Av Alicia Slettstrand<\/p>\n\n\n\n
Samfunnet er i konstant endring og mediehverdagen blir p\u00e5virket av individer og bedrifter. Ulike temaer blir belyst, man er opptatt av \u00e5 tjene penger, men ogs\u00e5 skape innflytelse. Hva er sosiale medier, apper, behovet for eksponering, formidling og ikke minst aldersgrense?<\/p>\n\n\n\n
De unge klarer i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 hva som er \u00abin\u00bb til enhver tid. Samtidig kan unge oppleve begrensning, og det kan skyldes aldersgrensen. I Norge er aldersgrensen p\u00e5 sosiale medier fastsatt til 13 \u00e5r, dette for \u00e5 verne om barns personopplysning og f\u00f8re personvern ovenfor dem. Det er splittelser mellom foreldre som overholder aldersgrensen og de som ikke gj\u00f8r det. Dette skaper store splittelser og uenigheter blant foresatte, men p\u00e5virker ogs\u00e5 barna direkte. Foresatte kan hindre unge \u00e5 utvikle seg, utforske og ta valg basert p\u00e5 egen d\u00f8mmekraft. Staksrud, E (2017) forklarer digital d\u00f8mmekraft som innsamling, analyse og evaluering av innhold som de tilegner seg p\u00e5 ulike medier. I tillegg handler det om \u00e5 mestre sitt digitale liv, gjennom \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig ved opprettelse og opphold p\u00e5 ulike apper. \u00c5 v\u00e6re \u00e5rsaken til at barn blir utestengt, og mindre oppdatert enn resten av vennegjengen er trolig ikke intensjonen til foresatte, men det er akkurat det som oppst\u00e5r ved en slik beslutning. Det er for\u00e5rsaket av den enkle forklaringen at enkelte foresatte gir sine barn lov til \u00e5 opprette bruker p\u00e5 en plattform innen sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n
Sosiale medier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Store norske leksikon definerer sosiale medier som en plattform hvor man kan skape, dele og bli eksponert for innhold. Det er disse aspektene som gj\u00f8r det utfordrende for barn og voksne. Barn \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av fellesskapet og det som oppst\u00e5r p\u00e5 sosiale medier, selv om noe innhold er ikke beregnet for dem. Det samme gjelder i form av \u00e5 publisere ting p\u00e5 nett, hvor alder og modenhet spiller en vesentlig rolle i forst\u00e5elsen av hvorvidt de har nok d\u00f8mmekraft og konsekvenstenkning. Foreldrene er ansvarlig for deres barn, og vil p\u00e5 bakgrunn av det sette begrensninger. I h\u00e5p om \u00e5 skape en tydelig sammenligning vil man kunne be et barn om \u00e5 holde seg unna godteri, med begrunnelsen at det kan gi en hyperaktiv v\u00e6rem\u00e5te. I likhet kan man hindre barn \u00e5 opprette en bruker p\u00e5 sosiale medier, for \u00e5 unng\u00e5 ubehagelige situasjoner. I disse to tilfellene kan det v\u00e6re ulik praksish\u00e5ndtering, og man b\u00f8r snakke med barnet og gi en forklaring p\u00e5 hvorfor de ikke f\u00e5r godteri eller bruke sosiale medier. Dette kan forhindre situasjoner hvor barna opplever urettferdighet og fortvilelse som videre kan f\u00f8re til at de g\u00e5r bak ryggen til foreldrene. Jeg mener at sosiale medier skaper en tilh\u00f8righet, og for mange vil det oppleves som et fristed hvor de kan opps\u00f8ke og bli opps\u00f8kt av likesinnede. Det \u00e5 gi barna mulighet til \u00e5 utforske, men samtidig skape trygge rammer og \u00e5penhet rundt det de s\u00f8ker p\u00e5 nett vil t\u00f8ye aldergrensen. I tillegg b\u00f8r aldersgrensen bli satt basert p\u00e5 visse kriterier, men for enkelte barn klarer de \u00e5 bli disponert for innhold, som ikke var egnet deres aldersgruppe.