–\u00a0\u00a0\u00a0 Bruk av STL+ metoden<\/p>\n\n\n\n
Av Kristine Maribu<\/p>\n\n\n\n
I 2017 satte regjeringen i gang en oppf\u00f8lging av en digitaliseringsstrategi fra 90-tallet. Denne strategien ble satt i fokus igjen for \u00e5 \u00f8ke digital kompetanse hos elevene, med m\u00e5l om \u00f8kt digital kompetanse i samfunnet. I dagens samfunn trenger alle generell digital kompetanse for \u00e5 kunne handle trygt i v\u00e5r digitale hverdag og for \u00e5 utf\u00f8re digitale arbeidsoppgaver. Denne strategien vektlegger ogs\u00e5 teknologi og koding i norsk skole, samtidig at man skal utforme og videreutvikle digitale l\u00e6remidler. For \u00e5 \u00f8ke elevenes digitale kompetanse synes jeg det er viktig \u00e5 bruke digitale verkt\u00f8y og l\u00e6remidler i undervisningen.<\/p>\n\n\n\n
I 2006 fikk vi en ny l\u00e6replan som trakk frem fem grunnleggende ferdigheter. Disse ferdighetene er lesing, skriving, regning, muntlig, og digitale ferdigheter. Dette understreker hvor viktig digitale ferdigheter er i alle fag. Jeg mener den beste m\u00e5ten \u00e5 \u00f8ke elevenes digitale ferdigheter, er gjennom \u00e5 bruke ulike digitale ressurser, som iPad. Jeg har selv erfaring med \u00e5 bruke iPad i undervisning, og opplevde det som et nyttig verkt\u00f8y. Det var enkelt \u00e5 ta med seg alt til undervisning, og man slapp \u00e5 samle en bunke med papir som man ofte ser flere av p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset. Ikke bare var iPaden nyttig for meg, men elevene hadde enkel tilgang til flere nyttige ressurser gjennom internett og ulike apper. Min erfaring er at de fleste skoler har et klassesett med iPader liggende, som blir hyppigst brukt av mellomtrinns elever. Sammen har de to erfaringene inspirert meg til \u00e5 ta i bruk iPad i undervisning, selv p\u00e5 sm\u00e5trinnet. Videre skal jeg ta for meg hvordan man kan bruke iPaden som et verkt\u00f8y i den f\u00f8rste lese- og skriveoppl\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 skrive seg til lesing ved hjelp av tastatur<\/strong><\/p>\n\n\n\n I dagens skoler er det vanligste \u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive for h\u00e5nd. F\u00e6rre skoler bruker tastatur tidlig i skriveutviklingen, likevel ser man at det kan v\u00e6re fordeler med \u00e5 l\u00e6re \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur i f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ring. Kanskje den st\u00f8rste grunnen til \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur er at man slipper \u00e5 forme bokstavene, som jeg har erfart kan v\u00e6re utfordrende hos elever p\u00e5 sm\u00e5trinnet. \u00c5 slite med \u00e5 forme bokstaver p\u00e5virker det elevens formidlingsevne, og ikke minst mestringsf\u00f8lelsen.<\/p>\n\n\n\n Tragton (2009, s. 15) mener at skriveutviklingen p\u00e5 tastatur g\u00e5r mye raskere enn skriveutviklingen for h\u00e5nd. Bakgrunnen for denne p\u00e5standen er at \u00e5 skrive fra h\u00e5nd er en mer utfordrende prosess fordi eleven trenger grunnleggende finmotoriske ferdigheter, samtidig som man trenger koordinasjon mellom kognitive, motoriske og nevrologiske ferdigheter for \u00e5 forme bokstaver (Fodstad, 2017, s. 14). Derfor er skriving fra h\u00e5nd en langsommere prosess enn skriving p\u00e5 tastatur. Skriving p\u00e5 tastatur gir elevene en bedre mulighet til \u00e5 lykkes med formidlingen av teksten, mestringsf\u00f8lelsen av \u00e5 formidle gir eleven en positiv opplevelse med skriving, som kan \u00f8ke motivasjonen til \u00e5 skrive. Trageton (2009, s. 10) trekker frem flere fordeler med \u00e5 l\u00e6re f\u00f8rsteklassinger \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur. Blant annet at elevene l\u00e6rer bokstavene gjennom bruk av tastaturet, bokstavene st\u00e5r alltid riktig vei, bokstavbildet p\u00e5 tastaturet likner det man leser i b\u00f8ker, at det er lettere \u00e5 lese egen tekst samtidig som det er lettere \u00e5 redigere teksten.