Av Malin Mauset<\/p>\n\n\n\n
\u00abHore\u00bb, \u00abhomo\u00bb, \u00abbitch\u00bb, \u00abbillig\u00bb, \u00abslut\u00bb og \u00abfitte\u00bb er ord som ofte h\u00f8res i gangene p\u00e5 norske skoler. Nyhetsbildet de siste \u00e5rene har v\u00e6rt prydet med sak etter sak hvor norske skoleelever forteller om verbal trakassering fra klassekamerater. NRK <\/a>legger fram en unders\u00f8kelse som viser at ordet \u00abhomo\u00bb blir brukt p\u00e5 en negativ m\u00e5te 86 ganger i l\u00f8pet av \u00e9n time p\u00e5 skolen \u2013 det utgj\u00f8r s\u00e5 mye som to-tre ganger i minuttet. Elevene selv sier det ikke er vondt ment, men hvordan kan bruken av en del av folks identitet i negativ konnotasjon anes som greit og ufarlig? I en nyhetssak publisert av TV2 <\/a>forteller tre 14-\u00e5rige jenter at det er normalt at gutter roper \u00abhore\u00bb i gangene, og jenter vurderes hvorvidt de er \u00abpulbare\u00bb eller ikke, og f\u00f8lges ofte opp av veddem\u00e5l om n\u00e5r de kommer til \u00e5 f\u00e5 sitt f\u00f8rste ligg. Forteller de om opplevelsene til l\u00e6rerne, blir de ofte m\u00f8tt med kommentaren \u00abgutter bare er s\u00e5nn\u00bb. Da vil jeg stille sp\u00f8rsm\u00e5let: f\u00f8dt s\u00e5nn eller blitt s\u00e5nn? Som den kommende l\u00e6rergenerasjonen er det v\u00e5r plikt \u00e5 sette verbal trakassering p\u00e5 dagsorden; det m\u00e5 bli slutt p\u00e5 bagatellisering av trakassering basert p\u00e5 kj\u00f8nn og seksualitet, seksualundervisningen m\u00e5 l\u00f8fte barnas kunnskap om disse temaene og det m\u00e5 rettes et kritisk blikk mot deres digitale mediehverdag.<\/p>\n\n\n\n Det er en rekke lovverk, blant annet FNs Barnekonvensjon og Oppl\u00e6ringsloven, som skal sikre barns sikkerhet og trivsel i hverdagen, og som l\u00e6rer er det oppl\u00e6ringsloven som st\u00e5r mest sentralt. \u00a7 9A sier eksplisitt at \u00aballe elever har rett til et trygt og godt skolemilj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og l\u00e6ring.\u00bb. Det er klart at verbal trakassering faller under kategorien om ting som ikke akkurat fremmer <\/em>hverken helse, trivsel eller l\u00e6ring. FNs verdenserkl\u00e6ring <\/a>om menneskerettigheter <\/a>jobber mot \u00e5 fremme respekt for et hvert individ, og i artikkel 1 st\u00e5r det: \u00aballe mennesker er f\u00f8dt fri og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og b\u00f8r handle mot hverandre i brorskapets \u00e5nd.\u00bb Jeg vil spesielt fremheve den siste delen som poengterer at mennesker er utstyrt med fornuft og samvittighet. Her tror jeg mye av l\u00f8sningen til problemet ligger: barn trenger \u00e5 f\u00e5 innsikt i andres perspektiver, opplevelser og f\u00f8lelser knyttet til verbal trakassering for \u00e5 kunne ta et bevisst valg om \u00e5 ikke utf\u00f8re slike handlinger.<\/p>\n\n\n\n Et omfattende problem<\/strong><\/p>\n\n\n\n Sp\u00f8rsm\u00e5let man vil stille seg n\u00e5r det kommer til dette temaet er: men hvor kommer det fra og hvorfor er det blitt en slik \u00f8kning? Spr\u00e5kforsker Hilde Sollid fra UiT <\/a>tror at sosiale medier, filmer og TV-serier er \u00e5rsaker til at grensen er flyttet for hva som er innafor \u00e5 kalle hverandre i ungdomsmilj\u00f8et. Hun forklarer videre at noen skjellsord har blitt s\u00e5 normale at man glemmer historien og konnotasjonene. I popul\u00e6rkulturen synger og danser man til sanger som omtaler jenter som sexobjekter og horer. Selv om de som lager sangene uttaler at jenter ikke tar seg n\u00e6r av ordbruken, bidrar de til \u00e5 normalisere bruken av ord som ikke h\u00f8rer hjemme i musikk som treffer et ungt publikum. Barn suger til seg slike ord og benytter de ukritisk i sin dagligtale, uten \u00e5 hverken forst\u00e5 betydningen eller konnotasjonene bak ordene. At ord som spesifikt trekker ned p\u00e5 kj\u00f8nn og seksualitet kan i mange tilfeller p\u00e5virke oppfattelsen av hva som er greit \u00e5 si til for eksempel jenter, noe som opprettholder den utdaterte ideen om jenter som objekter som ikke eier sin egen seksualitet og kropp.