Wall of opportunities

When working with people, teams or organizations on change, I have often come across displays of various challenges. Some are easy to read while others are more subtle or even hidden below the surface. Typically, these challenges comes within all kinds of contexts – some are personal and some are more culturally or organizationally driven. Mark Robinson, Managing Director of St Andrews Lean Consulting, has visualized such challenges in “the wall of excuses”.

Wall-of-Excuses-v3-1024x724

I have used this visualization myself when addressing change challenges, and it works well as an eye-opener and a platform for honest discussions on the difficulties we face. On top of that, it is also humorous and serves as an icebreaker when closing in on the matters of subject. By the way, my personal favorite excuse is BOHICA. Yes, it’s an acronym.  Yes, I’ll tell you what it stands for: Bend Over Here It Comes Again…

However, I have several times felt the need to free up some positive and creative energy after banging mThe wall of opportunitiesy head on the wall of excuses. In a presentation I held a few months back, I challenged the audience to use two minutes to counteract on all the reasons not to change, and see if it was just as easy to come up with reasons to “just do it”. Those two minutes were somewhat mind-blowing and I had to get hold of an extra flip chart to wall it all up. Together the audience actually created “the wall of opportunities”.

If you ever feel the need to turn heads around, then try this and see what happens.

– Svein Are Tjeldnes

12 people like this post.

Live as you preach!

Processveilederkurs 2019A couple of weeks ago, the improvement team at UiT delivered training for process guides and facilitators. Through two three-day courses, we trained 21 leaders and employees in continuous improvement and facilitation competencies. Lean core values, principles, tools and techniques were discussed, practiced and reflected upon. We aim to design our training as interactive and practical as possible, as we believe learning is strengthened through doing and training.

A new feature in this particular course was a stronger emphasis on broader facilitation competencies and skills. This part of the course is built on the 6 core competencies as described by the International Association for Facilitators, and the facilitation model developed by Svein Are Tjeldnes (UiT) and Stephen Yorkstone (Edinburgh Napier University).

The courses were very well received, and the feedback and evaluation indicated successful and valuable days of learning. In addition to the participant’s evaluation directly after the courses, we (the improvement team) made notes of possible improvements throughout each session. In the end we had a total of over 30 small and large improvement suggestions noted on post-its (of course).

This is a rather large material, and we faced the risk of evaluation oblivion – not doing anything with any of the suggestions. In our busy days, we could easily have put all the notes aside thinking we’ll go through them all “later” or “a few days before” the next time we deliver the training. Instead, we took it upon us the very next day, using a tool we refer to in the training itself – a prioritization matrix.

Prioritization matrix2We went through each suggestion, post-it by post-it, and measured them against the two dimensions; “high/low impact” and “high/low effort”. It took us about an hour to go through all of them. (We threw away some of them as either not an improvement suggestion or not relevant). In the end we had 17 improvements in the matrix, all ready prioritized. By the end of the day, most of them were implemented (slides, examples, manuscript, exercises changed). The result is, that the course material and game plan is revised and improved, ready to go when needed. The work is allready done, and we have used tools and techniques we teach others to use (at the same time creating a new example). Sometimes it is worth reminding ourselves of this – to live as we preach!

– Svein Are Tjeldnes, Frank Lindrupsen & Karin Eilertsen

10 people like this post.

Kontinuerlig forbedring av forbedringsarbeidet

Den siste uken før jul støttet forbedringsprosessen Phd-teamet ved det Helsevitenskapelige fakultet med å gjøre en verdistrømsanalyse (VSA) av prosessen disputasgjennomføring (nå-situasjonen). I fire dager har 15 personer fra Helsefak vært i sving med å nitidig kartlegge jobben som gjøres i de ulike delene av prosessen i dag. DenBilde fra kartleggingen kartlagte prosessen spenner over 39 identifiserte steg (i tillegg til 8 parallelle steg), utallige oppgaver og kommunikasjonslinjer. En lang rekke uklarheter og problemområder er identifisert. Engasjementet blant de som har deltatt har vært imponerende stort, og gjentagende tilbakemeldinger er både at det er på tide å gjøre noe med prosessen og at metoden og kommunikasjonen i arbeidet har vært inspirerende.

Som prosessveiledere (fasilitatorer) har vi denne gang ikke bare fokusert på å hjelpe gruppa til å få frem alle arbeidsoppgaver og steg i prosessen. Vi har hatt et eget øye til selve metodikken og hvordan denne kan forbedres i seg selv.

