Av Sofie Serine H\u00f8idahl<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 tampen av 2019 ble den nye l\u00e6replanen for fagfornyelsen lagt fram. L\u00e6replanen viser \u00f8kt satsing p\u00e5 digitale ferdigheter og programmering, ferdigheter som vil v\u00e6re essensielle for \u00e5 l\u00f8se framtidens utfordringer. Samtidig er det rettet stor kritikk mot barns bruk av digitale medier og ikke minst spillvaner, s\u00e5 hvordan kan man tilrettelegge for positiv bruk av dataspill i skolen?<\/p>\n\n\n\n
Selv har jeg lite erfaring med dataspill og har nok derfor ogs\u00e5 hatt et negativt syn p\u00e5 det, grunnet mangel av kunnskap. N\u00e5 er jeg p\u00e5 mitt fjerde studie\u00e5r som grunnskolel\u00e6rer p\u00e5 1-7. trinn, hvor vi har boka Spillpedagogikk – Dataspill i undervisningen <\/em>p\u00e5 pensumlista v\u00e5r, <\/em>og det var f\u00f8rst da jeg leste om en l\u00e6rer som hadde tatt i bruk dataspillet The Walking Dead <\/em>innen etikkundervisningen i KRLE, at jeg fikk \u00f8ynene opp for at dataspill kan fungere i undervisningssammenheng. Dette er jo gjerne et fag mange elever kan synes er teoritungt, noe som gj\u00f8r at det blir lite givende og kjedelig for mange. Det er jo nettopp da det er spesielt <\/em>viktig at man som l\u00e6rer klarer \u00e5 legge til rette for at elevene skal oppleve l\u00e6ringen som noe meningsfylt, som de ogs\u00e5 kan knytte til egen hverdag.<\/p>\n\n\n\n Et samfunn i utvikling<\/strong><\/p>\n\n\n\n I et samfunn som er i kontinuerlig utvikling, kreves det stadig ny kompetanse og ferdigheter. For \u00e5 kunne f\u00f8lge denne utviklingen er det viktig at skolen som organisasjon, som tross alt skal bidra til \u00e5 skape denne kompetansen og ferdighetene hos barn og unge, utvikler seg i takt med samfunnet. Viktigheten av dette er ogs\u00e5 noe som framkommer i den overordnede delen av l\u00e6replanen, hvor det presiseres at alle m\u00e5 bidra til \u00e5 videreutvikle skolen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19).<\/p>\n\n\n\n Det er gjennomf\u00f8rt flere forskningsprosjekt ang\u00e5ende dataspill i skolen i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene, og funnene viser at barn kan trene opp b\u00e5de spr\u00e5k, probleml\u00f8sning, kommunikasjonsferdigheter og praktiske ferdigheter gjennom dataspill (Kl\u00f8vstad, 2020). If\u00f8lge Statped er det ikke bare pedagogiske spill, men ogs\u00e5 underholdningsspill, som egner seg godt for b\u00e5de tverrfaglig arbeid og dybdel\u00e6ring. B\u00e5de tverrfaglig arbeid og dybdel\u00e6ring er noe det legges stor vekt p\u00e5 i LK20.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 Revheim skole i Stavanger har de for eksempel f\u00e5tt et eget gamingrom, hvor de har en egen spillpedagog i en av l\u00e6rerne. Rommet brukes 13 timer om dagen, hver dag i l\u00f8pet av en uke, og alle 300 elevene p\u00e5 skolen har undervisning her. Alle l\u00e6rerne har v\u00e6rt p\u00e5 eget kurs for \u00e5 f\u00e5 grunnleggende kompetanse, og de samarbeider med spillpedagogen som har ansvaret for undervisningen. Dette er fordi at l\u00e6rerne ogs\u00e5 skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 \u00f8ve, pr\u00f8ve og feile, med veiledning. Elevene selv sier at de alltid gleder seg til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gamingrommet, fordi det