Av Kristin Bj\u00f8rgo<\/p>\n\n\n\n
Norske barn er ikke lenger f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina, men heller med et nettbrett i handa. Dette tilsier at barn og unge har med seg mye digital erfaring og kompetanse hjemmefra som de tar med seg inn i skolehverdagen. Denne erfaringen burde skolen i st\u00f8rre grad utnytte i undervisningen enn de gj\u00f8r i dag. Barna sin erfaring kan legge grobunn for mestring, l\u00e6ring og bidra til deres digitale dannelse som er vesentlig \u00e5 utvikle for \u00e5 klare seg i et framtidsrettet og digitalisert samfunn.<\/p>\n\n\n\n
Mange barn bruker b\u00e5de nettbrett, mobil og PC fra ung alder og blir eksponert for ulike sosiale medier. Medietilsynet sin kartlegging av barn sine medievaner fra 2020 viser at 97 prosent av 9-18 \u00e5ringer har egen mobil. Videre er 70 prosent av denne aldersgruppen p\u00e5 en eller flere sosiale medier (Medietilsynet, 2020, s. 5). Dette viser at en stor andel av dagens barn og unge har mye erfaringer med digitalt utstyr og sosiale medier fra fritiden utenfor skolen. Dette i fra ung alder. H\u00f8gskolelektor Lillian Gran har forsket p\u00e5 digital dannelse i skolen og forteller at mange elever gir uttrykk for at de ikke er delaktig eller blir h\u00f8rt n\u00e5r det kommer til deres digitale ferdigheter og opplevelser av konflikter p\u00e5 digitale medier (Bergum, 2020).<\/p>\n\n\n\n
Skolen burde derfor i st\u00f8rre grad ta hensyn til barnas sine erfaringer og digitale ferdigheter som de har med fra fritiden sin. Mediepedagog Anne Mette Bj\u00f8rgen understreker dette. Hun mener at skolen i for liten grad utnytter den l\u00e6ringen som ligger i barns bruk av teknologi i hjemmet. Hvorfor kan ikke Tore som er r\u00e5 p\u00e5 videoredigering eller Jenny som har mye kunnskap om programmering, f\u00e5 bruke disse ferdighetene i undervisning? Elevene besitter mye kunnskap som ikke blir utnyttet i skolesammenheng. Istedenfor for \u00e5 ta utgangspunkt i det mangfoldet av erfaringer som elevene har med seg, begrenses ofte teknologien i skolen til tradisjonelle skrive -og lese\u00f8velser. Ved \u00e5 legge totalforbud mot dataspill, Youtube og sosiale medier i undervisning mister man flere medier som gir et stort potensial til interaksjon, samarbeid, utforskning og kreativitet (Bj\u00f8rgen, 2013, s. 85).<\/p>\n\n\n\n
Det \u00e5 se koblinger mellom teknologibruk p\u00e5 tvers av skole og hjem er vel s\u00e5 viktig som tekniske ferdigheter. I sin doktorgradsavhandling har Bj\u00f8rgen sett hvordan erfaringer og kompetanse fra fritiden hjelper elevene til \u00e5 identifisere seg med og nyttiggj\u00f8re den digitale innholdsproduksjon til skolesammenheng. Elevene trenger \u00e5 l\u00e6re hvordan bruken av datamaskinen p\u00e5 fritiden har relevans i skolesammenheng. Men ogs\u00e5 hvordan skolens digitale praksis har betydning for fritidskonteksten, i tillegg til \u00e5 l\u00e6re fag. Ved \u00e5 bygge bro til hverdagserfaringer kan elevene sammenligne ulike digitale praksiser og bli bevisst hvilke ressurser de har tilgang til i ulike sammenhenger (Bj\u00f8rgen, 2013, s. 87). Uten denne koblingen mellom skole og fritid, kan verdifull l\u00e6ring g\u00e5 tapt ved at eleven ikke utnytter den kompetansen han eller hun innehar. For \u00e5 klare \u00e5 se denne kobling m\u00e5 l\u00e6reren aktivt veilede og ta i bruk elevene sine digitale hverdagserfaringer inn i undervisningssituasjonen. Dette krever en l\u00e6rer som er observant og genuint interessert i barna sine digitale ferdigheter og som er \u00e5pen for \u00e5 ta til seg l\u00e6ring fra elevene.<\/p>\n\n\n\n
