Nettmobbing har v\u00e6rt et \u00f8kende problem i samfunnet i samsvar med den digitale utviklingen. Sosiale medier og mobiltelefonen er blitt en stor del av barn og unges hverdag. NRK (2019) gjennomf\u00f8rte en unders\u00f8kelse i en klasse p\u00e5 8. trinn, hvor elevene skulle registrere deres skjermtid i \u00e9n uke. Elevene brukte gjennomsnittlig nesten seks timer hver dag bak skjermen. Disse tallene gjelder kun skjermtiden p\u00e5 fritiden, og tar med bruken av pc eller mobil p\u00e5 skolen. Noe som betyr at relativt store deler av elevenes hverdag g\u00e5r til sosiale medier og samhandling med andre over nett. Hvis vi tar utgangspunkt fra Medietilsynets statistikk, opplever 28% av barn 9 til 18\u00e5r \u00e5 bli mobbet p\u00e5 nett. H\u00f8y gjennomsnittlig skjermtid og stort antall unge som opplever mobbing p\u00e5 nett tror jeg har en sammenheng. Derfor b\u00f8r skolen bruke mer tid nettvettundervisningen og oppdatere tiltakene som skal forebygge mobbing.<\/p>\n\n\n\n
Personlig har jeg sett enormt mange hatefulle og stygge kommentarer p\u00e5 sosiale medier, spesielt Facebook og TikTok. P\u00e5 bakgrunn av dette \u00f8nsket jeg \u00e5 se hvor mange slike kommentarer jeg klarer \u00e5 finne p\u00e5 15 minutter ved bare \u00e5 \u201cscrolle\u201d p\u00e5 TikTok. Bildene viser ogs\u00e5 bare noen f\u00e5 av kommentarene jeg fant. I tillegg har en av kommentarene f\u00e5tt over 300 liker klikk. Noe som kan tyde p\u00e5 at over 300 personer st\u00f8tter kommentaren.<\/p>\n\n\n\n Skolen vil da ofte bli et sted som f\u00f8les utrygt og de vil fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 eller skulke skolen. Langtidsproblemene viser seg gjerne i ungdoms\u00e5rene, n\u00e5r ungdommen sliter med tunge tanker og ikke klarer \u00e5 samhandle med jevnaldrende. Enkelte barn og unge tyr til selvskading og i verste fall til fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta sitt eget liv. (UiS: <\/em>https:\/\/www.uis.no\/nb\/konsekvenser-av-mobbing#\/<\/em><\/a> )<\/em><\/p>\n\n\n\n I mitt s\u00f8k etter ressurser og kilder til statistikk og konsekvenser kom det som en overraskelse at flere av artiklene omhandlet hvordan en kan takle \u00e5 bli mobbet p\u00e5 nett, eller hvordan en kan unng\u00e5 det. Noe jeg mener er veldig feil fokus. Fra et l\u00e6rerperspektiv \u00f8nsker jeg et st\u00f8rre fokus p\u00e5 hva skolen kan gj\u00f8re for \u00e5 forebygge problematikken rundt nettmobbing, istedenfor \u00e5 l\u00e6re barn og unge \u00e5 takle \u00e5 bli mobbet. LK 20 (Udir, 2017) st\u00f8tter opp mot dette og spesielt i overordnet del. For eksempel st\u00e5r det at l\u00e6rer skal fremme holdninger om likeverd og at ingen elever skal oppleve diskriminering, skolen skal legge til rette for empati og vennskap. I tillegg skal skole ikke akseptere respektl\u00f8se og hatefulle ytringer, og elevene skal utvikles i bevissthet om egne holdninger. Dette betyr at skolen har et s\u00e6rlig ansvar \u00e5 skape en trygg hverdag for elevene, b\u00e5de p\u00e5 og utenfor skolen. Under paragraf 3.1 i overordnet del st\u00e5r det at l\u00e6rere skal i samarbeid med foreldre, elever, foresatte og skolen s\u00f8rge for \u00e5 utvikle trygge l\u00e6ringsmilj\u00f8er, i tillegg til \u00e5 forebygge mobbing og krenkelser. Dette betyr at l\u00e6reren har et s\u00e6rlig ansvar til \u00e5 gj\u00f8re grep i undervisning dersom det oppst\u00e5r mobbeproblematikk i klassen. Vennskap skaper tilh\u00f8righet og gj\u00f8r oss mindre s\u00e5rbare, derfor vil elever som opplever dette ofte prestere bedre p\u00e5 skolen. Da eleven slipper \u00e5 f\u00f8le seg utrygg og utilpass. (Udir, 2017)<\/p>\n\n\n\n Hvordan er det i skolen n\u00e5?