Av Erlend Peder Karlsen<\/p>\n\n\n\n
I en verden som stadig digitaliseres vil en oftere kommunisere og ferdes gjennom digitale arenaer som for eksempel sosiale medier. Tilgang til slike arenaer er ogs\u00e5 blitt mer tilgjengelig i moderne tid, der brorparten av barn og unge har b\u00e5de mobiltelefon, datamaskin og nettbrett i sin besittelse. Det er n\u00e5 lettere enn noen gang \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 andres liv digital, der en konstant eksponeres for overveldende mye informasjon. Nyere forskning viser at stadig flere barn og unge lider av psykiske lidelser eller mentale helseproblemer i moderne tid. Ettersom flere opplever mentale og psykiske plager, kan det da v\u00e6re en korrelasjon mellom en digitaliserende verden og \u00f8kende psykiske og mentale helseproblemer? Om det viser seg at sosiale medier har en innvirkning p\u00e5 barn mentale helse, kan det ogs\u00e5 f\u00f8re til mobbing? Derfor kommer jeg til \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hvordan sosiale medier p\u00e5virker elevenes mentale helse, og hvordan de kan p\u00e5virke skolehverdagen.<\/p>\n\n\n\n
Psykisk helse blant dagens ungdom er i dag et aktuelt og relevant tema. Tematikken inneb\u00e6rer blant annet psykisk velv\u00e6re, plager og sykdommer. Psykiske plager og lidelser rammer nesten 10 prosent av barn og unge i Norge, og er det viktigste helseproblemet blant barn og unge. Psykiske plager kan v\u00e6re uro, angst, depresjon eller f\u00f8lelse av meningsl\u00f8shet. Disse plagene forekommer oftere hos barn og unge.<\/p>\n\n\n\n
En engelsk studie <\/a>om psykologisk stress og sosiale medier viser at psykologisk stress har rammet en kvart del av deltakerne i studien det siste \u00e5ret. Nesten 14 prosent ga uttrykk for selvmordstanker, der nesten 4 prosent hadde fors\u00f8kt \u00e5 beg\u00e5 selvmord. Resultatet i studien viser en viss korrelasjon mellom selvmordstanker og psykologisk stress, og sosiale medier. Deltakerne i studien hevder ogs\u00e5 at psykologisk stress som depresjon, selvmordstanker og lav selvtillit kan forekomme ved bruk av sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n En annen studie <\/a>viser at d\u00e5rlig mental helse ikke forekommer ensidig ved bruk av sosiale medier, og at sosiale medier ikke kan sees p\u00e5 som en direkte \u00e5rsak for dette. Men ulike variabler som p\u00e5virker den mentale helsen i negativ retning forekommer av sosiale medier. Deltakerne i denne studien belyser blant annet merkekl\u00e6r og kroppspress som kilder til \u00f8kt stress, samtidig som resultatene viser korrelasjon mellom disse kildene, misn\u00f8yer med egent utseende og depresjon. Forfatterne mener forventningene, kravene og normene som sosiale medier medbringer, kan v\u00e6re en av \u00e5rsakene til at barn og unge opplever misn\u00f8ye med seg selv, og dermed opplever depresjon.<\/p>\n\n\n\n I boken Sosiale Medier <\/em>av Aalen blir begrepet sosial sammenligning presentert. Sosial sammenligning handler om at vi mennesker sammenligner oss selv og vurderer oss opp mot andre mennesker. Sosial sammenligning er derfor noe som forekommer ofte p\u00e5 sosiale medier, der en konstant blir eksponert for andre individers liv. Sosiale medier kan derfor ha innvirkning p\u00e5 enkeltpersoners selvf\u00f8lelse og hum\u00f8r ved at det blir enklere \u00e5 utforske andre sitt liv, kropp, helse, og eiendeler. Bilder som publiseres p\u00e5 sosiale medier er ofte redigert, tatt fra de beste vinklene og tatt med best mulig lyskvalitet. Deretter er de beste bildene valg ut til \u00e5 bli publisert, noe som trolig bidrar til en uoppn\u00e5elig virkelighetsoppfatning av hvordan ting skal se ut. Ved at en enkelt kan utforske andre menneskers liv, som ofte fremstilles uoppn\u00e5elig, kan det bidra til at mange f\u00f8ler seg mislykket og presset vil derfor \u00f8ke. De som i utgangspunktet har lav selvoppfatning er mer utsatt for \u00e5 sammenligne seg med andre, noe som igjen fortsetter \u00e5 virke negativt p\u00e5 ens selvf\u00f8lelse. Aalen poengterer ogs\u00e5, som nevnt tidligere, at sosiale medier ikke kan sies \u00e5 alene utvikle for eksempel depresjon, men kan fortsatt v\u00e6re medvirkende kilde til barn og unges psykiske helse.