Av Soff\u00e1 Solbakk Anti<\/p>\n\n\n\n
Alle barn har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8, men slik er det ikke alltid. Noen ganger kan ting skjer p\u00e5 fritiden lett p\u00e5virke det som skjer p\u00e5 skolen. Noe som blir sagt p\u00e5 nettet kan lett skape utforinger andre steder. I denne teksten skal jeg ta for meg en case som vil hjelpe med \u00e5 illustrer utfordringer som kan oppst\u00e5 n\u00e5r elever ikke har en god digital d\u00f8mmekraft, og ikke ser konsekvensen av deres handlinger p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n
Elevene p\u00e5 7. trinn har skrevet blogg i faget engelsk p\u00e5 skolen. Sara og Emma fortsetter med \u00e5 blogge i fritiden. De opretter en felles bloggekonto med begge deres navn. De blogger om deres fritidsinteresser, og de har mange f\u00f8lgere p\u00e5 skolen. En dag blir de uvenner med hverandre. Emma bytter passord slik at Sara ikke f\u00e5r tilgang til kontoen, og bytter ogs\u00e5 profilnavnet slik at alle tror det er Sara som legger ut. Emma legger ut stygge bilder av andre i klassen deres. Sara f\u00e5r masse reaksjoner fra medelevene. Hun blir stresset og vet ikke hva hun skal gj\u00f8re. Det ender med at hun blir borte fra skolen. Kontaktl\u00e6reren til Sara vet ikke hvorfor Sara er borte, men har observert at Sara og Emma er blitt uvenner. Kontaktl\u00e6reren kontakter mora til Sara for \u00e5 h\u00f8re hvorfor Sara er borte fra skolen, og kan informere observasjonen om at det er konflikt mellom Emma og Sara. Noen timer senere kontakter mora til Sara kontaktal\u00e6reren. Hun er frustret og sint p\u00e5 skolen da de har introdusert blogging for elevene. Hun forventer at skolen rydder opp i dette.<\/em><\/p>\n\n\n\n I den overordna delen av l\u00e6replanen beskrives digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Jeg forst\u00e5r da at ferdigheten er n\u00f8dvendig redskap for \u00e5 kunne delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Det forklares at digitale ferdigheten inneb\u00e6rer blant annet at elever skal utvikle digital d\u00f8mmekraft ved \u00e5 tilegne seg gode kunnskaper og strategier. Staksrud forklarer at det handler om \u00e5 \u00abmestre sitt digitale liv<\/em>\u00bb, dette b\u00e5de med \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig n\u00e5r det gjelder medier. Ofte beskrives digital d\u00f8mmekraft om \u00e5 kunne surfe p\u00e5 internett p\u00e5 en trygg og god m\u00e5te. Det digitale vil ikke forsvinne og blir en st\u00f8rre del av hverdagen. Jo eldre elevene blir, jo st\u00f8rre del av skoletiden blir brukt foran datamaskinen. Fra egen erfaringen ble skoledagen mer preget av bruken av de ulike digitale verkt\u00f8yene. Slik denne casen viser s\u00e5 ble blogg brukt i engelsken ved at elevene skulle skrive og tok den med seg videre inn i fritiden ogs\u00e5. Hvor den ogs\u00e5 ble brukt for \u00e5 kunne kommunisere med flere om deres interesser.<\/p>\n\n\n\n Elevene lever i den digitale verdenen. Det vil derfor v\u00e6re viktig \u00e5 kontinuerlig utvikle den digitale d\u00f8mmekraften hos elevene, og ikke ta det fram n\u00e5r problemer oppst\u00e5r. I dag har flere barn tilgang til sosiale medier via smarttelefon eller nettbrett enn tidligere. Medietilsynet p\u00e5peker at 90 prosent av norske barn og ungdommer mellom 9 og 18 \u00e5r bruker ett eller flere sosiale medier. Dette viser at det er en stor andel elever som har tilgang til sosiale medier og dette allerede p\u00e5 4. klasse, men fra erfaring kan dette temaet allerede dukke opp i 2. klasse. P\u00e5 