Av Brage Zylla Riise<\/p>\n\n\n\n
Du er ikke immun mot propaganda, og det er i hvert fall ikke elevene dine.<\/em><\/p>\n\n\n\n Dette stemmer kanskje ikke helt, og det er ikke propaganda jeg i all hovedsak skal ta for meg i denne teksten, men reklame. B\u00e5de reklame og propaganda har likevel noen likhetstrekk i at de vil selge deg noe. Propaganda vil selge deg en id\u00e9, mens reklame vil selge deg et produkt eller en tjeneste. Det er likevel ikke utenkelig at de vil kunne bruke noen av de samme strategiene, og noen av disse strategiene vil jeg ta for meg.<\/p>\n\n\n\n I dag er verden mer globalisert og det er lettere \u00e5 n\u00e5 personer p\u00e5 andre siden av kloden enn det har v\u00e6rt tidligere. Internett har brakt personer over hele verden \u00abn\u00e6rmere\u00bb hverandre. P\u00e5 samme m\u00e5te har kunnskap blitt lettere tilgjengelig, gjennom sider som wikipedia, store norske leksikon som et digitalt oppslagsverk, og sider som google scholar for akademiske artikler og b\u00f8ker. Internett er p\u00e5 mange m\u00e5ter et fantastisk verkt\u00f8y for skolen og til hverdagsbruk. Men et annet aspekt ved nettet som er blitt stadig mer dagsaktuelt er de ulike reglene som bruke p\u00e5 nettet. Reglene for nettet varierer fra plattform til plattform, eksempelvis har facebook sine regler og tiktok har sine. Dette gj\u00f8r at regler for reklame ogs\u00e5 vil variere. I Norge er det lover som forteller hvordan en skal reklamere mot barn, blant annet at det skal tas spesielt hensyn til barns lette p\u00e5virkelighet (markedsf\u00f8ringsloven, 2009, \u00a719-21). Dette trenger ikke n\u00f8dvendigvis internasjonale sider og plattformer \u00e5 ta hensyn til.<\/p>\n\n\n\n I denne teksten vil jeg ta for meg reklame i videospill som fremmer mikrotransaksjoner, og hvilke strategier de bruker for \u00e5 skape kj\u00f8pepress hos barn. Til slutt vil jeg argumentere for hva jeg mener l\u00e6rere b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 motvirke den negative effekten den type reklame kan ha.<\/p>\n\n\n\n FOMO i spill<\/strong><\/p>\n\n\n\n Reklame har som m\u00e5l \u00e5 p\u00e5virke holdninger vi har til et produkt eller tjeneste. Barn er spesielt p\u00e5virkelig av reklame, dette kan komme av at de ikke er like langt i deres kognitive utvikling som voksne er (The Effect of Advertising on Children and Adolescents | Pediatrics | American Academy of Pediatrics (aap.org)<\/a>). Blant annet ser en at barn under \u00e5tte \u00e5r har vansker for \u00e5 differensiere mellom selve spillet og reklame som blir promotert i spillet (Game Apps Are the Latest<\/a> Battleground in Child Advertising (ama.org)<\/a>. En vet ogs\u00e5 at barn spiller spill som ikke er ment for deres aldersgruppe. Eksempelvis er spillet Fortnite: Battle royal (omtalt som kun Fortnite videre i teksten) ment for barn som er 12 \u00e5r og eldre, men det er funn som viser at barn i alderen 8-11 ogs\u00e5 spiller det (Z Generation and Fortnite | Proceedings of the XX International Conference on Human Computer Interaction (acm.org)<\/a>. Studiet (som er lenket til i forrige setning) unders\u00f8kte skoleklasser i den aldersgruppen, men det kan peke mot at flere barn har tilgang til spill som ikke er ment for deres alder og kognitive utviklingsstadiet. Fortnite er ogs\u00e5 et spill som er gratis \u00e5 spille, men reklamerer for egne produkter i spillet, og denne typen markedsf\u00f8ring ser en i flere spill. Jeg vil i all hovedsak bruke Fortnite som eksempel, siden det fortsatt er popul\u00e6rt, og det er flere spill i samme sjanger som bruker samme markedsf\u00f8ringsstrategi.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8r jeg g\u00e5r videre med teksten f\u00f8ler jeg det er viktig \u00e5 poengtere at n\u00e5r jeg omtaler kj\u00f8p i spillet Fortnite s\u00e5 inneb\u00e6rer det kj\u00f8p av spilltjenestens egen \u00abhoved\u00bb-valuta, \u00abv-bucks\u00bb. Fortnite er et spill som bruker flere forskjellige valutaer, som kun tilh\u00f8rer spillet. Valutaen som kj\u00f8pes i spillet kan ikke omgj\u00f8res tilbake til noen annen valuta. N\u00e5r spillere kj\u00f8per \u00abv-bucks\u00bb og bruker dem i spillet vil de som oftest ha noen til overs, noe som kan oppleves som enda et intensiv til \u00e5 kj\u00f8pe flere, siden man ellers ikke f\u00e5r brukt det man har igjen.