratet <\/a>skriver de ogs\u00e5 at barn og unge mellom 5-17 \u00e5r b\u00f8r v\u00e6re i fysisk aktivitet gjennomsnittlig 60 minutter per dag i moderat til h\u00f8y intensivitet. Det er godt kjent at inaktivitet kan f\u00f8re til h\u00f8yt blodtrykk, diabetes type 2, hjerte- karsykdommer og fedme, samtidig at inaktivitet kan hemme l\u00e6ring. Allikevel viser Helsedirektoratet <\/a>gjennom unders\u00f8kelser at kun 40% av 15 \u00e5rige jenter klarer \u00e5 oppfylle denne aktivitetsanbefalingen. Dette gjenspeiles ogs\u00e5 i Verdensbankens rapport <\/a>som viser at Norge ligger h\u00f8yt p\u00e5 lista over land med h\u00f8y grad av fedme, hvor bare Spania, Irland og Storbritannia har mer fedme enn Norge, av landene i Vest-Europa.<\/p>\n\n\n\n Det man kan trekke ut av rapportene vist i denne bloggen, er at vi bruker for mye tid foran skjermen, vi blir st\u00f8rre, og vi er for lite aktive. Som nevnt tidligere b\u00f8r ikke barn og unges skjermtid i skolen n\u00e5r skjermen erstatter eller er et hjelpemiddel til l\u00e6ring i skolen. Men jeg har selv erfart p\u00e5 en skole at smartboard brukes til \u00e5 se p\u00e5 diverse serier og \u00abunyttige\u00bb ting i friminuttene og spisetiden, noe som absolutt b\u00f8r unng\u00e5s. Dette viser ogs\u00e5 tydelig at det er hvordan man bruker skjermen som er problemet i dag, mye av skjermtiden kan unng\u00e5s. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 en skole hvor smartboard er uaktuelt \u00e5 bruke i friminutt og spisetid. Klassen som brukte smartboard i spisetiden brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 spise, de hadde lyset skrudd av, og det var ingen sosial interaksjon mellom elevene f\u00f8r de skulle ut. P\u00e5 den andre skolen var elevene rask \u00e5 spise matpakka si, det skulle \u00abmingles\u00bb med de andre i klassen, noen satt p\u00e5 gulvet og spilte forskjellige brettspill og noen tegnet p\u00e5 tavla. Dette viser hvordan sm\u00e5 grep i skolehverdagen kan bidra til \u00e5 unng\u00e5 stillesitting, og at det er forskjell p\u00e5 hvor \u00abslem\u00bb skjermtiden kan v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n Hvis jeg skal svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt i starten av teksten; gj\u00f8r det noe at barn og unge bruker mye tid foran skjermen? Jeg mener det kommer an p\u00e5 hvordan man bruker skjermen som er problemet. Sitter man stille foran en skjerm hele dagen, er det naturligvis ikke bra. Men n\u00e5r det kommer til skjermtid, er forskjell p\u00e5 \u00e5 bruke 1 time foran en datamaskin \u00e5 spille dataspill, enn at man bruker 1 time p\u00e5 telefonen mens man g\u00e5r til og fra trening mens man ser p\u00e5 bilder p\u00e5 Instagram, tekster venner eller tar bilder. Begge tilfellene regnes jo som skjermtid, men det er bare den ene hvor man sitter stille. Forskningen viser at barn og unge bruker mye av fritiden sin foran skjermen, i kombinasjon med stillesitting. Norge er faktisk p\u00e5 topplisten i en fedmerapport <\/a>fra 2020. Jeg mener skjermtiden i seg selv ikke b\u00f8r v\u00e6re en bekymring for dagens barn og unge, men at hvis skjermen gj\u00f8r at barn sitter stille, er det stillesittingen som er et problem. Det er \u00e5penbart forskjell p\u00e5 skjermtid i forbindelse med l\u00e6ring, og skjermtid i forbindelse med underholdning. Som l\u00e6rer tror jeg sm\u00e5 grep i skolen kan hjelpe elevene med \u00e5 redusere skjermtid og stillesitting, som \u00e5 ikke bruke smartboard og datamaskiner til annet enn l\u00e6ring. Jeg mener ogs\u00e5 at det b\u00f8r v\u00e6re mulig for elevene som bruker mye tid foran skjermen, \u00e5 fortsette \u00e5 bruke mye tid p\u00e5 dette hvis det er det de \u00f8nsker, s\u00e5 lenge man klarer \u00e5 legge inn minst en <\/em>time fysisk aktivitet med moderat til h\u00f8y intensitet. Det er lite vi som l\u00e6rere kan gj\u00f8re med hva elevene bruker fritiden sin p\u00e5, men det er mulig \u00e5 inspirere elevene til aktiviteter de kan gj\u00f8re p\u00e5 fritiden sin, som for eksempel gjennom kropps\u00f8vingstimene.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skjermbruk bland tunge fortsette \u00e5 \u00f8ke (2018) <\/em>https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-internett- <\/a>ntb\/skjermbruk-blant-unge-fortsetter-a-oke\/1219629<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.forebygging.no\/globalassets\/ungdata-2020-nasjonale-resultater-nova-rapport-16-<\/a>20-1.pdf<\/p>\n\n\n\n Rapport basert p\u00e5 unders\u00f8kelse blant foreldre og laerere om barns skjermbruk skjermet barndom? (2020) <\/em>https:\/\/www.researchgate.net\/publication\/350062378_Rapport_basert_pa_undersokelse_<\/a> blant_foreldre_og_laerere_om_barns_skjermbruk_skjermet_barndom#pf53<\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.helsedirektoratet.no\/faglige-rad\/fysisk-aktivitet-horingsutkast\/fysisk-aktivitet-og- <\/a>tid-i-ro-517-ar#barn-og-unge-517-ar-bor-begrense-tiden-i-ro-saerlig-skjermtid-pa-fritiden- <\/a>begrunnelse<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.who.int\/publications\/i\/item\/9789240015128 <\/a>https:\/\/openknowledge.worldbank.org\/bitstream\/handle\/10986\/32383\/9781464814914.pdf<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Simon Christoffer Moi Hansen I en tid hvor nettbrett, smarttelefoner, datamaskiner er s\u00e5 lett tilgjengelig for de fleste barn i den norske skole, \u00f8nsker jeg \u00e5 diskutere hvorvidt skjermtid kan ha negative konsekvenser for barn og unge. Stadig h\u00f8rer … Les videre