samme m\u00e5ten kommer det fram i casen med at de har tilgang til det digitale. I skolen har l\u00e6reren tatt i bruk blogg som verkt\u00f8y uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis snakket om de ulike sidene ved det, konsekvensene av bruken, om samtykke og personvern. Noe som ville v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke elevers kompetanse i digital d\u00f8mmekraft. Slik det kommer fram i l\u00e6rerplanen, s\u00e5 er det l\u00e6rerens ansvar \u00e5 \u00f8ke denne kompetansen hos elevene. Ettersom alle de har rett p\u00e5 trygg og godt skolemilj\u00f8, s\u00e5 gjelde dette ogs\u00e5 p\u00e5 nettet.<\/p>\n\n\n\n Som sagt, s\u00e5 har alle elever rett p\u00e5 trygg og godt skolemilj\u00f8. Det som skjer i fritiden, kan ogs\u00e5 p\u00e5virke det som skjer p\u00e5 skolen. Slik casen viser, s\u00e5 t\u00f8rr ikke Sara \u00e5 dra p\u00e5 skolen dagene etter. Hun f\u00f8ler at hun har mistet kontroll over situasjonen. Selv om bloggen ble skrevet i fritiden, s\u00e5 viser denne situasjonen hvordan det da p\u00e5virker skoletida. S\u00e5nn sett har skolen en plikt til \u00e5 sikre at Sara har det bra p\u00e5 skolen, og derfor vil de m\u00e5tte ta dette opp p\u00e5 skolen. Dette viser ogs\u00e5 at grensen mellom elevens privatliv og offentlige liv overlapper hverandre, og derfor er behovet for digital d\u00f8mmekraft viktig b\u00e5de privat og p\u00e5 skolen. Med digital mobbing er det ikke begrenset i forhold til tid og sted, slik tradisjonell mobbing er med fysisk n\u00e6rhet. Dette kan skje hjemme og p\u00e5 skolen, alts\u00e5 der man har tilgang til medier som betyr at den ikke vil stoppe n\u00e5r eleven kommer hjem. T\u00f8mte, Gudmunsdottir og Hatlevik (2021) forklarer at elever har \u00f8kt tilgang til digitale medier, og i kombinasjon med stor frihet og lite foreldrekontroll kan det medf\u00f8re til \u00f8kning av digital mobbing.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynets unders\u00f8kelse \u00abBarn og medier 2020\u00bb viser at 23 prosent av unge fra 9-18 \u00e5r kan ett eller flere passord til sosiale medier til en eller flere av sine venner. Dette viser at en del barn og unge mangler kompetanse i digital d\u00f8mmekraft innen personvern. Datatilsynet forklarer personvern er retten til b\u00e5de privatliv og til \u00e5 bestemme over egne personopplysninger, noe som ogs\u00e5 kommer klart fram i Grunnloven \u00a7 102. Det er viktig at barn og unge har forst\u00e5elsen p\u00e5 hva det vil si \u00e5 dele som for eksempel brukernavn og passord og med hvem de deler dette med og samtidig kunne reflekterer rundt dette. Slik det framkommer i denne casen, s\u00e5 viser den mulige konsekvensen ved \u00e5 gi eller dele passord og brukernavn med hverandre. I casen kommer det fram at Sara og Emma var veldig gode venner, men likevel hadde det konsekvenser. \u00c5 ha digital d\u00f8mmekraft handler ikke bare om \u00e5 ta vare p\u00e5 eget personvern, men ogs\u00e5 andres. Det tyder p\u00e5 at Emma ikke har utviklet denne kompetansen fordi hun brukte bloggen til \u00e5 krenke Sara ved \u00e5 foregi seg som henne. Det andre er at Emma deler bilder uten \u00e5 ha f\u00e5tt samtykke fra de avbildete. Slik \u00c5ndsverksloven \u00a7 104 viser, s\u00e5 har man retten til eget bilde. Det betyr at fotografier av en selv kan ikke vises offentlig uten samtykke. Dette er ikke noe man kan forvente at elevene skal kunne vite uten videre om det juridiske rammeverket. Det er l\u00e6rer som skal legge til rette for at dette f\u00e5r en plass i undervisningen slik at elevene for oppl\u00e6ring og veiledning til \u00e5 \u00f8ke digital d\u00f8mmekraft slik at elevene gj\u00f8r kloke og riktige handlinger.