Digital mobbing g\u00e5r ut p\u00e5 at et offer blir utsatt for negativ adferd\/handlinger over tid digitalt. Et eksempel p\u00e5 dette kan da v\u00e6re at noen mottar stygge eller upassende meldinger\/bilder over apper som Snapchat, Facebook eller noen andre nett tjenester som er rettet mot en person.<\/p>\n\n\n\n
Barn og unges nettilgang<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn og unge i dag har stor tilgang p\u00e5 diverse nettjenester. Tilgang til ulike apper som Snapchat, Facebook og Instagram som er apper der man interferer med andre er da plattformer hvor mobbing kan oppst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Hvem bruker hva<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ser vi p\u00e5 n\u00e5r barn og ungdom f\u00e5r tilgang p\u00e5 ulike nettjenester s\u00e5 man at det begynner i tidlig alder. P\u00e5 figuren fra medietilsynet s\u00e5 ser man at hele 83-92 prosent av barn i alderen 9-10 \u00e5r bruker YouTube, mens andre apper som Snapchat, Instagram og Facebook brukes i mye mindre grad. Fra alderen 11-14 s\u00e5 ser vi at trenden hvor Snapchat, Instagram og Facebook starter \u00e5 snu, n\u00e5 bruker flertallet av barna disse appene. N\u00e5r det kommer til TikTok s\u00e5 ser man at man har en jevner b\u00f8lge med personer som bruker appen, men at barn begynner i tidlig alder \u00e5 bruke denne tjenesten.<\/p>\n\n\n\n Hvor er det troligst den digitale mobbingen kan foreg\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ser man p\u00e5 en dansk statistikk fra Det kriminalpr\u00e6vantive r\u00e5d (U.\u00c5) s\u00e5 sier de at hele 10-11 prosent av barna i alderen 11 \u00e5r har blitt mobbet digitalt. S\u00e5 da er sp\u00f8rsm\u00e5let hvor foreg\u00e5r trolig denne digitale mobbingen. Som en person som har vokst opp og brukt alle disse appene ser man at det er noen apper som trolig kan enklere foreg\u00e5 mobbing p\u00e5 enn andre.<\/p>\n\n\n\n Figur 1 Medietilsynet (2020, s.11)<\/em><\/p>\n\n\n\n YouTube er trolig en app der det ikke foreg\u00e5r for mye digital mobbing ettersom man kan skru av kommentarfeltet og ikke kan motta noe personlige meldinger. Andre apper som Snapchat, Instagram, Tiktok og Facebook er da apper der mobbing kan trolig forekomme i st\u00f8rre grad. Hos disse appene kan man da ta \u00e5 sende private meldinger, videoer eller kommentere noe p\u00e5 andres poster eller innlegg. Som l\u00e6rerstudent har jeg selv opplevd \u00e5 sett appen Snapchat er en plass der mobbing kan forekomme i en stor grad. Her har man h\u00f8rt gjentatte ganger fra foreldre og av noen elever at det har blitt sendt stygge meldinger eller bilder av eleven, s\u00e5 Snapchat er da trolig en av appene der nettmobbing kan forekomme mest.<\/p>\n\n\n\n Hvordan kan man jobbe med \u00e5 motkjempe digital mobbing<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som l\u00e6rer kan man ikke kontrollere hvordan elevene er over nett, og i en klasse er det fort at noe digital mobbing kan forekomme. Det er derfor det er viktig er \u00e5 jobbe med digital danning innen elevenes tid i skolen. Begynner man med dette tidlig vil det forh\u00e5pentlig danne et grunnlag og forst\u00e5else av konsekvensene nett mobbing kan ha, og der igjen minke mobbingen.<\/p>\n\n\n\n Fjerne tilgang?