I samarbeid med prosesseier har vi valgt å prøve en, for oss, ny måte å gjøre kartleggingen på. Vanligvis har vi gjort slike kartlegginger over 2 hele dager med alle deltakere tilstede hele tiden. Det gjør at alle i gruppa får svært god kjennskap til hele prosessen, men samtidig at flere deltakere vil få lange perioder med passiv deltakelse alt ettersom hvor i prosessen vi er.

Denne gang har vi, basert på en grov analyse av prosessen (SIPOC), gjort kartleggingen stegvis over 4 dager med færre timer pr. dag. Hver av disse dagene har kun de som jobber med den aktuelle delen av prosessen vært tilstede. (Timelapse fra kartleggingen – lenke til YouTube). Det har ført til drastisk redusert total tidsbruk og svært liten opplevd dødtid. I rene tall er det slik at vi denne gang har brukt 50 ressurstimer på kartleggingen. I vår vanlige modell ville vi i dette tilfellet brukt 180 ressurstimer, en besparelse på 130 timer. Siden ikke alle har vært tilstede under hele kartleggingen beregner vi å invitere til et felles møte med grundig gjennomgang av hele kartet, beregnet til ca. 30 ressurstimer. Det gir oss fortsatt en besparelse på 100 timer (55%).

Neste steg i verdistrømsanalysen er å møtes for å designe ny prosessflyt samt å jobbe med tiltak for å fjerne identifiserte flaskehalser og problemområder i dagens prosess. Det blir spennende å se om den nye måten å gjøre kartleggingen på har innvirkning på denne fasen av prosessen.

Det er sannsynligvis ikke alle prosesser hvor denne måten å kartlegge på egner seg. Vi vil til å forsøke å identifisere hvilke faktorer som spiller inn i denne vurderingen, slik at vi fremover lettere kan planlegge hvordan verdistrømsanalyser kan skje med bruk av færrest mulig ressurser.

-Frank Lindrupsen & Svein Are Tjeldnes

11 people like this post.

Strømbrudd i vår elektroniske hverdag

Altså, akkurat nå gikk strømmen – akkurat nå da jeg var så godt i gang med en oppgave som krevde konsentrasjon og flyt.

I vår hverdag som i stadig større grad baserer seg på skybasert Illustrasjonsbildelagring og skybaserte systemer blir et strømbrudd et plutselig stopp for det man holder på med. Det krever faktisk et umiddelbart kort lite endringsarbeid, for det er lett å blir mer eller mindre paralysert. «Oj, ingen strøm – ingen pc. Da kan jeg jo ikke jobbe”. Sånn tenkte i alle fall jeg nå i 5 sekunder.

Men om man bare snur seg litt og gjør et bittelite raskt endringsarbeid kommer man raskt i gang igjen. Skjer strømbruddet hjemme er default bare å tenne stearinlys og i peisen. Gjøre det beste ut av situasjonen altså. Så det kan man vel gjøre på jobb også – gjøre det beste ut av det.

Mitt tips: Gjør noe du ellers ikke har tid til

  • Les noe. Det er fort en tendens til at å lese noe nytt
    prioriteres bort i travle hverdager.
  • Snakk med kolleger – pust ut – ta en ekstra kaffekopp. Det er stor sjans for at strømmen er tilbake nokså raskt.
  • Eller: Fortsett å jobbe offline – for har du en bærbar pc du har sikkert strøm på den

Og dessuten – vipps der var strømmen tilbake. Ha en fortsatt fin dag på jobb.

– Svein Are Tjeldnes

1 person likes this post.

362,25 timer

Hender det noen gang at du sitter på møter du synes tar for lang tid, ikke løser de rette tingene og mer eller mindre stjeler tiden din? Innkjøpstjenesten ved Avdeling for økonomi har denne våren jobbet systematisk med å høyne kvaliteten på møter samtidig som de har redusert den totale møtetiden. Bruk gjerne to minutter på å lese denne bloggen og tenk så over om du selv kunne ha lyst til å jobbe med møtene du arrangerer eller deltar i.

Trykk på bildet for å se en større versjon

For å gå rett på sak: Overskriften angir antall timer innkjøpstjenesten ved UiT sparer på ett år etter å ha endret på møtene sine. 362,25 timer. Det er rett og slett et resultat av det utviklingsarbeid kollegene i teamet gjennomførte etter først å ha blitt enige om at de hadde behov for noen endringer.

