Av Iselin Valberg<\/p>\n\n\n\n
Vi lever i en digital tidsalder som er stadig mer preget av teknologiske funn. \u00c5 bruke tid p\u00e5 internett blir bare vanligere, og i dag vokser flere barn opp med tilgang til internett og teknologi enn tidligere generasjoner. Medietilsynet (2020, s.23&30) viser at opptil flere barn allerede f\u00e5r sin f\u00f8rste mobil rundt 7-8 \u00e5rs alderen, samt at deres internettbruk \u00f8ker ved alderen. At mange barn vokser opp i en digitalt preget hverdag, krever at flere er i stand til \u00e5 kunne ta gode, ansvarlige valg p\u00e5 internettet. Da er det viktig at barn i dag l\u00e6rer nettvett tidlig og utvikler en kritisk medieforst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n
Hva er kritisk medieforst\u00e5else?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kritisk medieforst\u00e5else kan forst\u00e5s som \u00abferdigheter og kunnskap som folk trenger for \u00e5 ta gode informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler.\u00bb (Medietilsynet<\/a>, 2021, b). Dette omdreier seg alts\u00e5 en kompetanse rundt internettbruk som kan medf\u00f8re positive og negative konsekvenser for forbrukeren. For \u00e5 unng\u00e5 negative konsekvenser trenger vi derfor kunnskaper om medieinnhold. Slik type kunnskap kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 trene p\u00e5 kritisk tenkning ang\u00e5ende eventuelle baktanker noen som publiserer kan ha for \u00e5 formidle et budskap. Denne kompetansen kan l\u00e6res, og er blitt en sentral kompetanse for livsmestring i dagens samfunn. Jeg mener kritisk medieforst\u00e5else ikke bare burde bli undervist p\u00e5 skolen, men ogs\u00e5 at det burde l\u00e6res allerede i de yngste klassetrinnene.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er medieforst\u00e5else viktig?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Internettet er sterkt preget av reklame og produktplassering, som begge kan v\u00e6re rettet mot barn og ha sterk p\u00e5virkningskraft. Det finnes flere sosiale medier som er gratis \u00e5 bruke i gjengjeld til reklamering p\u00e5 sidene. Selv om enkelte plattformer har aldersgrenser eller barnevennlige versjoner, er det likes\u00e5 mange unge barn som b\u00e5de bruker disse plattformene og blir eksponert for mye reklame. Barn er en s\u00e6rlig utsatt gruppe ved reklamering, p\u00e5 grunn av deres ofte manglende evne p\u00e5 \u00e5 skille hva som er reklamering og redaksjonelle budskap (Medietilsynet<\/a>, 2021, b).<\/p>\n\n\n\n Reklame og produktplassering kan i noen tilfeller v\u00e6re skjult. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re influensere som sverger p\u00e5 kvaliteten ved et produkt, uten \u00e5 informere seerne om sponsoravtaler som betaler personen for \u00e5 uttrykke dette budskapet. Influensere er mennesker som legger ut innhold p\u00e5 sosiale medier, og kan i noen tilfeller pr\u00f8ve \u00e5 selge spesifikt med barn som mottakergruppe. Dette kan v\u00e6re personer som spiller ulike roller for \u00e5 appellere til barn, noe som kan f\u00e5 konsekvenser hvis barna ser opp til og stoler blindt p\u00e5 disse personene. Det er et relativt nytt fenomen at skjult reklame har blitt forbudt og at plattformer, slik som YouTube, har satt krav om informasjon til forbruker dersom videoer er sponset. N\u00e5r plattformer ikke har dette kravet, eller dersom noen bryter med dette kravet, blir det desto vanskeligere for barn \u00e5 skille reelle budskap mot produktsalg. Da vil en kritisk medieforst\u00e5else trolig v\u00e6re en n\u00f8dvendighet for \u00e5 klare nettopp dette.<\/p>\n\n\n\n Mange reklamer er styrt av algoritmer som tar for seg personvernsinnstillinger og internettaktivitet, for \u00e5 kunne reklamere til \u00f8nsket m\u00e5lgruppe. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir ofte reklame b\u00e5de alders- og kj\u00f8nnsrettet. I dag spiller flere reklamer p\u00e5 problematisering av kropp, for \u00e5 kunne selge produkter som l\u00f8sninger. Dette kan gjelde alle aldere, men vi ser at mange unge kan bli en s\u00e6rlig s\u00e5rbar gruppe. \u00abAllerede i perioden mellom 8 og 12 \u00e5r er barn en forbrukergruppe som markedet satser stort p\u00e5. Barn og unge av alle kj\u00f8nn er s\u00e5rbare med tanke p\u00e5 tidlig eksponering for \u00abperfekte kropper\u00bb\u00bb (NOU, 2019, s.54). Dagens samfunn har mange kroppsidealer som b\u00e5de speiles av og oppst\u00e5r trolig som en konsekvens av reklame, og dette kan gi et stort inntrykk av hva som er normen for et ungt og uerfarent sinn. Slike reklamer kan v\u00e6re b\u00e5de kroppsorientert, seksualisert og spille p\u00e5 ulike usikkerheter.<\/p>\n\n\n\n Med slike reklamer kan avbildning av bare \u00e9n spesifikk type kropp gj\u00f8re at barna f\u00f8ler de m\u00e5 se ut som denne avbildningen for \u00e5 passe inn i samfunnet. Ofte har denne kroppen blitt avbildet som en kvinne med smal kroppsbygning og tynn midje, mens for mannen er det en bred kroppsbygning med mye muskulatur. Gjennom et fokus p\u00e5 \u00e9n kroppstype som bare noen er i stand til \u00e5 ha, gir dette for mange et uoppn\u00e5elig ideal. Dette kan skape mye usikkerhet og selvforakt blant barna som ikke f\u00f8ler at de passer denne normen. Slike reklamer som produserer usikkerhet, i kombinasjon med reklamer som appellerer til disse type usikkerheter gjennom for eksempel slankepiller og kurer, gi et uheldig utslag p\u00e5 barnas selvbilde og verkt\u00f8y for hvordan \u00e5 l\u00f8se denne usikkerheten.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor gi barn medietilgang i utgangspunktet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00c5 belyse eventuelle farer en kan utsettes for p\u00e5 internett kan enkelt skremme oss fra \u00e5 la barn bruke nettet i det hele tatt. Derfor er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 belyse at det er mange positive sider b\u00e5de med internett og teknologi, som kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktig \u00e5 l\u00e6re bort tidlig for barnas fremtidige bruk. Eksempelvis er b\u00e5de digital kompetanse og internettbruk et naturlig krav i de fleste yrker i dag. Hvis barn vokser opp helt uten slik kompetanse, vil de m\u00e5tte l\u00e6re mer i voksen alder. Dette kan gi et negativt utslag for deres teknologiske ferdigheter. Forskning har vist at barn som f\u00e5r sterke begrensninger p\u00e5 internett, ikke senere vil v\u00e6re i like god stand til \u00e5 utnytte de positive aspektene med dette; de har ikke en like god kommunikativ h\u00e5ndteringskompetanse, samt en d\u00e5rligere motstands- og digital d\u00f8mmekraft (Straksrud, 2017, s.174). Det handler alts\u00e5 om \u00e5 ruste barna til en teknologisk preget hverdag p\u00e5 godt og vondt, i stedet for \u00e5 skjerme dem fullstendig fra all digital kunnskap.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor burde medieforst\u00e5else v\u00e6re sentralt i skolen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n I skolen f\u00f8lger l\u00e6rere oppl\u00e6ringsloven, som sier noe om hva elevene skal l\u00e6re gjennom utdanningen. Her er det mye fokus p\u00e5 at barn skal vokse opp til \u00e5 bli selvstendige mennesker, med \u00f8nskelige verdier og ferdigheter til \u00e5 kunne ta del i dagens samfunn og n\u00e6ringsliv. I paragraf 1-1, sier den blant annet: \u00abElevane og l\u00e6rlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.\u00bb (Oppl\u00e6ringslova<\/a>, 1998, \u00a7 1\u20131). En viktig del av dagens samfunn er den nye teknologiske utviklingen som er i stadig endring. Ettersom barn i dag trenger b\u00e5de digital forst\u00e5else og \u00e5 kunne man\u00f8vrere seg p\u00e5 internett, vil det naturligvis v\u00e6re en del av skolens oppgave \u00e5 s\u00f8rge for at alle elever er i stand til \u00e5 kunne v\u00e6re selvstendig p\u00e5 internett. Dette krever kritisk medieforst\u00e5else.