<\/p>\n\n\n\n Enkelte studier viser ogs\u00e5 at jenter i st\u00f8rre grad benytter seg av sosiale medier enn gutter, der Instagram er en fellesnevner. Ettersom elevene konstant blir eksponert for uvirkelige, redigerte og uoppn\u00e5elige bilde av den perfekte kropp eller hvordan en skal kle seg, vil de i st\u00f8rre grad kritisere seg selv for \u00e5 oppn\u00e5 disse idealene. Studien viser ogs\u00e5 en korrelasjon mellom rapportering av psykiske plager og tid elevene bruker p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n\n\n\n En ny kvalitativ studie <\/a>gjort ved universitetet i Stavanger viser at sosiale medier kan for\u00e5rsake b\u00e5de kroppspress og prestasjonspress blant ungdommer. Ungdommene som deltok i unders\u00f8kelsen via intervju hevdet at Snapchat og Instagram var de to st\u00f8rste arenaene som de benyttet seg av, der b\u00e5de kroppspress og prestasjonspress var aktuell problematikk. Ungdommene mente at Instagram kunne bidra til \u00e5 skape en uvirkelig og uoppn\u00e5elig standard av virkeligheten, ved at alt ble belyst fra sin aller beste side uten \u00e5 belyse det som faktisk er realiteten. Guttene i unders\u00f8kelsen mente derimot at de la ut bilder og videoer som virket spennende og kult, noe de ogs\u00e5 mente kunne bidra til at andre p\u00e5 deres alder f\u00f8ler at deres liv er mindre spennende og dermed mislykket. Dette hevdet de f\u00f8rte til et prestasjonspress som handlet om \u00e5 alltid delta i spennende aktiviteter som bidrar til et interessant og spennende liv.<\/p>\n\n\n\n Jentene i unders\u00f8kelsen belyste viktigheten av at bildene de la ut p\u00e5 sosiale medier m\u00e5tte v\u00e6re bra, og at deres bekreftelse p\u00e5 gode bilder ble gitt gjennom kommentarer og likerklikk. De hevdet ogs\u00e5 de presset n\u00e5r de publiserer bilder p\u00e5 nettet, som handler om \u00e5 f\u00e5 flest likerklikk og kommentarer, der det ofte kunne bli konkurranse og sammenlikning med andre om hvem som f\u00e5r flest. Flere av informantene innr\u00f8mte \u00e5 redigere bildene til \u00e5 bli bedre, noe som igjen bidrar til den uvirkelige og uoppn\u00e5elige virkeligheten som presenteres gjennom sosiale medier. De samme informantene sa ogs\u00e5 at om bildene de publiserte ikke fikk nok annerkjennelse, ble de slettet fordi de mente de ikke var fine nok. Til tross for at b\u00e5de guttene og jentene i denne unders\u00f8kelsen bidrar til \u00e5 skape en uvirkelig oppfatning av andre gjennom b\u00e5de kroppspress og prestasjonspress, var alle klar over at konsekvensene av slike handlinger. Alle ungdommene i unders\u00f8kelsen innr\u00f8mmet sammenligning med andre p\u00e5 sosiale medier, og la frem at problematikken ved dette var konstant eksponering for andres perfekte liv og utseende, der dette bidrar til flere som f\u00f8ler de ikke har oppn\u00e5dd den uvirkelige standarden som presenteres p\u00e5 sosiale medier. Det jeg sitter igjen med etter \u00e5 ha unders\u00f8kt de ulike problemene som er presentert, er om disse kan ha en medvirkende faktor til mobbeadferd i skolen?