<\/p>\n\n\n\n Hovedaspektet jeg mener er mest problematisk ved Fortnite og liknende spill er bruken av markedsf\u00f8ringsstrategien FOMO (the fear of missing out, oversatt: frykten for \u00e5 g\u00e5 glipp av). Denne frykten kommer av at de markedsf\u00f8rer de ulike kostymene og dansene i spillet som midlertidig tilgjengelig, og eksklusive. Alts\u00e5 vil en kunne oppleve at om en ikke kj\u00f8per kostymet denne gangen vil de aldri f\u00e5 muligheten igjen, eller det vil v\u00e6re lenge til det er mulig \u00e5 anskaffe det butikken i spillet nettopp har vist. Spillere som ikke betaler for kostymer i spillet har heller ingen kontroll over hvordan de ser ut i spillet, og det kan oppleves som enda et intensiv til \u00e5 betale for kostymer. For et barn vil dette kunne skape et h\u00f8yt press for \u00e5 f\u00e5 tak i kostymer og danser de liker, for de er kun tilgjengelig en kort periode, og de gis heller ikke annen kontroll over utseende sitt i spillet enn gjennom kostymene. Hvis en spiller Fortnite vil en ogs\u00e5 kunne se stor forskjell p\u00e5 spillere som har kostymer og spillere som har et standardutseende i spillet. Spesielt ettersom kostymene de kan kj\u00f8pe ofte er mer appellerende og spennende i utseende og animasjoner de gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n FOMO-strategien ligger i mer enn kun kostymene en kan kj\u00f8pe i spillet. Fortnite har ogs\u00e5 et progresjonssystem som oppfordrer sterkt til at du burde betale for raskere og mer progresjon i spillet. Spillet har med flere \u00absesonger\u00bb gjennom \u00e5ret, og for hver sesong starter spillerne p\u00e5 nytt med progresjonsniv\u00e5ene sine. Spillprodusentene \u00f8nsker at spillerne skal kj\u00f8pe \u00abbattlepass\u00bb for hver sesong. Om spillerne betaler f\u00e5r de mulighet til \u00e5 bruke en egen valuta som kun er relevant for hver sesong i spillet p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe flere kostymer og liknende. De som ikke betaler f\u00e5r ogs\u00e5 denne valutaen p\u00e5 samme m\u00e5te, men har bare muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe noen f\u00e5, og lite appellerende kosmetikk. Dette stilles side om side i butikken i spillet, s\u00e5 de som ikke betaler ser hva de kunne brukt valutaen sin p\u00e5 om de hadde betalt for den sesongens \u00abbattlepass\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I et klasserom vil dette kunne skape sosiale forskjeller. Ikke alle foreldre og foresatte vil bruke penger p\u00e5 slike mikrotransaksjoner i et spill til barnet sitt. Om andre foreldre gj\u00f8r det vil det kunne vise en \u00abh\u00f8yere\u00bb sosial status i et digitalt rom, og det kan tenkes at det skille vil kunne bli overf\u00f8rt til klasserommet.<\/p>\n\n\n\n Hva kan l\u00e6rer gj\u00f8re?<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00e6rere har et stort ansvar for elevers utvikling ogs\u00e5 i deres digitale ferdigheter. Det er fordi bruk av internett og datamaskiner er blitt en viktig del av dagens samfunn. Det betyr at l\u00e6rerne som skal blant annet hjelpe elevene \u00e5 utvikle egenskaper de trenger for \u00e5 mestre livene sine, ogs\u00e5 m\u00e5 l\u00e6re dem om de ulike mekanismene som p\u00e5virker dem p\u00e5 nettet (Oppl\u00e6ringsloven, 1998, \u00a71-1). L\u00e6rerne m\u00e5 alts\u00e5 kontinuerlig ha generell kunnskap om trendene i samfunnet, ogs\u00e5 om videospill og sosiale plattformer. Det kreves ogs\u00e5 kunnskap om hvordan diskriminering, gruppepress og FOMO p\u00e5virker elevene. S\u00e6rlige unge elever vil ikke n\u00f8dvendigvis klare \u00e5 se hvordan reklame og eksterne faktorer p\u00e5virker dem selv. En kunne tenkt seg at \u00e5 begrense bruk av internett ville hjulpet elevene fra \u00e5 oppleve et press som jeg har beskrevet gjennom teksten. Dette vil muligens ikke skape resultatene vi \u00f8nsker oss fra fremtidens generasjon. For ved \u00e5 begrense bruk av internett og digitale hjelpemidler vil en gi elevene et d\u00e5rligere utgangspunkt n\u00e5r elevene f\u00f8rst m\u00f8ter den digitale verdenen (Staksrud, 2017). Ved \u00e5 utforske det digitale med elevene fra en tidlig alder vil en kunne sammen med dem se hvilke ressurser som er der ute, og hvilke strategier ulike plattformer bruker for \u00e5 selge dem noe, eller ha dem til \u00e5 fortsette \u00e5 bruke tjenestene sine. \u00c5 jobbe sammen med elevene om bruk av de digitale hjelpemidlene og landskapene vil v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig spesielt for elever som har lite tilgang til internett og datamaskiner ellers.