Denne historien starter på et vis i Glasgow i midten av september 2017. Da reiste Merethe Berger Håkonsen, innkjøpssjef i Økonomiseksjonen, til University of Strathclyde sammen med 9 andre ledere ved UiT for å delta på kurset «Lean for leaders» (Se film fra kurset). Som en del av kurset skulle alle deltakerne jobbe med en forbedringsprosess i eget team i etterkant. For Merethe og kollegene i innkjøpsteamet ble det et naturlig valg å arbeide med samhandling og møter, spesielt fordi teamet over tid har endret seg, både med økt antall ansatte og med tanke på geografisk spredning. (Innkjøpsteamet er i hovedsak samlokalisert i Tromsø, med én ansatt som har kontor på UiT i Harstad).

I februar 2018 gjennomførte teamet en heldags workshop med støtte fra forbedringsteamet ved UiT. I løpet av dagen ble det anledning til gode diskusjoner og praktisk arbeid for å definere hva teamet sammen ønsket å løse i møter. Det ble fort klart at ett ukentlig møte for å løse alt ikke var spesielt formålstjenlig for et team der medarbeiderne har til dels svært forskjellige oppgaver. Før dagen var over hadde de tegnet opp ny møtestruktur med forslag til nye møtearenaer, konkrete tidspunkt, frekvens og hvem som skulle delta i de ulike møtene. Resultatet er at de i dag har flere men kortere møter, hvor tema er tydeligere og avgrenset. I tillegg har de jobbet med å tydeliggjøre roller, og på fagmøtene er det teamets medlemmer som styrer agendaen. Agendaen bygges fortløpende gjennom bruk av en elektronisk tavle (Microsoft Planner), hvor også rapportering skjer og referat føres (under møtet). Det er også verdt å merke seg et viktig prinsipp de nå har innført: Møter skal ha en verdi og avlyses dersom ingen saker er meldt til agendaen.

Etter åtte uker med den nye møtestrukturen er signalene svært tydelige: Ingen ønsker seg tilbake til den gamle måten å samhandle på, møtene gir mer relevant info, gode fagdiskusjoner og ikke minst oppleves de som mer effektive og med høyere kvalitet. Sammen har de fått til en betydelig reduksjon i møtetid som nå istedenfor benyttes til å jobbe med saksbehandling. I tillegg har tiden benyttet til uformelle møter gått ned, uten at de har målt dette konkret.

Det er inspirerende å se hvordan teamet har jobbet med å endre arbeidsform og lykkes så godt. 362,25 timer. I løpet av ett år. Det tilsvarer en verdi for UiT på 98.352 kroner. Men det viktigste av alt: Det er teamet selv som kan klappe seg på skuldra over et godt prosjekt som har ledet til en bedre og mer effektiv arbeidshverdag.

-Svein Are Tjeldnes og Merethe Berger Håkonsen

10 people like this post.

Make the most of your and your colleagues’ time

Click for Dep. of Pharmacy youtube video

Last week we were fortunate enough to act on an invitation to do a presentation at the annual seminar for faculty and administrative staff at the Department of Pharmacy at our University. It is quite common for us to be invited to present some of the work we do, both internally and externally, but this was actually the first time the invitation came from a seminar mainly for faculty members. An interesting and very welcomed opportunity to discuss some of our ideas with those who actually work with our core business: teaching and research.

It all came to be as I for some time have had discussions on work efficiency, waste of time and how to deliver valuable contributions to the student experience with my colleague and good friend, Professor Morten B. Strøm. Morten is, as I see it, genuinely interested in developing his own teaching and looking at how he himself can change his ways in order to help the students learn better.

Svein Are and Julia

For us, being asked to present at such a seminar is a near perfect pitch to be able to raise some questions and maybe even get some new thoughts sparked off among the faculty members. The alternative is to invite ourselves out there, but as you know, pull is by far preferred to push.

We had 75 minutes in the program, and through a joint understanding with the Department Head, we decided to address three topics of interest with the heading “Make the most of your and your colleagues’ time”.

  • Identifying time thieves (using the 8 wastes as a reference) and dealing with them
  • How to start thinking of changing the way we interact, and
  • A session on a potential new way to increase the output of academic writing (with the help from Niklas Modig’s theory on looping[1]).

Feedback from the participants so far suggests that it was a fun and valuable session, with some inspiration for new ideas. Moreover, as we used some of the time to talk about waste, they fortunately pointed out that this hour was not an example of such.

It was interesting and felt important finally to be able to present and discuss aspects of the improvement process with members of faculty. They are the ones working directly with our core business, and they are the ones most able to improve the student experience efficiently. So far, we have been doing most of the improvement work within the administrative field, improving back office processes more than the front line.

