Av Lisa Lampe Hagberg<\/p>\n\n\n\n
I dagens samfunn blir barn og unge heldigitale i tidligere og tidligere alder, og dette til foreldres store redsel. Man vet at unge etterstreber \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r nok p\u00e5 sosiale medier, de blir avhengige og f\u00e5r d\u00e5rlig selvbilde av \u00e5 se den filtrerte delen av influencernes liv. Dette gjelder spesielt de som bruker sosiale medier mer enn 3 timer daglig (Ungdata, 2020). I tillegg vet man at flere misbruker sosiale medier, ved \u00e5 bruke det p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er akseptabelt som for eksempel med \u00e5 mobbe andre og spre hat over sosiale medier. Alt dette vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8re til bekymringer fra foreldrenes side og diskusjoner om hvordan sosiale medier er negativt for deres barn og kan f\u00f8re til psykiske vansker. For hver gang det dukker opp nye medier som barn og unge kan boltre seg p\u00e5 vil det ogs\u00e5 komme nye diskusjoner. Dette munner ofte ut i at foreldre begrenser og sensurerer den digitale verden for \u00e5 beskytte deres barn. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om dette er den riktige m\u00e5ten fra foreldrenes side \u00e5 h\u00e5ndtere deres barns bruk av sosiale medier?<\/p>\n\n\n\n
Sannheten er at de kommer til \u00e5 bruke sosiale medier uansett hva vi som voksne mener om dette. Er det da riktig \u00e5 bruke tiden p\u00e5 \u00e5 beskytte dem fra det, i stedet for \u00e5 veilede og l\u00e6re dem om ansvarlig og trygg bruk av sosiale medier for \u00e5 gj\u00f8re dem klar for den digitale verden? Trygg bruk av sosiale medier inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 ha et kritisk syn p\u00e5 det man m\u00f8ter, reflektere over dette og bruke nettvett.<\/p>\n\n\n\n
Dette gj\u00f8r at jeg ikke tror at p\u00e5virkningen p\u00e5 barn og unge vil v\u00e6re like stor om de utvikler digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft fra de er stor nok til \u00e5 forst\u00e5 hva det inneb\u00e6rer. Digitale ferdigheter vil si at man kan innhente og behandle informasjon, bruke digitale ressurser til \u00e5 v\u00f8re kreativ, og bruke det for \u00e5 kommunisere med andre p\u00e5 ulike digitale plattformer (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Man m\u00e5 videre kunne bruke de digitale ressursene hensiktsmessig og forsvarlig. For \u00e5 bruke de hensiktsmessig og forsvar m\u00e5 elevene ha utviklet digital d\u00f8mmekraft for \u00e5 tilegne seg kunnskap om bruk av internett og sosiale medier. \u00c5 utvikle seg digitale ferdigheter er en n\u00f8dvendighet, og forutsetning for l\u00e6ring og aktiv deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet som stadig er i endring. Staksrud (2017, s. 170) definerer digital d\u00f8mmekraft som \u00e5 mestre sitt digitale liv. Det \u00e5 v\u00e6re kritisk og selvstendig i m\u00f8tet med de sosiale mediene. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 ha kompetanse og tekniske ferdigheter til \u00e5 h\u00e5ndtere ulike tjenester, men det det forst\u00e5 hvordan og hvorfor internett er som det er, og hvordan det endrer seg med tiden. Den digitale d\u00f8mmekraften m\u00e5 sitte i deg og kunnskapen m\u00e5 kunne brukes p\u00e5 en selvstendig og kritisk m\u00e5te n\u00e5r det kommer nye digitale medier. Dette er mye og en altomfattende kompetanse \u00e5 l\u00e6re seg, s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan denne kunnskapen skal sitte vil oppst\u00e5. Ettersom skolens oppgave fra samfunnet inneb\u00e6rer at elevene skal l\u00e6re seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for \u00e5 kunne delta i samfunnet (Meld. St 21 (2016-2017)). Derfor vil det v\u00e6re naturlig at dette er kompetanse elvene skal l\u00e6re i skolen.<\/p>\n\n\n\n
I offentlige dokumenter er det uklart og lite vektlagt hvordan det er forventet at skolen skal jobbe med digital d\u00f8mmekraft. Det blir p\u00e5pekt at det finnes en overordnet forst\u00e5else at elevene i skolen skal l\u00e6re at digital d\u00f8mmekraft inneb\u00e6rer at elevene skal l\u00e6re om trygg bruk og refleksjon, \u00e5 bruke digitale medier kritisk og kreativt (Staksrud, 2017, s. 172). Hva inneb\u00e6rer disse begrepene i sammenheng med digital d\u00f8mmekraft?