Av Runar Stefanussen<\/p>\n\n\n\n
Digitale medier blir en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av barn og unges hverdag, og her st\u00e5r s\u00e6rlig sosiale medier sentralt. En unders\u00f8kelse <\/a>fra Medietilsynet viser at halvparten av norske ni\u00e5ringer bruker sosiale medier, og andelene \u00f8ker betydelig med alderen. De vanligste sosiale mediene blant norske barn er Snapchat, TikTok, Instagram, og Facebook, hvor de blant annet holder kontakt med vennene sine, ser og leser nyheter, og opps\u00f8ker underholdning. Oppl\u00e6ring og bruk av sosiale medier er noe som kanskje intuitivt faller utenfor skolens ansvar, og f\u00e5r den dag i dag relativt lite plass i skolehverdagen. Likevel skal skolen s\u00f8rge for at elevene opparbeider seg digitale ferdigheter, som blant annet omfatter digital kompetanse og d\u00f8mmekraft, kjennskap til digitale verkt\u00f8y, og utfoldelse av digital skaperglede. Sosiale medier ber\u00f8rer samtlige av disse omr\u00e5dene, og jeg mener derfor det blir feil av skolen \u00e5 utelate sosiale medier fra elevenes oppl\u00e6ring. Selv om sosiale medier i stor grad blir anvendt for deres sosiale funksjon og underholdningsverdi, er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at slike medier samtidig holder et enormt potensiale for tilrettelegging og st\u00f8tte for faglig l\u00e6ring. Samtidig m\u00e5 en ikke glemme at skolen ogs\u00e5 har ansvar for danning av elevene, og veien til en veldannet medborger best\u00e5r i det 21. \u00e5rhundre ogs\u00e5 av digitale stier. Jeg \u00f8nsker derfor i dette blogginnlegget \u00e5 argumentere for at sosiale medier b\u00f8r f\u00e5 st\u00f8rre plass i skoleundervisningen, basert p\u00e5 skolens danningsoppdrag og ansvar for \u00e5 tilby oppl\u00e6ring i digitale ferdigheter.<\/p>\n\n\n\n Digitale ferdigheter<\/strong><\/p>\n\n\n\n Hovedform\u00e5let med skolegangen er trukket fram og formulert i oppl\u00e6ringslovens form\u00e5lsparagraf <\/a>gjennom 7 punkter, og tydeliggj\u00f8r hvilke overordnede prinsipper og verdigrunnlag som skal st\u00e5 sentralt i grunnoppl\u00e6ringen. Samtlige av disse punktene kan ses i sammenheng med elevenes digitale liv, og illustrerer skolens danningsoppdrag ogs\u00e5 innenfor den digitale verden. Videre uttrykker l\u00e6replanen eksplisitt at elevene skal opparbeide seg digitale ferdigheter, p\u00e5 lik linje med andre ferdigheter som skriving, regning, lesing, og muntlige ferdigheter. Blant annet st\u00e5r det at digitale ferdigheter vil si \u00e5 innhente og behandle informasjon, v\u00e6re kreativ og skapende med digitale ressurser, og \u00e5 kommunisere og samhandle med andre i<\/em> digitale omgivelser <\/em>(Utdanningsdirektoratet<\/a>). Her ser vi hvordan digitale ferdigheter kan og skal anvendes b\u00e5de i forbindelse med skolens utdanningsoppdrag (innhente og behandle informasjon) og danningsoppdrag (kommunisere og samhandle med andre). Sosiale medier er dermed h\u00f8yst relevant i forbindelse med kommunikasjon og samhandling med andre p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Innenfor begrepet \u00abdigitale ferdigheter\u00bb ligger det alts\u00e5 mye \u2013 alt fra \u00e5 kunne \u00e5pne og bruke Word, til \u00e5 kritisk vurdere validiteten av nyhetsinnhold p\u00e5 nett. To begreper som omfatter store deler av \u00abdigitale ferdigheter\u00bb er digital kompetanse og digital d\u00f8mmekraft. Digital kompetanse er evnen til \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y og medier p\u00e5 en trygg, kritisk, og kreativ m\u00e5te. Det handler om \u00e5 ha kunnskap og ferdigheter tilknyttet de verkt\u00f8yene og mediene en bruker. Underordnet digital kompetanse finner vi begrepet digital d\u00f8mmekraft, som i st\u00f8rre grad omhandler personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet. Mange av problemene med unges mediebruk blir dessverre h\u00e5ndtert med ulike sperrer som utestenger og sensurerer diverse innhold. Dette skjer ogs\u00e5 i skolen, eksempelvis ved nulltoleranse for sosiale medier i skoletiden eller p\u00e5 skoleomr\u00e5det. Slike \u00abl\u00f8sninger\u00bb gir dog ikke elevene autentiske erfaringer med mediene, og kan v\u00e6re ufordelaktig p\u00e5 sikt, if\u00f8lge Elisabeth Staksrud. Staksrud forklarer at slike begrensninger gj\u00f8r unge mindre proaktive, og hindrer utvikling av digital d\u00f8mmekraft siden de ikke blir utsatt for slike potensielle l\u00e6rerike situasjoner. Samtidig kan oppl\u00e6ring i sosiale medier forhindre at u\u00f8nskede situasjoner oppst\u00e5r i det hele tatt. Eksempelvis angrer over 30% av 13-18-\u00e5ringer p\u00e5 noe de har delt p\u00e5 sosiale medier, og s\u00e5 mye som 12% av 13-18-\u00e5ringer har delt nakenbilder av seg selv det siste \u00e5ret (Medietilsynet<\/a>). Hadde skolen i st\u00f8rre grad anvendt sosiale medier i undervisningen, og v\u00e6rt mer bevisst p\u00e5 oppl\u00e6ringen av slike medier, kunne det bidratt til at slike statistikker hadde g\u00e5tt ned. Videre ville elevene f\u00e5tt et utbytte som hjalp de p\u00e5 vei til \u00e5 bli digitale gagns mennesker med demokratiske og humanistiske verdier.