For us, the most important take home message was an essential question from one of the faculty members: “How do we know that it works?” She was referring to one of our earliest improvement processes at UiT (back in 2010), namely the process of hiring phD-scholars. Even though the lead-time in this process, through a structured improvement initiative was reduced by 42%, she still experienced that it took too long from start to finish. Through this we find some core take-home points, valuable to be reminded of:

  • We need to show that the improvement process actually improves something
  • The processes improved must be perceived as important to staff and students
  • We need constantly to think of how to improve the improvement process itself

-Svein Are Tjeldnes


[1] Inspired from the TED-SSE lecture «lean on yourself»

1 person likes this post.

Kart over forventede effekter

Innledningen til enhver forbedrings-/endringsprosess bør omfatte en mulighet for de som skal gjøre arbeidet til å bli enige om hva som er ønskelig å oppnå med endringen/forbedringen. I denne bloggen presenterer vi et hjelpemiddel som kan bidra til dette.

Klikk på bildet for å laste ned en word-versjon av kartet

Kart over forventede effekter er et enkelt oppsett for å diskutere effekter av et endringsarbeid på en strukturert måte. Den versjonen vi nå benytter er oversatt og tilpasset UiT fra University of Strathclyde sin «Guide to Evidencing the Benefits of Change in Higher Education». Vår versjon ble utviklet som et samarbeid med forfatterne av guiden, der vi gjorde en case study basert på oversettelse og tilpasning av flere verktøy.

I den originale versjonen heter kartet «Benefits Exploration Map». Direkte oversatt vil en variant kunne være gevinstundersøkelseskart. I utviklingen av vår versjon ønsket vi at oppsettet skulle være tydeligere på effekter istedenfor gevinster. En gevinst er i en naturlig språklig sammenheng tydelig positiv, mens en effekt kan være positiv eller negativ. I forbedringsprosessene er det viktig å identifisere både positive og negative effekter av foreslåtte endringer, slik at man lettere kan søke å forsterke de positive og begrense de negative.

I UiT sin versjon har vi lagt til ordet «forventede», mens vi i noen sammenhenger også har benyttet «ønskede» effekter. Målet er å indikere at det fortrinnsvis skal være planlagte effekter som følge av et villet endringsarbeid, og at det i den sammenheng er naturlig å benytte begrep som forventet og ønsket. I praktisk bruk ser vi at begrepene oppfattes å ha ulikt meningsinnhold, hvor ønskede effekter ikke nødvendigvis alle er oppnåelige, mens forventede effekter er mer sannsynlige å oppnå.

Kartet leder diskusjonen om effekter fra et strategisk nivå og ned til synlige/atferdsmessige effekter, effekter for interessenter og  konkrete målbare effekter. I realiteten handler det om å identifisere verdi og effekt hos både de som leverer og mottar tjenesten. I mange tilfeller kan en interessentanalyse være formålstjenlig, men det er ikke nødvendig å dra det så langt for å jobbe med kart over forventede effekter. Det er uansett et kjerneprinsipp innen lean å vurdere hva det er som skaper verdi og for hvem. Måling er et viktig ledd i forbedringsprosesser, og gir mulighet for å vurdere hvorvidt endringene som implementeres gir ønsket effekt. Bruk av kart over forventede effekter bidrar dermed til en systematisk tilnærming til resultater man søker å oppnå.

AFUs julegangprosjekt – blant annet med mål om økt kunnskap om myrra.

Verktøyet ble utviklet for UiT etter at den første generasjon av forbedringsprosesser var gjennomført, og er derfor foreløpig ikke prøvd ut i en egen prosess. Det er derimot benyttet ved flere andre anledninger, som for eksempel støtte i workshops med planlegging av fellestjenester og utviklingsprosesser i ledergrupper. Det er til og med benyttet i et mer utradisjonelt prosjekt for å skape godt arbeidsmiljø (Avdeling for forskning og utvikling benyttet kartet til å nå høyt opp i konkurransen om «årets julegang»).

Det finnes andre verktøy som kan tas i bruk for å følge opp identifiserte målbare effekter og ikke minst omsette de til realiserbare gevinster. Mer om dette kommer i en senere blogg.

Kartet er enkelt å ta i bruk og University of Strathclyde tilbyr utmerkede nettressurser. I tillegg kan forbedringsteamet tilby veiledning/workshops med trening i bruk av verktøyet. Spørsmål kan rettes til svein.are.tjeldnes@uit.no.

