Av Jenny Johansen<\/p>\n\n\n\n
I gjennomsnitt sjekker nordmenn telefonen 150 ganger i d\u00f8gnet. Den brukes for \u00e5 holde kontakt med venner og familie, publisere bilder, og rett og slett holde seg oppdatert p\u00e5 saker og ting som foreg\u00e5r i verden i dag. Det er med andre ord ikke vanskelig \u00e5 se hvor stor del av hverdagen teknologien og sosiale medier opptar. Denne hyppige bruken av teknologiske verkt\u00f8y krever en ny kompetanse hos mennesket. Vi m\u00e5 kunne regler om personvern og ut\u00f8ve digital d\u00f8mmekraft i en teknologisk verden som det er lett \u00e5 havne feil i. Hvor ligger da logikken i at i skolen \u2013 den institusjonen i samfunnet som skal utdanne morgendagens mennesker \u2013 m\u00e5 mobiltelefonen ligge avskrudd i sekken gjennom hele skoledagen?<\/em><\/p>\n\n\n\n Dagens teknologiske samfunn gj\u00f8r at barn og unge m\u00f8ter andre, og kanskje ukjente utfordringer enn de jeg m\u00f8tte da jeg satte foten inn i mitt f\u00f8rste klasserom. Det gir nye muligheter for utvikling, innsikt i nye tankem\u00e5ter og arbeidsm\u00e5ter som tilh\u00f8rer samfunnets teknologiske utvikling. Samtidig, stiller det ogs\u00e5 nye krav og krever ny kompetanse hos elevene. En stor del av denne kompetansen skal, i tr\u00e5d med lovp\u00e5lagte forskrifter, utvikles i klasserommet. N\u00e5r mange skolen ut\u00f8ver en praksis med et s\u00e5kalt \u00abmobilhotell\u00bb som tar imot mobilene p\u00e5 begynnelsen av dagen og ikke slipper dem ut av syne f\u00f8r skoledagens slutt, hvor skal elevene innhente denne kompetansen?<\/p>\n\n\n\n Joda, jeg har i flere praksisperioder observert at l\u00e6rerne bruker digitale verkt\u00f8y i skolen. PowerPoint eller Salaby. Etter min mening er det vanskelig \u00e5 se hvordan elevene skal utvikle en bevissthet rundt hvordan de framstiller seg selv og andre p\u00e5 nett ved hjelp av disse hjelpemidlene. Meningen med dette innlegget er selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 kaste disse verkt\u00f8yene under en buss, men heller \u00e5 belyse det faktum at det er ikke tilstrekkelig \u00e5 kun bruke disse i undervisning dersom elevene skal n\u00e5 den kompetansen som kreves i dagens samfunn. For at barn og unge skal rustes til \u00e5 m\u00f8te alle utfordringene som teknologien reiser m\u00e5 de f\u00e5 tilgang til aktiv bruk av teknologi i undervisninga.<\/p>\n\n\n\n En endring kreves ogs\u00e5 av l\u00e6replanen, som i tr\u00e5d med samfunnets utvikling har gjennomg\u00e5tt en overhaling. Fagfornyelsen fra 2020 (LK20) omfavner fortsatt de samme fem grunnleggende ferdighetene som Kunnskapsl\u00f8ftet fra 2006 (LK06), men innholdet i de ulike fagene er noe endret p\u00e5. Dersom vi ser p\u00e5 digitale ferdigheter i norskfaget i grunnskolen handlet det i LK06 for det meste om \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y, medier og ressurser for \u00e5 innhente og behandle informasjon (Kunnskapsdepartementet, 2013, s. 5). Videre ble det vektlagt \u00e5 kunne finne, bruke og vurdere digitale kilder og utarbeide multimodale tekster. Helt til slutt blir det nevnt at elevene ogs\u00e5 skal utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, samt en kritisk og selvstendig holdning til digitale kilder. Den n\u00e5v\u00e6rende l\u00e6replanen, LK20, nevner ogs\u00e5 bruk av digitale kilder og ressurser, og utarbeiding av multimodale tekster (Kunnskapsdepartementet, 2020, s. 5). I tillegg til dette er det innf\u00f8rt nye momenter som at elevene skal utvikle kritisk og etisk bevissthet om det \u00e5 framstille seg selv og andre digitalt. For at elevene skal kunne utvikle denne bevisstheten m\u00e5 den arbeides med i skolen. Dette setter med andre ord nye krav til l\u00e6reren, og nye krav til elevene.