Av Susanne Storvoll Steinkj\u00e6r<\/p>\n\n\n\n
\u201d Jeg tenkte at det \u00e5 ha livets rett ikke var min rett. Jeg tenkte at de som plaget meg, fortalte meg sannheten. Jeg begynte \u00e5 tenke at mine foreldre ikke elsket meg, at jeg var stygg. Jeg begynte \u00e5 hate meg selv, slik som mobberne hatet p\u00e5 meg.\u201d (L\u00f8vdal, 2020).<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
Andelen barn og unge som har tilgang til, og som daglig bruker digitale medier, \u00f8ker stadig. I takt med \u00f8kt mediebruk, \u00f8ker ogs\u00e5 andelen barn og unge som melder fra om digital mobbing. Tall fra Medietilsynet (2020, s. 7 og 2014, s. 11) viser at antall barn og unge som opplever mobbing eller at noen har v\u00e6rt slemme mot dem over nett, har doblet seg fra 13 til 26 prosent de siste seks \u00e5rene. Dette er urovekkende tall som kan f\u00e5 store konsekvenser dersom de f\u00e5r fortsette \u00e5 stige. En kan stadig lese om barn eller voksne som har f\u00e5tt livene sine \u00f8delagt av mobbing. Dette er en alvorlig, men viktig problematikk. Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg stiller meg er om det l\u00e6reren eller foresatte som besitter det store ansvaret for at tallene for digital mobbing g\u00e5r ned?<\/p>\n\n\n\n
Tradisjonell mobbing har eksistert lenge, men med fremveksten av sosiale medier har mobberne f\u00e5tt nye arenaer. Digital mobbing skiller seg fra tradisjonell mobbing blant annet ved at mobbingen ikke vil stoppe n\u00e5r elevene er kommet trygt hjem (T\u00f8mte, Gudmundsdottir & Hatlevik, 2017, s. 152). Flere barn og unge disponerer enheter som smarttelefoner og nettbrett, og samtidig vokser innholdet av digitale tjenester (T\u00f8mte et al., 2017, s. 159). I 2020 var Snapchat, Tiktok, Instagram og Facebook listet som de vanligste sosiale mediene blant barn og unge i aldersgruppen 9-18 \u00e5r (Medietilsynet, 2020, s. 5). Sett sammen med tallene for digital mobbing kan en tolke det slik at noe av mobbingen foreg\u00e5r p\u00e5 disse digitale plattformene. Til tross for at bruken av digitale medier er s\u00e5 stor, viser analyser fra ICILS- studien gjort i 2013, at rundt 25 prosent av norske ungdommer mangler grunnleggende ferdigheter (T\u00f8mte et al., 2017, s. 156). \u00c5rsaker til dette kan v\u00e6re manglende tilgang til teknologi hjemme for enkelte barn og unge. Men ogs\u00e5 manglende utvikling og opparbeidelse av digital d\u00f8mmekraft. Her har l\u00e6reren med skolens tilgang til teknologi, en s\u00e6rskilt mulighet i \u00e5 l\u00e6re elevene faktiske ferdigheter i \u00e5 f\u00f8lge regler for personvern og vise hensyn til andre p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n
Mange skoler opererer med regler for mobilbruk, hvor elevene ikke f\u00e5r bruke telefonen p\u00e5 skolen eller at de bare f\u00e5r bruke den p\u00e5 gitte tidspunkt. Mine erfaringer er at elever p\u00e5 barneskolen ikke f\u00e5r tilgang til telefonen i skoletiden, mens elever p\u00e5 ungdomsskolen f\u00e5r bruke mobiltelefonen i gitte friminutt, og m\u00e5 ellers l\u00e5se den inn i mobilskap. Elevene bruker alts\u00e5 mobiltelefonen lite eller ingenting p\u00e5 skolen. Dette f\u00f8rer til at mulighetene for digital mobbing i skoletiden ikke er mulig, eller blir begrenset. Noen kan derfor mene at dette taler i retning av at ansvaret med \u00e5 forebygge digital mobbing ligger hos de som er sammen med barna hjemme. Det er jo der elevene tilbringer st\u00f8rst tid p\u00e5 digitale plattformer? Problemet er bare at det som skjer p\u00e5 fritiden ogs\u00e5 vil prege elevene i skoletiden. N\u00e5r barnet opplever \u00e5 bli ekskludert fra Snapchat-gruppen der resten av klassen er med, f\u00e5r langt ifra like mange likes som de andre p\u00e5 Instagram, eller f\u00e5r tilsendt stygge kommentarer i kommentarfeltet p\u00e5 Tiktok, vil barnet ogs\u00e5 preges i skolehverdagen. Enten ved at mobbingen og utfrysningen bringes inn i det fysiske, eller gjennom at de starter \u00e5 tro p\u00e5 det selv. At de blir usikker i klasserommet, p\u00e5 eget selvbilde og i verste fall egen verdi. En svensk unders\u00f8kelse viser til at 87% av elever som har opplevd digital mobbing ogs\u00e5 opplever mobbing p\u00e5 andre m\u00e5ter (T\u00f8mte et al., 2017, s. 157). Det viser til at digital mobbing ikke alltid er frittst\u00e5ende hendelser, men at de ofte har tilknytning til andre former for mobbing eller lignende. Dette inneb\u00e6rer at man ikke kan dele oppveksten til barn i ulike arenaer. En er n\u00f8dt til \u00e5 se hele oppvekstmilj\u00f8et i en sammenheng.<\/p>\n\n\n\n
