{"id":3,"date":"2021-10-24T11:39:16","date_gmt":"2021-10-24T09:39:16","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/?p=3"},"modified":"2021-10-24T11:39:16","modified_gmt":"2021-10-24T09:39:16","slug":"foreldremoter-et-evigvarende-mas-og-ekspertrad-fra-skolens-side","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/2021\/10\/24\/foreldremoter-et-evigvarende-mas-og-ekspertrad-fra-skolens-side\/","title":{"rendered":"Foreldrem\u00f8ter! Et evigvarende mas og ekspertr\u00e5d fra skolens side?"},"content":{"rendered":"<p>Sommerferien er over. Du er glad og lykkelig for at poden skal tilbake til skolen. De to f\u00f8rste ukene g\u00e5r som en lek helt til du en dag \u00e5pner sekken og finner et informasjonsskriv i sekken. Du er innkalt til foreldrem\u00f8te. Det g\u00e5r kaldt nedover ryggen p\u00e5 deg og et lavt \u201cfaen\u201d legger seg mellom leppene. Klam i hendene tenker du: om jeg bare sitter stille hjemme, er det ingen som legger merke til at jeg ikke er til stede. Du trekker pusten dypt ned i magen og tenker at du kan lese referatet i ettertid.\u00a0Vi vet det. Vi vet hva du tenker og hvordan du har det. Du er ikke alene om \u00e5 tenke s\u00e5nn.<\/p>\n<p><b>Kj\u00e6re foresatt. Vi trenger deg!\u00a0<\/b><\/p>\n<p>Vi som l\u00e6rere\u00a0bruker mest sannsynlig mer tid med ditt barn i l\u00f8pet av dagen, enn deg. Men uten samarbeid vil hverdagen til ditt barn bli vanskeligere. Vi som l\u00e6rere gj\u00f8r alt vi kan for \u00e5 legge til rette for en mest mulig planlagt, strukturert og forutsigbar hverdag.\u00a0B\u00e5de for deg og barnet ditt.\u00a0For \u00e5 f\u00e5 til dette\u00a0er vi helt avhengige av at du som\u00a0foresatt\u00a0m\u00f8ter opp,\u00a0og viser at du bryr deg om ditt barns skolehverdag.\u00a0Slik at vi\u00a0alle\u00a0kan f\u00f8lge opp ditt barn, sammen.\u00a0Det er ingen som kjenner ditt barn s\u00e5 godt som det du gj\u00f8r.\u00a0Og den kunnskapen er vi l\u00e6rere helt avhengig av.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><img fetchpriority=\"high\" fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-4\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/Foreldrem\u00f8te-300x270.jpg\" alt=\"\" width=\"829\" height=\"746\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/Foreldrem\u00f8te-300x270.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/Foreldrem\u00f8te-768x692.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/Foreldrem\u00f8te-1024x922.jpg 1024w, https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/Foreldrem\u00f8te.jpg 1900w\" sizes=\"(max-width: 829px) 100vw, 829px\" \/><\/p>\n<p>Foto: Illustrasjon: Terje T\u00f8nnesen<\/p>\n<p>Du lurer kanskje til tider p\u00e5 hva som er poenget med foreldrem\u00f8te og hvorfor dette gjennomf\u00f8res hver eneste h\u00f8st?\u00a0Det er jo bare enveiskommunikasjon og det blir formidlet en hel del fra l\u00e6reren som du f\u00f8ler at du har h\u00f8rt opptil flere ganger\u00a0tidligere.\u00a0S\u00e5 hvorfor er det slik at m\u00f8tet som du tenker p\u00e5 som langsommelig,\u00a0unyttig\u00a0og kanskje\u00a0nervepirrende\u00a0blir gjennomf\u00f8rt?\u00a0\u00a0Foreldrem\u00f8tene er forankret i\u00a0forskriften til\u00a0oppl\u00e6ringsloven kapittel 20 st\u00e5r det om foreldresamarbeid. Oppl\u00e6ringsloven er lovfestet og gjelder for alle barn i Norge.