{"id":359,"date":"2020-10-05T07:59:52","date_gmt":"2020-10-05T05:59:52","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/?p=359"},"modified":"2020-10-05T07:59:52","modified_gmt":"2020-10-05T05:59:52","slug":"nysgjerrig-pa-egne-kjernekvaliteter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/2020\/10\/05\/nysgjerrig-pa-egne-kjernekvaliteter\/","title":{"rendered":"Nysgjerrig p\u00e5 egne kjernekvaliteter?"},"content":{"rendered":"

Da er du ikke alene. I september i \u00e5r gikk vi sammen en gjeng fra UiT Norges arktiske universitet for \u00e5 bli sertifisert<\/strong> i det spennende verkt\u00f8yet Kjernekvadranten. Kjernekvadranten er utviklet av Daniel Ofman, og er ogs\u00e5 omtalt som talent\/overslagsmodellen.<\/p>\n

Men hva er egentlig kjernekvadranten, og hva er en kjernekvalitet<\/strong>?<\/p>\n

\"Kjernekvadrant\"<\/a><\/p>\n

Vi har alle et ulikt antall kvaliteter som omtales av Ofman som v\u00e5re \u00a0kjernekvaliteter. Kjernekvaliteter er grunnegenskaper som er deler av oss, og som er et medf\u00f8dt potensial<\/strong>. Kjernekvaliteter er det som gir farger til det enkelte menneske. Vi kan si at han eller hun er s\u00e5 fleksibel, omsorgsfull, handlekraftig eller strukturert etc. For eksempel kan vi h\u00f8re noen si: \u00abDet der er s\u00e5 typisk henne, hun er s\u00e5 utrolig fleksibel\u00bb. Da er det h\u00f8yst sannsynlig en av hennes kjernekvaliteter, det er veldig lett for henne \u00e5 v\u00e6re fleksibel fordi det bunner i et medf\u00f8dt potensial. V\u00e5re kjernekvaliteter er sterkt med p\u00e5 \u00e5 uttrykke hvem vi er. Forskjellen p\u00e5 kjernekvalitet og kompetanse<\/strong> er at kvalitet kommer innenfra, mens kompetanse er tilegnet utenfra.<\/p>\n

Av og til blir det litt i meste laget av en kjernekvalitet, og i kjernekvadranten omtaler vi dette som fallgruve eller overslaget<\/strong>. En fallgruve er det du gjerne blir kritisert for hvis du overdriver din kjernekvalitet. Se for deg \u00e5 ha fleksibel som kjernekvalitet, da kan du kanskje bli s\u00e5 fleksibel at du oppleves som vinglete. Da vil vinglete v\u00e6re din fallgruve om du ikke er oppmerksom p\u00e5 den.<\/p>\n

Men vi har jo alle noen eller noe p\u00e5 jobben eller privat vi sliter med \u00e5 v\u00e6re sammen med eller jobbe med. I Ofman sin modell kalles dette for en allergi<\/strong>. Allergien til noen som er veldig fleksibel, kan v\u00e6re rigid. Hvis du selv er veldig fleksibel, kan du f\u00e5 \u00aballergiske reaksjoner\u00bb, bli frustrert eller irritert om noen er veldig rigid. Og samarbeidet med personen blir kanskje veldig krevende. Kanskje er det et bittelite snev av allergien din du nettopp trenger for \u00e5 forhindre at du havner i fallgruven din? Og det snevet fra allergien kan vi velge selv, og plassere i den delen av modellen som heter Utfordring<\/strong> (eller utvikling). Det du velger \u00e5 sette som din utfordring skal kjennes befriende og herlig, og det skal bare v\u00e6re \u00e9n ting. \u00abThis is wonderful- not only useful\u00bb.<\/strong><\/p>\n

Hvordan kan vi utnytte dette for \u00e5 f\u00e5 til b\u00e5de egen utvikling<\/strong> og et enda bedre arbeidsmilj\u00f8<\/strong>?\u00a0 Det \u00e5 kjenne sine egne kjernekvaliteter, og derav sine fallgruver og allergier vil absolutt kunne bidra til dette. Et arbeidsmilj\u00f8 der alles bidrag er like viktig, men kanskje p\u00e5 ulike tidspunkt. For vi trenger absolutt alle!<\/p>\n

– Og vet du at det finnes noe som heter kulturkvadrant<\/strong> ogs\u00e5? I kulturkvadranten finner vi ut hvilke kjernekvaliteter v\u00e5rt team\/faggruppe\/seksjon har, og videre hvilke fallgruver, allergier og utviklingspotensiale.<\/p>\n

-Ikke nok med det, vi har ogs\u00e5 noe som heter doble kvadranter<\/strong>. Da ser vi personer eller kulturer i sammenheng! Det er utrolig spennende!<\/p>\n

Skulle du ha lyst \u00e5 uforske dette n\u00e6rmere s\u00e5 ta kontakt<\/strong> med en av oss som var s\u00e5 heldig \u00e5 delta p\u00e5 denne sertifiseringen. Her er det uanede muligheter for b\u00e5de egenutvikling og utvikling av arbeidsmilj\u00f8et og derav kulturen.<\/p>\n

-Gunhild Guttvik og Anne H\u00f8ydal<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da er du ikke alene. I september i \u00e5r gikk vi sammen en gjeng fra UiT Norges arktiske universitet for \u00e5 bli sertifisert i det spennende verkt\u00f8yet Kjernekvadranten. Kjernekvadranten er utviklet av Daniel Ofman, og er ogs\u00e5 omtalt som talent\/overslagsmodellen. …<\/p>\n

Nysgjerrig p\u00e5 egne kjernekvaliteter?<\/span> Read More »<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":212,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[18,13],"class_list":["post-359","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-erfaringsutveksling","tag-samhandling"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"sat000","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/author\/svein-are-tjeldnes\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"sat000","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/author\/svein-are-tjeldnes\/"},"rbea_excerpt_info":"Da er du ikke alene. I september i \u00e5r gikk vi sammen en gjeng fra UiT Norges arktiske universitet for \u00e5 bli sertifisert i det spennende verkt\u00f8yet Kjernekvadranten. Kjernekvadranten er utviklet av Daniel Ofman, og er ogs\u00e5 omtalt som talent\/overslagsmodellen. …

Nysgjerrig p\u00e5 egne kjernekvaliteter?<\/span> Read More »<\/a><\/p>","category_list":"Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/359","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/users\/212"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=359"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/359\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":363,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/359\/revisions\/363"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=359"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=359"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sat000\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=359"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}