<\/p>\n\n\n\n Sosial l\u00e6ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n I overordnet del, under sosial l\u00e6ring og utvikling<\/a>, skriver Utdanningsdirektoratet at elevene skal f\u00e5 \u00f8ving i \u00e5 opptre hensynsfullt og \u00e5 utvikle bevissthet om egne holdninger og ytringer, og her er god d\u00f8mmekraft en essensiell forutsetning. Ettersom elevenes sosiale milj\u00f8 b\u00e5de berikes og utfordres av teknologiske kommunikasjonsformer, vil sosiale medier v\u00e6re en egnet arena \u00e5 trene p\u00e5 nettopp deres sosiale kompetanse. Den sosiale l\u00e6ringen elevene skal oppleve og utvikle faller kanskje f\u00f8rst og fremst inn under skolens danningsmandat. Det handler i hovedsak om \u00e5 bli i stand til \u00e5 sette seg inn i andre personers tanker, f\u00f8lelser, og erfaringer. \u00c5 kunne lytte til andre, vise empati, og h\u00e5ndtere konflikter og uenigheter st\u00e5r ogs\u00e5 sentralt. Dette er fortsatt viktige ferdigheter og egenskaper i det virkelige liv, men etter hvert som elevenes sosiale liv i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad trekkes inn i den digitale sf\u00e6ren, b\u00f8r ogs\u00e5 noe av elevenes trening foreg\u00e5 i digitale, sosiale medier. \u00c5 v\u00e6re respektfull og empatisk mot en brukerprofil p\u00e5 nett kan v\u00e6re mye vanskeligere enn ansikt til ansikt med en \u00abekte\u00bb person. Hvor mange av oss har vel ikke vitnet aggressive og respektl\u00f8se kommentarfelt p\u00e5 nett, hvor mangelen p\u00e5 folkeskikk, forst\u00e5else og empati for medmennesker hadde v\u00e6rt direkte rystende hadde diskusjonen foreg\u00e5tt i det virkelige liv? Dette er den delen av sosial l\u00e6ring p\u00e5 internett elevene b\u00f8r forberedes og trenes opp i, slik at de kan oppf\u00f8re seg som siviliserte borgere ogs\u00e5 p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Det er likevel ikke bare skolens danningsoppdrag som ber\u00f8res av kravet om sosial l\u00e6ring. Utdanningsoppdraget blir ogs\u00e5 relevant ettersom Utdanningsdirektoratet <\/a>forklarer at faglig l\u00e6ring ikke kan isoleres fra sosial l\u00e6ring. Med dette menes det at elevenes faglige l\u00e6ring og utvikling vil skje i samspill med den sosiale l\u00e6ringen. Her beveger vi oss alts\u00e5 over til sosiokulturell l\u00e6ringsteori, som argumenterer for at l\u00e6ring skjer i samhandling med andre. Dermed kan sosiale medier spille en st\u00f8ttende rolle i undervisningen, nettopp fordi slike medier tilrettelegger for sosial interaksjon. Dette krever riktignok at l\u00e6reren anvender sosiale medier p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te som underbygger den faglige og sosiale l\u00e6ringen i undervisningen. Dersom en bruker sosiale medier i norskundervisningen \u00abbare fordi\u00bb, og uten konkrete m\u00e5l og meninger, blir derimot det faglige og sosiale utbyttet minimalt. Videre er det viktig at l\u00e6reren selv har kompetanse og kunnskap om sosiale medier, slik at l\u00e6reren kan fungere som en veileder for elevene. Dette kan knyttes opp mot Vygotskys proksimale utviklingssone. Elevene har en begrenset \u00absone\u00bb for kompetansen de kan utvikle selvstendig, eksempelvis gjennom bruk av sosiale medier p\u00e5 fritiden. Kobler man derimot p\u00e5 en kunnskapsrik og erfaren l\u00e6rer som veileder og lar elevene utforske og anvende sosiale medier i undervisningen, vil elevenes \u00absone\u00bb for potensiell l\u00e6ring utvide seg, og elevene f\u00e5r et st\u00f8rre l\u00e6ringsutbytte. Resultatet av undervisning hvor sosiale medier blir brukt p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te er en oppl\u00e6ring hvor elevene utvikler digitale ferdigheter, sosial kompetanse, og styrket faglig l\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n Sosiale medier som