Av Oda Nilsen Jerij\u00e4rvi<\/p>\n\n\n\n
I \u00e5r 2021 er den digitaliserte verden et faktum. Vi lever i den, og bruker internett konstant, disse brukerne av internettet inkluderer ogs\u00e5 barn og unge. I en jungel av nettsider kan hvem som helst skaffe seg informasjon om hva som helst. Dette er med p\u00e5 \u00e5 skape uante muligheter, men for hvilken pris? Hva skjer n\u00e5r barn og unge blir utsatt for innhold som virker negativt p\u00e5 deres liv og utvikling? \u2013 Barna m\u00e5 beskyttes.<\/p>\n\n\n\n
1370000 resultater dukker opp etter et enkelt, og raskt google-s\u00f8k p\u00e5 \u00abbeskytte barn p\u00e5 internett\u00bb. For hvem har egentlig ansvaret for beskyttelse av barn\/unge p\u00e5 nett? Er det foreldre, foresatte, operat\u00f8rer av nettsidene selv, stortinget, politiet, FN, eller skolen som har ansvaret? I en rapport fra Medietilsynet (2020, s. 100) vises det til at sv\u00e6rt f\u00e5 oppgir at det er skolen, gjennom undervisning som b\u00f8r ha hovedansvaret for beskyttelse av barn\/unge p\u00e5 nett. Motsigende nok viser samme rapport at et stort flertall mener at det er foreldre og voksne i barnets n\u00e6rhet som b\u00f8r ha hovedansvaret for beskyttelse av barn og unge p\u00e5 nett \u2013 vil ikke disse voksne ogs\u00e5 inkludere barnets l\u00e6rere?<\/p>\n\n\n\n
Skolens rolle i forholdt til barn og internett blir allerede i overordnet del av l\u00e6replanen definert gjennom grunnleggende ferdigheter. Skolen skal st\u00f8tte elevene og legge til rette for utvikling av de fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. En av disse fem grunnleggende ferdighetene er; digitale ferdigheter. Dette vil inkludere bruk av internett \u2013 er det da ikke l\u00e6rernes ansvar \u00e5 beskytte elevene gjennom undervisning? I skolen blir begrepet digital d\u00f8mmekraft brukt i sammenheng med at elevene skal ferdes trygt p\u00e5 internett, reflektere over bruken, samt at elevene skal utvikle en ferdighet i \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 bruke de ulike verkt\u00f8yene kritisk og kreativt. Digital d\u00f8mmekraft handler om \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere og h\u00e5ndtere situasjoner som kan oppst\u00e5 p\u00e5 internett, der hovedfokuset vil v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 beskytte seg selv p\u00e5 internettet.<\/p>\n\n\n\n
Kritisk tenkning og etisk bevissthet en forutsetning for, og en del av det \u00e5 l\u00e6re \u2013 dette er med p\u00e5 \u00e5 bidra til at elevene utvikler god d\u00f8mmekraft. Vil det da v\u00e6re en balansegang mellom \u00e5 beskytte barn p\u00e5 nett, samtidig \u00e5 la de utforske for \u00e5 f\u00e5 opptre kritisk? Forskning viser til at barn som f\u00e5r sterke begrensninger i sammenheng med bruk av internett, blir i mindre grad i stand til \u00e5 utnytte alt av internettets muligheter (Staksrud, 2017, s. 253). Men er det slik at n\u00e5r et barn ikke kan sv\u00f8mme s\u00e5 kaster vi det p\u00e5 havet og satser p\u00e5 at det l\u00e6rer seg \u00e5 sv\u00f8mme p\u00e5 egenh\u00e5nd? M\u00e5let b\u00f8r jo v\u00e6re \u00e5 tilrettelegge for at barn skal kunne f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli i stand til \u00e5 utnytte internettets muligheter. Tanken er ikke her da \u00e5 kaste barnet ut p\u00e5 havet, der vi utsetter barn for alle farer internettet best\u00e5r av, for s\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 at de finner ut av det selv. Her handler det om \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke elevenes digitale d\u00f8mmekraft, gi de en livb\u00f8ye, der elevene i arbeid med internett m\u00e5 reflektere over egen atferd som bruker av internett.<\/p>\n\n\n\n