<\/p>\n\n\n\n Selv med s\u00e5 mange gode argument for \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur, skal man ikke slutte \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 skrive fra h\u00e5nd. \u00c5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 forme bokstavene fra h\u00e5nd er viktig i skolen. Skrivesenteret (2021) vektlegger at utvikling av elevenes h\u00e5ndskrift b\u00f8r skje parallelt med at elevene f\u00e5r l\u00e6re seg \u00e5 bruke data som skriveverkt\u00f8y. Derfor mener jeg at \u00e5 l\u00e6re elevene \u00e5 skrive p\u00e5 tastatur skal skje i tillegg til at elevene l\u00e6rer \u00e5 skrive for h\u00e5nd. P\u00e5 den m\u00e5ten vil elevene fungere til \u00e5 skrive b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 tastatur.<\/p>\n\n\n\n Gjennom tidene er utviklet apper som har som m\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte elevene i skriveutviklingen ved \u00e5 bruke STL+ metoden. STL+ metoden g\u00e5r ut p\u00e5 at eleven f\u00e5r opplest fonemet til bokstaven de skriver p\u00e5 tastaturet. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil elevene kunne lytte ut sin egen skriving, og identifisere skrivefeilene sine selv. Etter \u00e5 ha skrevet et ord, eller en hel setning, kan man h\u00f8re hele ordet eller hele setningen lest opp. Ordet som leses opp markers i teksten, noe som er nyttig for \u00e5 illustrere sammenheng mellom tekst og tale. Denne metoden er mest brukt i spesialpedagogikk, likevel opplevde Statped (2021) at alle elever i begynnerstadiet av lese- og skriveutviklingen fikk positivt utbytte ved hjelp av denne metoden, og at de knakk lesekoden raskere. Apper som bruker denne metoden er blant annet; Smash HD, skoleskrift <\/em>og Lingit STL+<\/em>. Utg\u00e5rd og Kausrud (2011, s. 47) trekker frem forskning som erfarte at STL+ metoden i den f\u00f8rste lese- og skriveoppl\u00e6ringen virker forebyggende for lese- og skrivevansker p\u00e5 senere skoletrinn.<\/p>\n\n\n\n Lesing som grunnleggende ferdighet i norskfaget trekker frem at elevene skal l\u00e6re \u00e5 lese b\u00e5de p\u00e5 skjerm og p\u00e5 papir (Kunnskapsdepartementet, 2020). Lesing p\u00e5 skjerm krever en annen m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5 enn \u00e5 lese p\u00e5 papir og i bok (Mangen, 2020, s. 10). Forskjellene som trekkes frem ved \u00e5 lese p\u00e5 skjerm er at tekstene ofte er multimodale. Multimodale tekster har elevene m\u00f8tt p\u00e5, men multimodale skjermtekster kan kombinere dynamiske uttrykksm\u00e5ter sammen med statiske uttrykksm\u00e5ter. Dette krever at leseren kan skifte fokus for eksempel fra skrift til video p\u00e5 kort tid. Skjermtekster er oftes interaktive, gjerne ved at leseren m\u00e5 klikke seg videre i teksten. Leseren mister ogs\u00e5 opplevelsen av hvor langt man har kommet i teksten n\u00e5r man leser p\u00e5 skjerm, i motsetning til lesing p\u00e5 papir hvor man ser hvor mye man har igjen (Mangen, 2020, s. 10-11).<\/p>\n\n\n\n Som tidligere nevnt, er bokstavene elevene bruker n\u00e5r de skriver p\u00e5 tastatur, n\u00e6rmest identiske med bokstavene man m\u00f8ter i b\u00f8ker og andre tekster. Skriving p\u00e5 tastatur har derfor en betydelig p\u00e5virkning i elevenes leseutvikling (Fodstad, 2017, s. 15). Det f\u00f8rste steget i leseutviklingen er fonologisk lesing, som handler om \u00e5 koble grafemet til fonologet, som STL+ metoden st\u00f8tter elevene i \u00e5 gj\u00f8re. Utg\u00e5rd og Kausrud (2011, s. 42) viser til forskning som trekker frem at lek med bokstaver p\u00e5 tastatur er en god aktivitet i spr\u00e5klig bevissthetstrening, fordi elevene f\u00e5r utforske med bokstavene. STL+ metoden st\u00f8tter ogs\u00e5 eleven i \u00e5 l\u00e6re \u00e5 automatisere ord som er viktig for \u00e5 kunne lese en tekst med flyt \/\u00f8ke lesehastigheten<\/p>\n\n\n\n Apper som st\u00f8tter den f\u00f8rste lese og skriveutviklingen<\/strong><\/p>\n\n\n\n En del av digitaliseringsstrategien staten la frem, var \u00e5 utvikle og videreutvikle digitale l\u00e6ringsverkt\u00f8y. <\/em>Det finnes flere gode apper som man kan bruke p\u00e5 sm\u00e5trinnet for \u00e5 hjelpe elever til \u00e5 utvikle lese- og skriveferdigheten. For eksempel kan man bruke appen GraphoGame <\/em>til \u00e5 \u00f8ke elevens fonologiske bevissthet. Appen er et spill hvor eleven skal koble fonemet de h\u00f8rer til grafemet. Denne appen har jeg selv erfaring med \u00e5 bruke sammen med elever som arbeidet med \u00e5 knekke lesekoden. Elevene synes appen var morsom. Dersom de var usikre hvilket fonem det var, har eleven mulighet til \u00e5 h\u00f8re fonemet flere ganger. Dette hjalp dem \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 kobling mellom fonem og grafem som er viktig for \u00e5 knekke lesekoden. En annen app er Kaptein Morf<\/em>, den har som form\u00e5l \u00e5 \u00f8ke elevenes ordforr\u00e5d. I appen l\u00e6rer elevene om de minste delene av ord som har egen betydning. I tillegg til apper, finnes det flere digitale ressurser til l\u00e6reb\u00f8ker og nettsider som Salaby, skolen min, matematikk.org, 10monkeys <\/em>som elevene har lett tilgang til med iPad.<\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsker \u00e5 trekke frem motivasjon ved bruk av iPad i lese- og skriveoppl\u00e6ringen. \u00d8kt mestringsf\u00f8lelse med lesing og skriving, f\u00f8rer til \u00f8kt motivasjon for elevene. Flere av l\u00e6ringsressursene man f\u00e5r tilgang p\u00e5 gj\u00f8r oppgavene om til lek, spill eller konkurranse. Dette kan oppleves motiverende for elevene. L\u00e6reren m\u00e5 velge ut hva elevene skal gj\u00f8re p\u00e5 iPaden med omhu, slik at elevene f\u00e5r tenkt l\u00e6ringsutbytte, men gjennom andre oppgaver.<\/p>\n\n\n\n Til slutt vil jeg understreke at iPaden er et hjelpemiddel i undervisningen, den skal ikke erstatte lesing i bok og skriving med blyant. Elevene i det 21. \u00e5rhundre trenger b\u00e5de digitale og analoge lese og skriveferdigheter. Derfor synes jeg det er viktig at vi i skolen legger tilrette for at elevene skal kunne utvikle disse ferdighetene.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fodstad (2017). Nettbrett i den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen \u2013 Hvordan kan man bruke som verkt\u00f8y i den f\u00f8rste skriveoppl\u00e6ringen<\/em>. Universitetet i Oslo.<\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet. (2020). L\u00e6replan i norsk (NOR01-06)<\/em>. Fastsatt som forskrift. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. Hentet fra: https:\/\/www.udir.no\/lk20\/nor01-06\/om-faget\/grunnleggende-ferdigheter?lang=nob<\/a> 2\/12.21<\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa (LOV – 1998-07-17-61). Lov-data: https:\/\/lovdata.no\/lov\/1998-07-17-61<\/a>). Hentet 9\/11.21<\/p>\n\n\n\n Regjeringen. (2017, 25. august). Digitalinseringstrategi for grunnoppl\u00e6ringen 2017-2021<\/em>. Hentet fra: https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/framtid-fornyelse-og- digitalisering\/id2568347\/ <\/a>9\/11.21<\/p>\n\n\n\n Skrivesenteret (2021, 23. september) H\u00e5ndsskrift eller skriving p\u00e5 tastastur<\/em>. Skrivesenteret. Hentet fra: https:\/\/skrivesenteret.no\/ressurs\/handskrift-eller-skriving-pa-tastatur\/ <\/a>11\/11.21<\/p>\n\n\n\n Statped (2021, 16. juli) \u00e5 skrive seg til lesing (SLT+) med talesyntese. <\/em>Statped. Hentet fra: https:\/\/www.statped.no\/laringsressurser\/sprak-og-tale\/a-skrive-seg-til-lesing-stl-med-talesyntese\/ele 12\/11.21<\/a><\/p>\n\n\n\n Trageton, A. (2009). Skriv p\u00e5 PC \u2013 l\u00e6r \u00e5 lese<\/em>. Pedlex Norsk Skoleinformasjon<\/p>\n\n\n\n Utg\u00e5rd, T., Kausrud, T. (2011). IKT i grunnleggende spr\u00e5k-, lese- og skriveoppl\u00e6ring: en veileder om metodisk bruk. <\/em>Statped: Bredtvet kompetansesenter.<\/p>\n\n\n\n Mangen, A. (2020). Hva er skjermtekster, og hva gj\u00f8r de med m\u00e5ten vi leser p\u00e5?<\/em>. Lesing p\u00e5 skjerm. Skrivesenteret. Hentet fra https:\/\/www.uis.no\/nb\/hefte-lesing-pa-skjerm<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" –\u00a0\u00a0\u00a0 Bruk av STL+ metoden Av Kristine Maribu I 2017 satte regjeringen i gang en oppf\u00f8lging av en digitaliseringsstrategi fra 90-tallet. Denne strategien ble satt i fokus igjen for \u00e5 \u00f8ke digital kompetanse hos elevene, med m\u00e5l om \u00f8kt digital … Les videre