l\u00e6ringsverkt\u00f8y<\/strong><\/p>\n\n\n\n Etter egen erfaring er skolen pr dags dato relativt flink til \u00e5 benytte seg av mulighetene digitale verkt\u00f8y tilbyr. Neil Selwyn forklarer at man i hovedsak kan man skille mellom to typer st\u00f8tte digitale verkt\u00f8y gir til elevenes l\u00e6ring: et middel for \u00e5 opps\u00f8ke informasjon (eksempelvis nettsider og videoer), eller som et l\u00e6ringsmiddel i seg selv (eksempelvis Multi Smart \u00d8ving og Creaza). Begge typene digital st\u00f8tte blir anvendt i skolen, men skolen begrenser seg selv ved \u00e5 overse potensialet sosiale medier kan ha i samme rolle. Sosiale medier kan nemlig brukes som verkt\u00f8y for \u00e5 innhente informasjon, det kan brukes som kommunikasjonskanal, og det kan brukes som verkt\u00f8y for l\u00e6ring av digitale ferdigheter. Trekker man inn l\u00e6replanens krav om ferdighetsomr\u00e5der innen digitale ferdigheter <\/a>er det ikke vanskelig \u00e5 se relevansen sosiale medier kan ha i skolen. Her st\u00e5r det at elevene, ved hjelp av digitale ressurser, skal l\u00e6re seg \u00e5: (1) bruke og forst\u00e5 <\/em>digitale ressurser, (2) finne og behandle <\/em>informasjon fra digitale kilder, (3) produsere og bearbeide <\/em>digitale produkter, (4) kommunisere og samhandle <\/em>digitalt, og (5) ut\u00f8ve digital<\/em> d\u00f8mmekraft <\/em>p\u00e5 nett og i sosiale medier. Merk at det siste punktet eksplisitt nevner sosiale medier, i tilfelle det skulle v\u00e6re noen tvil, og jeg mener personlig det kunne blitt nevnt under alle fem punktene, da sosiale medier \u00e5penbart er s\u00e6rdeles relevant under samtlige.<\/p>\n\n\n\n Selv om sosiale medier, som argumentert tidligere, passer godt som redskap til skolens danningsoppdrag, kan sosiale medier ogs\u00e5 i h\u00f8yeste grad anvendes som st\u00f8tte til det faglige utdanningsoppdraget. Sosiale medier gir muligheter for l\u00e6ring og tilegnelse av informasjon p\u00e5 tvers av kulturer og generasjoner ved \u00e5 tilby arenaer skreddersydd for felles m\u00e5l og interesser. Jeg tenker her p\u00e5 ulike diskusjons- og delingsgrupper, videokanaler dedikert til spesifikke interessefelter, med medlemmer i alle aldersgrupper og geografisk og kulturell tilh\u00f8righet. Det er snakk om utallige plattformer hvor n\u00e6rmest ubegrenset mengder informasjon er tilgjengelig om en bare vet hvor en skal lete.<\/p>\n\n\n\n Videre gir sosiale medier ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 l\u00e6re seg digitale produksjoner p\u00e5 kreative m\u00e5ter, p\u00e5 en arena som treffer ungdommen og hvor de f\u00f8ler seg \u00abhjemme\u00bb. Utforskningen og skapergleden blir ikke bare noe som er tilknyttet undervisningstimen, men heller noe som f\u00f8les aktuelt og relevant for deres digitale liv ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden. Det er derfor viktig som l\u00e6rer \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 den digitale utviklingen, fordi sosiale medier er ikke bare underholdningsapper som Snapchat og Instagram; det omfatter alle sosiale plattformer, slik som forumer, videokanaler, blogger og vlogger, subreddits, kvinneguiden, og dedikerte facebookgrupper, for \u00e5 nevne et f\u00e5tall eksempler. Om du som l\u00e6rer ikke greier \u00e5 se nytten av noen av disse mediene, verken tilknyttet skolens dannings- eller utdanningsmandat, s\u00e5 er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 \u00e5pne sinnet litt, og ta et dykk i dagens teknologiske buffet av l\u00e6ringsmuligheter.<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Elisabeth Staksrud, \u00abEt gagns digitalt menneske\u00bb <\/p>\n\n\n\n Medietilsynet, \u00abBarn og medier 2020<\/a>\u00bb<\/p>\n\n\n\n Neil Selwyn, \u00abEducation and Technology: Key Issues and Debates\u00bb<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet, \u00abDigitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet<\/a>\u00bb<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet, \u00abForm\u00e5let med oppl\u00e6ringen<\/a>\u00bb<\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet, \u00abSosial l\u00e6ring og utvikling<\/a>\u00bb<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Runar Stefanussen Digitale medier blir en st\u00f8rre og st\u00f8rre del av barn og unges hverdag, og her st\u00e5r s\u00e6rlig sosiale medier sentralt. En unders\u00f8kelse fra Medietilsynet viser at halvparten av norske ni\u00e5ringer bruker sosiale medier, og andelene \u00f8ker betydelig … Les videre