Av Vilde Elise Hansen<\/p>\n\n\n\n
Teknologien er en viktig tilrettelegger for sosial interaksjon. SoMe <\/em>(Sosiale medier) kan regnes som et mulighetsrom hvor felles referanserammer avles frem. Dess eldre barn og unge er, dess f\u00e6rre er ikke \u00e5 finne p\u00e5 SoMe. Vi ser at andelen som bruker SoMe er st\u00f8rre enn andelen som ikke benytter seg av dette allerede fra tidlig alder. Medietilsynet rapporterer <\/a>om at 65% av norske ti\u00e5ringer bruker sosiale medier. Blant de barna som deltar i spill og p\u00e5 andre sosiale medier sammen p\u00e5 fritiden skapes det felles referanserammer i de ulike digitale plattformenene. De samme referanserammene videref\u00f8res og bygges ofte videre p\u00e5 i andre sosiale kontekster, ogs\u00e5 utenfor SoMe hvor deltagergruppen ikke n\u00f8dvendigvis er likt sammensatt som p\u00e5 SoMe. Dr. philos Terje Ogden forteller at barn bruker felles referanserammer, eller \u00abfellesomr\u00e5der\u00bb, i lek og samtale for \u00e5 knytte vennskap eller opprette positiv kontakt. For de barna med manglende kjennskap til nettopp disse referanserammene sier det seg selv at det kan ha stor korrelasjon med hvilken deltagelse barnet kan yte og hvordan de evner \u00e5 interagere i det sosiale samspillet, selv med adekvat sosial kompetanse.<\/p>\n\n\n\n Ogden sier ogs\u00e5 at sosiale relasjoner er viktig for blant annet selvoppfattelse. Jeg frykter at det for barn med manglende kjennskap til referanserammer kan oppleves som at de ikke har tilstrekkelig forst\u00e5else i de sosiale kontekstene som bygger p\u00e5 nettopp disse referanserammene, og at det derfor over tid kan p\u00e5virke barnets tro p\u00e5 egen evne til \u00e5 fungere i sosialt samspill generelt. Kan \u00f8nsket om \u00e5 ikke falle utenfor det sosiale rommet og de referanserammer som oppst\u00e5r der bidra til \u00e5 skape et press hos de unge om \u00e5 ha SoMe? Opplever barn og unge et usynlig press p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sosiale medier som et resultat av fomo <\/em>(Fear of missing out)? Hva kan vi som voksenpersoner og skolesektor i s\u00e5 fall gj\u00f8re med det?<\/p>\n\n\n\n I Barn og Medier 2020 <\/a><\/em>rapporteres det at 44 prosent av barna med egen bruker p\u00e5 Snapchat, Instagram, Facebook, TikTok eller YouTube, har f\u00e5tt hjelp av foreldrene sine til \u00e5 lage en bruker der. Det vil med andre ord si at over halvparten av barna med egen bruker har selv laget denne. Hva vitner dette om? Det kan vitne om flere ting, blant annet barn som er s\u00e5 selvstendige digitalt at de ikke trenger hjelp fra foreldre til \u00e5 opprette brukere p\u00e5 sosiale medier eller at barn anser foreldres digitale kompetanse som un\u00f8dvendig eller utilstrekkelig for \u00e5 hjelpe barna. Men, det vitner ogs\u00e5 om et sterkt \u00f8nske eller behov for \u00e5 ha tilgang til og kunne delta i det sosiale rom, i den grad at barnet selv aktivt g\u00e5r inn for \u00e5 opps\u00f8ke og opprette en bruker p\u00e5 en av de tilgjengelige plattformene. Det er likevel viktig \u00e5 merke seg at dette ikke betyr at disse barna har laget bruker uten godkjenning fra foreldre. Med andre ord tyder det om p\u00e5 et behov for \u00e5 henge med p\u00e5 den sosiale og samfunnsmessige utviklingen, og dermed ikke falle utenfor.<\/p>\n\n\n\n Fomo <\/em>(fear of missing out) er et relativt nytt begrep som har oppst\u00e5tt og beskriver behovet, eller snarere frykten, for \u00e5 g\u00e5 glipp av ting som skjer i sosiale rom. Det faktum at begrepet fomo har oppst\u00e5tt, sier noe om hvor hyppig en har f\u00f8lt p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av \u00e5 kunne dekke begrepsinnholdet, faktisk nok til \u00e5 benevne tendensen med et eget begrep. Selv om bruk av SoMe for det meste foreg\u00e5r etter skoletid, vil referanserammene og innholdet kunne tas med inn i skolehverdagen. Opplevelsen av \u00e5 ikke ha tilstrekkelig forst\u00e5else for samtaleemne kan for mange godt tenkes \u00e5 v\u00e6re nok til \u00e5 skape utenforskap hos de det gjelder. Avgrensede og