MDV 1203-1204 2022

Av Martine Johannessen Hatling

I Storbritannia har strømprisene økt drastisk, det britiske myndighetsorganet Ofgem (the Office of Gas and Electricity Markets) har estimert at strømpriser vil øke med 80% i løpet av Oktober. Resultatet av dette er at samfunnet har satt i gang «the warm bank scheme». Som artikkelen under utdyper: så vil dette innebære at offentlige rom som kirker, biblioteker og mer fungere som varme rom for de i samfunnet som ikke har råd til å betale strømregningene sine.

Videre utdyper artikkelen hva de ulike offentlige rommene er villige til å gjøre for å hjelpe; dette inkluderer Staffordshire bibliotekene. Mer av Joyner’s artikkel kan leses her: https://www.countryliving.com/uk/news/a41594161/warm-rooms-winter/

Situasjonen er kompleks for dette er individuelle initiativ av de forskjellige bibliotekene i Storbritannia som konstant arbeides med for øyeblikket.

For de som vil utforske mer:

• Myndighetens overslag over strømprisstigning:

Bolton, Paul, and Iona Stewart. 2022. Research Briefing of Domestic Energy Prices. UK Parliament. House of Commons Library. Oktober 25, 2022. https://researchbriefings.files.parliament.uk/documents/CBP-9491/CBP-9491.pdf.

• Undersøkelse over hva bibliotekene vil gjøre:

“Cost-of-Living Crisis: How Libraries Plan to Support the Vulnerable This Winter” September 16, 2022. Libraries Connected. Oktober 26, 2022. https://www.librariesconnected.org.uk/news/cost-living-crisis-how-libraries-plan-support-vulnerable-winter.

• Kritikk på at bibliotekene blir blandet inn i dette:

Brooks, Libby. 2022. “Don’t Let ‘Warm Banks’ Become as Vital as Food Banks, Scottish Charities Urge,” The Guardian. Oktober 25, 2022. https://www.theguardian.com/uk-news/2022/oct/12/warm-banks-fuel-poverty-crisis-scotland.

• Gloucerstershire bibliotekenes og Glasgow bibliotekenes løsning på dette:

Lennon, Holly. 2022. “Glasgow ‘Warm Banks’ to Open next Week to Help Those Unable to Heat Their Homes.” GlasgowLive. Oktober 25, 2022. https://www.glasgowlive.co.uk/news/glasgow-warm-banks-open-next-25261311.

Knight, Alice. 2022. “Warm Bank Launched in Every Gloucestershire Library.” Wilts and Gloucestershire Standard. Oktober 25, 2022. https://www.wiltsglosstandard.co.uk/news/23062082.warm-bank-launched-every-gloucestershire-library/.

Kilder:

Joyner, Lisa. 2022. “Here’s How to Find Your Nearest ‘Warm Room.’” Country Living. Oktober 20, 2022. https://www.countryliving.com/uk/news/a41594161/warm-rooms-winter/.

Bolton, Paul, and Iona Stewart. 2022. Research Briefing of Domestic Energy Prices. UK Parliament. House of Commons Library. Oktober 25, 2022. https://researchbriefings.files.parliament.uk/documents/CBP-9491/CBP-9491.pdf.

The American Library Association har dokumentert 729 forsøk på å bannlyse 1597 titler funnet på bibliotek i 2021 – dette var mer enn dobbelt så mange som foregående år – men bare i de første 8 månedene av 2022 har de telt 681 forsøk på å bannlyse 1651 titler, noe som betyr at USA er på tur mot et rekordår for sensur.

Forsøkene kommer for det meste fra konservative foreldregrupper, Moms For Liberty og Parents for Education blant andre, men flere politikere og også mer høyreekstreme grupper, som for eksempel Proud Boys, har hevet seg på trenden for å «skjerme barn og unge fra indoktrinering og seksuelt eksplisitt materiale» – bøker og tegneserier som oftere enn ikke omhandler (og er skrevet av) mennesker i minoritetsgrupper, som LGBTQIA+ og fargede. Konservative politikere har også begynt å lage lovforslag som påstås å være for å beskytte barn og unge, men som i utgangspunktet handler om å få fjernet bøker som de mener inneholder indoktrinering, propaganda og visstnok pornografisk materiale.