<\/p>\n\n\n\n Denne casen viser s\u00e5 er det viktig \u00e5 jobbe med \u00e5 utvikle den digitale d\u00f8mmekraften kontinuerlig, og ikke ta det fram n\u00e5r problemer oppst\u00e5r. Ved \u00e5 ha jobbet med den digitale d\u00f8mmekraften, s\u00e5 ville b\u00e5de Emma og Sara ha v\u00e6rt i bedre stand til \u00e5 kunne bruke bloggen og andre sosiale medier p\u00e5 en trygg m\u00e5te b\u00e5de for seg selv og andre. Dette viser et problem som ikke bare handler om blogg, men ogs\u00e5 andre kommunikasjon medier. Det betyr ikke at elever ikke skal ha muligheten til \u00e5 bruke medier fordi det er noe som er en del av samfunnet og en ferdighet man m\u00e5 kunne. Staksrud (2017) forklarer at det viser seg at barn med store begrensninger til internett har utfordringer med \u00e5 utnytte de positive mulighetene internett gir. Barn f\u00e5r da heller ikke muligheten til \u00e5 utforske de ulike mediene som jevnaldrende, noe som gj\u00f8r at de ikke l\u00e6rer det felles og so da kan bringe konsekvenser senere. Dette betyr at skolen har et stort ansvar for \u00e5 tilrettelegge for at elever f\u00e5r mulighetene til \u00e5 utvikle denne digitale ferdigheten, b\u00e5de gjennom de l\u00e6ringsrettende tjenester, men ogs\u00e5 tjenester hvor de m\u00f8ter p\u00e5 sosiale interaksjoner. Det er da viktig at l\u00e6reren har oversikt og kontroll over hvordan digitale verkt\u00f8y brukes p\u00e5 skolen og hva som kan v\u00e6re fallgruvene. I casen viser det seg at l\u00e6reren ikke hadde kontrollen og ikke hadde reflektert rundt fallgruvene til denne tjenesten siden det oppst\u00e5 en slik situasjon.<\/p>\n\n\n\n Skolen er ansvarlig for oppl\u00e6ring og legger til rette for \u00e5 utvikle elevenes digitale d\u00f8mmekraft p\u00e5 en trygg og god m\u00e5te. Digitale medier har f\u00e5tt en stor plass i samfunnet hvor flere barn og unge har allerede i en ung alder bruker. \u00c5 jobbe kontinuerlig med digital d\u00f8mmekraft vil bidra til at flere elever vil f\u00f8le seg tryggere b\u00e5de p\u00e5 skolen og i fritiden. Slik denne casen viste, s\u00e5 trenger det ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re et s\u00e5 stort skille mellom skole og fritiden da de p\u00e5virker hverandre og derfor vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med akkurat denne ferdigheten.<\/p>\n\n\n\n .<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Datatilsynet. (2019, 17. juli). Hva er personvern? <\/em>Datatilsynet. Personvern | Datatilsynet<\/a><\/p>\n\n\n\n Enge, K. E., Gi\u00e6ver, T. H. & Mifsud, M. (Red.). (2021). Digital d\u00f8mmekraft<\/em>. (2. utg.). Gyldendal<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper i grunnoppl\u00e6ringen. Regjeringen. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner<\/em>. 201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- <\/a>summary.pdf(medietilsynet.no)<\/a><\/p>\n\n\n\n \u00c5ndsverkloven. (2018). Lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. Lov om opphavsrett til \u00e5ndsverk mv. (\u00e5ndsverkloven) – Kapittel 8<\/a> Forskjellige bestemmelser – Lovdata<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Soff\u00e1 Solbakk Anti Alle barn har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8, men slik er det ikke alltid. Noen ganger kan ting skjer p\u00e5 fritiden lett p\u00e5virke det som skjer p\u00e5 skolen. Noe som blir sagt p\u00e5 nettet … Les videre