<\/p>\n\n\n\n Vine var en app som kom til Norge i 2012 hvor man opprettet en bruker og lagde korte videosnutter av valgfritt innhold. Appen ble avviklet i 2019, men mistet allerede sin suksess noen \u00e5r etter lansering. I dag er de fleste kjent med appen TikTok, som kan ligne p\u00e5 den tidligere appen. Algoritmen gj\u00f8r at innholdet blir tilpasset historikken din og videoer man tidligere har likt. TikTok har f\u00e5tt mye kritikk og bekymringer for en del innhold som blir publisert p\u00e5 appen deres, og som kan v\u00e6re uheldig spesielt for barn. Dette blir som en redselspropaganda, og foreldre nekter kanskje deres barn f\u00f8r ettersp\u00f8rselen foreligger. Det finnes samtidig mye preventivt innhold som gj\u00f8r at blant annet politiet \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ut til barn gjennom denne plattformen. Tross aldersgrensen p\u00e5 13 \u00e5r, vet politiet at ogs\u00e5 barn under denne aldersgrensen opps\u00f8ker TikTok.<\/p>\n\n\n\n Et s\u00f8k p\u00e5 google \u00abHva er tiktok<\/em>?\u00bb gir nesten 600 000 treff, og det florerer i media og kommentarfeltene om hvorvidt dette er en egnet app for barn under aldergrensen, men ogs\u00e5 for de som er 13 \u00e5r og oppover. Erfaringene jeg har gjort meg etter \u00e5 ha snakket med barn i 9- 10 \u00e5rs alderen er at de liker TikTok fordi det finnes mange kule utfordringer, sanger og danser de kan gjenskape og teste ut. Min erfaring basert p\u00e5 innholdet er at det flyter over, og det finnes ingen form for begrensninger for hvilket innhold som blir delt. Jeg har b\u00e5de brukt det som tidsfordriv, og har da opplevd det som en form for avhengighet. I tillegg kan man bruke s\u00f8kefeltet til \u00e5 f\u00e5 opp \u00f8nsket innhold. Dette har en positiv effekt ved kunnskap, erfaring, kreativitet og \u00f8kt sosialt rom b\u00e5de gjennom appen, p\u00e5 skolen og deres hverdag p\u00e5 fritiden.<\/p>\n\n\n\n Utvalgte utfordringer kan bli knyttet inn i skolesammenheng, som for eksempel \u00e5 danse kan bli sett p\u00e5 som positivt fordi en av barnas forbilder selv har lagt ut en dansevideo. \u00c5 gjennomf\u00f8re en utfordring aleine eller sammen med venner, for deretter \u00e5 filme dette med samtykke kan gi mange underholdene videoer \u00e5 se tilbake p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 hvorfor skal man sette ned foten n\u00e5r disse barna kun opplever glede med det?<\/p>\n\n\n\n Foreldrekontroll og aldersgrense?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Mange foreldre innf\u00f8rer foreldrekontroll for \u00e5 trygge dem selv, men ogs\u00e5 barna mot ubehagelig innhold p\u00e5 sosiale medier. \u00c5 ha foreldrekontroll kan bli forst\u00e5tt og h\u00e5ndtert ulikt. Foreldre kan velge \u00e5 sette blokkering for enkelte program og nettsider som barn ikke kommer seg inn p\u00e5, og flere nettsider og apper har en ekstra kontroll som kan bli satt p\u00e5. Staksrud, 2017) forklarer dette som moralsk panikk, med den gode hensikten \u00e5 beskytte barnet fra skadelig p\u00e5virkning. Aldersgrense p\u00e5 den andre siden blir fastsatt p\u00e5 bakgrunn av hvilken plattform og innhold som benyttes. Selv med fastsatt aldersgrense kan foreldre velge \u00e5 gi sine barn tillatelse til \u00e5 opprette en bruker p\u00e5 for eksempel TikTok, men det b\u00f8r v\u00e6re begrunnet basert p\u00e5 barnas form\u00e5l. De aller fleste er kanskje forst\u00e5tt med at foreldrene bestemmer ovenfor deres barn, men da er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 gj\u00f8re foreldrene ansvarlig n\u00e5r barna deres bruker apper som er over deres aldersgrense eller ikke f\u00f8lger anbefalt aldersgrense. Jeg mener derimot at uavhengig av om foresatte blokkerer enkelte nettsider eller referer til aldersgrense er det viktig \u00e5 sette seg inn i hvilke apper barna \u00f8nsker \u00e5 bruke, og tilegne seg relevant kunnskap og ha en \u00e5pen dialog med dem.