Av Tobias Hjorten Paulsen<\/p>\n\n\n\n
\u00abVisste du at hvis du er under 20 \u00e5r, trenger du ikke ta koronavaksinen? Data viser at flere unge har d\u00f8dd av \u00e5 ta vaksinen enn av \u00e5 f\u00e5 Covid-19.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n
P\u00e5standen over er selvf\u00f8lgelig ikke sann, men er et eksempel p\u00e5 hvordan desinformasjon og falske nyheter har florert under pandemien. Data fra FHI st\u00f8tter riktignok opp om at Covid-19 ikke er spesielt farlig blant barn og ungdom (Folkehelseinstituttet, 02.09.21). Det har i Norge v\u00e6rt bare to d\u00f8dsfall i aldersgruppen 0-19 \u00e5r, og det er heller ikke mange senskader blant yngre. Det har p\u00e5 den annen side ikke v\u00e6rt meldt om noen d\u00f8dsfall i denne aldersgruppen som f\u00f8lge av koronavaksinasjon. P\u00e5standen tar heller ikke hensyn til poenget med vaksinasjon av barn og unge, som i hovedsak var \u00e5 hindre den totale smitten i befolkningen, og dermed hindre sykdom og d\u00f8dsfall i alle aldersgrupper (Folkehelseinstituttet, 03.09.21).<\/p>\n\n\n\n
Forventninger og realiteter<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Vi har allerede sett en markant \u00f8kning i forekomsten av desinformasjon og falske nyheter i digitale medier i Norge de siste \u00e5rene. Under koronapandemien har 50% av norske brukere opplevd \u00e5 bli tilsendt eller f\u00e5 opp falske nyheter om Covid-19 p\u00e5 Internett (Medietilsynet, 2021, s. 5). For aldersgruppen 16-24 \u00e5r er tallet 60%.<\/p>\n\n\n\n
Men kan vi virkelig forvente at et barn som leser ting som p\u00e5standen over evner \u00e5 finne ut av dette p\u00e5 egenh\u00e5nd, og ikke tror p\u00e5 det som st\u00e5r der? If\u00f8lge Oppl\u00e6ringsloven er svaret ja, i hvert fall n\u00e5r elevene er ferdig med skolegangen. Kritisk tenkning og etisk bevissthet er et av verdigrunnlagene skolens oppl\u00e6ring skal bygge p\u00e5 (Kunnskapsdepartementet, 2017). I Oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det klart at elevene skal l\u00e6re kritisk og vitenskapelig tenkning, og kunne ta dette i bruk i livet sitt.<\/p>\n\n\n\n
Elevene skal gjennom sin skolegang utvikle metoder og kompetanse i \u00e5 tenke gjennom og m\u00f8te det nye med et kritisk blikk. Aldersgruppen 16-24 \u00e5r er nettopp ferdig med, eller i sluttfasen av utdanningen sin, og burde dermed ha dette ferskt i minne. Likevel viser en rapport fra Medietilsynet fra tidligere i \u00e5r at nettopp disse finner det vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere falske nyheter og desinformasjon p\u00e5 nettet (Medietilsynet, 2021, s. 3). De eneste som sk\u00e5rer d\u00e5rligere p\u00e5 dette feltet er den eldste aldersgruppen, de p\u00e5 60+ \u00e5r. At den eldste aldersgruppen kan ha problemer med \u00e5 h\u00e5ndtere og tilpasse seg ny teknologi og informasjonsflyt kommer ikke som noen overraskelse, da disse omr\u00e5dene har utviklet seg raskt de siste ti\u00e5rene. Det tar gjerne tid \u00e5 tilpasse seg. Dagens ungdom derimot, har vokst opp i den digitale verdenen, og regnes av de fleste \u00e5 v\u00e6re kompetente og aktive brukere av dagens teknologi. S\u00e5 hvorfor er unge s\u00e5 d\u00e5rlige p\u00e5 kritisk tenkning, n\u00e5r de skal l\u00e6re \u00e5 h\u00e5ndtere dette i oppl\u00e6ringen?<\/p>\n\n\n\n
Algoritmens fallgruver<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Mye tyder p\u00e5 at problemet ligger i de store Internettakt\u00f8renes hender. Det r\u00e5der ingen tvil om at Internett har v\u00e6rt revolusjonerende og brakt med seg mange gleder for verdenssamfunnet. Det har gjort oss i stand til \u00e5 kommunisere og dele ting med totalt fremmede p\u00e5 andre siden av jorden, og \u00e5pnet opp nye informasjonskanaler som ikke fantes f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Det er likevel vanskelig \u00e5 komme unna at denne frie flyten av informasjon ogs\u00e5 kan misbrukes, og at det har blitt stadig vanligere \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 desinformasjon og falske nyheter n\u00e5r man navigerer rundt p\u00e5 nettet. Det er heller ikke et uhell at dette skjer, men et resultat av gr\u00e5dige selskaper som setter etikk og moral til side for profitt. Store selskaper som Google (Google, Youtube), Meta (Facebook, Instagram, bl.a.) og Tencent (TikTok) dominerer sosiale media-markedet. Statistikk fra 2020 viser at over 90% av norske barn i alderen 9-18 har brukere p\u00e5 ett eller flere sosiale medier. Over to tredjedeler av denne grupper er aktive p\u00e5 b\u00e5de TikTok, Youtube og Instagram (Medietilsynet, 2020, s. 20).<\/p>\n\n\n\n