<\/p>\n\n\n\n Noen kan p\u00e5st\u00e5 at barn l\u00e6rer internettbruk i eget hjem, ettersom mange n\u00e5 vokser opp i en digital tidsalder. \u00c5 ha en kritisk medieforst\u00e5else er noe som kan og burde l\u00e6res, men det kan v\u00e6re flere grunner til at barn ikke l\u00e6rer dette i eget hjem. Noen foresatte kan enkelt nok st\u00e5 i en posisjon hvor de selv mangler denne type kompetanse og er derfor ikke i stand til \u00e5 l\u00e6re dette videre til egne barn. Her kan det ogs\u00e5 ligge eventuell uvitenhet om de risikoer som internett kan inneb\u00e6re, og noen foresatte kan ogs\u00e5 derfor velge \u00e5 ikke l\u00e6re barna om internettbruk, fordi de selv ikke ser noe potensielle farer ved dette. I slike tilfeller skjer det at enkelte foreldre gir barna sine den samme tilgangen til de ulike plattformer som de selv har. Her er det videre varierende til hvilken grad foresatte velger \u00e5 overv\u00e5ke barnas internettbruk, og noen barn har frie t\u00f8yler til \u00e5 utforske internett uten verken kunnskap eller ansvarlig st\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 den andre siden kan foresatte sitte med stor nettkompetanse, men likevel ikke \u00f8nske \u00e5 l\u00e6re barna sine \u00e5 f\u00e5 en kritisk medieforst\u00e5else. Dette kan v\u00e6re forankret i ulike \u00e5rsaker. Noen kan simpeltent nekte barna sine adgang til internett og begrense bruk av eventuell teknologisk utstyr. Disse barna f\u00e5r minimal tilgang til oppl\u00e6ring og begrenset egenerfaring med internett. Dette kan gi utslag for senere internettbruk, hvor de ikke n\u00f8dvendigvis er rustet til \u00e5 ta informerte valg.<\/p>\n\n\n\n Siden foresatte har s\u00e5 ulike tiln\u00e6rminger og barn f\u00e5r veldig ulike forutsetninger for nettbruk, burde derfor disse ulikheter utjevnes i skolegangen. Dette gir en st\u00f8rre likhet i samfunnet, hvor alle har samme mulighet til st\u00f8tte for slik kompetanse. Dersom vi ikke gj\u00f8r dette, vil barna med lite medieerfaring kunne settes i uheldige situasjoner senere i livet. Ettersom vi ikke kan bestemme hvilke kunnskaper foresatte har eller hva de selv \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re sine barn hjemme, burde skolen s\u00f8rge for at alle elever har tilgang til denne kunnskapen i skolen. Vi kan ikke stoppe alle fra \u00e5 eie mobil eller f\u00e5 p\u00e5virkning fra nettet, men vi kan l\u00e6re elevene nettvett!<\/p>\n\n\n\n Bibliografi<\/strong><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2021, a). Reklame og p\u00e5virkning fra influensere og p\u00e5 nett<\/em>. Hentet 08.11.21 fra Mediatilsynet: https:\/\/www.medietil<\/a>synet.no\/digitale-medier\/barn-og-medier\/ikke-<\/a> alt-er-slik-det-ser-ut-som-reklame-og-pavirkning-fra-influensere\/<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2020). FORELDRE OG MEDIER 2020. En kartlegging av foreldres erfaringer med 1\u201317-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>Medietilsynet.<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2021, b). Dette er kritisk medieforst\u00e5else<\/em>. Hentet 12.11.21 fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietilsynet.no\/digitale-medier\/kritisk-medieforstaelse\/dette-er-kritisk-<\/a> medieforstaelse\/<\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2021, c). Foreldretips om TikTok, Instagram, Snapchat og Youtube<\/em>. Hentet 08.11.21 fra Medietilsynet: https:\/\/www.medietil<\/a>synet.no\/digitale-medier\/barn-og-<\/a> medier\/sosiale-medier\/<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet 28.11.21 fra https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61\/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1<\/p>\n\n\n\n Straksrud, E. (2017). Digital d\u00f8mmekraft. <\/em>Oslo: Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n NOU. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer blant barn og unge. <\/em>Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Iselin Valberg Vi lever i en digital tidsalder som er stadig mer preget av teknologiske funn. \u00c5 bruke tid p\u00e5 internett blir bare vanligere, og i dag vokser flere barn opp med tilgang til internett og teknologi enn tidligere … Les videre