Av Trude MargreteJensen<\/p>\n\n\n\n
\u00abData, data, data\u00bb, brukte min bestefar \u00e5 si da jeg spilte p\u00e5 dataen i stedet for \u00e5 v\u00e6re sosial i stuen. Jeg befant meg inni en spillverden han ikke hadde sett maken til. Dette er riktignok over 10 \u00e5r siden, og p\u00e5 denne tiden hadde bestefar en Nokia som sin eneste tekniske duppeditt. I dag, mange \u00e5r senere, har han skaffet seg b\u00e5de smarttelefon og sin egen data. Du kan tenke deg til hva han gj\u00f8r i stedet for \u00e5 v\u00e6re sosial i stuen. It\u2019s time for revenge \u2013 det eneste du gj\u00f8r, bestefar, er \u00abdata, data, data\u00bb<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Ettersom teknologien har utviklet seg i verden, har den blitt stadig mer tilgjengelig for mennesker. De fleste kan kanskje ogs\u00e5 kjenne seg igjen i at de yngre som oftest er de mest drevne i den digitale verden. Du har kanskje hjulpet din mor eller far med \u00e5 opprette en Facebook-bruker eller f\u00e5tt hjelp av en datter eller s\u00f8nn til \u00e5 opprette en Bitmoji <\/a>p\u00e5 Snapchat. If\u00f8lge Wordline (u.\u00e5) <\/a>har generasjon Z vokst opp samtidig som sosiale medier kom, og for dem er de et verkt\u00f8y. Derimot hevder Wordline (u.\u00e5) at den digitale verden for den nyeste generasjonen, alphagenerasjonen, vil v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Som kjent er dataspill sv\u00e6rt popul\u00e6rt innen den digitale verden, kanskje s\u00e6rlig blant barn og unge. Dataspill blir ofte kritisert, og mange har nok f\u00e5tt h\u00f8re at en kommer til \u00e5 f\u00e5 firkantete \u00f8yne n\u00e5r en sitter litt for lenge i spillverdenen. En umiddelbar tanke er at dataspill kritiseres for skjermtid, der mange bruker timevis p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge \u00f8yne sine foran mange sm\u00e5 pixler. Barn og unge bruker alts\u00e5 mye av sin tid p\u00e5 dataspill, og bruken i skolen har ogs\u00e5 v\u00e6rt et tema. I denne oppgaven er jeg nysgjerrig i s\u00f8ken p\u00e5 positive sider med dataspill og hvorfor det b\u00f8r brukes i skolen.<\/p>\n\n\n\n Hva er egentlig et dataspill?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det finnes et hav av dataspill, og det kommer stadig nye p\u00e5 markedet. If\u00f8lge Skaug, Hus\u00f8y, Staaby & N\u00f8sen (2020, s. 14) er det overraskende vanskelig \u00e5 definere hva dataspill er. P\u00e5 den ene siden kan dataspill defineres som en kunstig konflikt med et sett regler og et m\u00e5lbart resultat. For eksempel et spill som baserer seg p\u00e5 sl\u00e5ssing. P\u00e5 den andre siden passer ikke denne definisjonen til alle spill. Noen spill har som m\u00e5l \u00e5 utforske, simulere og l\u00f8se oppdrag. For eksempel Minecraft<\/a>. Skaug et al (2020, s. 13) hevder at en i et dataspill m\u00f8ter utfordringer og spilleren m\u00e5 drive spillet fremover gjennom m\u00e5lrettet innsats og sm\u00e5 og store utfordringer. Med andre ord kan en si at dataspill \u00e5pner opp en helt ny verden, der en kan leve seg inn i kunstige utfordringer som en m\u00e5 l\u00f8se p\u00e5 et eller annet vis. If\u00f8lge Skaug et al (2020, s. 15) skiller dataspill seg ut fra andre medier og kulturuttrykk p\u00e5 bakgrunn av at spillerne f\u00e5r unike muligheter for interaktivitet, handlefrihet, innlevelse og historiefortelling. Videre hevdes det disse mulighetene ikke er eksklusive i seg selv i et dataspill, men selve samspillet mellom dem finnes ikke i andre medier eller kulturuttrykk. Dette skal vi komme tilbake til senere.