Alle disse selskapene har for lengst gjort det kjent at de bruker algoritmer og programmer for \u00e5 skreddersy hver enkeltes opplevelse p\u00e5 plattformene deres. Dette inneb\u00e6rer blant annet at ulikt innhold vurderes opp mot brukerens interesser, historie, lokasjon og hva som engasjerer vennene dine. Dette er noe alle de store sosiale mediene gj\u00f8r, og de samme algoritmene brukes ogs\u00e5 p\u00e5 Googles s\u00f8kemotor, som n\u00e6rmest har monopol i Norge. I teorien virker det jo positivt at innholdet skreddersys til den enkelte, men i praksis f\u00f8rer det til store problemer.<\/p>\n\n\n\n
Algoritmene fremhever nemlig feil type innlegg. Disse plattformene \u00f8nsker, naturlig nok, \u00e5 beholde hver bruker p\u00e5 siden s\u00e5 lenge som mulig, noe som krever engasjerende innhold. Og det er ikke den nye statusoppdateringen fra tante Susanne som kommer fremst i den k\u00f8en. Heller ikke det tolvte bildet av en fjelltopp som legges ut p\u00e5 en varm sommerdag. Innlegg som er kontroversielle, politiske og polariserende er gjerne det som engasjerer, det v\u00e6re seg \u00f8konomi, politiske valg, milj\u00f8problematikk eller andre ting (Stern, 2021). Slike innlegg ender opp med \u00e5 spre som ild i t\u00f8rt gress, fordi det henter inn aktivitet fra begge sider, b\u00e5de de som er enig og de som er uenig. \u00c5 kommentere p\u00e5 et innlegg p\u00e5 Facebook for \u00e5 motbevise desinformasjon som st\u00e5r der, ender opp med \u00e5 \u00f8ke innleggets spredning og relevans, og kan dermed virke mot sin hensikt.<\/p>\n\n\n\n
Studier gjort p\u00e5 feltet viser ogs\u00e5 hvordan sosiale medier som Facebook, Instagram og YouTube over tid filtrerer vekk innhold som ikke samsvarer med ditt verdenssyn (Kulshrestha et al., 2017; Cinelli et al., 2021). Innleggene som vises fra meningsmotstanderne p\u00e5 \u00abden andre siden\u00bb, er gjerne de mest ekstreme og provoserende, og skaper videre splid. Over tid kan dette f\u00f8re til at man f\u00e5r et mindre nyansert bilde p\u00e5 virkeligheten, og man forsterkes i sin egen tro, et ekkokammer.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r man i tillegg til dette lar eksterne akt\u00f8rer betale for \u00e5 \u00abbooste\u00bb innleggene sine lenger opp i nyhetsfeeden, forsterker man problemet. Du kan ikke bare dele dine egne meninger og agendaer, men ogs\u00e5 tvinge disse p\u00e5 andre, enten gjennom brukeraktivitet eller ved \u00e5 betale for det. Brukere som konstant blir utsatt for innhold som promoterer desinformasjon, konspirasjoner og falske nyheter, vil naturligvis finne det vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er virkelig, og hva som er falskt. Dette medf\u00f8rer en stor hindring i arbeidet med \u00e5 skape et kritisk og utforskende samfunn. Hvis alt man m\u00f8ter p\u00e5 Internett til daglig st\u00f8tter opp om det du tror er riktig, hvorfor skal man da tenke at det kanskje kan v\u00e6re feil? Dette er spesielt alarmerende for barn og unge, som b\u00e5de mangler den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 filtrere vekk desinformasjon, og ogs\u00e5 er inne i en naturlig s\u00f8ken etter forst\u00e5else og kunnskap om verden.<\/p>\n\n\n\n
En trussel mot demokratiet<\/strong><\/p>\n\n\n\n
De siste \u00e5rene har man sett en rekke eksempler p\u00e5 hvordan sosiale medier brukes aktivt for \u00e5 spre desinformasjon og p\u00e5virke befolkninger verden over. I forkant av EU-avstemningen i Storbritannia i 2016 ble sosiale medier brukt som et verkt\u00f8y for \u00e5 spre desinformasjon og rene l\u00f8gner om Storbritannias medlemskap, og hvilke fordeler og ulemper dette medf\u00f8rte (Bastos & Mercea, 2019). I USA s\u00e5 vi det samme m\u00f8nsteret f\u00f8r presidentvalget i 2016, hvor russiske akt\u00f8rer, ved bruk av tusenvis av falske kontoer og fabrikkert materiale, brukte sosiale medier for \u00e5 fremme presidentkandidat Donald Trump. Flere millioner amerikanske brukere s\u00e5 og engasjerte seg for denne desinformasjonen, og flere av disse russiske akt\u00f8rene ble i 2018 d\u00f8mt for \u00e5 ha p\u00e5virket og hindret den demokratiske prosessen rundt presidentvalget (Hosenball, 2020). De hadde likevel oppn\u00e5dd m\u00e5let sitt, og Trump var blitt valgt som president i USA.<\/p>\n\n\n\n