Dette påvirker bibliotekarene i de berørte statene veldig – de får ikke gjort jobben sin ordentlig, og høyreekstreme grupper har begynt å storme arrangementer knyttet mot LGBT-problematikk. Flere bibliotekarer har uttalt at de føler seg stresset og redd. Enkelte bibliotek har måttet gjennomføre øvelser for hva de skal gjøre om noen kommer til biblioteket med våpen.

Carolyn Foote uttalte at hun i løpet av sine 29 år på biblioteket kun så 3 bøker bli truet, men plutselig måtte skoledistrikter fjerne hundretalls titler. Hun gikk derfor sammen sammen med tre andre bibliotekarer for å starte FReadom Fighters – en slags støttegruppe for bibliotekarer som trenger det.

Hele artikkelen:
https://www.theguardian.com/books/2022/sep/20/librarians-banned-books-attacks-library

Ulrikke Kristiansen

Syv av ti barn med innvandrerbakgrunn oppga i 2021 at de hadde vært på et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Bibliotek ble i stor grad også brukt av voksne med innvandrerbakgrunn. Én av fire boklesere med innvandrerbakgrunn lånte boken de leste på biblioteket.

https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/statistikk/norsk-kulturbarometer/artikler/barn-med-innvandrerbakgrunn-brukte-folkebibliotek-mest-i-2021

Aina Sollund

I den vakre men isolerte villaen «Sjøsus» er det duket for den årlige sommerfesten. Vår hovedperson, forfatter Bernhard Borge, har blitt invitert sammen med ulike pregede individer for å nyte denne begivenheten. Men når verten blir brutalt drept endres «Sjøsus» fra ett idyllisk sted til ett sted av ren ondskap. Det samme gjelder for menneskene som er samlet der; motivene er sterke blant dem alle. Sammen med politimannen Hammer og terapeuten Bugge prøver vår hovedperson å nøste fram sannheten i alt dette. Men de brutale handlingene fortsetter, og sannheten viser seg å ligge dypere i menneskets sinn enn man først skulle ha antatt.

«Nattmennesket» av André Bjerke ble først utgitt i 1941 og er hans første krim. Året etter kom Bjerke’s største og mest kjente roman «De dødes tjern». Gjennom disse har forfatteren laget en lang rekke med krimromaner.

Romanen bærer preg av å være fortalt i første person av Borge; ut av dette opplever vi en annen tidsalder igjennom illustrasjon av miljø, men også gjennom Bjerke’s valg av dannet språk. Boken inneholder korte og spennende kapitler som lett er altoppslukende i seg selv. I tillegg med Borge’s kunnskap, og hans kjennskap til de andre karakterene, arbeider Bjerke sterkt med å få leseren til å tenke, å forstå og å løse dette mordet i hans univers sammen med karakterene.

Store deler av boken er skildret kronologisk og hendelsesforløpet foregår for det meste i villa «Sjøsus». Unntaket i ligger primært i første kapittel der Bjerke introduserer ett tilbakeblikk til hvordan Borge, Bugge og Hammer ble samlet i villaen. Verdt å merke med dette kapittelet er Bjerke’s presisering av hvordan alle karakterene sammen trengs for å løse mordet. Spesielt med vekt på Bugge, og hans ny-moderne psykologiske perspektiv på hvordan man skal fange noen som er ett Nattmenneske.

«Nattmenneske» er en norsk krim som anbefales for nyere krim lesere. Med karakterene og miljøet klarer man lett å bli dratt inn i en annen dimensjon der ett mord må løses. For så å følge dem mot slutten der en uhyggelig sannhet skjuler seg. I tillegg illustrerer Bjerke en sterk moderne politietterforskning; ut av det gir det en god relasjon til moderne krimnoveller.

Av Martine Johannessen Hatling

• 

Martes bok er en skjønnlitterær barnebok som handler om en hverdag med autisme. Boka er en del av beverbokserien fra Omnipax, Pax forlag, 2005. I serien er det gitt ut tre ulike bøker rundt temaet autisme og asperger syndrom.