<\/p>\n\n\n\n Skal vi la dataspillet leve?<\/strong><\/p>\n\n\n\n En umiddelbar tanke er at dataspill kritiseres for all tiden spilleren bruker foran en skjerm. Timevis foran noe som egentlig bare er mange sm\u00e5 pixler p\u00e5 skjerm. I en spillverden som ofte er sammen og imot mennesker fra hele verden, der en samarbeider og motarbeider mennesker som ofte ikke snakker samme morsm\u00e5l. Med det kommer vi inn p\u00e5 det Svensen (2014) <\/a>argumenterer som en av fordelene med dataspill, nemlig bedre engelsk ordforr\u00e5d. Spilleren m\u00e5 bruke engelsk for \u00e5 kommunisere med andre spillere og blir tvunget til \u00e5 sl\u00e5 opp ord de ikke forst\u00e5r. En annen fordel med \u00e5 spille dataspill er at Manpower, referert av Thanem (2018)<\/a>, mener at unge b\u00f8r f\u00f8re opp spillerfaring p\u00e5 CV-en. Emilia Styka i Manpower, referert av Thanem (2018), hevder at spillerfaring er en fin m\u00e5te \u00e5 fortelle at man kan samarbeide med andre og er god p\u00e5 organisering. Med andre ord kan en spiller skaffe seg ferdigheter som engelskspr\u00e5klige, samarbeid og organisering.<\/p>\n\n\n\n Min undring er ogs\u00e5 hva dataspill har av muligheter, og hva som er s\u00e5 unikt med akkurat dette type mediet. Som nevnt tidligere hevder Skaug et al (2020, s. 15) at dataspill gir spillerne unike muligheter for et samspill mellom interaktivitet, handlefrihet, innlevelse og historiefortelling. Interaktivitet handler om \u00e5 velge mellom forskjellige menyvalg eller svaralternativer i en dialog eller \u00e5 utforske sm\u00e5 og store veivalg og avgj\u00f8relser. Spilleren f\u00e5r friheten til \u00e5 ta valg som p\u00e5virker utfallet, og det gj\u00f8r at vi kommer inn p\u00e5 det som kalles handlefrihet. F\u00f8lelsen av handlefrihet beskriver troen en har p\u00e5 \u00e5 plassere seg i f\u00f8rersete i sitt eget liv, der en kan p\u00e5virke omverdenen og egne tanker og adferd. Samtidig hevdes det at de fleste spilldesignere har som m\u00e5l at spilleren skal leve seg inn i spillet. P\u00e5 den m\u00e5ten kan spilleren, som ofte spiller en annen person enn seg selv, komme i kontakt med et annet f\u00f8lelsesregister samtidig som en styrer og opplever verden fra en annens perspektiv. En siste mulighet som presenteres er historiefortelling. Her hevdes det at dataspill kan fortelle en historie med merverdi og dybde gjennom interaktivitet og handlefrihet. P\u00e5 den m\u00e5ten blir spilleren sv\u00e6rt delaktig i en historie. Det er vel ikke s\u00e5 rart at dataspill er superpopul\u00e6rt. Tenk deg at du alltid har hatt en dr\u00f8m om \u00e5 bli en barsk kriger som Spider-man<\/a>. Vel, alt du trenger er en smarttelefon for \u00e5 kunne leve denne dr\u00f8mmen. Og n\u00e5r du er lei av \u00e5 leve som barsk kriger, kan du legge hele denne verden tilbake i lomma.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 spille dataspill gir alts\u00e5 en hel haug med fordeler og muligheter. En skeptiker tenker kanskje at disse mulighetene i et dataspill er vel og bra for god underholdning, men er allikevel overbevist om at en l\u00e6rebok, pen og papir er den riktige metoden \u00e5 bruke i skolen. Jeg synes \u00e5 h\u00f8re bestefar \u2013 \u00abdata, data, data\u00bb. Likevel er det noen grunner til \u00e5 v\u00e6re skeptisk, for det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 bruke dataspill i skolen. If\u00f8lge Skaug et al (2020, s. 38) er det ikke slik at dataspill har samme effekt p\u00e5 alle elever, uansett bakgrunn, kultur og situasjon. Dataspill gir enorme muligheter for l\u00e6ring, men det krever nok at l\u00e6reren vet hva en driver med. Skaug et al (2020, s. 38) hevder ogs\u00e5 at l\u00e6reren har en sentral rolle for at spillet skal v\u00e6re nyttig for l\u00e6ring. Enorme muligheter ligger likevel der, men det er nok ingen fasit p\u00e5 hva som funker for alle elever og alle fag.