Selv om vi ikke har blitt utsatt for slike storsl\u00e5tte \u00abangrep\u00bb i Norge, kan sosiale mediers p\u00e5virkningskraft utgj\u00f8re en trussel for fremtidens demokrati og diskurs i landet v\u00e5rt. Dagens unge skal ikke vokse opp i en verden hvor reaksjoner og kontrovers kommer i f\u00f8rste rekke, og sannhet kommer i andre. Utviklingen vi har sett de siste \u00e5rene er skummel, og vi kan ikke la et par profittgr\u00e5dige selskaper true tryggheten, \u00e5penheten og demokratiet i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Krever kollektiv handling<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Det er vanskelig \u00e5 se at en l\u00f8sning p\u00e5 dette problemet skal komme fra selskapene selv. De store sosiale medie-selskapene har \u00f8kt b\u00e5de brukerantall og profitt de siste \u00e5rene, og jeg ser ingen grunn til at de frivillig skal gj\u00f8re grep som svekker deres posisjon i markedet. Det er derimot mulig \u00e5 tvinge frem endringer gjennom oppdatering av lovverk og reguleringer. Selv om det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennom storstilte endringer for Internettaktivitet, har vi nylig sett hvordan EU og E\u00d8S innf\u00f8rte GDPR-reguleringen for \u00e5 beskytte brukernes personvern. Tiden er n\u00e5 inne for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en lignende regulering for \u00e5 hindre spredningen av desinformasjon som har tatt over sosiale media.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Bastos, M. T., & Mercea, D. (2019). The Brexit Botnet and User-Generated Hyperpartisan News. Social Science Computer Review, 37(1), 38\u201354. https:\/\/doi.org\/10.1177\/0894439317734157<\/a><\/p>\n\n\n\n
Cinelli, M., De Francisci Morales, G., Galeazzi, A., Quattrociocchi, W., & Starnini, M. (2021). The echo chamber effect on social media. Proceedings of the National Academy of<\/em> Sciences – PNAS<\/em>, 118(9), e2023301118. https:\/\/doi.org\/10.1073\/pnas.2023301118<\/a><\/p>\n\n\n\n
Folkehelseinstituttet. (02.09.21). Lite covid-sykdom og f\u00e5 senf\u00f8lger blant barn<\/em>. Hentet fra<\/p>\n\n\n\n
https:\/\/www.fhi.no\/nyheter\/2021\/lite-covid-sykdom-og-fa-senfolger-blant-barn\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Folkehelseinstituttet. (03.09.21). Informasjonsbrev om vaksinasjon av ungdom 12-15 \u00e5r. <\/em>Hentet fra https:\/\/www.fhi.no\/contentassets\/44e6c92a47144b1ba3832bc296c14246\/informasjonsbrev-om-vaksinasjon-av-ungdom-12-15-ar-030921.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Hosenball, Mark. (2020, 20. august). Factbox: Key findings from Senate inquiry into Russian interference in 2016 U.S. election. Reuters. <\/em>https:\/\/www.reuters.com\/article\/us-usa-trump-russia-senate-findings-fact-idUSKCN25E2OY<\/a><\/p>\n\n\n\n
Kulshrestha, J., Eslami, M., Messias, J., Zafar, M. B., Ghosh, S., Gummadi, K. P., & Karahalios, K. (2017). Quantifying Search Bias: Investigating Sources of Bias for Political<\/em> Searches in Social Media<\/em>. https:\/\/doi.org\/10.1145\/2998181.2998321<\/a><\/p>\n\n\n\n
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.\u00a0 https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet. (18.02.21). Unders\u00f8kelse om kritisk medieforst\u00e5else i den norske befolkningen<\/em>: Delrapport 1: Falske nyheter og desinformasjon. <\/em>(ISBN: 978-82-8428-009-7). Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/dokumenter\/rapporter\/2021-kritisk-medieforstaelse\/210218-kmf-2020-delrapport-1-falske-nyheter.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Medietilsynet. (14.10.20). BARN OG MEDIER 2020: En kartlegging av 9\u201318-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>(ISBN: 978-82-8428-003-5). Medietilsynet. https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-<\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n
Stern, J. (2021, 17. januar). Social-Media Algorithms Rule How We See the World. Good Luck Trying to Stop Them. Wall Strett Journal. <\/em>https:\/\/www.wsj.com\/articles\/social-media- <\/a>algorithms-rule-how-we-see-the-world-good-luck-trying-to-stop-them-11610884800<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Av Tobias Hjorten Paulsen \u00abVisste du at hvis du er under 20 \u00e5r, trenger du ikke ta koronavaksinen? Data viser at flere unge har d\u00f8dd av \u00e5 ta vaksinen enn av \u00e5 f\u00e5 Covid-19.\u00bb P\u00e5standen over er selvf\u00f8lgelig ikke sann, … Les videre