Av Agnes Katrine Teisnes<\/p>\n\n\n\n
Det er flere ulike digitale medier som presenterer nyheter til Norges befolkning. Vi befinner oss i en hverdag som i stor grad er digital, og det har blitt en fjern tanke \u00e5 ikke ha siste nytt et tasteklikk unna p\u00e5 telefon eller datamaskin. For den voksne befolkningen finnes det utallige medier for \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 verden, men det er f\u00e5 som er rettet mot barn og laget p\u00e5 en m\u00e5te som er lettfattelig for dem. I stor grad er dette papiraviser, eventuelt med digitale utgaver, med f\u00e5 saker daglig\/ukentlig. NRK har sitt eget nyhetsprogram for barn, som er utformet likt som de tradisjonelle nyhetssendingene man ser p\u00e5 line\u00e6r-tv. NRK-Supernytt er tilpasset for barn i alderen 8-12 \u00e5r, og erfaringen min er at dette nyhetsmediet er godt kjent i norske klasserom. Jeg synes det er interessant \u00e5 sp\u00f8rre seg hvordan dette nyhetsmediet benyttes, og hvor elevene egentlig f\u00e5r nyhetene sine fra? Som l\u00e6rere -hva er v\u00e5rt ansvar for at elevene f\u00e5r med seg og forst\u00e5r nyhetene, og at de presenteres for nyheter som er sann?<\/p>\n\n\n\n
I tillegg har en ny akt\u00f8r p\u00e5 markedet \u00f8kt i popularitet \u2013 TikTok. Dette kan strengt tatt ikke kalles en nyhetskanal, likevel er det en mistanke at mange barn her f\u00e5r h\u00f8re om nyheter og oppdateringer p\u00e5 verdensbildet. Dette er problematisk da barna presenteres for enkeltmenneskers subjektive oppfattelse, og hva enkeltmennesker anser som viktig og sannhet. At TikTok er tenkt som underholdning fritar i stor grad selskapet for faktasjekking av videoene som publiseres. Det er interessant \u00e5 sp\u00f8rre hva barna v\u00e5re sitter igjen med av kunnskap og oppfattelse av verdenen vi lever i, og hvilke innflytelser de velger \u00e5 tro p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
I Kantars rapporter Medietrender ung 2019 <\/em>og Medietrender ung 2020 <\/em>presenteres medievanene til unge mellom 3 og 17 \u00e5r. Rapportene er delt inn to kategorier: medieungdom og mediebarn. Kategorien mediebarn er fra 3 til 11 \u00e5r, og jeg baserer meg p\u00e5 statistikken derfra, da det i hovedsak er denne gruppen jeg forholder meg til som l\u00e6rer i barneskolen. Dessverre ligger Kantars rapport Medietrender ung 2021 <\/em>bak betaling, s\u00e5 jeg vil her basere meg p\u00e5 tall fra rapportene fra 2019 og 2020. I tiden mellom disse rapportene opplevde norsk skole en digital revolusjon i form av hjemmeskole som f\u00f8lge av korona. Jeg tenker derfor dette er spennende tall \u00e5 sammenligne med hverandre, og sv\u00e6rt nyttig selv om jeg ikke kan ta et dypdykk i de nyeste tallene fra 2021.<\/p>\n\n\n\n For hva ser man egentlig av ulikheter fra 2019 til 2020, og er dette et direkte resultat av digital hjemmeskole? Var det slik at l\u00e6rere i st\u00f8rre grad benyttet digitale nyhetskanaler, siden alle elevene har tilgang p\u00e5 NRK-Supernytt hjemmefra? Jeg tenker det ville v\u00e6rt interessant \u00e5 vite om dette i stor grad ble brukt som underholdning, eller om l\u00e6rerne benyttet muligheten til \u00e5 lage pedagogisk rettede opplegg i forbindelse med nyhetsmediet. Dette er ikke sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har svar p\u00e5, men jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 belyse enkelte sider av denne saken ved hjelp av Kantars rapporter.