er annerledes og kjekt, i tillegg til at de ofte l\u00e6rer mer. Rommet blir brukt som et supplement til annen undervisning, og elevene f\u00e5r \u00f8vd p\u00e5 ferdigheter som probleml\u00f8sning, samarbeid og refleksjon. I samfunnsfag har de blant annet brukt spillet Assasin\u00b4s Creed <\/em>i undervisning om den amerikanske revolusjonen, fordi spillet gir elevene en mulighet til \u00e5 ta turen tilbake til da den skjedde. I tillegg til at elevene f\u00e5r trent p\u00e5 ulike ferdigheter, fungerer dataspillingen som en motivasjon i seg selv. Spesielt for de elevene som ellers ikke har lyst til \u00e5 dukke opp p\u00e5 skolen (Kl\u00f8vstad, 2020).<\/p>\n\n\n\n Hva er fordelen med dataspill i undervisningen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dataspill kan gi gode muligheter til \u00e5 skape meningsfulle og kroppsliggjorte erfaringer for elevene, som igjen kan f\u00f8re til opplevelser, innsikt og samtaler i alle skolefag (Skaug et al., 2020). Likevel er ikke dataspill en snarvei til verken l\u00e6ring eller elevenes hjerter, det er noe som krever n\u00f8ye planlegging rundt b\u00e5de det didaktiske og tekniske for \u00e5 lykkes med dataspill i klasserommet. Meningen spillet f\u00e5r avhenger i stor grad av situasjonen det tas inn i, og den konteksten det er med p\u00e5 \u00e5 skape. Et spill i undervisning vil ikke alltid v\u00e6re l\u00e6rerikt og motiverende i seg selv, det kommer an p\u00e5 hvordan man tar det i bruk. Selv om dataspill gjerne forbindes med lek, konkurranse, moro og fritid, er spillene ogs\u00e5 en viktig del av barn og unges sosialisering og identitetsdannelse.<\/p>\n\n\n\n I en rapport fra Medietilsynet om barn og medier fra 2020, ser man at hele 86 prosent av norske 9-18 \u00e5ringer spiller dataspill. I pedagogikken snakkes det hele tiden om \u00e5 m\u00f8te elevene der de er, og \u00e5 legge til rette for gode l\u00e6ringsmuligheter. N\u00e5r dataspill er en s\u00e5 stor del av hverdagen til barna, hvorfor ikke ta det i bruk til noe positivt og l\u00e6ringsfullt?<\/p>\n\n\n\n Dataspill som for eksempel \u00abThe Walking Dead\u00bb kan v\u00e6re s\u00e5 mye mer enn bare zombier og horror, det er i st\u00f8rre grad en historie om menneskeskjebner.<\/p>\n\n\n\n The Walking Dead<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dataspillet The Walking Dead <\/em>kan beskrives som en interaktiv film best\u00e5ende av dialog og handling, hvor man som spiller styrer det meste av handlingene til hovedpersonen. Utfordringen i spillet er at man med jevne mellomrom m\u00e5 ta stilling til- og l\u00f8se en rekke vanskelige dilemmaer som f.eks hvem som skal reddes, om man skal lyve for \u00e5 beskytte seg selv og om man skal ofre flertallets sikkerhet for \u00e5 redde noen f\u00e5. I boka Spillpedagogikk <\/em>(2020) forteller l\u00e6reren Tobias Staaby om hvordan han oppdaget at han kunne ta dette spillet i bruk i etikkundervisningen, og at opplegget fungerte mye bedre enn han kunne h\u00e5pet p\u00e5, faktisk s\u00e5 bra at dette n\u00e5 er et fast innslag i religion- og etikkundervisningen p\u00e5 skolen hvor han jobber.