Av Helene Holthe Rokkones<\/p>\n\n\n\n
Opp igjennom \u00e5rene har det v\u00e6rt my diskusjon rundt hvor vidt gaming p\u00e5virker oss positivt eller negativt. Da jeg vokste opp var det en generell holdning i samfunnet om at gaming var en meningsl\u00f8s og nyttel\u00f8s aktivitet, og at det fantes utallig mange bedre ting man kunne bruke tiden sin p\u00e5. Norske media har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styrke dette synet i samfunnet v\u00e5rt. Nesten ved enhver anledning kunne man se norske media skrive om hvor skadelig spill kan v\u00e6re for barn, og hvordan det gj\u00f8r deg voldelig. Og da Norge opplevde sitt verste mareritt, den 22. juli 2011, var det et stort fokus p\u00e5 hvordan Anders Behring Breivik var en gamer og \u00ab\u00f8vde\u00bb seg p\u00e5 terrorangrepet gjennom voldelige spill. Dette fokuset var i stor grad med p\u00e5 \u00e5 styrke stereotypiene om at mennesker som spiller voldelige spill er aggressive og mangler sosiale antenner. I 2019 innf\u00f8rte World Health Organization (WHO) dataspillavhengighet som en ny psykisk lidelse. Dette mener mange i spillindustrien bidrar med \u00e5 stigmatisere gaming og gamere enda mer. Heldigvis er denne trenden p\u00e5 vei til \u00e5 snu. Vi ser en st\u00f8rre og st\u00f8rre aksept for gaming i tradisjonelle medier i dag, og vi ser ogs\u00e5 at flere unge spiller p\u00e5 fritiden enn f\u00f8r. Medietilsynet fastsl\u00e5r i delrapporten sin i 2020 at 63 prosent av jenter og 96 prosent av gutter i alderen 9-18 spiller p\u00e5 fritiden. Disse tallene ser ut til \u00e5 \u00f8ke \u00e5r for \u00e5r (Medietilsynet, 2020, s. 3).<\/p>\n\n\n\n
Fordeler og ulemper med gaming<\/strong><\/p>\n\n\n\n Enkelte forskere mener at voldelige spill gj\u00f8r oss mer aggressive. Dette er ikke n\u00f8dvendigvis helt sant. If\u00f8lge Marie S\u00f8ndergaard, som er professor i sosialpsykologi p\u00e5 Aarhus Universitets Institutt for Utdannelse og Pedagogikk i Danmark, er det mange nyanser som ikke blir tatt i betraktning n\u00e5r man diskuterer dette temaet (Ringgaard, 2013). Sp\u00f8rsm\u00e5let vi m\u00e5 stille oss er hvor vidt voldelige spill med sikkerhet gj\u00f8r oss mer aggressive, eller om enkelte aggressive mennesker ender opp med \u00e5 spille voldelige spill? Er det s\u00e5nn at alle mennesker som spiller voldelige spill er aggressive?<\/p>\n\n\n\n S\u00f8ndergaard mener at voldelige spill kan virke som en st\u00f8tte for barn i \u00e5 h\u00e5ndtere vanskelige f\u00f8lelser i en verden best\u00e5ende av krig, vold, massemord og overfall som de konstant blir bombardert med i media. Uansett hvor mye foreldre fors\u00f8ker \u00e5 sk\u00e5ne barna sine for dette, lever i en verden gjennomsyret av aggresjon, og det er tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 beskytte barna v\u00e5re helt mot dette. S\u00f8ndergaard poengterer det at barnas virkelighetsoppfatning og sosiale liv er det som p\u00e5virker m\u00e5ten barn og unge samhandler med voldelige spill. Hun mener at gjennom spill kan unge avdramatisere og bearbeide aggresjonen de opplever, og at i spill kan mange unge trekke situasjonen de er i inn i et lekeunivers hvor de kan utforske det p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Det er alts\u00e5 ikke if\u00f8lge S\u00f8ndergaard spillet i seg selv som gj\u00f8r noen aggressiv, men heller kulturen og de sosiale vilk\u00e5rene rundt dem (Ringgaard, 2013).