-Svein Are Tjeldnes

5 people like this post.

Nyttårsblogg om rydding – inspirasjon fra jobb til hjem og tilbake igjen

Januar, og særlig begynnelsen av januar, er den tiden på året da mange av oss tenker på hva vi skal forbedre fra i fjor. Kanskje spise litt mindre godteri, trene litt mer, gå mer på tur, ja det er mange muligheter for forbedringer. I fjor fikk jeg en idé om å forbedre stueområdet hjemme. Ikke noe så dramatisk som å pusse opp eller kjøpe ny sofa, men bare det å holde det litt mer ryddig i stua.

Jeg hadde blitt inspirert av noe som kalles for KATA, en forbedringsteknikk som går ut på å sette seg et langsiktig mål og deretter å prøve ut en forbedring av gangen samtidig som man måler og evaluerer resultatet. En familie hadde prøvd dette og fått det mye mer ryddig hjemme med innsats fra hele familien – dette måtte jo bare prøves ut hjemme hos meg.

Vi startet forbedringsprosessen med et familiemøte, der jeg forklarte at jeg var lei av alt rot som fløt rundt i stueområdet. Heldigvis var flere i familien (min mann) også enig i dette. Deretter ble vi alle enig i hva en ryddig stue er. For oss betydde det rydding, støvsuging, støvtørking, gulvvask og til min store overraskelse også vanning av blomster.

Stua – før og etter

Mens prosjektet pågikk ble vi i løpet av noen måneder mye raskere på å rydde og vaske stua. Fra å ha brukt nesten fem timer tilsammen på arbeidet, gjorde vi hele jobben unna på en time til slutt. Siden vi er fem i familien blir det jo bare 20 minutter på hver person, og det var vi veldig fornøyde med.

Nå som jeg ser tilbake på denne forbedringsprosessen ser jeg at vi aldri kom oss ned til roten av problemet. Vi ble jo mye raskere på rydding, men det egentlige problemet var nok at vi rotet for mye. Og hvorfor det? Jeg tror det er for at vi har for mange ting, og at hver ting mangler sin egen plass. Uansett hadde vi altså ikke angrepet rotårsaken og egentlig bare drevet med «brannslukking». Vi måtte jo rydde på nytt og på nytt.

Da kommer vi inn på en annen metode i forbedringsarbeid, 5S (sortere, systematisere, skinne, standardisere og sikre/vedlikeholde ny rutiner), som handler om standardisert opprydding. 5S har fokus på hva som skal beholdes, hvor det skal oppbevares og hvordan. Det er ikke så ofte at jeg som jobber administrativt tenker på 5S, det meste av rotet mitt på jobb er jo digitalt og synes derfor ikke. Men innenfor andre bedrifter, for eksempel i industrien, er 5S mye brukt. Jeg mistenker at vi også på UiT kan ha nytte av å være mer systematisk på dette området. For alt jeg vet kan det jo hende at lignende tankegods brukes på labene våre. I administrasjonen kan vi i alle fall få gode effekter av å bruke 5S i våre digitale hverdag, men også på kontorene, i fellesareal (ikke minst de mange felleskjøkkenene rundt omkring) og i diverse lager, hyller og skap. Og kunne det ikke til og med tenkes at vi kunne tjene noe på å se en runde på undervisningsrommene også?

Men nå er det altså blitt 2018, og jeg lurer på om ikke jeg på nytt skal prøve å forbedre litt i hjemmet. Det må nok bli et nytt familiemøte om rydding snart, og denne gangen vil 5S være tema.

– Karin Eilertsen

Dersom du ønsker kan du lese mer om KATA og om 5S via lenkene.

11 people like this post.

Lean Down Under

Click on the picture to see a short video from the conference.

The Lean in Higher Education (leanHE) conference 2017 has come to end and, and as I sit on the plane from Sydney to Bangkok I’ll take the opportunity to write down some thoughts. Time flies, and it is hard to believe that it has been a full year since we left Scotland after the 2016 conference (which inspired our first improvement blog). In the day-to-day work and operations it might sometimes be difficult to spot the overall progress, but the conference gave a good opportunity to think about this. In the next passages I’ll sum up a couple (out of many) learning points as I give my view on the impact of the Sydney conference for me and my colleagues from UiT The Arctic University of Tromsø (UiT).

