Av H\u00e5vard Mannsverk<\/p>\n\n\n\n
Som f\u00f8lge av teknologiens utvikling har sosiale medier blitt en omfattende og viktig del av hverdagen til omtrent alle og enhver. Sosiale medier er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5r oppfattelse av virkeligheten, uavhengig av om vi vil det eller ikke. At sosiale medier er kommet for \u00e5 bli er jeg ganske sikker p\u00e5. Hvorvidt det bringer med seg flere gode enn onde sider er jeg derimot usikker p\u00e5. Ta definisjonen av \u201cdr\u00f8mmekroppen\u201d i sosiale medier som et eksempel. Jentene skal trene kroppsdelene som befinner seg under midjen, mens guttene skal trene kroppsdelene fra midjen og opp. Slanke og veltrente kropper er det som gjelder. Dette er allmenn kunnskap, ogs\u00e5 for barn og unge. Kroppspress i seg selv er et velkjent tema, men ofte forbundet i sammenheng med jenter. De siste \u00e5rene har ogs\u00e5 kroppspress hos guttene blitt hyppigere debattert. Hvor opplever barn og unge kroppspress, hvordan oppleves kroppspress for guttene og hva kan skolen gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n
Hvor opplever barn og unge kroppspress?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet har i mange \u00e5r gjennomf\u00f8rt kartlegginger av barn og unges medievaner. \u00a0Rapporten <\/a>jeg refererer til i denne teksten peker blant annet p\u00e5 hvilken type reklame barn og unge m\u00f8ter p\u00e5 i sosiale medier. Et av funnene viste at 48 prosent av 9-18-\u00e5ringene i testen hadde f\u00e5tt reklame for produkter som handlet om \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Et annet funn viste hvordan 41 prosent av 9-18-\u00e5ringene hadde f\u00e5tt reklame p\u00e5 nett for produkter som skal gi st\u00f8rre muskler. Fra mitt st\u00e5sted er disse resultatene ganske sjokkerende. Til tross for at andelen av denne typen reklame \u00f8ker med alderen, m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 stille seg kritisk til at en 9-\u00e5ring f\u00e5r reklame av denne typen innhold p\u00e5 sosiale medier. Hvordan kan vi tillate at reklamebransjene sikter seg inn mot v\u00e5re barn og unge med budskap om at kroppen deres ikke er god nok og burde endres? Kanskje forst\u00e5r vi ikke konsekvensene dette kan f\u00e5, eller er vi simpelthen s\u00e5 naive at vi ikke forst\u00e5r hvor langt noen er villige til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 tjene penger? De knallharde faktaene er at reklamebransjene og andre akt\u00f8rer i samfunnet tjener store penger p\u00e5 \u00e5 skape et d\u00e5rlig selvbilde hos \u00a0befolkningen. <\/a>Og hvem er de letteste \u00e5 p\u00e5virke, sp\u00f8r du? Nettopp, barn og unge.<\/p>\n\n\n\n Facebook, Youtube, Snapchat og Instagram er eksempler p\u00e5 de hyppigst brukte sosiale mediene som barn og unge bruker. De siste \u00e5rene har ogs\u00e5 videoplattformen TikTok blitt sv\u00e6rt popul\u00e6r. I likhet med de andre mediene styres innholdet som vises av algoritmer. Disse algoritmene bestemmer, enkelt forklart, hva som dukker opp p\u00e5 ditt sosiale medium. I en publisering i Aftenposten <\/a>uttrykker 15 \u00e5r gamle Clara Lie sin bekymring ovenfor hvordan TikTok tar kroppspress til \u201cet nytt niv\u00e5\u201d. Dette begrunner hun med videoene som g\u00e5r under kategorien \u201cWhat I eat in a day\u201d. I videoene viser jenter, ofte slanke og veltrente, hva de spiser i l\u00f8pet av en dag. Det fremheves ogs\u00e5 at dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 \u201cdr\u00f8mmekroppen\u201d.<\/p>\n\n\n\n Problemet som Lie beskriver, mener jeg er mer omfattende enn mange forst\u00e5r. Dette baserer jeg s\u00e6rlig p\u00e5 det faktum at barn og unge har langt mindre evne til kritisk vurdering sammenlignet med voksne. Se for deg bildene og videoene du f\u00e5r i sosiale medier som omhandler kropp. De viser en overflod av et kroppsideal som fremst\u00e5r oppn\u00e5elig, normalt og ikke minst n\u00f8dvendig, men som slettes ikke er noen av delene. N\u00e5r man ikke n\u00e5r opp til disse idealene mener jeg dette kan f\u00e5 sterk innflytelse p\u00e5 hvilke tanker barn og unge har om seg selv, og ikke minst andre. For bare tenk om normen blant barn og unge blir slik at bare \u00e8n kropp er riktig. Da kan jeg virkelig se for meg hvordan kommentarer, blikk og generell drittslenging blir en hverdagslig aff\u00e6re for enda flere. Herifra er ikke veien lang til spiseforstyrrelser, depresjon og andre psykologiske plager, s\u00e5 vel som fysiske plager. S\u00e5 alvorlig er det vel ikke, tenker du kanskje? Jo, for mange handler det faktisk om liv og d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n Det er liten tvil om at kroppspress blant gutter er et tema som har levd i skyggen av kroppspress blant jenter. Dette er kanskje naturlig, ettersom jenter tradisjonelt sett har opplevd st\u00f8rre kroppspress i \u00e5renes lange l\u00f8p. Jeg vil allikevel p\u00e5st\u00e5 at gutter i dagens samfunn opplever minst like mye kroppspress som jenter. Dette vil jeg begrunne p\u00e5 bakgrunn av fenomenet omtalt som \u00a0megareksi<\/a>. Megareksi regnes som en form for kroppsbildeforstyrrelse og rammer s\u00e6rlig unge menn. Personer rammet av megareksi har et sykelig fokus rundt \u00e5 bygge muskler og \u00e5 bli sterkere. Trenden er \u00f8kende, og de som utvikler megareksi blir stadig yngre. Selv om de f\u00e6rreste utvikler en alvorlig grad av megareksi, er mange gutter misforn\u00f8yde med kroppen sin. Det er rett og slett ikke noe kult \u00e5 v\u00e6re en tynn gutt lengre. L\u00f8sningen blir da et hardt trenings- og kostholdregime. Dette synes jeg er sv\u00e6rt synd. I et samfunn hvor stadig flere barn og unge rapporterer om \u00a0psykiske helseplager<\/a>, tror jeg trening kan fungere som et fristed for mange. Jeg opplever selv trening som et h\u00f8ydepunkt i hverdagen. Et sted hvor jeg kan ta en pause fra stressende og vanskelige tanker og f\u00f8lelser. I tillegg er jo tross alt trening i de aller fleste tilfeller viktig og sunt. Hvorfor er det da slik at dette kroppspresset oppst\u00e5r blant gutter? Sp\u00f8r du meg m\u00e5 sosiale medier ta store deler av skylden. Samtidig er det for lett \u00e5 skylde p\u00e5 sosiale medier alene. Det er jo tross alt vi mennesker som bruker, og derfor m\u00e5 st\u00e5 ansvarlig for hvordan sosiale medier fungerer. Kanskje er problemet noe s\u00e5 enkelt som brukerfeil? Jeg stemmer herved for \u00e5 innf\u00f8re \u201csosiale medier-serfikatet»! Detaljene rundt dette serfikatet vil imidlertid ikke bli diskutert videre i denne teksten.<\/p>\n\n\n\n Hva kan skolen gj\u00f8re?<\/strong><\/p>\n\n\n\n I forbindelse med kroppspress og sosiale medier mener jeg skolen m\u00e5 jobbe med digital d\u00f8mmekraft fra tidlig skolegang. Digital d\u00f8mmekraft handler om \u00e5 v\u00e6re kapabel til \u00e5 mestre sitt digitale liv og \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8tet med mediene. Her er det viktig \u00e5 forst\u00e5 at digital d\u00f8mmekraft ikke bare dreier seg om den tekniske brukerkompetansen, men det handler ogs\u00e5 om \u00e5 kunne behandle og vurdere den informasjonen du m\u00f8ter og publiserer p\u00e5 internettet. Slik vil digital d\u00f8mmekraft eksempelvis kunne hjelpe barn og unge til \u00e5 tenke kritisk rundt det de eksponeres for og ikke minst publiserer i sosiale medier. Minst like viktig mener jeg det er at digital d\u00f8mmekraft gir et ansvar hos b\u00e5de deg og meg, i forhold til hva vi gj\u00f8r\/ikke gj\u00f8r p\u00e5 internettet. La oss ta personer jeg mener har et ekstra ansvar for hva de gj\u00f8r i sosiale medier som et eksempel, nemlig influencere. Jo flere f\u00f8lgere, jo mere ansvar, enkelt og greit. En influencer med digital d\u00f8mmekraft vil tenke seg om to, kanskje tre ganger, f\u00f8r han\/hun publiserer et bilde som kan st\u00f8tte opp om kroppspress i sosiale medier (hvor mange influencere som faktisk besitter god digital d\u00f8mmekraft, skal jeg derimot ikke diskutere i denne teksten). P\u00e5 samme m\u00e5te vil barn og unge med god digital d\u00f8mmekraft forst\u00e5 hvordan det som publiseres ikke er et form for ideal, men en framstilling som ofte har et m\u00e5l om \u00e5 tjene penger eller lignende. Som du sikkert skj\u00f8nner er digital kompetanse ganske omfattende og viktig. Derfor mener jeg skolen, som en arena der barn og unge m\u00f8tes uavhengig av bakgrunn, har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 og utvikle god digital d\u00f8mmekraft. Allikevel er det foreldrene som har hovedansvaret for deres barn. Derfor vil jeg avslutningsvis understreke viktigheten av et godt skole-hjem samarbeid omkring sosiale medier. Slik vil barn og unge forh\u00e5pentligvis kunne utvikle og praktisere gode holdninger og verdier i m\u00f8tet med sosiale medier og kroppspress.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 skal vi ikke glemme at sosiale medier i utgangpunktet er ment som, og ofte fungerer som, en plattform der barn og unge blant annet kan skape nye vennskap, v\u00e6re kreative og ikke minst ha det g\u00f8y. Det jeg \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 fram i denne teksten er at hele samfunnet har et ansvar for hva barn og unge opplever i sosiale medier. Slik jeg ser det er skolen en s\u00e5 stor del av livet til barn og unge at de har et s\u00e6rlig ansvar. S\u00e5 her er mitt budskap: Ta ansvaret, og vit hva og hvordan du kan utgj\u00f8re en forskjell.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n L\u00f8vlie, L. (2011). Teknokulturell danning. <\/em>I Korsgaard, L. & Slagstad, R. Dannelsens forvandlinger (s. 347-371). Pax Forlag.<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? <\/em>I Mifsud, L., Gi\u00e6ver & T.H., Engen, B.K. Digital d\u00f8mmekraft (s. 168-183). Gyldendal akademisk<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av H\u00e5vard Mannsverk Som f\u00f8lge av teknologiens utvikling har sosiale medier blitt en omfattende og viktig del av hverdagen til omtrent alle og enhver. Sosiale medier er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke v\u00e5r oppfattelse av virkeligheten, uavhengig av om vi vil … Les videre