lukkede sosiale rom som sosiale medier kan p\u00e5 den m\u00e5ten knyttes til fomo blant barn og unge. Ettersom bruk av SoMe for mange starter allerede i barneskolealder, vil ogs\u00e5 fomo i sammenheng med sosiale medier ogs\u00e5 potensielt oppst\u00e5 allerede i barneskolealder. Derfor m\u00e5 skolen ogs\u00e5 p\u00e5ta seg ansvar. Som l\u00e6rere har man ikke muligheten til \u00e5 p\u00e5se at slike samtaleemner ikke finner plass til enhver tid i skolen, slik som for eksempel i lek og i friminutter. L\u00e6rere kan heller ikke tvinge foresatte til \u00e5 tillate eller ikke tillate barna tilstedev\u00e6relse p\u00e5 sosiale medier for \u00e5 sikre like muligheter for alle barna. S\u00e5 hva kan skolen gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n Det snakkes mye om at barn og unge m\u00e5 l\u00e6re nettvett, opparbeide seg selvstendige kritiske evner p\u00e5 nett, kunnskap om risiko knyttet til innhold, kommunikasjon og interaksjon samt risiko knyttet til egen adferd p\u00e5 nett. Medvirkende til at disse aspektene har f\u00e5tt st\u00f8rst fokus er nok Udir<\/a>s f\u00f8ringer p\u00e5 hva digital d\u00f8mmekraft <\/em>inneb\u00e6rer. Derimot har det v\u00e6rt lite fokus p\u00e5 \u00absegregeringen\u00bb som oppst\u00e5r n\u00e5r enkelte har mulighet \u00e5 delta, mens andre ikke, i tillegg til den n\u00f8dvendige sosiale kompetansen som omhandler \u00e5 motvirke segregering p\u00e5 tross av ulike tilgangsmuligheter p\u00e5 sosiale medier og lignende. Staksruds beskrivelse av begrepet mener jeg \u00e5pner opp for et bredere og mer inkluderende innholdsomfang, ettersom hun mener digital d\u00f8mmekraft blant annet inneb\u00e6rer grunnleggende kunnskap om internett og medier som sosiale verkt\u00f8y, og kulturell m\u00f8tearena for den enkelte person og samfunnet som helhet. Ut fra mitt skj\u00f8nn kan denne forst\u00e5elsen av digital d\u00f8mmekraft ogs\u00e5 inkludere den kunnskapen som omhandler sosiale medier i sammenheng og i forhold til det helhetlige samfunnet, alts\u00e5<\/p>\n\n\n\n ogs\u00e5 den delen av samfunnet som er frav\u00e6rende p\u00e5 SoMe. Selv om Utdanningsdirektoraret ikke setter s\u00f8kelys p\u00e5 denne utfordringen, vil det ikke dermed tilsi at skolen ikke kan gj\u00f8re noe p\u00e5 dette omr\u00e5det. Skolen har if\u00f8lge kapittel 9A i Oppl\u00e6ringsloven <\/a>plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at elever har et trygt og godt psykososialt skolemilj\u00f8. Utenforskap og segregering vil v\u00e6re i kontrast til dette. Ikke bare skal skolen ivareta elevens rett til et godt og trygt skolemilj\u00f8, men skolen har ogs\u00e5 p\u00e5legg om \u00e5 drive kontinuerlig forebyggende arbeid mot brudd p\u00e5 denne retten, i tillegg til \u00e5 fremme elevenes trivsel, helse og l\u00e6ring. Ut fra dette vil jeg p\u00e5st\u00e5 skolen har et klart ansvar n\u00e5r det gjelder \u00e5 se og arbeide med utfordringene knyttet til barn og unge som opplever utenforskap og dermed et potensielt press for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 SoMe.<\/p>\n\n\n\n Elevgrupper varierer i stor grad fra klasse til klasse og \u00e5r til \u00e5r, og l\u00e6rere har derfor et stort ansvar \u00e5 kjenne sine elevgrupper og vite hva som er mest form\u00e5lstjenlig for dem n\u00e5r det gjelder arbeidsmetode og innhold. Dette gjelder ogs\u00e5 i arbeid for \u00e5 forhindre at noen faller utenfor i det sosiale rommet og\/eller opplever et press p\u00e5 \u00e5 ha SoMe. \u00c5 bruke skj\u00f8nn for \u00e5 vurdere hvilken metode og tiln\u00e6rming som egner seg best kan skape stor uenighet blant profesjonsut\u00f8vere som alle har sine egne erfaringer de bygger meningene sine p\u00e5. Forslagene til mulige tiln\u00e6rminger beskrevet under er derfor ment som nettopp forslag som kan fungere som utgangspunkt for \u00e5 arbeide med utfordringene beskrevet i denne teksten.