Det hviler et lovp\u00e5lagt ansvar hos l\u00e6reren i \u00e5 s\u00f8rge for at elevene har det fint p\u00e5 skolen. If\u00f8lge oppl\u00e6ringsloven (1998, \u00a79A-2 & 9A-3) har alle elever rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. Videre skal skolen ha nulltoleranse mot krenkelse som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Til tross for at mye av den digitale mobbingen foreg\u00e5r utenfor skolen, vises det at det er en sammenheng der som p\u00e5virker barns fysiske og psykiske helse, og deres sosiale og akademiske funksjonalitet (utdanningsdirektoratet, 2017, s. 1). Mobbing over nett kan derimot v\u00e6re vanskelig \u00e5 avdekke. Samtidig er det f\u00e6rre som rapporterer om at de blir mobbet digitalt sammenlignet med fysisk mobbing (T\u00f8mte et al., 2017, s. 156). Vi som l\u00e6rere m\u00e5 derfor tilegne oss kunnskaper og evner for \u00e5 se og h\u00e5ndtere slike utfordringer. Elevene m\u00e5 se at vi tar tak i mobbeutfordringer p\u00e5 en slik m\u00e5te at de t\u00f8r \u00e5 si ifra og er trygg p\u00e5 at de blir h\u00f8rt. V\u00e5r oppgave er ikke bare \u00e5 videref\u00f8re samfunnets kultur og gi elevene de kunnskaper og ferdigheter de trenger, men ogs\u00e5 \u00e5 forme samfunnet gjennom barna som preges av undervisningen vi gir (Imsen, 2020, s. 210). L\u00e6rerens holdning og atferd har stor betydning for hva som blir overf\u00f8rt til elevene og hvordan de ter seg.<\/p>\n\n\n\n
Men ogs\u00e5 foreldre og andre voksne i elevenes liv har viktige roller som rollemodeller og veiledere (T\u00f8mte et al., 2017, s. 163). Disse har en gylden mulighet til \u00e5 se elevene utenfor skolesammenheng, i de tidsrommene hvor den digitale mobbingen foreg\u00e5r. En unders\u00f8kelse gjort av Medietilsynet (2020, s. 5) p\u00e5 barn og unges mediebruk i alderen 9-18 \u00e5r, viser til at 97 prosent har egen mobil. Norske barn har i internasjonal sammenheng stor tilgang til digitale medier, men det viser seg \u00e5 v\u00e6re liten grad av foreldrekontroll (T\u00f8mte et al., 2017, s. 155). Kanskje har dette en sammenheng med at man ser en \u00f8kning i digital mobbing. Det holder ikke at l\u00e6reren gir elevene kunnskaper og ferdigheter til \u00e5 navigere seg p\u00e5 internettet dersom det er fritt vilt og ingen kontroll p\u00e5 hjemmebane. Elevene m\u00e5 l\u00e6re at det de l\u00e6rer p\u00e5 skolen ogs\u00e5 gjelder utenfor skolens omr\u00e5de, i det virkelige liv. Det ideelle er derfor et godt samarbeid mellom skole og hjem. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man sammen s\u00f8rge for at det skapes og vedlikeholdes gode relasjoner og holdninger mellom elevene.<\/p>\n\n\n\n
Som fremtidig l\u00e6rer mener jeg mobbeproblematikken er alvorlig og at utviklingen er urovekkende. Det p\u00e5ligger et stort ansvar hos l\u00e6reren for \u00e5 f\u00e5 ned denne prosentandelen, men ansvaret kan ikke stoppe ved skoledagens slutt og skoleportens grenser. Bidrag fra andre som er involverte i elevenes liv b\u00e5de for \u00e5 oppdage, men ogs\u00e5 h\u00e5ndtere problemet, er n\u00f8dvendig. God dialog, kompetanseutvikling, veiledning, og enighet i tiltak, retningslinjer og holdninger mellom l\u00e6rer og foresatte er med p\u00e5 \u00e5 skape trygge og forutsigbare rammer for elevene (T\u00f8mte et al., 2017, s. 163). Alt for mange barn og unge opplever u\u00f8nskede hendelser p\u00e5 nett samtidig som de ikke er godt nok rustet for \u00e5 h\u00e5ndtere de. Derfor trenger elevene at l\u00e6rer og foresatte st\u00e5r sammen om \u00e5 gi elevene en tryggest mulig hverdag med best mulige forutsetninger for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Referanseliste:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Imsen, G. (2020). L\u00e6rerens verden: innf\u00f8ring i generell didaktikk <\/em>(6. utg).<\/em> Universitetsforlaget.<\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet. (2017, 15. november). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. <\/em>Utdanningsdirektoratet. <\/p>\n\n\n\n
L\u00f8vdal, A. (2020, 24. oktober). Mobberne fikk meg til \u00e5 mobbe meg selv. Aftenposten, Si;D.<\/em>https:\/\/www.aftenposten.no\/meninger\/sid\/i\/PR9bjJ\/mobberne-fikk-meg-til-aa-mobbe-meg-selv<\/a><\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet. (2014). Barn og medier 2014: Barn og unges (9-16 \u00e5r) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/2015\/rapport_barnogmedier_2014.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner. Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og- medier-undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-<\/a> summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1<\/a><\/p>\n\n\n\n
T\u00f8mte, K., Gudmundsdottir, G. B, Hatlevik, O. E. (2017). Hvordan forst\u00e5 og forebygge digital mobbing?<\/em><\/p>\n\n\n\n
Utdanningsdirektoratet. (2017, 27. juni). Hva skal skolen gj\u00f8re med digital mobbing?<\/em>Utdanningsdirektoratet. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/skolemiljo\/digital-mobbing\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Susanne Storvoll Steinkj\u00e6r \u201d Jeg tenkte at det \u00e5 ha livets rett ikke var min rett. Jeg tenkte at de som plaget meg, fortalte meg sannheten. Jeg begynte \u00e5 tenke at mine foreldre ikke elsket meg, at jeg var … Les videre