Ansvaret kan vel ikke legges fullt og helt p\u00e5 l\u00e6rerne, foreldrenes ansvar er ogs\u00e5 et punkt \u00e5 trekke frem. Som tidligere nevnt viser en rapport fra Medietilsynet (2020, s. 100) at et stort flertall mener at det er foreldre og voksne i barnets n\u00e6rhet som b\u00f8r ha hovedansvaret for beskyttelse av barn og unge p\u00e5 nett. I og med at foreldrene tar en st\u00f8rre del av barnas fritid enn l\u00e6rerne gj\u00f8r, vil det i denne sammenhengen v\u00e6re naturlig \u00e5 trekke inn spill og sosiale medier som en arena der foreldrene muligens har st\u00f8rre innsyn i. For barn og unge blir spill og sosiale medier en sosialiseringsarena der de samles og er del av et fellesskap. Vil det da v\u00e6re riktig av en forelder som \u00f8nsker \u00e5 beskytte barnet sitt \u00e5 nekte de i \u00e5 delta i et slikt fellesskap med bakgrunn i at de frykter for hva som kan skje? Det er kanskje enklere \u00e5 ta i bruk sperreb\u00e5nd og sette opp forbudt skilt, enn \u00e5 ta seg tiden til \u00e5 sette seg inn i utfordringen som kan oppst\u00e5, men er det til barnets beste? Det er i nettopp denne sammenhengen at barn har i st\u00f8rre grad behov for \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle god digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Spill og sosiale medier har en naturlig plass i barn og unges fritid, men hva skjer n\u00e5r denne sosialiseringsarenaen inntrer skolen? La oss snakke om spill i skolen. Dette er som tidligere nevnt en naturlig del av barn og unges hverdag, men er det en naturlig del av deres skolehverdag? Hvorfor skal undervisningstiden brukes p\u00e5 virtuelle fantasiverdener, som inneholder alle mulige figurer og form\u00e5l? Spill er knyttet til fritid, noe barn gj\u00f8r fordi de mest sannsynlig har lyst til det. Det ligger ofte et frivillig \u00f8nske om \u00e5 spille et spill, ofte drevet av at spillet engasjerer barnet. Det er nettopp denne faktoren som blir trukket fram i sammenheng med spill i skolesammenheng. Spill i skolen b\u00f8r v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 drive frem et engasjement som igjen kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til at elevene opplever l\u00e6relyst. Spill er ogs\u00e5 en del av barn og unges sosiale arena, som igjen er med p\u00e5 \u00e5 utvikle deres evne til sosialisering. For at disse delene av spill skal komme frem p\u00e5 best mulig vis vil det kreve noe av l\u00e6reren. Ikke for \u00e5 ha et un\u00f8dvendig negativt syn p\u00e5 dataspill i skolen, men slik jeg ser det vil det kunne v\u00e6re en mulig fallgruve hvis ikke barnet blir beskyttet. L\u00e6rerens kompetanse innenfor fagfeltet vil da v\u00e6re av betydning i forhold til om dataspill i skolen vil v\u00e6re en suksessfaktor sett i lys av internettets farefulle sider. Jeg har selv erfart at i tilfeller der l\u00e6reren har gitt uttrykk for noe manglende kompetanse innenfor temaet internett blir elevene begrenset i sin utfoldelse p\u00e5 nettet betraktelig st\u00f8rre, enn i tilfeller der l\u00e6reren har hatt st\u00f8rre kompetanse innenfor temaet. Ut ifra mine egne erfaringer virker det som at l\u00e6rere med manglende kompetanse gj\u00f8r det enkelt for seg selv ved \u00e5 fjerne eleven fra internett hvis situasjonen byr p\u00e5 en utfordring. Dette har jeg erfart ved flere tilfeller der l\u00e6reren kommer bort og sier \u00abDu skal ikke v\u00e6re inne p\u00e5 den siden n\u00e5, g\u00e5 ut derfra\u00bb, eller \u00abDu gj\u00f8r ikke det du fikk beskjed om, du m\u00e5 logge deg av \u00e5 gj\u00f8re oppgaver p\u00e5 ark\u00bb. L\u00e6reren har i disse tilfellene fjernet eleven fra en situasjon som mulig kunne bidratt til at eleven selv fikk en mulighet til \u00e5 utvikle sin egne digitale d\u00f8mmekraft. Var det ikke skolens ansvar \u00e5 f\u00e5 elevene til \u00e5 utvikle god digital d\u00f8mmekraft?<\/p>\n\n\n\n