<\/strong><\/p>\n\n\n\n I praksis og samtaler med forskjellige l\u00e6rere har jeg ofte h\u00f8rt at det er vanskelig \u00e5 identifisere mobbing som foreg\u00e5r over nett. I tillegg forteller spesielt de litt eldre l\u00e6rerne at de ikke kjenner s\u00e6rlig godt til de nye sosiale mediene som elevene bruker. Som for eksempel TikTok og Instagram. Dette mener jeg er kritikkverdig for skolesystemet som ikke bruker tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 forbedre seg p\u00e5 omr\u00e5det. Da jeg mener dette er et utbredt problem i hele landet og som statistikk fra medietilsynet ogs\u00e5 kan tyde p\u00e5. Selv om det er bra at skolen legger til rette for at l\u00e6reren kan ta opp slik problematikk, henger ikke undervisningen med den raske utviklingen av internett og sosiale medier. Selvf\u00f8lgelig vil det v\u00e6re forskjellig kvalitet p\u00e5 undervisningen hos forskjellige l\u00e6rere p\u00e5 forskjellige skoler, men n\u00e5r jeg bruker kort tid p\u00e5 sosiale medier og finner s\u00e5 mange hatkommentarer. Tyder mye p\u00e5 at det ikke er godt nok.<\/p>\n\n\n\n Mobbing er ikke en helt ny og ukjent problemstilling for skolen, og det er opparbeidet mye kunnskap hos l\u00e6rere p\u00e5 temaet. Vi finner sikkert mange l\u00e6rere som er sv\u00e6rt dyktige p\u00e5 og undervisning som forebygger mobbing. Problemet ligger at undervisningen ofte ikke knyttes mot internett og sosiale medier p\u00e5 en relevant m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n Hvordan kan l\u00e6rer bruke undervisning for \u00e5 forebygge nettmobbing?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skolene i landet er organisert p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og har forskjellig l\u00f8sning p\u00e5 fag og timeplaner. P\u00e5 de ulike skolene jeg har jobbet og v\u00e6rt i, har det ogs\u00e5 v\u00e6rt forskjellig organisering. Timer som l\u00e6reren kan ta opp saker som ber\u00f8rer klassen og n\u00f8dvendigvis ikke handler om vanlige fag, er organisert relativt likt. Bare under forskjellige navn. Blant annet Olweus, klassens time og kontaktl\u00e6rers time. Disse timene mener jeg er b\u00e5de passende og viktig for l\u00e6reren. Da h*n kan bruke disse p\u00e5 \u00e5 snakke med elevene sine om nettvett og nettmobbing. I samtale med ulike l\u00e6rere er samtlige enige om at dette b\u00f8r tas opp av kontaktl\u00e6rer, eventuelt en l\u00e6rer som kjenner elevene godt og som elevene har respekt for.<\/p>\n\n\n\n Det<\/em> f\u00f8rste jeg mener er viktig er en anonym kartlegging, for \u00e5 kunne kartlegge hvor utbredt nettmobbing er p\u00e5 skolen. I tillegg til \u00e5 se hvordan elevene p\u00e5 skolen opplever \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u201ceksponert\u201d p\u00e5 internett. Som student har jeg ikke tilgang til slike l\u00e6rerressurser som ulike sp\u00f8rreunders\u00f8kelser, men vet at skoler ofte har god tilgang p\u00e5 dette. Svarene p\u00e5 denne unders\u00f8kelsen vil videre p\u00e5virke hvordan jeg \u00f8nsker \u00e5 undervise videre med problematikken. Ved dette tilfelle tar jeg utgangspunkt i at klassen ofte m\u00f8ter p\u00e5 stygge kommentarer, enten til andre eller opplever \u00e5 f\u00e5 dem selv.<\/p>\n\n\n\n Redd barna er en god ressurs for undervisning i nettvett og er noe jeg ville tatt i bruk. Blant annet mange ulike sp\u00f8rsm\u00e5l som elevene kan sammen reflektere rundt. Som l\u00e6rer ville jeg organisert dette med \u00e5 samle klassen slik at vi sitter i en sirkel. Trygg l\u00e6ring (2019) mener at klassesirkel er en god organisering n\u00e5r klassen skal snakke om og diskutere med hverandre. Dette argumenteres med at elevene kan se hverandre i \u00f8ynene og alle har lik oppmerksomhet. I tillegg vil ingen f\u00e5 mulighet til \u00e5 gjemme seg bort, noe som gj\u00f8r at alle m\u00e5 delta og blir h\u00f8rt. Et punkt som Redd barna (u.\u00e5) tar opp handler om \u00e5 snakke med elevene om hvordan klassemilj\u00f8et blir p\u00e5virket av stygge kommentarer p\u00e5 nett. Dette er noe jeg mener kan knyttes opp mot overordnet del av l\u00e6replanen som handler om at skolen skal danne elever til \u00e5 utvikle kunnskap, holdninger for \u00e5 kunne mestre i livet og kunne delta i samfunnets fellesskap.