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener det f\u00f8rste tiltaket l\u00e6rerne m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 bli klar over problematikken, og deretter samtale og diskutere med elevene. I ung alder er det ikke sikkert elevene er veldig reflekterte, og selv n\u00e5r de blir eldre kan det v\u00e6re god st\u00f8tte i en voksen som hjelper dem \u00e5 reflektere over slik tematikk. Et annet godt tiltak vil v\u00e6re \u00e5 promotere aktiv bruk av internett til foreldre og l\u00e6rere, n\u00e5r de er komfortable med hvordan det digitale virker vil de v\u00e6re mer komfortable med \u00e5 hjelpe sine egne barn og elever. Dette er tiltak som \u00abEU kids online\u00bb ogs\u00e5 st\u00f8tter, de er et forskernettverk som tar for seg internettbruk blant unge og voksne eukidsonline.net<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Jeg h\u00e5per du som leser ikke n\u00e5 sitter og tenker at spill er farlig i seg selv. Denne teksten gjelder langt fra alle spill. Det er noen gratis spill som bruker strategier som disse, og da ikke lengre er s\u00e5 \u00abgratis\u00bb \u00e5 spille, men jeg h\u00e5per teksten har v\u00e6rt noe opplysende om hvordan slike reklamestrategier virker p\u00e5 b\u00e5de barn og voksne. Og i en stadig mer digital hverdag er det greit \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hvordan stadige inntrykk kan p\u00e5virke oss.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Conick, H. (2019, 2. April) Game apps are the latest battleground in child advertising.<\/em> American marketing association. Game Apps Are the Latest Battleground in Child Advertising (ama.org)<\/a><\/p>\n\n\n\n d\u2019Haenens, L., Vandoninck, S., & Donoso, V. (2013) How to cope and build online resilience?<\/p>\n\n\n\n EU kids online<\/em>. London: London school of economics and political science. Hentet fra: Microsoft Word – Shortreportcopingonlineresilience,221212.doc (lse.ac.uk)<\/a><\/p>\n\n\n\n Gil, R. M., Gonz\u00e1lesz, C., Paderewski, P., Arnendo-Moreno, J., Domenench, M. & Lleras de Frutos, M. (2019). Z generation and Fortnite: New ethical paradigms in video games design. Interacci\u00f3n 2019: XX International Conference on Human Computer Interaction<\/em>. s.1-2, Artikkel 4. https:\/\/doi.org\/10.1145\/3335595.3335613<\/a><\/p>\n\n\n\n Lapierre, M. A., Fleming-Milici, F., Rozendaal, E., McAlister, A. R. & Castonguay, J. (2017) The effect of advertising on children and adolescents. Pediatrics 140(supplement_2) s.152-156, <\/em>artikkel 19 The Effect of Advertising on Children and Adolescents | Pediatrics | American<\/a> Academy of Pediatrics (aap.org)<\/a><\/p>\n\n\n\n Markedsf\u00f8ringsloven. (2008). Lov om kontroll med markedsf\u00f8ring og avtalevilk\u00e5r mv. (markedsf\u00f8ringsloven) <\/em>(LOV-2009-01-09-2). Lovdata. Lov om kontroll med markedsf\u00f8ring og<\/a> avtalevilk\u00e5r mv. (markedsf\u00f8ringsloven) – Lovdata<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringsloven. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em> (oppl\u00e6ringslova) <\/em>(LOV-1998-07-17-61). Lovdata. Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (oppl\u00e6ringslova) – Lovdata<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? | B. K. Engen, T. H. Gi\u00e6ver & L. Misfud (red.), Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(s.168-183). Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Brage Zylla Riise Du er ikke immun mot propaganda, og det er i hvert fall ikke elevene dine. Dette stemmer kanskje ikke helt, og det er ikke propaganda jeg i all hovedsak skal ta for meg i denne teksten, … Les videre