UiT has participated in this annual conference series with two or more delegates each year since it was held in Cardiff in 2014. This has had major impact on our work with continuous improvement. In Waterloo, in 2015, we were informally asked if we would be interested in hosting the conference at some point. In 2016, in Stirling, there was a soft launch of news that UiT would host the conference in 2018. Finally, this year in Sydney, it was a pleasure to formally announce Tromsø and UiT as the host for the next leanHE-conference.

With the knowledge that we would be responsible for next year’s conference, we travelled to Sydney not only to learn more about lean and continuous improvement in higher education, but also to observe how Macquarie University ran the event, the flow and feel of the conference and the overall output. We bring a lot of useful knowledge on this back home.

Another important discovery for us was that we are more capable of bringing experience and knowledge to the conference than we have been before. It was a good experience to be able to present some of the work we do at UiT. There are always new angles and takes on different problems, and so one of the most useful outputs was the many opportunities to grow larger and stronger networks with colleagues from all over the world.

For my part, the most interesting presentations came from Vincent Wiegel and Tobias Byron. Vincent (from HAN University) made sure to challenge and engage the audience, even a bit provocative – which is good. It was interesting to see how he made use of digital solutions to interact with the participants during the presentation. Tobias (from the Macquarie group) brought reflections on what he whish he knew about lean ten years ago. Interesting to see how embedded lean was in a large company.

It is always good to meet old friends, but just as good (and important) to make new ones. We made the most of the time in Sydney. I feel certain that we have strengthened our ties with existing networks across Europe and made new connections in both Europe and Australia. Making new connections is a promise for the opportunity to learn something new.

Our goal for next year’s conference in Tromsø is to make it both practical and applicable. Primarily we want every speaker to have practical and interactive elements in their presentations. We’d like to arrange more workshops where participants get to practice new skills and techniques, and also where we all can be inspired to use new technology both in teaching and facilitating process improvement.

Finally yet importantly, I want to congratulate Valerie Runyan, her team and the Macquarie University for a conference well done and for hospitality beyond what anyone could expect. 150 participants and speakers have been attended to in every possible way. We are very grateful for this, and as we continue planning next year’s conference in Tromsø we will make sure to make good use of Valerie’s knowledge and experience.

Welcome to Tromsø and UiT the Arctic University in Norway next year.

On the conference web-pages you can now pre-register for the conference. https://egencia.qondor.com/lean2018

-Svein Are Tjeldnes

8 people like this post.

Endringer er i tiden!

Til tider kan det være vanskelig å henge med i svingene, men endringer og nye hjelpemidler som gjør hverdagen lettere både for ansatte og studenter hilser jeg velkommen med stor V. Jeg har for lengst kastet ut det gamle stabsmøtet i seksjonene min. Et ukentlig møte på en til to timer der enkelte pratet mye, mens andre i flekkene holdt på å sovne er en sagablott. Jeg fikk med meg medarbeiderne mine til å prøve ut Tavlemøte i stedet for. Ingen, og da mener jeg ingen ønsker i dag å gå tilbake til den gamle møteformen. Vi møtes to ganger pr. uke i 15-20 minutter. Informasjon flyter, fremdrift sjekkes ut, nye oppgaver planlegges, og nye hjelpemidler tas i bruk.

I går hadde vi et arbeidsmøte i seksjonen, og tok i bruk hjelpemidlet A3 i fellesskap. (A3 er et standardformat /verktøy som brukes til systematisk tenkning rundt problemløsning og planlegging).

Tema for møtet vårt i går var implementering av ny LMS (Learning Management System). Da snakker vi om CANVAS, denne nye og innovative læringsplattformen som skal gjelde for hele UiT fra høsten 2018. – Det er jo lenge til tenker de fleste, men mye skal gjøres av mange før vi er i havn. Det var en storartet opplevelse å se hvilket engasjement og konstruktive tanker som ble luftet under A3en vår i går. Nå henger A3en på Tavlerommet vårt, og vil følges med argusøyne av hele gjengen for at tiltakene og tidsplanen vi har bestemt i fellesskap blir gjennomført til rett tid.

Jeg heier på hjelpemidler og nye systemer som gjør hverdagen enklere både for ansatte og studenter!

Kjersti Dahle, leder for studieseksjonen ved Det juridiske fakultet

Her finner du tidligere forbedringsblogger som omhandler A3: “Hvor enkelt kan forbedring være?” og “Erfaringsseminar – en arena for å utfordre og lære av hverandre“.

9 people like this post.

Here you'll find stuff regarding the work we do on lean and continuous improvement at UiT The arctic university of Norway. Texts will alternate between Norwegian and English. Enjoy.