<\/p>\n\n\n\n Det finnes mye kritikk rettet mot gaming. Det mest utbredte vil jeg si er at gaming har en negativ effekt p\u00e5 helsen v\u00e5r gjennom at vi gjerne f\u00e5r lite tid til fysisk aktivitet. Inaktivitet \u00f8ker, if\u00f8lge Helsedirektoratet, risikoen for b\u00e5de hjerte- karsykdommer, h\u00f8yt blodtrykk, fedme og diabetes type 2 \u2013 til og med hos barn og unge. D\u00e5rlig s\u00f8vn, D-vitaminmangel, stiv nakke og t\u00f8rre \u00f8yne er ogs\u00e5 utbredt blant de som spiller mye. Videre argumenterer mange for at det er en fare for \u00e5 bli avhengig. Gaming er en adrenalinbank for mange. Enkelte mister kontroll over sitt eget liv og prioriterer \u00e5 spille over andre ting, som etter hvert har negative og alvorlige konsekvenser for individet. WHO har derfor i nyere tid bestemt at dataspillavhengighet n\u00e5 skal anses som en offisiell diagnose, og sidestiller dette med gambling (Bj\u00f8rkeng, 2019).<\/p>\n\n\n\n I tillegg til \u00f8kte helseplager argumenterer forskere ogs\u00e5 for at gaming svekker de sosiale ferdighetene og fritidsaktivitetene til barn og unge. If\u00f8lge en studie fra NTNU finnes det funn som tyder p\u00e5 at jenter som spiller mye har en tregere sosial utvikling enn jenter p\u00e5 samme alder som spiller lite. Men p\u00e5 den andre siden fant ikke samme studie noen bevis for at gaming hemmer gutters sosiale utvikling p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. I funnene lener de seg mer mot at det ikke n\u00f8dvendigvis er gaming i seg selv som svekker de sosiale ferdighetene, men at spill appellerer mer til barn med lavere sosial kompetanse (Smevoll, 2019).<\/p>\n\n\n\n I min mening er har gaming en st\u00f8rre nytteverdi enn folk flest er klar over. Gaming bidrar til \u00e5 utvikle flere ferdigheter hos oss som er viktig i det fremtidige arbeidslivet v\u00e5rt. Gjennom spill kan vi \u00f8ve for eksempel engelskkunnskapene v\u00e5re som er sv\u00e6rt nyttig i internasjonale samarbeid og samhandlinger. Videre kan spill hjelpe oss med \u00e5 \u00f8ve kreativiteten v\u00e5r, samt probleml\u00f8sning- og samarbeidsferdighetene v\u00e5re. Dette er ferdigheter som er sv\u00e6rt attraktivt p\u00e5 arbeidsmarkedet, og bemanningsbyr\u00e5er som Manpower \u00f8nsker arbeidstakere med gaming- erfaring. Rekrutteringskonsulent i Manpower, Emilia Styka, har tidligere uttrykt at egenskaper som samarbeid, planlegging og organisering er ferdigheter man kan ta med seg fra spillverdenen og inn i arbeidslivet (Haugjord, 2013).<\/p>\n\n\n\n Bruk av gaming i skolen<\/strong><\/p>\n\n\n\n N\u00e5r man skal bruke gaming som l\u00e6ringsressurs i skolen er det mye forarbeid som ligger til grunn for l\u00e6reren. Som l\u00e6rer m\u00e5 man v\u00e6re godt kjent med og bevisst p\u00e5 hvilke faglige kontekster spillet man skal benytte seg av har. L\u00e6ring skjer ikke automatisk n\u00e5r man slipper elevene l\u00f8s i en spillverden. Det er heller ikke alle spill som egner seg like godt til undervisning. Ulike spill har ulike kvaliteter n\u00e5r det kommer til det tekniske og innholdsmessige i spillet. Gjennom godt kjennskap til spillet og hvilke muligheter som finnes, kan l\u00e6reren identifisere enkelte funksjoner eller deler ved et spill som kan brukes i undervisningen. Ved bruk av spill i skolen m\u00e5 alts\u00e5 l\u00e6reren velge bort de elementene ved et spill som ikke faller innenfor rammeverket man \u00f8nsker for konteksten (Skaug, Hus\u00f8y, Staaby og N\u00f8sen, 2020, s. 81).