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at selv om dette ansvaret ligger p\u00e5 foreldrene s\u00e5 b\u00f8r ogs\u00e5 de tenke p\u00e5 barnekonvensjonen artikkel 12, \u00abbarnets rett til \u00e5 gi uttrykk for sin mening<\/em>\u00bb. I skolesammenheng gjelder dette en faglig vurdering, men tanken om at barn skal bli h\u00f8rt mener jeg er veldig viktig. De skal bli h\u00f8rt og kunne utrykke sin mening og dette gjelder spesielt ting som ang\u00e5r dem direkte. I skolen skal man vurdere, vektlegge og kunne vise til hvorfor man tar de beslutningene man tar. Dette skal v\u00e6re noe som ligger i ryggmargen til pedagoger i deres daglige drift, og digitale ferdigheter er nevnt under prinsipp for l\u00e6ring, identitet og danning. Under dette punktet ligger blant annet digital d\u00f8mmekraft som sier noe om \u00e5 f\u00f8lge regler, etisk refleksjon og vurderinger. Temaer som nettvett og viktigheten med \u00e5 v\u00e6re fortrolig med en voksen om barna skulle v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 oppleve ubehagelige situasjoner, men samtidig kunne dele gode opplevelser fra sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sosiale medier har en aldersgrense p\u00e5 13 \u00e5r, men foreldrekontrollen kan overstyre denne ved \u00e5 sette blokkeringer for enkelte nettsider eller apper. Det er foreldrene som st\u00e5r ansvarlig for hva deres barn b\u00e5de gj\u00f8r og ikke gj\u00f8r p\u00e5 nett. Foreldrene kan ta en del av skylden for at enkelte barn opplever \u00e5 bli utestengt \u00e5 miste muligheten til \u00e5 utvikle seg i takt med verden vi lever i. Selv med mange diskusjoner i begge retninger, s\u00e5 er det viktig \u00e5 ikke glemme av de det faktisk p\u00e5virker mest, barna selv. Snakk med barna slik at de f\u00e5r sagt sin mening, og bel\u00e6r dem med innhold som nettvett, konsekvenstenkning og \u00e5penhet. Aldersgrensen er der for en grunn, men bruk det som en veileder fremfor en fasit.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Barneombudet. (2021,1.desember). Nett, sosiale medier og fritid. Barneombordet. Nett, sosiale <\/a>medier og fritid \u2013 Barneombudet<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? Digital d\u00f8mmekraft, 168-182<\/em><\/p>\n\n\n\n Svorka. (29.mai 2019). Foreldrekontroll- vet du hva dine barn surfer p\u00e5?https:\/\/svorka.no\/foreldrekontroll\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter: Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter. 2.1 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet (udir.no)<\/a> <\/p>\n\n\n\n Utdanningsdirektoratet. (2019). Barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen (udir.no)<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Alicia Slettstrand Samfunnet er i konstant endring og mediehverdagen blir p\u00e5virket av individer og bedrifter. Ulike temaer blir belyst, man er opptatt av \u00e5 tjene penger, men ogs\u00e5 skape innflytelse. Hva er sosiale medier, apper, behovet for eksponering, formidling … Les videre