\u00a0I\u00a0kapittel\u00a0\u00a720-3 st\u00e5r det:<\/p>\n<p><strong><i>\u201cSkolen skal i starten av kvart oppl\u00e6rings\u00e5r\u00a0halde<\/i><i>\u00a0<\/i><i>eit\u00a0foreldrem\u00f8te der foreldra\u00a0informerast<\/i><i>\u00a0<\/i><i>om skolen,\u00a0innhaldet\u00a0i oppl\u00e6ringa,\u00a0medverkinga\u00a0til foreldra,\u00a0rutinar\u00a0og anna som er relevant for foreldra\u201d<\/i>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 ikke bare noe som vi l\u00e6rere finner p\u00e5 at vi skal ha for \u00e5 tvinge deg\u00a0til \u00e5 samles i et lite klasserom.\u00a0For den tanken har kanskje truffet deg noen ganger i det du entrer d\u00f8ren til poden sitt klasserom.\u00a0Der du m\u00e5 plassere rumpen p\u00e5 en liten barnestol og stirre p\u00e5 l\u00e6reren\u00a0som st\u00e5r der fremme ved tavlen. Det eneste du klarer \u00e5 tenke p\u00e5 mens du sitter der, er\u00a0fra n\u00e5r du selv gikk p\u00e5 skolen og det var ikke bestandig like trivelig.\u00a0Men du er der for en grunn. Barnet ditt.\u00a0Vi har nemlig foreldrem\u00f8ter for en grunn. Vi trenger \u00e5 m\u00f8tes. Vi trenger \u00e5 m\u00f8tes for \u00e5 samarbeide om ditt og deres barn. Dere alle som er sammen i en foreldregruppe. En foreldregruppe som skal eksistere i mange \u00e5r\u00a0fremover. Ditt barn skal tross alt bruke mesteparten av hverdagen sin sammen med de andre foresatte\u00a0sine barn. Foreldrem\u00f8ter er en arena for \u00e5 treffes. Foreldrem\u00f8ter er en arena for samarbeid om dette eksakte \u00e5rskullet.\u00a0Vi skal alle sammen oppdra disse barna og gi dem de beste forutsetninger for fremtiden. Vi som l\u00e6rere, du som forelder\u00a0og dere som foreldregruppe. Vi skal\u00a0gj\u00f8re dette sammen i et samarbeid.<\/p>\n<p><b>Ulike former for samarbeid i skolen<\/b><\/p>\n<p>Forsker Thomas Nordahl (2007)\u00a0har forsket en god del p\u00e5 skole-hjem samarbeid og\u00a0skisserer tre utviklingsscenarioer for samarbeid mellom skole og hjem:<\/p>\n<ol>\n<li>Outsourcing\u00a0av barndommen (institusjonalisering)<\/li>\n<\/ol>\n<ol>\n<li>Delt ansvar for eleven (hver sin del)<\/li>\n<\/ol>\n<ol>\n<li>Felles ansvar for eleven (samarbeid)<\/li>\n<\/ol>\n<p>I det f\u00f8rste senarioet er det skolen som har ansvaret for barnet. Dere som\u00a0foresatte\u00a0forventer at barna f\u00e5r gjort lekser p\u00e5 skolen, blir servert varm mat og all l\u00e6ring skjer i skolen, uten at\u00a0dere\u00a0trenger \u00e5 blande\u00a0dere\u00a0inn i barnets hverdag. Det h\u00f8res kanskje behagelig ut, \u00e5 overlevere alt ansvar til skolen, men hva er konsekvensen?\u00a0Jo, det vil v\u00e6re flere foresatte som kommer med advokater til skolen i det en hendelse oppst\u00e5r og skolen f\u00e5r all skyld\u00a0dersom\u00a0barnet\u00a0ikke er forn\u00f8yd eller opplever \u00e5 ha det bra. Konsekvensen av kravstore\u00a0foresatte\u00a0som m\u00f8ter opp med advokater, er at vi som l\u00e6rere blir utslitte og sier opp jobben v\u00e5r\u00a0p\u00e5 grunn av\u00a0stort\u00a0press fra dere.\u00a0Dette er ikke noe vi\u00a0som l\u00e6rere \u00f8nsker.<\/p>\n<p>I det andre senarioet er det\u00a0et delt ansvar som er skissert. Skolen har ansvar for den skolefaglige l\u00e6ringen, og foresatte\u00a0har ansvar for oppdragelsen.\u00a0I dette tilfellet vil ikke vi som l\u00e6rere st\u00e5 til ansvar for alt, og vi vil kreve at dere som foresatte\u00a0leverer et ferdig oppdratt barn p\u00e5 skolebenken.\u00a0N\u00e5r barnet da har en\u00a0problematisk atferd eller\u00a0en uhensiktsmessig sosial utvikling, vil vi som skole slippe \u00e5 se kritisk p\u00e5 egen\u00a0undervisning. Vi som l\u00e6rere og foresatte vil komme i en situasjon hvor vi fordeler skyld\u00a0og til stadig har konflikter fremfor samarbeid.