Av Sivert Vatnehol Fj\u00f8rtoft<\/p>\n\n\n\n
Er det gitt at det \u00e5 skjerme og begrense barn og unges tilgang til den digitale verden er den beste m\u00e5ten \u00e5 beskytte de mot dens negative p\u00e5virkning? \u00abDigital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt digitale liv og v\u00e6re kritiske og selvstendige i m\u00f8tet med mediene\u00bb (Staksrud, 2017). Det faktum at vi \u00f8nsker \u00e5 beskytte v\u00e5re barn ligger naturlig i oss, men det er ikke alltid de spontane reaksjonene tenderer til \u00e5 v\u00e6re de beste i et langsiktig perspektiv. Hvordan skal en egentlig forholde seg som voksenperson i dagens smart-verden?<\/p>\n\n\n\n
Husker du selv tilbake til da Snapchat ble lansert? Nakenbilder florerte over en lav sko. Uten at noen en gang stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til om dette var lurt eller ikke, ble \u00f8yeblikksbildene skjermdumpet og videresendt. Jeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 at ingen brydde seg, men kunnskapen var ikke til stede. F\u00e5 ante hvilke konsekvenser dette faktisk kunne f\u00e5. Bildene forsvant jo? De varer bare i noen f\u00e5 sekunder? Ja, eller, hvis du var klar over at du bare kunne \u00e5 holde l\u00e5seknappen og hjemknappen inne samtidig til bildetiden gikk ut, fikk ikke avsender noen beskjed om skjermdumpen. Eller at du sveipet tomlene motsatt retning av hverandre for \u00e5 sette skjermen p\u00e5 pause slik at kompisen kunne ta bilde av skjermen din. Ut over dette kunne selvsagt alle gutta logge p\u00e5 telefonen til han ene i klassen som hadde jailbreaket telefonen sin og kunne \u00e5pne alle snaps evig, uten at noen s\u00e5 det. Slik var det, men f\u00e5 visste. Iallfall ikke de voksne. God digital d\u00f8mmekraft fantes det som kjent lite av, samtidig som bekymringene til foreldre og de voksne i samfunnet \u00f8kte p\u00e5, forst\u00e5elig nok. At foreldre vil begrense ungenes tilgang, stramme inn rammene og heve stemmen med en blanding av frustrasjon og bekymring er jo veldig forst\u00e5elig om en vet litt om hva som r\u00f8rer seg.<\/p>\n\n\n\n
Det faktum at foreldre og voksne kan oppleves mest sint, frustrert og redd n\u00e5r barn opplever at de har det som best, er ganske spr\u00f8tt. \u00abForskning viser at barn som f\u00e5r sterke begrensninger p\u00e5 sin nettilgang, gjennom tekniske restriksjoner, innholdskontroll og tilgangsnekt, i mindre grad enn andre klarer \u00e5 utnytte alle nettets positive muligheter\u00bb (Livingstone & Helsper, 2010 referert i Staksrud, 2017). Bekymringene og frustrasjonen er det f\u00e5 som ikke forst\u00e5r, men samtidig virker ikke de spontane restriksjonene \u00e5 v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. Derimot kan evnen til \u00e5 g\u00e5 fra refleks til refleksjon bli viktigere og viktigere. Toget st\u00e5r p\u00e5 perrongen og som forelder eller voksenperson m\u00e5 du ta et valg eller ti. Skal du hoppe p\u00e5 og f\u00f8lge utviklingen, v\u00e6re med p\u00e5 trendene p\u00e5 godt og vondt, skal du sitte i sidevognen \u00e5 observere, eller blir du st\u00e5ende?<\/p>\n\n\n\n
Bare p\u00e5 de f\u00e5 \u00e5rene som har g\u00e5tt siden Snapchat ble lansert har mye skjedd. Mobil, ipad, PC og Playstation har erstattet s\u00f8lvskjeen vi fikk i d\u00e5psgave. Har du ikke de feteste skinsene eller f\u00e5tt lov til \u00e5 kj\u00f8pe den daglige dosen med FUT-pakker, nei da er du ute. Presset og forventingene som skapes rundt og blant de unge er massivt, og de voksne blir maktesl\u00f8se. Bl\u00e5 Kors har gjort nylige unders\u00f8kelser som viser at halvparten av foreldre i Norge bekymrer <\/a>seg for barnas spilling<\/a>, samtidig som 51 prosent ikke viser interesse for barnas spilling. Her kommer frem et paradoks som muligens kaster lys over elefanten i rommet. Foreldre er bekymret, men samtidig ikke interessert. Hvorfor er det slik, og hvorfor skal det ukjente dataspillet foreldrene ikke en gang vet navnet p\u00e5 skal stemples som den store stygge ulven? Det kan virke som den teknologiske d\u00f8rstokkmila er lang for mange. Eller er det fordi det digitale landskapet er stort, ukjent og skummelt?<\/p>\n\n\n\n Kanskje m\u00e5 en rett og slett sette av litt tid til \u00e5 forst\u00e5 hverandre, b\u00e5de for unge og voksnes del. Det er n\u00e5 en gang s\u00e5nn at av samfunnet forventes det fokus p\u00e5 kreativitet, skaperglede, nysgjerrighet, selvstendighet og d\u00f8mmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2017) fra oppdragere for \u00e5 ruste unge til \u00e5 mestre livet. Ser en dette opp imot foreldres egeninteresse for og utforskning av egne barns digitale plattformer kommer utrykke \u00abgj\u00f8r som jeg sier, ikke som jeg gj\u00f8r\u00bb til sin rett. En rekke forventninger og krav, men selv trives vi best p\u00e5 kjent underlag. Omtrent halvparten av foreldrene i unders\u00f8kelsen om unges spillevaner <\/a>opplever usikkerhet rundt hvordan