<\/p>\n\n\n\n M\u00e5let med undervisningen var at elevene skulle l\u00e6re seg \u00e5 bruke etiske teorier som plikt, – dyds- og konsekvensetikk som grunnlag for egne argumenter, for \u00e5 f\u00f8re dialog med andre om etiske problemstillinger og l\u00e6re seg \u00e5 skille mellom ulike former for etisk tenkning. Spillet fungerer som en kontekstuell ressurs p\u00e5 to m\u00e5ter. For det f\u00f8rste fungerer den som en umiddelbar ressurs i form av at den handlingen som skjer p\u00e5 skjermen: det de ulike rollefigurene sier og gj\u00f8r, hva spilleren selv velger \u00e5 gj\u00f8re, og ikke minst de etiske dilemmaene i spillet. For det andre tjener det som en ressurs for de sp\u00f8rsm\u00e5lene l\u00e6reren stiller elevene. Hva skal vi gj\u00f8re? Hva sier konsekvensetikken her? Sp\u00f8rsm\u00e5lene virker som en umiddelbar ressurs som f\u00e5r elevene til \u00e5 tenke og reflektere.<\/p>\n\n\n\n Dilemmaene har sjeldent \u00e5penbare l\u00f8sninger, noe som gir rom for at flere kan dele sin mening og perspektiver, noe som skaper et godt utgangspunkt for gode diskusjoner. Et eksempel p\u00e5 en problemstilling kan v\u00e6re n\u00e5r en gruppe overlevende begynner \u00e5 g\u00e5 tom for mat, og m\u00e5 begynne \u00e5 rasjonere. Man har bare mat nok til fire, s\u00e5 hvem skal f\u00e5 maten og hvorfor? Dette bidrar til at elevene blir deltakende i spillet framfor \u00e5 v\u00e6re passive tilskuere, og i stedet for \u00e5 sp\u00f8rre hva som burde <\/em>blitt gjort, kan l\u00e6reren sp\u00f8rre hva vi <\/em>skal gj\u00f8re og hvorfor<\/em>? Valgene elevene tar, og begrunnelsen for disse valgene er kjernen for hele undervisningsopplegget. Om undervisningsopplegget f\u00f8rer til l\u00e6ring eller ikke, avhenger av hvordan l\u00e6reren bruker spillet som en ressurs for l\u00e6ring, undervisning og sosial interaksjon, og det er derfor denne type undervisning krever en god del planlegging i forkant, i tillegg til at man som l\u00e6rer m\u00e5 sette seg inn i spillet. Likevel har dette inspirert meg til \u00e5 teste dette ut selv, og jeg ofrer gjerne noen til utforsking dersom det kan bidra til at mine elever f\u00f8ler at l\u00e6ringen blir mer meningsfull!<\/p>\n\n\n\n Jeg h\u00e5per at du som leser av dette blogginnlegget blir like inspirert som meg til \u00e5 teste ut dataspill i undervisningen, og at du tenker at spill som The Walking dead <\/em>kan v\u00e6re minst like l\u00e6rerikt som for eksempel Ibsens, Et dukkehjem<\/em>, om ikke enda mer. Det tror nemlig jeg!<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kl\u00f8vstad, K. (2020, 4. august ). P\u00e5 Revheim skole spiller elevene seg til l\u00e6ring i eget gamingrom. <\/em>. Utdanningsnytt.no. https:\/\/www.utdanningsnytt.no\/gaming-spillbasert- <\/a>laering-stavanger\/pa-revheim-skole-spiller-elevene-seg-til-laering-i-eget- <\/a>gamingrom\/229093<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen. <\/em>Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020 https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaug, J. H., Hus\u00f8y, A. I., Staaby, T. & N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk: Dataspill i undervisningen<\/em>. Fagbokforlaget.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Sofie Serine H\u00f8idahl P\u00e5 tampen av 2019 ble den nye l\u00e6replanen for fagfornyelsen lagt fram. L\u00e6replanen viser \u00f8kt satsing p\u00e5 digitale ferdigheter og programmering, ferdigheter som vil v\u00e6re essensielle for \u00e5 l\u00f8se framtidens utfordringer. Samtidig er det rettet stor … Les videre