Gjennom min egen skolegang var ikke spill en naturlig del av skolen i undervisningssammenheng. Dette var noe vi en sjelden gang fikk gj\u00f8re som et gode etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt et gitt arbeid. I dagens skole er synet p\u00e5 spill noe mer nyansert. Spill blir i dag sett p\u00e5 som en metode \u00e5 ta i bruk i undervisning som en implementert del av selve undervisningen og ikke n\u00f8dvendigvis som fritidssyssel. Denne endringen i synet p\u00e5 spill vil naturligvis ogs\u00e5 f\u00f8re med seg et ansvar. For hvis barn skal bruke spill i undervisning vil de ogs\u00e5 ha et behov for beskyttelse i lik grad som de vil ha n\u00e5r de anvender spill p\u00e5 fritiden. Hvem skal da ha hovedansvaret for barns beskyttelse p\u00e5 nett, foreldre, eller l\u00e6rere? I en slik interessekonflikt vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 trekke frem overordnet del av l\u00e6replanen der samarbeidet mellom hjem og skole st\u00e5r som en viktig del av skolens funksjon. Som en del av dette skole-hjem samarbeidet skal skolen gi tydelig uttrykk for hva som forventes av hjemmet, kan skolen da forvente at foreldrene tar det fulle ansvaret ved \u00e5 beskytte barn p\u00e5 nett? Jeg ser p\u00e5 denne utfordringen som noe vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. P\u00e5 den ene siden har skolen ansvar for at elevene skal utvikle digital d\u00f8mmekraft, samtidig har foreldrene p\u00e5 den andre siden hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Jeg velger her \u00e5 la ansvarsfordelingen henge litt i luften, samtidig som jeg \u00f8nsker \u00e5 runde av med \u00e5 si at gjennom mine \u00f8yne som (sannsynligvis) b\u00e5de fremtidig forelder og l\u00e6rer, ser dette som et fordelt ansvar der b\u00e5de foreldre og l\u00e6rere m\u00e5 beskytte barn p\u00e5 internett ved \u00e5 hjelpe de i \u00e5 utvikle god digital d\u00f8mmekraft. Beskyttelsen m\u00e5 skje i et samspill, den ene parten utelukker ikke den andre.<\/p>\n\n\n\n
Re<\/strong>feranseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aamli, K. (2017, 20. februar). Digital d\u00f8mmekraft. Utdanningsforskning.<\/em><\/p>\n\n\n\n https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2017\/digital-dommekraft\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 Oppl\u00e6ringens verdigrunnlag.<\/em><\/p>\n\n\n\n L\u00e6replanverket for kunnskapsloftet 2020. https:\/\/.udir.no\/lk20\/overordnet- <\/a>del\/opplaringens-verdigrunnlag\/1.3-kritisk-tenkning-og-etisk-bevissthet\/<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 Verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. L\u00e6replanverket for kunnskapsloftet 2020. https:\/\/.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/prinsipper-for-laring-utvikling-og-<\/a>danning\/grunnleggende-ferdigheter\/<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (Oktober, 2020). Foreldre og medier 2020: En kartlegging av foreldres erfaringer med 1\u201317-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>Medietilsynet. https:\/\/.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-foreldre-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/p>\n\n\n\n Skaug, J.H., Hus\u00f8y, A., Staaby, T. & N\u00f8sen, O. (2020) Spillpedagogikk: dataspill i undervisningen. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske?. Gyldendal Akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Oda Nilsen Jerij\u00e4rvi I \u00e5r 2021 er den digitaliserte verden et faktum. Vi lever i den, og bruker internett konstant, disse brukerne av internettet inkluderer ogs\u00e5 barn og unge. I en jungel av nettsider kan hvem som helst skaffe … Les videre