<\/p>\n\n\n\n Mobbing har alltid v\u00e6rt viktige og aktuelle tematikker i skolen. Mobbing kan defineres som negativ adferd mot et individ over lengre tid. Den negative adferden trenger ikke v\u00e6re aggressiv, og kan foreg\u00e5 som for eksempel utestenging p\u00e5 skolen eller i sosiale medier, negative kommentarer om kl\u00e6r eller utseende eller lignende. Utdanningsdirektoratet <\/a>fremhever samtlige punkter nevnt tidligere som ulike former for mobbing. Folkehelseinstituttet <\/a>mener at barn og unge som utsettes for mobbing bar over dobbelt s\u00e5 stor sjanse for \u00e5 utvikle psykiske plager som depresjon, angst, lav selvtillit, ensomhet og selvmordstanker, men ogs\u00e5 andre plager som hodepine, magesmerter og s\u00f8vnmangel. Press p\u00e5 utseende i form av kl\u00e6r eller kropp har v\u00e6re aktuelle problemer som har v\u00e6rt dr\u00f8ftet tidligere. Om elevene ikke oppfyller disse forventningene om hvordan en skal se ut, kan noen bli utsatt for mobbing og utestengning. Det kan v\u00e6re at elever blir utestengt fordi de ikke er oppdatert, eller at de ikke eier kl\u00e6r som er forventet av individene i klassen. Et av resultatet av elever som ikke oppfyller kravene til forventningene kan derfor v\u00e6re mobbing i form av negative kommentarer, utestenging p\u00e5 nett eller i virkeligheten eller baksnakking. Alt dette bidrar negativt til elevens gode og trygge l\u00e6ringsmilj\u00f8 og trivsel, noe vi som l\u00e6rere er p\u00e5lagt \u00e5 gi elevene.<\/p>\n\n\n\n I oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9 A-2 <\/a>st\u00e5r det at elevene har rett p\u00e5 et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring. Om mobbing som resultat av sosiale medier forekommer p\u00e5 skolen, kan dette g\u00e5 ut over trivsel p\u00e5 skolen, noe som igjen virker negativt p\u00e5 elevenes motivasjon og skoleprestasjoner. Tiltak som kan gj\u00f8res for \u00e5 forebygge noen av \u00e5rsakene som kan virke negativt inn p\u00e5 elevenes mentale helse er \u00e5 gj\u00f8re de bevisst p\u00e5 de ulike psykologiske fenomenene som opptrer blant ungdom p\u00e5 sosiale medier. En kan samtale med elevene om hvordan sosiale medier kan skape en uoppn\u00e5elig virkelighet, og at vi mennesker har en tendens til \u00e5 sammenligne oss selv med andre. Dette kan ved st\u00f8rre mengder eksponering for andres perfekte liv f\u00f8re til at en selv f\u00f8ler seg mislykket. En kan ogs\u00e5 samtale om ulike mentale helseproblemer som kan oppleves som sterkere ved st\u00f8rre bruk av sosiale medier, og hvordan sosiale medier kan bidra til at mennesker kan f\u00f8le seg ytterligere verre. Til slutt kan en ogs\u00e5 legge stor vekt p\u00e5 elevenes egne verdier, og samtale om sosialt mangfold og forskjellighet blant mennesker. N\u00f8kkelen til \u00e5 endre seg er \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 egne problemer og handlinger.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Aalen, I. (2015). Sosiale Medier<\/em>. Bergen: Bokforlaget<\/p>\n\n\n\n https:\/\/ntnuopen.ntnu.no\/ntnu- <\/a>xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2610632\/no.ntnu:inspera:2424550.pdf?sequence=1<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.psykologforeningen.no\/publikum\/fakta-om-psykiske-lidelser<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.cambridge.org\/core\/journals\/european-psychiatry\/article\/abs\/social-networking- <\/a>sites-and-mental-health-problems-in-adolescents-the-mediating-role-of-cyberbullying-<\/a><\/p>\n\n\n\n victimization\/879F77478A685DFAD0CAA92C50737DFF<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.cambridge.org\/core\/journals\/irish-journal-of-psychological- <\/a>medicine\/article\/abs\/internet-use-among-young-people-with-and-without-mental-health-<\/a><\/p>\n\n\n\n difficulties\/E3E77B6C98B90B24469BF51149F4505A<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/oda.oslomet.no\/oda-xmlui\/handle\/20.500.12199\/3480<\/a><\/p>\n\n\n\n