<\/p>\n\n\n\n I den digitale mediehverdagen blir barn og unge i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r utsatt for mobbing og u\u00f8nsket eksponering og deling av seksualiserte bilder, hvilket i mange tilfeller kan defineres som en form for seksuell trakassering. I en Stortingsmelding <\/a>uttrykker regjeringen sin bekymring for at unge jenter opplever \u00e5 f\u00e5 tilbud av seksuell art p\u00e5 internett, og if\u00f8lge Medietilsynets <\/a>rapport fra 2020 har 46 prosent av 13-18-\u00e5ringene blitt spurt om \u00e5 sende eller dele et nakenbilde av seg selv. Andelen \u00f8ker med alder, og er st\u00f8rst blant jentene. Politiet har ogs\u00e5 uttalt at det er en \u00f8kt aksept blant barn og unge til \u00e5 ta utfordrende bilder av seg selv for s\u00e5 \u00e5 dele disse. Tre av ti 13-18-\u00e5ringer har f\u00e5tt seksuelle kommentarer p\u00e5 nett i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. Andelen som har f\u00e5tt seksuelle kommentarer p\u00e5 nett \u00f8ker betydelig med alderen, men det er spesielt bekymrelsesverdig at hele 19 prosent av alle 13-14-\u00e5ringer har f\u00e5tt kommentarer av slik art. Puberteten og ungdomstiden er en tid med stor utvikling, mange utfordringer og nye tanker. Barn i denne alderen pr\u00f8ver \u00e5 finne sin identitet og seksualitet, og hormoner gj\u00f8r at f\u00f8lelser og tanker kan v\u00e6re ekstra utfordrende. Blander vi dette med krevende milj\u00f8 p\u00e5 sosiale medier som blir videref\u00f8rt til skolen, kan mange komme i konflikt. Det \u00e5 skille \u00abdet som skjer p\u00e5 internett\u00bb og virkeligheten som to forskjellige arenaer blir kunstig, for elevene g\u00e5r det ut p\u00e5 det samme og opptar store deler av livet deres. Et overdrevet fokus p\u00e5 seksuelt innhold og hvordan andre p\u00e5 deres alder tilsynelatende forholder seg til det, kan v\u00e6re skadende barn bilde p\u00e5 egen seksualitet.<\/p>\n\n\n\n Seksuell trakassering i arbeidslivet er noe som dokumenteres jevnlig, men blant barn og unge er det ikke landsrepresentative unders\u00f8kelser, men derimot ulike utvalgsunders\u00f8kelser. Problemet med disse unders\u00f8kelsene er at det ofte forekommer underrapportering, for mange unge ikke bruker ordene \u00abseksuell trakassering\u00bb for \u00e5 definere egne erfaringer knyttet til uakseptable handlinger av seksuell og kj\u00f8nnet karakter. Dette tyder p\u00e5 at det snakkes for lite om hva seksuell trakassering inneb\u00e6rer og skolene arbeider i for liten grad med problemstillinger knyttet til dette.<\/p>\n\n\n\n Hvordan jobbe med dette i skolen?