<\/p>\n\n\n\n Bevisstgj\u00f8ring<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kan bevisstgj\u00f8ring p\u00e5 utfordringene hos barn og unge ha en forebyggende effekt mot at barn uten sosiale medier faller utenfor det sosiale? Selv om en ikke forventer at barn og unge selvstendig klarer \u00e5 forutse eller reflektere over konsekvens av handling til enhver tid, skal vi ikke undervurdere hva god st\u00f8tte tankeprosessen kan gj\u00f8re. Som utgangspunkt m\u00e5 en regne med at barn ikke har noen bevisste \u00f8nsker om \u00e5 utelate andre barn i lek og i samtaler. Bevisstgj\u00f8ring rundt hvordan det kan oppleves \u00e5 ikke forst\u00e5 hva som snakkes om og derav havne utenfor samtale og lek kan v\u00e6re en inngangsport.<\/p>\n\n\n\n Eldre elever som i st\u00f8rre grad evner \u00e5 innta et metaperspektiv burde oppfordres og dermed bevisstgj\u00f8res denne strategien. Slik kan de ogs\u00e5 selv trene sosial kompetanse i videre situasjoner. Muligens kan det v\u00e6re noks\u00e5 effektfullt at elevene bevisstgj\u00f8res hva de m\u00e5 tenke p\u00e5 i nye sosiale rom med nye deltagere, men som bygger p\u00e5 tidligere, interne referanserammer. Kanskje ett m\u00e5l innen sosial kompetanse kan v\u00e6re \u00e5 kunne ta andres perspektiv under en samtale, eller \u00e5 kunne forklare et tema for noen slik at de ogs\u00e5 blir inkludert i leken\/diskusjonen\/vitsen.<\/p>\n\n\n\n Skape felles referanserammer i skolens regi<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolen har ikke makt til \u00e5 fjerne eller forhindre at referanserammer p\u00e5 SoMe oppst\u00e5r. Derimot kan skolen v\u00e6re arena hvor flere referanserammer skapes, under regulerte forhold slik at alle de elevene som \u00f8nsker kan f\u00e5 ta del og f\u00e5 oppl\u00e6ring i dem, derav oppleve mestring i disse situasjonene. Ogden mener at l\u00e6rere som gir elever gode skolefaglige og sosiale mestringsmuligheter kan ha en viktig forebyggende, problemreduserende og beskyttende rolle for barn og unges selvbilde. Mange skoler gj\u00f8r allerede mye knyttet til dette. Det ser vi gjennom at klassen kan ha sin egen Zoom-chat, at klassene danser BliMe-dansen <\/a>eller samarbeider \u00e5 bygge sin egen verden i Minecraft. Gjennom \u00e5 legge opp til situasjoner hvor nye referanserammer kan oppst\u00e5 hvor alle elevene er med fra start, kan alle deltagerne f\u00f8le like mye tilh\u00f8righet fra starten av.<\/p>\n\n\n\n Inkludere barna selv i id\u00e9myldring rundt mulige l\u00f8sninger<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dersom vi \u00f8nsker at barna skal ta ansvar for inkludering av alle, m\u00e5 det ogs\u00e5 skje p\u00e5 deres premisser. Dersom tiltakene skal v\u00e6re varige, m\u00e5 de oppleves som naturlig og tilpasset elevene for at de skal kunne fortsette \u00e5 gj\u00f8re de. Derfor er en id\u00e9 for \u00e5 ansvarliggj\u00f8re barna p\u00e5 \u00e5 la de selv bestemme hva som blir den beste og mest hensiktsmessige m\u00e5ten \u00e5 arbeide med dette p\u00e5. Slik vil de ogs\u00e5 ha eierforhold til det de kommer frem til, noe som er viktig for motivasjonen for \u00e5 skulle gj\u00f8re noe. Sammen med veiledning fra l\u00e6rer kan kanskje elevene i fellesskap finne l\u00f8sninger som involverer de elevene som ikke har sosiale medier, som l\u00e6rer alene ikke evner.<\/p>\n\n\n\n Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ogden, Terje. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge <\/em>(1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske. I Engen, B\u00e5rd Ketil, Gi\u00e6ver, Tonje Hilde & Mifsud, Louise (Red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s.171). Oslo: Gyldendal Akademisk<\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende- <\/a>ferdigheter\/2.1-digitale-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61#KAPITTEL_11<\/a>https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=DQQX_m4VEPc<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Vilde Elise Hansen Teknologien er en viktig tilrettelegger for sosial interaksjon. SoMe (Sosiale medier) kan regnes som et mulighetsrom hvor felles referanserammer avles frem. Dess eldre barn og unge er, dess f\u00e6rre er ikke \u00e5 finne p\u00e5 SoMe. Vi … Les videre