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det \u00e5 fjerne tilgang til sosiale medier for barn og ungdom er en m\u00e5te som kan brukes for \u00e5 minke den digitale mobbingen. Eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re hvis barn og unge m\u00e5 v\u00e6re 18 \u00e5r for \u00e5 lage en brukerkonto til appen\/nettstedet, vil det f\u00f8re til mindre tilgang, og trolig mindre mobbing blant unge. Staksrud (2017, s.174) sier at ofte har bekymring resultert i tiltak som direkte kontrollerer og\/eller sensurerer medieinnholdet eller barns tilgang til (visse typer) medieinnhold. Staksrud sier ogs\u00e5 at slike tiltak tar ikke opp i seg ideer om utvikling av selvstendighet og kritisk refleksjon hos barn og unge. Alts\u00e5, ut fra det Staksrud sier burde man ikke alts\u00e5 fjerne tilgangen til ulike sosiale medier\/medieinnhold siden det vil kunne g\u00e5 ut over barn og unges utvikling n\u00e5r det kommer til det \u00e5 v\u00e6re kritisk reflektert og selvstendig p\u00e5 nett, og vil derfor ikke v\u00e6re en s\u00e5 god l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n Digital danning i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n En m\u00e5te hvordan man kan motkjempe digital mobbing er at man jobber med digital danning i skolen, der elevene kan l\u00e6re seg hva digital mobbing er og f\u00e5 en forst\u00e5else for hva konsekvensen av det kan f\u00f8re til. T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, (2017, s.148) viser til Slonje og Smith (2008) som sier at arbeidet med forebygging av digital mobbing noen ganger bygger p\u00e5 en forst\u00e5else om at digital mobbing er systematisk og bevisst bruk av makt gjennom bruk av digital teknologi eller medier. Det som jeg tolker ut fra det som Slonje og Smith sier er at forebygging i stor grad g\u00e5r ut p\u00e5 forst\u00e5else av hva som er digital mobbing, s\u00e5 hvis barn og unge er bevist p\u00e5 hva dette er kan det fungere som forebyggende mot digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter til \u00e5 kjempe imot nettmobbing<\/strong><\/p>\n\n\n\n T\u00f8mte (2017, s. 160-161) tar opp det at oppmerksomhet rettet mot digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft kan bidra til \u00e5 forebygge u\u00f8nskede hendelser p\u00e5 nett. T\u00f8mte tar opp det at man kan l\u00e6re \u00e5 bruke enkelte digitale ferdigheter som skjermbilder eller lagrede samtaler som dokumentasjon for at den digitale mobbingen tar sted. Ut fra det T\u00f8mte sier, s\u00e5 tenker jeg at dette kan ha stor effekt. Her f\u00e5r man da dokumentert hva som er skrevet eller sagt, hvem som har sagt noe (med mindre det er en anonym kilde), og muligens n\u00e5r det er sagt.<\/p>\n\n\n\n Noe her som da kan bli tatt s\u00f8kelys p\u00e5 i skolen er dette med dokumentering. I dag er det fult mulig \u00e5 f\u00e5 dokumentert mye av det som blir sagt p\u00e5 nett. I skolen n\u00e5r man l\u00e6rer om digitale ferdigheter kan man ta for seg det \u00e5 l\u00e6re om hvordan man tar skjermbilder, skjermvideo, lagre filer og andre ferdigheter. L\u00e6rer elevene dette vil de da kunne dokumentere at mobbingen forekommer og det vil da bli lettere \u00e5 sette inn andre tiltak for \u00e5 hindre denne mobbingen, i stedet for at det blir en sak der det er bare ord mot ord. Her blir det viktig at elevene l\u00e6rer seg ferdighetene hvordan de kan gj\u00f8re dette, og mulige utfordringer dette ogs\u00e5 kan ha. Eksempelvis, hvis du tar et skjermbilde p\u00e5 appen Snapchat, da vil den andre personen kunne se at du har tatt skjermbilde av det de har sendt, noe de kan reagere negativt p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapen om at andre har disse ferdighetene og kan bruke dette, kan trolig ha en effekt p\u00e5 den som tenker p\u00e5 \u00e5 sende en negativt ladd melding, der tanken om at den andre kan bruke dette kan ha en avskrekkende effekt. Eksempelvis s\u00e5 sender man sender trolig ikke noe negativt til en person hvis man vet at det kan ha en konsekvens for deg selv senere, s\u00e5 undervisning om dette i skolen kan igjen ha en forebyggende effekt p\u00e5 nettmobbing.