<\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge Jakobsen (2015) utvikles evnen til konsekvenstenkning og impulskontroll. Derfor mener jeg at l\u00e6reren b\u00f8r v\u00e6re klar og tydelig p\u00e5 hvilke store konsekvenser som b\u00e5de mobber og mobbeoffer kan bli utsatt for. Som for eksempel selvskading og mentale utfordringer. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 se video eller lese om hvordan b\u00e5de mobber og mobbeoffer opplevde deres sak. Under vedlegg ligger det link til en video som viser en gutt som tidligere har v\u00e6rt mobbet og forteller ut om hvor stor p\u00e5kjenning dette har v\u00e6rt for han. En slik video tror jeg kan hjelpe elevene til \u00e5 tenke seg om flere ganger, dersom de er i en situasjon hvor de enten skal si eller skrive noe stygt til noen. Det er viktig at l\u00e6rer ikke bare viser videoen, men ogs\u00e5 stiller sp\u00f8rsm\u00e5l som lar elevene reflektere rundt det viktige temaet. Slik at de bygger opp forst\u00e5else og kan knytte videoen til egne erfaringer. En slik type undervisning kan fange opp flere elever, spesielt om l\u00e6reren aktivt tar i bruk de sosiale mediene som elevene bruker daglig. I tillegg bruke mer tid p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene elevene blir ekstra engasjert i, eller om elever tar opp egne opplevelser.<\/p>\n\n\n\n Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ditlefsen, H. (2019, 20. mai) Bruker seks timer av fritida p\u00e5 skjerm. <\/em>NRK. https:\/\/www.nrk.no\/sorlandet\/bruker-seks-timer-av-fritida-pa-skjerm-1.14535434<\/a><\/p>\n\n\n\n Jakobsen, S.-E. (2015, 28. april). Storrengj\u00f8ring i hjernen hos ten\u00e5ringer. <\/em>https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-utviklingspsykologi-hjernen\/storrengjoring-i-hjernen-hos-tenaringer\/497946<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\n Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del \u2013 verdier og prinsipper for grunnoppl\u00e6ringen<\/em>. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. L\u00e6replanverket for Kunnskapsl\u00f8ftet 2020. https:\/\/www.udir.no\/lk20\/overordnet-del?kode=nor01-06&lang=nob<\/a><\/p>\n\n\n\n Medietilsynet. (2018). Barn og medier-unders\u00f8kelsen: 9- 18-\u00e5ringer om medievaner og opplevelser. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/barn-og-medier-2018-oppdatert-versjon—oktober-2019.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n Redd Barna (u.\u00e5.) Nettvett for barn og unge.<\/em> https:\/\/www.reddbarna.no\/vart-arbeid\/barn-i-norge\/nettvett\/<\/a><\/p>\n\n\n\n Trygg l\u00e6ring. (2019). Klassesirkel. <\/em>https:\/\/www.medietilsynet.no\/globalassets\/publikasjoner\/barn-og-medier-undersokelser\/barn-og-medier-2018-oppdatert-versjon—oktober-2019.pdf<\/p>\n\n\n\n Universitetet i Stavanger. (2020, 5. august) Konsekvenser av mobbing. <\/em>Hentet: 28. november 2021 fra https:\/\/www.uis.no\/nb\/konsekvenser-av-mobbing<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Adrian Skogli Johansen 28 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 \u00e5r har opplevd at noen har v\u00e6rt slemme med dem eller mobbet dem p\u00e5 internett, spill eller mobil. \u00c5tte prosent har v\u00e6rt utsatt for dette … Les videre ![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-content\/uploads\/sites\/212\/2021\/12\/Adrian-Skogli-Johansen-Bilde-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-content\/uploads\/sites\/212\/2021\/12\/Adrian-Skogli-Johansen-Bilde2.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-content\/uploads\/sites\/212\/2021\/12\/Adrian-Skogli-Johansen-Bilde3.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.uit.no\/lro009\/wp-content\/uploads\/sites\/212\/2021\/12\/Adrian-Skogli-Johansen-Bilde4.png\")
<\/figure>\n\n\n\n