Av Mari Meng B\u00f8yum<\/p>\n\n\n\n
Hva skjer med dagens samfunn? Da jeg var i praksis opplevde jeg at barn og unge blir presentert for sosiale medier og andre digitale plattformer tidligere og tidligere. Dette er noe som gjenspeiles i skolen ved at flere elever kommer med smarttelefoner og smartklokker allerede i f\u00f8rste klasse, og har brukere p\u00e5 ulike sosiale medier. Hvorfor er ingen barn ute og leker i gaten eller henger sammen utenfor den lokale butikken? Dagens barn og ungdom sitter alt for mye foran skjermen og ser p\u00e5 YouTube eller spiller. P\u00e5 den m\u00e5ten har det sosiale blitt flyttet fra ansikt til ansikt og over til nettet ved hjelp av sosiale medier. N\u00e5 kan du v\u00e6re sosial mens du gamer og ser p\u00e5 en film i bakgrunnen, og du trenger ikke engang \u00e5 g\u00e5 ut av rommet ditt for \u00e5 v\u00e6re sosial. Men er dette egentlig holdbart? Og vil det ha konsekvenser p\u00e5 milj\u00f8et i klassen?<\/p>\n\n\n\n
If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet <\/a>er internett en viktig del av barn og unges liv, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til l\u00e6ring og fritid. Elevene er i interaksjon med hverandre uavhengig om de er p\u00e5 skolen eller ikke, og hendelser som oppst\u00e5r utenfor skolen kan dermed p\u00e5virke elevenes opplevelse av klassemilj\u00f8et. Elevene kan s\u00e6rlig bli p\u00e5virket av u\u00f8nskede opplevelser p\u00e5 nett. If\u00f8lge Oppl\u00e6ringsloven \u00a79A (1998) er det skolen sin plikt at elevene skal ha et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det vil si at vi som l\u00e6rere spiller en viktig rolle i elevenes klassemilj\u00f8 og er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 de digitale endringene som skjer og hvilke plattformer elevene benytter seg av for \u00e5 kommunisere med hverandre. Det \u00e5 skape et trygt og godt klassemilj\u00f8 handler ikke bare om \u00e5 gj\u00f8re det ansikt til ansikt p\u00e5 skolen, men har i dagens samfunn blitt flyttet mer til hjemmet og mer digitalt.<\/p>\n\n\n\n Det er avgj\u00f8rende at elevene tilegner seg digitale ferdigheter for at de skal kunne f\u00e5 et godt klassemilj\u00f8. If\u00f8lge l\u00e6replanverket sin overordnede del (Utdanningsdirektoratet<\/a>) st\u00e5r det at skolen skal l\u00e6re elevene \u00e5 utvise d\u00f8mmekraft n\u00e5r de ytrer seg om andre, og s\u00f8rge for at de l\u00e6rer \u00e5 samhandle p\u00e5 forsvarlig vis i ulike sammenhenger. Det viser at vi som l\u00e6rere er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00e6re elevene om hvordan de skal kunne forholde seg til andre, og ikke bare hvordan de gj\u00f8r det i m\u00f8te med andre ansikt til ansikt, men ogs\u00e5 via sosiale medier, siden dette har blitt en stor del av barn og unges hverdag.<\/p>\n\n\n\n I tillegg st\u00e5r det i l\u00e6replanen at elevene skal kunne tilegne seg digitale ferdigheter slik at de er klar til \u00e5 m\u00f8te verden og bli medborgere (Utdanningsdirektoratet<\/a>). De digitale ferdigheter blir sett p\u00e5 som en viktig forutsetning for videre l\u00e6ring, for en aktiv deltakelse i arbeidslivet og til et samfunn som er i stadig endring (Utdanningsdirektoratet<\/a>). Gjennom \u00e5 arbeide med digitale forutsetninger kan det p\u00e5virke klassemilj\u00f8et p\u00e5 en positiv m\u00e5te ved at elevene kan ferdes trygt p\u00e5 internettet, og dermed vite hva de skal gj\u00f8re dersom de havner i vanskelige situasjoner. Det er ogs\u00e5 viktig at l\u00e6reren har opparbeidet tillit til elevene, og skapt klare forventinger til dem om hvordan de skal oppf\u00f8re seg gjennom sosiale medier. I tillegg burde l\u00e6reren ogs\u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 hvilke sosiale medier elevene er kjent med, og bruke det i undervisningen slik at elevene kan relatere seg lettere til situasjonene.<\/p>\n\n\n\n En m\u00e5te elevene kan jobbe med den digitale kompetansen er f.eks. ved \u00e5 bruke minecraft education. Slike l\u00e6ringsarena-spill kan minne mye om tradisjonelle l\u00e6ringsspill, men elevene har st\u00f8rre mulighet til \u00e5 feile i trygge omgivelser. Gjennom \u00e5 bruke maincraft i undervisningen kan det bidra til at elevene utvikler skaperglede, engasjement og utforskertrang, og det er en fin m\u00e5te \u00e5 m\u00f8te elevenes hverdag (Skaug, Hus\u00f8y, Staaby & N\u00f8sen, 2020). Da jeg var i praksis opplevde jeg noen som tok i bruk minecraft i undervisningen. Studenten og elevene hadde samarbeidet for \u00e5 bygge et samfunn inne p\u00e5 minecraft. Sammen hadde de blitt enig om regler og fordelt arbeidsoppgaver slikt at alle skulle bidra til samfunnet. Det finer var ogs\u00e5 at de som ikke hadde spilt minecraft kunne l\u00e6re av de som allerede hadde gode kunnskaper om det fra f\u00f8r av. Gjennom \u00e5 bruke en slik plattform kan det v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke klassemilj\u00f8et til noe positivt, siden alle i klassen er medlemmer i nettsamfunnet og elevene f\u00e5r til en viss grad \u00f8ve seg p\u00e5 hvordan de skal kunne samhandle med andre gjennom nettet (Utdanningsdirektoratet<\/a>).