<\/p>\n\n\n\n En utfordring med dette er da at l\u00e6reren\/foreleseren er da n\u00f8dt til \u00e5 kunne sette seg godt inn i alle de nye sosiale plattformene som kan komme fortl\u00f8pende og finne ut hvordan man kan forebygge\/hindre at mobbing kan foreg\u00e5 p\u00e5 disse, noe som kan v\u00e6re en stor utfordring.<\/p>\n\n\n\n Eksempelvis p\u00e5 TikTok, som er et relativt nytt mediet, her m\u00e5 man som l\u00e6rer finne ut funksjonene til appen, og deretter tenke seg frem til hvordan man kan jobbe forebyggende p\u00e5 denne appen.<\/p>\n\n\n\n Oppsummerende ord<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barn og unges tilgang til medier kommer n\u00e5 i ung alder, allerede fra 9 \u00e5rs alderen. For at de skal trygt kunne bevege seg ut i denne verden der de b\u00e5de kan sende og motta upassende meldinger, bilder, videoer og mye mer er det viktig at de har jobbet med digital danning. Slik at barn og unge har kunnskap til hvordan man kan beskytte seg p\u00e5 de ulike sosiale mediene, hvordan man burde oppf\u00f8re seg p\u00e5 nett, og hva konsekvensene kan v\u00e6re om man ikke kan oppf\u00f8re seg. Det \u00e5 jobbe med digital danning kommer inn i skolen og i faget samfunnsfag allerede p\u00e5 4.trinnet (elevene er 8 \u00e5r). Dette er da en passende alder \u00e5 begynne med den digitale danningen ettersom man ser at fra 9-10 \u00e5rs alderen s\u00e5 kommer flertallet av elevene inn p\u00e5 sosiale medier, og da n\u00e5r de gj\u00f8r dette vil de forh\u00e5pentlig ha bygget p\u00e5 seg noen tanker og ideer om hvordan de skal kunne beskytte seg p\u00e5 nett. Selv om 4.klasse er en passende alder \u00e5 starte med digital danning i skolen er dette en lang prosess som krever mye kunnskap og refleksjoner igjennom hele skolegangen. Men vis man klarer \u00e5 jobbe med disse forebyggende tiltakene vil da trolig den digitale mobbingen g\u00e5 ned, men da er det n\u00f8dt \u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 ordentlig m\u00e5te der man har en oppdatert foreleser\/l\u00e6rer som vet hvordan man kan beskytte seg selv p\u00e5 de ulike mediene.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n \uf0b7\u00a0\u00a0 Det kriminalpr\u00e6vantive R\u00e5d. (u.\u00e5). Fakta om digital mobning. <\/em>Hentet fra: https:\/\/dkr.dk\/it\/fakta-om-digital-mobning<\/a><\/p>\n\n\n\n \uf0b7 Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n \uf0b7 T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G.B. & Hatlevik, O.E, (2017). Digital d\u00f8mmekraft. <\/em>Oslo: Gyldendal Akademiske<\/p>\n\n\n\n \uf0b7 Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. <\/em>Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende- <\/a>ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/#<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sondre Schl\u00f8pke I dagens samfunn ser vi at barn og unge har stor tilgang til ulike teknologiske midler, hele 97 prosent av ungdom fra mellom alderen fra 9-18 har tilgang til en egen mobiltelefon (Medietilsynet, 2020) og p\u00e5 telefonen … Les videre ![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-content\/uploads\/sites\/212\/2022\/01\/Sondre-Schlopke-bilde-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n