<\/p>\n\n\n\n Skaug et al (2020, s. 27) hevder at dataspillets egenskaper \u00e5pner for en annen m\u00e5te \u00e5 undervise p\u00e5, med andre l\u00e6remidler og metoder. Samtidig gir det gode utgangspunkt for dybdel\u00e6ring. L\u00e6reren m\u00e5 nok lete og grave litt for \u00e5 finne ut hva som passer best til fag og tema – men den som leter godt, kan finne gull. P\u00e5 den andre siden kan en tenke seg hvor de unge oppholder seg mest. Wordline (u.\u00e5) <\/a>hevder at generasjon Aplha, alts\u00e5 de som f\u00f8des mellom \u00e5r 2010 og 2024, ikke kjenner en verden uten virtuell virkelighet. Naturligvis vil den digitale verden og dataspill v\u00e6re et oppholdssted for denne generasjonen, samt noe de er eksperter p\u00e5. Ved \u00e5 legge til rette for l\u00e6ring i dataspill kan l\u00e6reren n\u00e5 ut til elevene der de er og der de mestrer.<\/p>\n\n\n\n Avslutning<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den digitale verden er nok kommet for \u00e5 bli. Det er et redskap, men ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5. Uten den hadde du aldri kunne lese dette, og jeg hadde mest sannsynlig brukt tiden min p\u00e5 \u00e5 skrive om noe helt annet med pen og papir. Dataspill vil trolig ogs\u00e5 v\u00e6re en greie lenge etter v\u00e5r tid.<\/p>\n\n\n\n Det er popul\u00e6rt, og kanskje s\u00e6rlig blant barn og unge. Generasjon Aplha er s\u00e5 langt den generasjonen som kanskje har de beste forutsetninger for \u00e5 mestre den digitale verden, i og med at de har vokst inn i en tid hvor det digitale er uendelig. Mange muligheter \u00e5pner seg ved \u00e5 legge til rette for dataspill i undervisninga og \u00e5 la elevene l\u00e6re gjennom den digitale verden. Elevene kan \u00f8ve p\u00e5 engelsk ordforr\u00e5d, samarbeidsevner og alt ettersom hva l\u00e6reren legger opp til. Dataspill er unik sammenliknet med andre medier og kulturuttrykk og \u00e5pner for dybdel\u00e6ring i undervisninga. Det krever en del av l\u00e6reren, men med litt innsats og graving kan \u00abdata, data, data\u00bb bli spennende.<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skaug, J. H., Hus\u00f8y, A., Staaby, T. & N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk: dataspill i undervisningen. Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Svensen, C. H. (2014). Spiller seg til bedre engelsk. https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom- <\/a>sosialantropologi-pedagogiske-fag\/spiller-seg-til-bedre-engelsk\/550538<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Thanem, T. (2018). Ber unge f\u00f8re opp dataspill p\u00e5 CV-en.https:\/\/www.vg.no\/nyheter\/innenriks\/i\/9mAPnp\/ber-unge-foere-opp-dataspill-paa-cv-en<\/a>. <\/p>\n\n\n\n Wordline (u.\u00e5). Generasjon Aplha \u2013 Fremtidenes brukere. https:\/\/www.bambora.com\/no\/no\/artikler\/generasjon-alpha-fremtidens-brukere\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Trude MargreteJensen \u00abData, data, data\u00bb, brukte min bestefar \u00e5 si da jeg spilte p\u00e5 dataen i stedet for \u00e5 v\u00e6re sosial i stuen. Jeg befant meg inni en spillverden han ikke hadde sett maken til. Dette er riktignok over … Les videre