<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 bruke sosiale medier og internett trygt vil si \u00e5 kontrollere og minimere risiko som kan lede til skade for brukeren selv eller andre (Staksrud, 2017, s. 173). I dagens sosiale medier har man som bruker flere muligheter, som vil si at man ogs\u00e5 er utsatt for flere typer av risiko. Det finnes innhold som kan utsette brukeren for pornografi, reklame og kj\u00f8pepress, ytringer og personalopplysninger som kan registreres (Staksrud, 2017, s. 174). Det er ogs\u00e5 risiko til kommunikasjon og interaksjon med andre brukere, som blant annet kan f\u00f8re til digital mobbing og seksuelle overgripere. Tredje \u00e5rsak kan v\u00e6re det brukerens egen adferd, som blant annet kan v\u00e6re hacking og ulovlig publisering av bilder. Slike bekymringer et reelle for foreldre og blir, som nevnt tidligere, ofte f\u00f8rt til at barn f\u00e5r strenge begrensninger for at deres hverdag skal v\u00e6re trygg p\u00e5 sosiale medier. Det blir derimot p\u00e5pekt av Staksrud (2017, s. 174) at om barn f\u00e5r slike begrensninger, vil det ofte munne ut i at deres digitale d\u00f8mmekraft blir d\u00e5rligere. Dette er fordi at de ikke f\u00e5r utnyttet de positive sidene med sosiale medier, h\u00e5ndteringskompetansen og motstandskraften f\u00e5r ikke blitt utfordret. N\u00e5r det ikke kreves at elevene m\u00e5 reflektere over egen og andres atferd p\u00e5 nett, vil ikke kompetansen deres utvikles. Det vil derfor bli en balansegang p\u00e5 hvor mye begrensninger man m\u00e5 gi barna p\u00e5 sosiale medier, for at de skal f\u00e5 utvikle kompetanse og d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg skal man bruke digitale medier kritisk og kreativt. I takt med \u00f8kende alder vil barn bli eksponert for sosiale medier i st\u00f8rre grad og mer selvstendig. Det vil utvikles fra \u00e5 se p\u00e5 YouTube med foreldre, til \u00e5 spille spill og etter hvert til \u00e5 s\u00f8ke opp innhold selv. Disse ferdighetene vil utvikles steg etter steg, og vil etter hvert kreve at brukeren er kreativ og utvikles skaperglede og utforskertrang. I skolen m\u00e5 man derfor tilrettelegge for at elevene f\u00e5r bruke og bygge sine digitale ferdigheter utenfor de rent faglige l\u00e6ringsm\u00e5lene, slik at de vil m\u00e5tte v\u00e6re b\u00e5de kreativ og kritisk til det de bruker.<\/p>\n\n\n\n
I Fagfornyelsens overordnede del er digitale ferdigheter definert som en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, som er n\u00f8dvendig for l\u00e6ring og faglig forst\u00e5else (Utdanningsdirektoratet, 2017). \u00c5 utvikle digitale ferdigheter vil blant annet si at elevene utvikler digital d\u00f8mmekraft. Ettersom vi st\u00e5r ovenfor en digital utvikling som har gjort det naturlig for oss \u00e5 lese, skrive, regne og bruke muntlige uttrykksformer digitalt. Det er derfor naturlig at digitale ferdigheter er en av dem fem grunnleggende ferdighetene i skolen. I tillegg til \u00e5 finne begrepene under den overordnede delen, finner man det ogs\u00e5 i kompetansem\u00e5lene for fag. I norsk etter 7. trinn skal elevene blant annet \u00aborientere seg i faglige kilder p\u00e5 bibliotek og digitalt, vurdere hvor p\u00e5litelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster\u00bb og \u00abreflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier\u00bb (Utdanningsdirektoratet, 2020). L\u00e6replanene utvikles og revideres i samr\u00e5d med et samfunn som ogs\u00e5 er i stadig utvikling. Er det derfor nytt at digitale ferdigheter og digital d\u00f8mmekraft er en del a kompetansem\u00e5lene for fag og derfor det elevene skal l\u00e6re i skolen? Ser man p\u00e5 l\u00e6replanen for fag i Kunnskapsl\u00f8ftet, alts\u00e5 den forrige l\u00e6replanen, vil ikke digital kompetanse og digital d\u00f8mmekraft nevnes og fremmes i like stor grad som i Fagfornyelsen. Dette vil jeg tolke til at man har sett at det kreves en endring i skolen for hvem som skal ta ansvar for at elevene har kompetanse for \u00e5 h\u00e5ndtere den digitale verden.<\/p>\n\n\n\n
Dette kan tyde til at man har sett at det kreves en endring for hvordan skolen skal ta ansvar for \u00e5 l\u00e6re elevene om den digitale verden og ruste dem for det de skal m\u00f8te. N\u00e5r elevene kan m\u00f8te det de ser p\u00e5 sosiale medier med et kritisk blikk og reflektere over det de m\u00f8ter, vil elevene ikke bli p\u00e5virket i like stor grad. De vil kunne forst\u00e5 at mye av det de ser er filtrert og ikke en persons hele virkelighet. I tillegg vil de f\u00e5 kunnskaper om hvordan man skal oppf\u00f8re seg p\u00e5 sosiale medier, akkurat p\u00e5 samme m\u00e5te som de f\u00e5r kunnskaper om hvordan man oppf\u00f8rer seg i samfunnet. S\u00e5 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det er rett av foreldrene \u00e5 sensurere og begrense deres barns bruk av digitale medier, tenker jeg at svaret burde v\u00e6re at vi m\u00e5 l\u00e6re v\u00e5re elever digitale ferdigheter og f\u00e5 de til \u00e5 utvikle digital d\u00f8mmekraft.<\/p>\n\n\n\n
Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Meld. St 21 (2016-2017). (u.d.). L\u00e6relyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen. Hentet fra https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/meld.-st.-21-20162017\/id2544344\/?ch=3<\/a><\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digital menneske? I B. Engen, T. Gi\u00e6ver, & L. MIfsud (Red.),<\/p>\n\n\n\n Digital d\u00f8mmekraft <\/em>(ss. 168-181). Gyldendal akademisk.<\/p>\n\n\n\n Ungdata. (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. <\/em>Hentet fra Ungdata.no:<\/p>\n\n\n\n