<\/p>\n\n\n\n Noe som ogs\u00e5 har v\u00e6re et sentralt tema blant annet i dagbladet er omtalene om Squid game. Serien spilles p\u00e5 Netflix og handler om 456 ulike personer som er i gjeld. Deltakerne f\u00e5r et tilbud om \u00e5 kunne vinne 45,6 millioner s\u00f8rkoreanske won mot \u00e5 leke barneleker. Det de ikke er klar over er at livet er innsatsen og blir drept dersom de ikke f\u00e5r til oppgavene. Denne serien har f\u00e5tt stor oppmerksomhet og det har v\u00e6rt mye snakk om den i media og andre digitale plattformer som blant annet tik tok. Serien har 16 \u00e5rs aldersgrense, men i hjemlandet har den 19 \u00e5r aldergrense p\u00e5 grunn av de ekstremt voldelige senene (Dagbladet <\/a>og Aftenposten<\/a>). N\u00e5r jeg var i praksis opplevde jeg at barnene lekte ulike leker fra Squid game. Dette skjedde ikke bare p\u00e5 de \u00f8verste trinnene, men ogs\u00e5 ned i sm\u00e5trinnene at elevene lekte r\u00f8dt lys og \u00absk\u00f8yt\u00bb p\u00e5 de elevene som gikk ut. Det viser at media har stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 b\u00e5de barn og unge. Samtidig blir det ogs\u00e5 skapt et tydelig skille mellom de barnene som f\u00e5r lov til \u00e5 se og de som ikke f\u00e5r lov. Det oppst\u00e5r en \u00abkul\u00bb status for de som f\u00e5r se og kanskje en litt \u00abukul\u00bb status for de som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 se. I noen tilfeller kan utesperring oppst\u00e5 ved at noen barn som ikke f\u00e5r lov til \u00e5 se p\u00e5 serien eller f.eks. spille et spesielt spill ikke f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 leken.<\/p>\n\n\n\n Det er mange ulike faktorer som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke klassemilj\u00f8et. Jeg tror det er viktig \u00e5 ikke se p\u00e5 blant annet internett og spill som en d\u00e5rlig ting, men heller noe som er lurt \u00e5 utnytte i skolen. Det finnes mange ulike plattformer som er fin \u00e5 bruke i undervisningen som f.eks. ulike spill som er tilpasset aldersgruppen. Gjennom \u00e5 bruke spill i undervisningen f\u00e5r elevene \u00f8ve seg p\u00e5 de digitale ferdigheter. Samtidig er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 la barn og unge utforske selv p\u00e5 internett. Jo mindre de er jo mer rammer og kontroll burde man ha, men tror det er viktig at de f\u00e5r ferdes litt p\u00e5 egen h\u00e5nd ogs\u00e5. Samtidig er det viktig at man er bevisst og klar over at en enkelt digital hendelse kan f\u00e5 store konsekvenser for barn og unge, og at kommunikasjon i det digitale rom kan oppleves og tolkes annerledes enn kommunikasjon ansikt til ansikt (Utdanningsdirektoratet<\/a>). Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 huske at n\u00e5r barn og unge m\u00f8ter andre gjennom nettet at de voksne ikke er til stede og kan gripe inn dersom noe skjer (Staksrud, 2017). Derfor burde skolen og spesielt l\u00e6reren v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 hvordan elevene har det i det digitale rom siden det de opplever der tar de ofte med seg p\u00e5 skolen.<\/p>\n\n\n\n Fra mitt st\u00e5sted ser jeg at klassemilj\u00f8et i skolen kan bli p\u00e5virket av de digitale plattformene elevene tar del i. Det som ogs\u00e5 er skummelt, er at media har en stor p\u00e5virkningskraft p\u00e5 barn og unge. Derfor er det s\u00e5 viktig at vi som l\u00e6rere er klar over hvor stor p\u00e5virkningskraft media og andre sosiale plattformer har. I oppl\u00e6ringsloven st\u00e5r det at det er skolen sin plikt at elevene skal ha et trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Det vil si at vi som l\u00e6rere er pliktig \u00e5 skape et godt og trygt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Jeg sier ikke at dette er en enkel oppgave, men vi er lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re det. Det vil si at l\u00e6rer er n\u00f8dt til \u00e5 jobbe med digitale d\u00f8mmekraft og de digitale ferdighetene til elevene, slik at de kan ferdes p\u00e5 nettet p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Dersom elevene opparbeider seg digital d\u00f8mmekraft og digitale ferdigheter liker jeg \u00e5 tro at det digitale klassemilj\u00f8et vil bli bedre.<\/p>\n\n\n\n Referanseliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n Oppl\u00e6ringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa<\/em><\/p>\n\n\n\n (LOV-1998-07-1761). Lovdata. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/199807-17-61#KAPITTEL_11<\/a><\/p>\n\n\n\n Skaug, J., H., Hus\u00f8y, A., Staaby, T. og N\u00f8sen, O. (2020). Spillpedagogikk dataspill i undervisningen. <\/em>Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? Gyldendal akademisk.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Mari Meng B\u00f8yum Hva skjer med dagens samfunn? Da jeg var i praksis opplevde jeg at barn og unge blir presentert for sosiale medier og andre digitale plattformer tidligere og tidligere. Dette er noe som gjenspeiles i skolen ved … Les videre