Barna sine digitale ferdigheter hjemmefra kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 skape mestringsf\u00f8lelse p\u00e5 skolen hvis de blir integrert i undervisning. Ved \u00e5 utnytte elevene sitt potensiale, slik at de ser nytten av ferdighetene sine, kan bidra til \u00e5 skape motivasjon og engasjement for skolefagene. Disse koblingene mellom hjem og skole kan bli en verdifull faktor for elevene sin l\u00e6ring og trivsel p\u00e5 skolen. \u00d8kt selvtillit og mestring kan skape et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 der elevene trives og f\u00e5r fullt utbytte av sitt l\u00e6ringspotensial. Dette er ogs\u00e5 en m\u00e5te \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen til de enkelte elevene. Som l\u00e6replanverket understreker skal skolen stimulere hver enkelt elev sin motivasjon, tro p\u00e5 egen mestring og l\u00e6relyst. Det betyr at skolen skal gi likeverdig muligheter til l\u00e6ring og utvikling til alle elever, uavhengig av forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 15). Som l\u00e6rer m\u00e5 en ta hensyn til hva de enkelte elevene har med seg av digital kompetanse og tilpasse undervisningen deretter. B\u00e5de de som har mye teknologiske erfaringer hjemmefra og de som har det i mindre grad.<\/p>\n\n\n\n
Barnas mediehverdag legger ogs\u00e5 et grunnlag for \u00e5 utvikle deres digitale d\u00f8mmekraft og gj\u00f8re dem bevisst p\u00e5 deres digitale identitetsutvikling. I l\u00e6replanverket identifiseres digital d\u00f8mmekraft med personvern, vise hensyn til andre p\u00e5 nett, strategier for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede hendelser p\u00e5 nett og etisk refleksjon over sin egen rolle p\u00e5 nett (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 4). Dette er et stort tema som kan virke svevende og stort for elevene. Ved \u00e5 koble det til deres mediehverdag kan det konkretiseres og bli mer forst\u00e5elsesfull for dem. Mange elever bruker eksempelvis applikasjonene \u00absnapchat\u00bb og \u00abtiktok\u00bb. L\u00e6rere burde ikke v\u00e6re redd for \u00e5 trekke disse applikasjonene inn i undervisningen. Dette legger gode rammer for \u00e5 l\u00e6re elevene om nettmobbing, spredning av bilder, personvern og hvordan man framst\u00e5r p\u00e5 nettet. Elevene har ofte mye erfaringer som kan bidra til en engasjerende samtale der elevene er aktivt involvert og f\u00e5r en dypere forst\u00e5else for temaet. Deres stemme blir h\u00f8rt og de kan bidra med sine ferdigheter og kompetanse. Her skjer l\u00e6ringen begge veier, der b\u00e5de l\u00e6rer og elevene bidrar, og l\u00e6rer av hverandre.<\/p>\n\n\n\n
Barnas egne mediefaringer er en del av deres identitetsutvikling, som er et viktig moment i deres digitale dannelse. I Oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det nedskrevet at skolen skal bidra til elevene sin danningsprosess (Oppl\u00e6ringslova, 1998). Gran forklarer at digital dannelse handler om \u00e5 forst\u00e5 seg selv i m\u00f8te med den digitale kulturen. Det inneb\u00e6rer \u00e5 mestre utfordringer, men ogs\u00e5 muligheter som elevene m\u00f8ter p\u00e5 i den digitale verden (Bergum, 2020). Elevene sin digitale verden er for det meste utenfor skolens fire vegger. Hvis skolen kun skal ta utgangspunkt i tekniske ferdigheter i skolesammenheng, som p\u00e5logging p\u00e5 feide eller det \u00e5 lage en powerpoint-presentasjon om sitt kj\u00e6ledyr, klarer ikke skolen \u00e5 gi elevene