<\/p>\n\n\n\n I fagfornyelsen 2020 trekkes blant annet kreativitet, probleml\u00f8sing og samarbeid inn. Disse ferdighetene utfordres ofte gjennom spilling. I skolesammenheng kan spill brukes til \u00e5 trene spesifikke ferdigheter hos elevene, for eksempel gjennom spill i matematikk og norsk. Dette gj\u00f8r du gjennom \u00e5 velge spill som fokuserer p\u00e5 ferdigheten du \u00f8nsker. En annen fordel med spill er at elever ofte syns spill er g\u00f8y og motiverende, samtidig som det ogs\u00e5 kan virke stressdempende for enkelte (Statped, 2021).<\/p>\n\n\n\n Et sv\u00e6rt popul\u00e6rt spill \u00e5 bruke i skolen er Minecraft: Education. Det finnes et stort og engasjert l\u00e6rermilj\u00f8 med flere grupper p\u00e5 Facebook og nettsider hvor l\u00e6rere kan hente og dele undervisningsopplegg og \u00abverdener\u00bb som kan brukes i undervisningen. Dette gir en lav inngangsterskel for l\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av Minecraft i skolen. Jeg vil si Minecraft: Education er vel det spillet som er mest allment akseptert og brukt i skolen i dag. Dette er nok mye p\u00e5 grunn av hvor allsidig Minecraft er. Spillet kan brukes i s\u00e5 og si alle skolefag og innen omtrent alle temaer om l\u00e6rere er kreative og legger inn mye innsats i planleggingen. I Minecraft: Education finnes for eksempel en kode funksjon hvor elevene m\u00e5 skrive inn koder for \u00e5 utf\u00f8re handlinger, man kan ogs\u00e5 lage historier som elevene kan f\u00f8lge, elevene kan utvikle sosiale ferdigheter gjennom samarbeid, man kan lage maskiner ved bruk av \u00abredstone\u00bb, man kan utforske ulike kulturer, arbeide med tredimensjonale figurer i matematikk og mye mer. Det finnes alts\u00e5 utallige muligheter for l\u00e6ring innad i spillet. Videre har Minecraft ogs\u00e5 som fordel at spillet ikke krever kraftige datamaskiner og kan til og med spilles p\u00e5 Ipad. Ofte kan trege og gamle pc-er v\u00e6re en hindrende faktor for bruk av gaming som undervisningsmetode.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r det innf\u00f8res nye metoder for l\u00e6ring, f\u00f8lger det gjerne med utfordringer. Ofte er l\u00e6rerne den st\u00f8rste utfordringen og bremseklossen for innf\u00f8ring av spill i skolen. Det kan handle om at l\u00e6reren er veldig satt i sine veier og ikke ser hensikten med gaming. Andre l\u00e6rere kan argumentere for at det er sv\u00e6rt tidskrevende \u00e5 skulle sette seg inn i flere ulike spill og hvilke funksjoner de har. Videre kan det v\u00e6re ganske tungvint \u00e5 f\u00e5 tilgang til spillene man \u00f8nsker. Ofte har ikke l\u00e6rerne tilgang til \u00e5 installer programvarer selv, og det er ogs\u00e5 en stor oppgave for IKT ansvarlig \u00e5 skulle installere nye programvarer p\u00e5 alle datamaskinene p\u00e5 skolen. Noen ganger er det rett og slett ikke nok tid (Johansen, 2019).<\/p>\n\n\n\n Men likevel mener jeg at all den forberedelsestiden er verdt bryet. Forskning viser at barn med autismespekterforstyrrelser, ADHD og generelle konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker ofte har lengre utholdenhet og opplever mestring n\u00e5r de spiller. Dette er mye p\u00e5 grunn av hvordan spill ofte er bygd opp. Spill er gjerne veldig strukturert og gjerne bygd opp av overordnede m\u00e5l som igjen er delt inn i delm\u00e5l. Videre er spill ofte veldig visuell med symboler og bilder som er til god hjelp for elever med lese- og skrivevansker, samtidig som det ogs\u00e5 er nyttig for elever som foretrekker visuell l\u00e6ring. Gode visualiseringer kan for mange elever v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvor vidt de forst\u00e5r innholdet i det de skal l\u00e6re (Statped, 2021).