Hovedpersonen i boka heter Marte og er åtte år. Hun skal på ferietur sammen med kusine Frida og venninne Guro. Det gleder alle seg til, men Marte har autisme og det preger planlegging og tilrettelegging av ferieturen.

Boka gir et godt bilde av Martes autisme i møte med situasjoner som byr på utfordringer enten det er vansker med sosialt samspill, som når hun må prate med fremmede eller når vi får innblikk i en rigid tankegang når ting blir annerledes ut enn hun har forestilt seg eller planer endres. Marte er i boka god til å uttrykke seg å sette ord på det som er vanskelig og hva hun trenger. Leseren får et innblikk i hvordan trygghet, struktur og kjennskap påvirker Marte positivt. Frida er den som skaper trygghet og struktur for Marte. Mens Guro er den undrende stemmen i boka som gjerne stiller direkte og konkrete spørsmål om autisme.

Når Marte møter Ola får boka en ny dimensjon, Ola har asperger syndrom. Gjennom dette møtet opplever de begge to et felleskap og en likhet både i tanker og atferd.

Boka er med på å ufarliggjøre autisme gjennom sine enkle forklaringer og tydelige beskrivelser av utfordringer som dukker opp. Den tar for seg hvordan barn innenfor autismespekteret kan fungere, samtidig gir den også uttrykk for at graden av funksjon kan variere for hvert enkelt barn. Ikke minst gir den et godt bilde av metoder og verktøy som kan brukes i møte med barn innenfor autismespekteret.

Dette er i utgangspunktet en barnebok, men det er også en bok alle kan lese. Noen vil muligens kjenne seg igjen i boka, mens andre vil få ny kunnskap. Da teksten er stor og lettlest, er det en fin bok å lese på egenhånd for barn. Samtidig egner den også for voksne å lese til barn, hvorpå den kan gi fine innspill til samtaler i etterkant.  

skrevet av Ulrikke Romsdal Kristiansen

“Is it true that human beings are fundamentally cruel? Is the experience of cruelty the only thing we share as a species? Is the dignity that we cling to nothing but self-delusion, masking from ourselves this simple truth: that each one of us is capable of being reduced to an insect, a ravening beast, a lump of meat? To be degraded, damaged, slaughtered-is this the essential fate of humankind, one that history has confirmed as inevitable?”

Gwangju, Sør-Korea, 1980: når studenter og fabrikkarbeidere demonstrerer mot en regjering som var på full fart mot et diktatur, blir de skutt på, og flere hundretalls drept av fallskjermstyrker som ble sendt inn for å erstatte politiet. Fallskjermstyrkenes brutale behandling av de sivile førte til flere av Gwangjus innbyggere slo seg sammen med demonstrantene i opprøret, og midt oppi dette blir en ung gutt skutt og drept. Human Acts tar for seg ettervirkningene av opprøret og effekten guttens død hadde på livet til de involverte.

Human Acts er både basert på en sann historie og samtidig ikke – historiens bakteppe, Gwangju massakren, er en reel hendelse, men karakterene i boka er oppdiktet.

Boka starter med begravelser, og et hav av blod. Dette er ikke en lett fortelling, den er både brutal i handling og i følelsen den levner igjen. Human Acts er en bok som setter støkker i deg og blir med deg i lang tid etterpå. Den tar for seg et stykke av Sør-Koreas historie som kanskje ikke så mange kjenner til, men uten å fokusere nevneverdig på selve detaljene i hendelsen. Vi får heller se ringvirkningene av det som skjedde, og hvordan det påvirket de involverte selv flere tiår senere.

Fortellingen er skrevet i andreperson, en fortellerteknikk som er uvant og kan være litt avskrekkende for de av oss som er vant til tredjepersons-fortellerstemmer. Det er derimot en ganske effektiv teknikk som tar deg inn i handlingen på en helt annen måte, og som har som mål å føre leseren nærmere på historien.

Til tross for at historien utspiller seg på rundt 200 sider, så er altså ikke dette en veldig lettlest bok – men det er en utrolig sterk, utrolig god bok, som jeg varmt kan anbefale om man har lyst å utfordre seg selv litt.