et fullverdig utdanningstilbud som bidrar til elevene sin digitale dannelse. Misforst\u00e5 meg rett, det er viktig at elevene mestrer tekniske ferdigheter, men det er ikke nok til \u00e5 fungere i framtidens digitale samfunn. Elevene trenger \u00e5 forst\u00e5 hvordan man kommuniserer p\u00e5 \u00absnapchat\u00bb p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te, som ikke s\u00e5rer andre. Teknologien gir mange muligheter, men uten de rette verkt\u00f8yene, kan det gj\u00f8re mer skade enn nytte. Det er lett \u00e5 bli forvirret og ikke skj\u00f8nne alvoret av handlingene sine p\u00e5 nett. Elevene trenger derfor innl\u00e6ring og veiledning for \u00e5 forst\u00e5 og utvikle sin egen identitet i m\u00f8te med den digitale verden. Ved \u00e5 trekke inn elevene sine erfaringer skaper man en meningsfull ramme for deres identitetsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 v\u00e6re brobygger mellom elevene sine digitale hverdagserfaringer og skolen kreves det en kompetent og engasjert l\u00e6rer i m\u00f8te med elevene. Det er en forutsetning at l\u00e6rere har den kompetansen for \u00e5 gi et fullverdig utdanningstilbud som styrker elevene sin digitale dannelse ved \u00e5 aktivt bruke elevene sin digitale kompetanse i undervisning. Det burde v\u00e6re et krav at teknologi og digital dannelse er en del av alle l\u00e6rerutdanningene i Norge. L\u00e6rere i arbeid, burde bli gitt tid og mulighet til \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 forskningsbasert kunnskap om teknologi og digital dannelse. Gran forteller i sin avhandling at det ikke eksisterer et systematisk arbeid rundt elevenes bruk av teknologi og hvordan dette p\u00e5virkes elevene sin dannelse (Bergum, 2020). Dette gj\u00f8r at praksisen varierer fra skole til skole og l\u00e6rer til l\u00e6rer. Skolene trenger et mer konkret mandat som inneb\u00e6rer begrepet digital dannelse. Med en god kunnskapsbase i bunn, sammen med genuin interesse og engasjement, kan l\u00e6rere legge til rette for fruktbar undervisning der elevene er aktivt medvirkende i sin digitale identitetsutvikling.<\/p>\n\n\n\n
Referanser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Bergum, H. B. (2020, 17. august). Disputas: Digital dannelse i skolen.<\/em><\/p>\n\n\n\n https:\/\/utdanningsforskning.no\/artikler\/2020\/disputas–digital-dannelse-i-skolen\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Bj\u00f8rgen, A. M. (2013). Digitale praksiser i samspill mellom kontekster: En unders\u00f8kelse av 9 – 13 \u00e5ringers bruk, opplevelser og fortolkninger av digital teknologi i overganger mellom skole og fritid. <\/em>[doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Udir. https:\/\/www.udir.no\/laring-og-trivsel\/rammeverk\/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020.<\/p>\n\n\n\n https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del\/?lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet (2020). Barn og medier 2020: En kartlegging av 9-18-\u00e5ringers digitale medievaner. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier- <\/a>undersokelser\/2020\/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova (1998). Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-07-17-61).<\/p>\n\n\n\n Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Kristin Bj\u00f8rgo Norske barn er ikke lenger f\u00f8dt med ski p\u00e5 beina, men heller med et nettbrett i handa. Dette tilsier at barn og unge har med seg mye digital erfaring og kompetanse hjemmefra som de tar med seg … Les videre