<\/p>\n\n\n\n Noen siste ord<\/strong><\/p>\n\n\n\n Avslutningsvis vil jeg poengtere at i min personlige mening \u00f8delegger ikke gaming dagens barn og unge, heller tvert imot. I min mening har gaming en stor nytteverdi b\u00e5de som fritidsaktivitet og som l\u00e6ringsressurs. Enkelte f\u00e5r et utl\u00f8p for f\u00f8lelser, en tilh\u00f8righet og f\u00e5r venner gjennom spill. Og med tanke p\u00e5 alle l\u00e6ringsmulighetene som finnes i spill, kan jo neppe gaming v\u00e6re s\u00e5 nyttel\u00f8st som mange tenker. Gaming kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge grunnlaget for mye n\u00f8dvendige kunnskaper som er nyttig for samfunnet v\u00e5rt og utviklingen som skjer der. Hva tenker du, tror du gaming har kommet for \u00e5 bli i skolen?<\/p>\n\n\n\n Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bj\u00f8rkeng, P. K. (27. mai, 2019). Spillavhengighet blir sykdomsdiagnose<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.aftenposten.no\/kultur\/i\/qLQq4g\/spillavhengighet-blir-sykdomsdiagnose<\/a><\/p>\n\n\n\n Haugjord, I. (30. juli, 2019). For og imot gaming<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.vg.no\/spesial\/c\/stories\/70yoGW?utm_source=recirculation- matrix&utm_content=zGVqov<\/a><\/p>\n\n\n\n Johansen, J. I. (15. oktober, 2019). Forsker vil ha mer gaming i skoletida: \u2013 Dataspill gj\u00f8r deg bedre. Hentet fra: https:\/\/www.nrk.no\/nordland\/forsker-vil-ha-mer-gaming-i-skoletida_-_-dataspill-gjor-deg-bedre-pa-skolen-1.14742142<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020 \u2013 Gaming og pengebruk i dataspill<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- undersokelser\/2020\/200402-delrapport-3-gaming-og-pengebruk-i-dataspill-barn-og-medier-2020.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Ringaard, A. (16. mars, 2013). Voldelig gaming i en brutal verden<\/em>. Hentet fra: https:\/\/forskning.no\/krig-og-fred-medievitenskap-internett\/voldelig-gaming-i-en-brutal- verden\/646304<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaug, J. H., Hus\u00f8y, A., Staaby, T. Og N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk \u2013 Dataspill i undervisningen<\/em>. Fagbokforlaget<\/p>\n\n\n\n Smevoll, V. (24. april, 2019). Ny studie: Gaming p\u00e5virker jenters sosiale ferdigheter mer enn gutters. Hentet fra: https:\/\/samforsk.no\/Sider\/Aktuelt\/Ny-studie-Gaming-p%C3%A5virker- <\/a>jenters-sosiale-ferdigheter-mer-enn-gutters.aspx<\/a><\/p>\n\n\n\n Statped \u2013 Statlig Spesialpedagogisk Tjenestetjeneste. (26. april, 2021). Digitale spill i skolen<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.statped.no\/laringsressurser\/teknologitema\/spill-i-skolen\/digitale-spill- <\/a>i-skolen\/?depth=0<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Helene Holthe Rokkones Opp igjennom \u00e5rene har det v\u00e6rt my diskusjon rundt hvor vidt gaming p\u00e5virker oss positivt eller negativt. Da jeg vokste opp var det en generell holdning i samfunnet om at gaming var en meningsl\u00f8s og nyttel\u00f8s … Les videre