<\/p>\n\n\n\n I 2019 ville 31% av barna g\u00e5tt til NRK-Super for \u00e5 oppdatere seg dersom det hadde skjedd en stor nyhet i Norge. Dette er klart toppen, med mer enn dobbelt s\u00e5 mange prosenter som VG. Likevel ser man at nesten 1\/5 av barna oppga at det ikke ville interessert dem, noe som vitner om at nyhetsinteressen blant barn ikke n\u00f8dvendigvis var s\u00e5 h\u00f8y. I 2020 kunne Kantar vitne om en \u00f8kt nyhetsinteresse hos barn, der en betydelig lavere andel barn sier at de aldri oppdaterer seg p\u00e5 nyheter. Videre trekker Kantar fram at NRK-Supernytt har hatt en betydelig \u00f8kning, spesielt i tiden rett etter korona-nedstengingen av landet. Det er interessant \u00e5 sp\u00f8rre seg hvordan denne \u00f8kningen spiller inn mot skolen. Har dette v\u00e6rt en kanal elevene opps\u00f8kte selv, eller noe de ble p\u00e5lagt fra skolens side som en del av digital hjemmeskole?<\/p>\n\n\n\n I en verden av digitale medier er det naivt \u00e5 tenke at vi som l\u00e6rere ikke har et ansvar for oppl\u00e6ring av barna. Man snakker om generasjonen som vokser opp i dag som en digital generasjon, som innehar en digital kompetanse i ryggmargen. Det kan derfor v\u00e6re lett \u00e5 tenke at oppl\u00e6ringsansvaret ligger hos hjemmet, eller kanskje til og med eleven selv. Digital kompetanse er uthevet som en av fem grunnleggende ferdigheter elevene skal tilegne seg gjennom skoleforl\u00f8pet sitt, noe som setter press p\u00e5 at dette er en del av l\u00e6rernes ansvar. I l\u00e6replanens overordnede del 1.3 kan man lese at elevene skal utvikle kritisk tenkning, og \u00abkunne forst\u00e5 at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan v\u00e6re ufullstendige eller feilaktige\u00bb. Dette vil v\u00e6re viktig i elevenes m\u00f8te med ulike digitale medier, og spesielt underholdningsmedier som TikTok. Videre understreker del 1.3 kritisk tenkning som en forutsetning for og en del av det \u00e5 l\u00e6re i mange ulike sammenhenger, og noe som bidrar til utvikling av god d\u00f8mmekraft. P\u00e5 bakgrunn av skolens samfunnsmandat vil v\u00e5rt ansvar v\u00e6re \u00e5 utdanne elever som kan tenke kritisk og utvise god digital d\u00f8mmekraft, som er en del av selve grobunnen for deres livsvalg og mulighet for \u00e5 delta i det demokratiske samfunnet. Som Elisabeth Staksrud sier: \u00abDigital d\u00f8mmekraft dreier seg ogs\u00e5 om en grunnleggende kunnskap om mediene generelt, og Internett spesielt som et sosialt og politisk verkt\u00f8y for demokratisk deltakelse, borgerskap, [og] ytrings- og informasjonsfrihet […]\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Dette ansvaret m\u00e5 samfunnet b\u00e6re sammen, men l\u00e6rere m\u00e5 spesielt v\u00e6re sitt ansvar bevisst da temaet eksplisitt nevnes i form\u00e5lsparagrafen.<\/p>\n\n\n\n De siste \u00e5rene har ord som \u00abfake news\u00bb og \u00abpost-truth\u00bb gjort seg gjeldende i verdensbildet. Dette er trender som understreker at fakta og faktasjekking ikke n\u00f8dvendigvis er viktig for debatter eller \u00e5 gj\u00f8re seg opp meninger. N\u00e5r dette kombineres med at elever stoler p\u00e5 nyheter som \u00abser troverdig ut\u00bb, er det tydelig at vi m\u00e5 bruke mer tid p\u00e5 det kritiske blikket i klasserommet. I rapporten Medietrender ung 2019 <\/em>blir det beskrevet at barn i stor grad finner sine nyheter i sosiale medier, hvor det kan v\u00e6re problematisk \u00e5 n\u00f8ste opp i hvordan og hvorfor informasjonen er anskaffet. Det er derfor stadig klarere at skolen har et stort ansvar for \u00e5 \u00f8ve opp egenskaper som ogs\u00e5 hjelper