<\/p>\n\n\n\n Likevel, blir teknologien i skolen rammesatt, og brukt p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i hverdagen. Hovedvekten i skolen ligger p\u00e5 rent tekniske ferdigheter som kopiering av bilder og innhenting av informasjon. Samtidig er det i denne settingen elevene skal utvikle en kritisk og etisk bevissthet om hvordan de framstiller b\u00e5de seg selv og andre digitalt, alts\u00e5 det som foreg\u00e5r p\u00e5 fritiden. I St.meld. nr. 11 (2008-2009, s. 42) presiseres det at:<\/p>\n\n\n\n Den raske teknologiske utviklingen gir skolen nye, og til dels ukjente, utfordringer. Skolen m\u00e5 legge til rette for god infrastruktur, integrere bruken av digitale medier i den etablerte undervisningspraksisen og p\u00e5 den m\u00e5ten sikre at utdanningen elevene f\u00e5r, dekker behovene barn og unge har i den \u00abdigitale hverdagen\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n En unders\u00f8kelse gjort av medietilsynet viser at over 50 prosent av alle 9-\u00e5ringer i Norge bruker sosiale medier. De mest popul\u00e6re for tiden er Snapchat<\/em>, TikTok <\/em>og Instagram<\/em>. Felles for disse plattformene er at i tillegg til den rent tekniske bruken av digital kompetanse er dette plattformer hvor man samhandler med andre mennesker. Det er dette omr\u00e5det innenfor digitale ferdigheter jeg savner fokus p\u00e5 i skolen. Det omr\u00e5det som i realiteten er det mest brukte og det som p\u00e5 mange m\u00e5ter kan v\u00e6re det vanskeligste. For at elevene skal kunne utvikle ferdigheter innenfor omr\u00e5det m\u00e5 de f\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaringer med hvordan det brukes. Som p\u00e5 andre omr\u00e5der trenger man veiledning n\u00e5r man skal pr\u00f8ve seg p\u00e5 nye ting. N\u00e5r elevene f\u00e5r sin f\u00f8rste mobiltelefon, trenger de veiledning i hvordan de kan bruke den p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. For at vi som l\u00e6rere skal sikre at utdanningen dekker behovene barn og unge har i den digitale hverdagen, m\u00e5 vi integrere bruk av sosiale og digitale medier hvor kommunikasjon st\u00e5r sentralt ogs\u00e5 i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n Nettopp fordi dagens elever vokser opp i en betraktelig digitalisert hverdag sitter mange elever ogs\u00e5 p\u00e5 en digital kompetanse som vi med fordel kan utnytte i undervisningen. Det kan v\u00e6re noen som er helt r\u00e5 p\u00e5 videoredigering, mens andre liker stillbilder best. Begge disse momentene gir mulighet for samtaler rundt personvern og framstilling av medmennesker p\u00e5 nett. Ved \u00e5 m\u00f8te elevene i deres livsverden i undervisning kan vi appellere til motivasjon gjennom realistiske, digitale hverdagsutfordringer som elevene f\u00e5r et bevisst forhold til. Det kan hjelpe elevene til \u00e5 utvikle egen identitet, og det kan hjelpe p\u00e5 elevenes bevissthet rundt hvordan man opptrer p\u00e5 nett, b\u00e5de overfor andre og seg selv.