de skal forholde seg til spillingen, og har lite kunnskap om hva de burde gj\u00f8re n\u00e5r de er bekymret. Det er mange sterke meninger der ute om hvor skadelig skjerm og spilling er, og tilfeller hvor foreldre setter strenge rammer og grenser som kanskje ikke virker etter hensikten. Jeg \u00f8nsker \u00e5 fremme viktigheten av at foreldre viser positiv interesse for det barn og unge driver med, at de setter seg inn i apper, spill og programmer isteden for \u00e5 ford\u00f8mme. Det er viktig at foreldre er til stede og tilrettelegger for at barn og unge skal opparbeide god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n Den digitale d\u00f8mmekraften m\u00e5 sitte i oss som mennesker og samfunnsborgere. En slik d\u00f8mmekraft dreier seg om \u00e5 forst\u00e5 mekanismene, b\u00e5de de politiske og de \u00f8konomiske som ligger bak, samt kunnskap om hvordan ulike samfunnsgrupper kan fremme sine interesser i den digitale verden (Staksrud, 2017). I dag har teknologi og de digitale mediene stor makt, betydning og innvirkning p\u00e5 oss mennesker. Det \u00e5 v\u00e6re kritisk i tillegg til \u00e5 kunne navigere trygt i m\u00f8tet med den digitale hverdagen oppleves viktigere og viktigere, ikke minst for barn og unge. S\u00e6rlig fordi en rekke forskere finner at desto mer erfaring og flere digitale tjenester barna behersker, \u00f8ker sannsynligheten for at de er i stand til \u00e5 hjelpe seg selv og andre gjennom gode valg (Staksrud, 2017), som er essensen i god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n I en artikkel fra VG beskriver to unge voksne hvordan de ble venner gjennom gaming, og hvilken rolle gamingen har hatt for deres sosiale kontakt og muligheten for \u00e5pne samtaler. Kontakt med andre over nett i kombinasjon med felles interesser kan v\u00e6re sv\u00e6rt betydningsfullt. De beskriver hvor viktig et slikt vennskap har v\u00e6rt i tiden vi har v\u00e6rt gjennom med pandemi og nedstenging. I kontakt med barn og unge m\u00e5 fordommer og nekt m\u00e5 byttes ut med kunnskap, nysgjerrighet og god kommunikasjon. Evnen til \u00e5 se nytten og det sosiale utbyttet er verdifullt. Uten innpass i deres digitale verden er det umulig \u00e5 vite hvordan en skal kunne veilede p\u00e5 en sunn og fornuftig m\u00e5te. Foreldre er barnas viktigste st\u00f8ttespillere, og derfor sentral i prosessen mot god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n Du lurer kanskje p\u00e5 hva hvorfor gaming og nakenbilder nevnes om hverandre, men slik jeg ser det handler det ikke om verken eller. Det handler om den digitale hverdagen, og kanskje spennvidden i tema kan oppleves stor her, men i virkeligheten er den bare et tastetrykk i forskjell. Det snakkes mye om at det er krevende \u00e5 v\u00e6re foreldre i dag, og ja, det kan jeg tro p\u00e5, men det gir ikke grunnlaget til verken \u00e5 lukke \u00f8ynene eller gape for h\u00f8yt. Verden er i utvikling, samfunnet er i utvikling, ungdommene er i utvikling, alt rundt oss er i utvikling og vi m\u00e5 ta oss tid til det som er det aller viktigste. Det \u00e5 vise interesse for hva barn v\u00e5re interesserer seg for. Er det n\u00f8dvendigvis feil \u00e5 ha andre interesser som barn og ungdom i dag enn det foreldregenerasjonene hadde i sin oppvekst, med tanke p\u00e5 m\u00e5ten samfunnet er snudd p\u00e5 hodet siden den gang? Det vi iallfall kan si sikkert er at internett og teknologi har kommet for \u00e5 bli. Vi m\u00e5 hjelpe kommende generasjoner i danningen av god digital d\u00f8mmekraft slik at de kan ferders trygt p\u00e5 nett, men ogs\u00e5 slik at foreldre kan minke sin grad av bekymring og \u00f8ke graden av tillitt og trygghet.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bl\u00e5 kors (2021) Halvparten av foreldre i Norge bekymrer seg for barnas spilling. https:\/\/www.blakors.no\/halvparten-av-foreldre-i-norge-bekymrer-seg-for-barnas-spilling\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Hvitmyhr, B. (2021.26.10). Sander (24) og Thomas (23) ble venner mens de gamet. VG. https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/BjkLx7\/sander-24-og-thomas-23-ble-venner-mens-de- gamet?fbclid=IwAR2qbIWBZXyD4XwAUs1FejP6mTwI6Up-XWHu7rfKhK3cLnvHwT1I-MB0uKI<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Rathe, L & Hernes, D (2021), Unges spillevaner 2021: oppf\u00f8lgende m\u00e5lgruppeunders\u00f8kelse. Bl\u00e5 Kors. https:\/\/www.blakors.no\/app\/uploads\/2021\/02\/Rapport-Bl\u00e5-Kors-Unges-spillevaner-2021.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Digital d\u00f8mmekraft. (s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sivert Vatnehol Fj\u00f8rtoft Er det gitt at det \u00e5 skjerme og begrense barn og unges tilgang til den digitale verden er den beste m\u00e5ten \u00e5 beskytte de mot dens negative p\u00e5virkning? \u00abDigital d\u00f8mmekraft g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 mestre sitt … Les videre