elevene p\u00e5 hjemmebane og sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Det er mange muligheter for \u00e5 motvirke disse problemene. NRK-Supernytt viser seg \u00e5 v\u00e6re aktuelt for elevene og dette nyhetsmediet er godt faktasjekket, noe som vi vet gir grobunn for at elevene skal kunne delta i samfunnet p\u00e5 like premisser som andre. Dessverre har jeg i stor grad opplevd at programmet brukes som \u00abnoe \u00e5 sette p\u00e5 i lunsjen\u00bb, og i liten grad med et pedagogisk bakteppe. Med bakgrunn i skolens samfunnsmandat og oppl\u00e6ringsloven, vil jeg p\u00e5st\u00e5 at man med god samvittighet kan rydde plass til NRK-Supernytt som en del av det \u00e5 l\u00e6re kritisk tenkning og god digital d\u00f8mmekraft. Det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 aktualisere NRK-Supernytt gjennom et pedagogisk opplegg, hvor l\u00e6reren benytter sin kompetanse som bakgrunn for at elevene f\u00e5r en bredere forst\u00e5else for verden og et godt utgangspunkt for \u00e5 delta i samfunnsdebatten senere i livet. Dersom man benytter nyhetssakene her til en \u00e5pen klasseromsdiskusjon vil dessuten elevene tilegne seg andre viktige egenskaper, slik som god debattkultur, gjensidig respekt og toleranse, som alle er en del av oppl\u00e6ringens verdigrunnlag del 1.6 \u00abDemokrati og medvirkning\u00bb. Som l\u00e6rer har man nok ikke alle svarene, og heller ikke alle sp\u00f8rsm\u00e5lene. Rollen som l\u00e6rer m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 veilede elevene som best man kan, og etterstrebe \u00e5 utdanne elever som evner \u00e5 tenke kritisk, v\u00e6re v\u00e5ken i m\u00f8te med sosiale medier og oppmerksomme p\u00e5 at ikke alt man leser er gitte sannheter. N\u00e5r elevene tilegner seg viktige kunnskaper og evner knyttet til digitale medier, nyheter og kritisk tenkning, vil man ofte finne en kompetent l\u00e6rer i bakkant, som evner \u00e5 sette situasjoner inn i faglige sammenhenger.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kantar TNS. (2019). https:\/\/kantar.no\/kantar-tns-innsikt\/medieungdommen-na-til-dags\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kantar TNS. (2019). Medietrender Ung 2019. http:\/\/hjem.tns-<\/a><\/p>\n\n\n\n \\gallup.no\/ident\/fm\/Medietrender_Ung_2019.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Kantar TNS. (2020). Mediebarn 2020. https:\/\/kantar.no\/kantar-tns-innsikt\/mediebarn-2020-<\/a><\/p>\n\n\n\n okt-nyhetsinteresse-strommevekst-og-tiktok-feber\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for<\/em><\/a> grunnoppl\u00e6ringen. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/verdier-og-prinsipper-for-<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n grunnopplaringen\/id2570003\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Spurkland, S. & Blikstad-Balas, M. (2016, nr. 2). Digitalisering av skolen: De st\u00f8rste utfordringene. Bedre skole. <\/em>https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2016\/digitalisering-av- <\/a>skolen-de-storste- <\/a>utfordringene\/?fbclid=IwAR3rfqw_rzGdOiqrwYicJXmw07TnldRrvunxMDNlP6Y3uOcgHD<\/a><\/p>\n\n\n\n h4Rdf6_aw<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Mifsud (Red.), Digital d\u00f8mmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Agnes Katrine Teisnes Det er flere ulike digitale medier som presenterer nyheter til Norges befolkning. Vi befinner oss i en hverdag som i stor grad er digital, og det har blitt en fjern tanke \u00e5 ikke ha siste nytt … Les videre