<\/p>\n\n\n\n Der er ikke til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at digitale medier er en stor del av elevenes livshverdag. Gjennom l\u00e6rerstudiet l\u00e6rer vi at vi skal bygge p\u00e5 elevenes forkunnskaper i undervisningen \u2013 hvorfor da ikke bruke mobilen eller andre digitale medier til det samme form\u00e5let? Ved bruk av for eksempel mobilen som teknologisk verkt\u00f8y i undervisningen vil undervisningen kunne blir mer realistisk og gjenkjennbar for elevene. Det blir ikke et markant skille mellom mobilbruk p\u00e5 fritiden og mobilbruk i skolen, men det kan f\u00f8re til en st\u00f8rre bevissthet rundt hvordan man kan bruke mobilen som verkt\u00f8y i livet generelt. Det gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere for l\u00e6reren \u00e5 tilrettelegge for klassesamtaler rundt kritisk tenkning og bevissthet rundt hvordan man framstiller seg selv og andre p\u00e5 nett.<\/p>\n\n\n\n Mobilen kan brukes som et hjelpemiddel i undervisningen, og hvorfor skal vi da legge den bort? Det blir som om at vi legger bort skoleb\u00f8kene fordi de kan v\u00e6re en forstyrrende faktor. Jeg legger ikke skjul p\u00e5 at det kan v\u00e6re krevende \u00e5 la elevene jobbe med mobilen sin, fordi det kan bli et forstyrrende moment. Men, jeg tror at dersom de blir vant til det, vil det etter hvert miste sin kraft i \u00e5 v\u00e6re supermoro \u00e5 f\u00e5 bruke telefonen i l\u00f8pet av skolehverdagen. Da vil mobilen kunne f\u00e5 samme status som leksikonet og notatboka. Et verkt\u00f8y vi bruker i skolen for \u00e5 utvide v\u00e5r kunnskap.<\/p>\n\n\n\n En slik undervisning krever bevisste l\u00e6rere som ser den rollen som digitale medier spiller i elevenes hverdag. Forskere finner nemlig ikke en entydig negativ sammenheng mellom mobilbruk i klasserommet og l\u00e6ringsutbytte. Vi m\u00e5 se p\u00e5 dette som en mulighet til \u00e5 utvikle oss selv som yrkesut\u00f8ver og v\u00e5r klasseromspraksis til det bedre. Fordi elevene fortjener en undervisning som bygger p\u00e5 deres interesser og livsverden. Fordi digital d\u00f8mmekraft ikke utvikles dersom man ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve den. Fordi aktiv bruk av teknologi i undervisning tilrettelegger for autentiske l\u00e6ringssituasjoner som kan f\u00f8re til b\u00e5de faglig l\u00e6ring og i det lange l\u00f8p danning hos elevene. Mulighetene er der ute \u2013 det er bare vi som l\u00e6rere som m\u00e5 utnytte dem \u2013 b\u00e5de for oss selv, og ikke minst for elevene.<\/p>\n\n\n\n Kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2013). L\u00e6replan i norsk <\/em>(NOR1-05). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2006. https:\/\/www.udir.no\/kl06\/NOR1-05#<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). L\u00e6replan i norsk <\/em>(NOR01-06). Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06<\/a><\/p>\n\n\n\n St.meld. nr. 11 (2008-2009). L\u00e6reren: Rollen og utdanningen. <\/em>Det kongelige kunnskapsdepartementet. https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/dce0159e067d445aacc82c55e364ce83\/no\/pdfs\/stm200820090011000dddpdfs.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.medietilsynet.no\/nyheter\/aktuelt\/barn-og-medier-2020–halvparten-av-norske- <\/a>niaringer-er-pa-sosiale- <\/a>medier\/?fbclid=IwAR0oMOftlLJyfhGC4YC7vt4yZlSWqoJ5Ua8I8M0gVOYpBE2paKN1Jnh <\/a>k6x8<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.uv.uio.no\/iped\/forskning\/aktuelt\/aktuelle-saker\/2019\/mobiltelefoner-i- <\/a>klasseromet.html?fbclid=IwAR1YziC1uKafXzBj- <\/a>y4QPuKLrdIrz059MyxDXZNhaN_yWinVwSH-U8PMbQg<\/a><\/p>\n\n\n\n https:\/\/forskning.no\/partner-forbruk-mobiltelefon\/angst-gjev-ekstrem-mobilbruk\/519689<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Jenny Johansen I gjennomsnitt sjekker nordmenn telefonen 150 ganger i d\u00f8gnet. Den brukes for \u00e5 holde kontakt med venner og familie, publisere bilder, og rett og slett holde seg oppdatert p\u00e5 saker og ting som foreg\u00e5r i verden i … Les videre