<\/strong><\/p>\n\n\n\n \u00c5 skulle bli helt kvitt skjellsord som en del av dagligtalen til barn og unge, er en vanskelig oppgave. De vil hele tiden bli eksponert for dr\u00f8y ordbruk gjennom sosiale medier og popul\u00e6rkulturen, men hvordan de forholder seg til og eventuelt bruker skjellsord i dagligtalen er noe vi som l\u00e6rere kan jobbe mot og forebygge. Evnen til \u00e5 ha et kritisk perspektiv p\u00e5 egen mediehverdag og effekten det har p\u00e5 dagliglivet deres, er en del av m\u00e5let for oppl\u00e6ringen i skolen. Jeg har troen p\u00e5 tidlig innsats \u2013 jo tidligere jo bedre. Det \u00e5 snakke om nettvett og mediebruk er noe elevene burde ha kunnskap om f\u00f8r de blir aktive brukere av sosiale medier. Dette kan bidra til at de g\u00e5r inn i en digital mediehverdag med en trygghet og bevissthet rundt hva som m\u00f8te dem. De m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 den harde ordbruken og hvordan det \u00e5 gjemme seg bak en anonym identitet \u00e5pner opp for at man kan si hva man vil uten noe s\u00e6rlig til konsekvenser.<\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing (2020) forklarer at i arbeidet med \u00e5 virkelig forst\u00e5 tiden vi lever i n\u00e5 er det viktig \u00e5 snakke om fortiden. For at elevene skal forst\u00e5 hvorfor man bruker visse skjellsord og hvilke konnotasjoner som ligger bak, er det essensielt \u00e5 se det i et historisk perspektiv. Gjennom \u00e5 oppdage og reflektere rundt historiske sosiale kamper slik som homokampen, kvinnekampen og rasisme vil elevene f\u00e5 en dypere forst\u00e5else for hva som ligger i betydningen av skjellsord som for eksempel \u00abhomo\u00bb og \u00abhore\u00bb. Det \u00e5 f\u00e5 innsikt i hvordan mange har mistet livet i kampen for likestilling, vil forh\u00e5pentligvis kunne gi en innsikt som setter elevene i posisjon til \u00e5 sette seg inn i deres perspektiv. Som en forlengelse av dette vil det kunne v\u00e6re effektivt \u00e5 vise andres opplevelser og historie gjennom diverse dokumenterer og intervju, hvilket gj\u00f8r det mer virkelig og konkret for elevene \u00e5 forst\u00e5 det f\u00f8lelsesmessige rundt trakassering.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke bare elevene har som har et ansvar i arbeidet mot verbal trakassering, for som voksne forbilder har l\u00e6rere et s\u00e6rskilt ansvar. Er man vitne til verbal trakassering eller f\u00e5r vite om det fra andre elever eller l\u00e6rere, s\u00e5 M\u00c5 man reagere. Tillater man at slikt blir sagt uten konsekvenser, vil det skape en utrygghet og usikkerhet blant elevene. Som l\u00e6rer har man en plikt til \u00e5 gi elevene et trygt psykososialt milj\u00f8, noe som forlenges utenfor klasserommets fire vegger. Vi m\u00e5 slutte \u00e5 bagatellisere og avfeie verbal trakassering ved \u00e5 si \u00abgutter er bare gutter\u00bb, \u00abde fl\u00f8rter med deg\u00bb, \u00abde er kompiser, de bare k\u00f8dder\u00bb og \u00abdet er ikke vondt ment\u00bb. Vi har et ansvar overfor v\u00e5re elever. Vi m\u00e5 v\u00e6re forbilder som viser at det ikke er greit \u00e5 bruke slike skjellsord, samtidig som vi kan inspirere ved \u00e5 vise mot til \u00e5 st\u00e5 imot negative holdninger i samfunnet.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa <\/em>(LOV-1998-<\/p>\n\n\n\n 07-17-61). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1998-07-17-61<\/a><\/p>\n\n\n\n R\u00f8thing, \u00c5. (2020). Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning: Perspektiver p\u00e5 undervisning<\/em>. Cappelen Damm Akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Malin Mauset \u00abHore\u00bb, \u00abhomo\u00bb, \u00abbitch\u00bb, \u00abbillig\u00bb, \u00abslut\u00bb og \u00abfitte\u00bb er ord som ofte h\u00f8res i gangene p\u00e5 norske skoler. Nyhetsbildet de siste \u00e5rene har v\u00e6rt prydet med sak etter sak hvor norske skoleelever forteller om verbal trakassering fra klassekamerater. … Les videre