\u00a0Dette kan vi ikke tenke oss\u00a0at verken vi eller dere \u00f8nsker.<\/p>\n<p>I det tredje senarioet har skolen og foresatte et felles ansvar for\u00a0barnets oppl\u00e6ring.\u00a0Det er lagt vekt p\u00e5 dialog og kommunikasjon mellom l\u00e6rere, elever og foresatte.\u00a0N\u00e5r det er god\u00a0kommunikasjon,\u00a0vil foresatte f\u00e5 en st\u00f8rre medvirkning\u00a0og sterkere innflytelse p\u00e5\u00a0skolehverdagen.\u00a0Samtidig har vi som skole mulighet til \u00e5 p\u00e5virke deres rolle som foresatte, da det som skjer p\u00e5 skolen,\u00a0ogs\u00e5 kommer til \u00e5 ha p\u00e5virkning p\u00e5 det som skjer i hjemmet. Denne formen for samarbeid \u00f8nsker vi som l\u00e6rere, og forh\u00e5pentligvis dere som foresatte.<\/p>\n<p>Det er alts\u00e5 ikke bare vi l\u00e6rere som f\u00f8ler\u00a0p\u00e5 at det er behov for et samarbeid og felles ansvar i skolen. Det er ogs\u00e5 forskning som peker p\u00e5 at dette er til det beste for ditt barn.<\/p>\n<p><b>Foreldrem\u00f8te\u00a0&#8211;\u00a0et m\u00f8te\u00a0for\u00a0foresatte eller et m\u00f8te\u00a0for ditt barn?\u00a0<\/b><\/p>\n<p>S\u00e5 hvem er dette\u00a0foreldrem\u00f8tet\u00a0for?\u00a0I ordets betydning s\u00e5 kan b\u00e5de du som\u00a0foresatt\u00a0og vi som l\u00e6rere tenke at m\u00f8te er for\u00a0de foresatte.\u00a0Men er det egentlig det? Hvem er det som st\u00e5r i fokuset n\u00e5r det er snakk om skole? Jo, det skal vi fortelle deg. Det er eleven, barnet. Ditt barn.\u00a0G\u00f8ril B. Lyngstad (2021) formidler dette s\u00e5 fint i boken foreldrem\u00f8tet:<\/p>\n<p><strong><i>\u00abIndirekte er foreldrem\u00f8te til for elevene, og det fokuset tror jeg noen av oss har mistet p\u00e5 veien\u00bb.<\/i>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Det vi tror hun mener med dette er at b\u00e5de vi som l\u00e6rere og du som\u00a0foresatt\u00a0har glemt at det faktisk er elevene, barnet som er hovedpersonen. Hun skriver videre at det overordnede m\u00e5let\u00a0er at elevene skal h\u00f8re til i et klassefellesskap. Ved at\u00a0l\u00e6rere,\u00a0foreldre og barn kjenner hverandre\u00a0vil det bidra til et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8.\u00a0I en foreldregruppe er det mange ulike mennesker, ulike foreldre. P\u00e5 lik linje som vi l\u00e6rere er forskjellige. Vi alle har ulike bakgrunner\u00a0og forutsetninger i livet. Men denne ulikheten har ogs\u00e5 betydning. Vi trenger v\u00e5r ulikhet for \u00e5\u00a0lykkes, for\u00a0\u00e5 f\u00e5 et godt samarbeid.\u00a0Nasjonalt senter for flerkulturell oppl\u00e6ring\u00a0(u.\u00e5.)\u00a0fremhever dette med \u00e5 skrive:<\/p>\n<p><strong><i>\u201c<\/i><i>Et godt samarbeid mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at l\u00e6rerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forst\u00e5tt av alle parter. Det at skole og hjem skal v\u00e6re likeverdige deltakere i samarbeidet, inneb\u00e6rer at begge parter skal ha innflytelse<\/i><i>\u201d.<\/i>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p>Dette betyr med andre ord at du som foresatt\u00a0og dere som foreldregruppe har like mye innflytelse p\u00e5 elevene i skolehverdagen som det vi l\u00e6rere har.\u00a0For du som foresatt\u00a0er skolens viktigste ressurs,\u00a0kontaktperson og samarbeidspartner. Det har du kanskje h\u00f8rt mange ganger tidligere ogs\u00e5, men hva betyr egentlig det?\u00a0Vi kan se p\u00e5 det som et\u00a0puslespill. Hvert\u00a0enkelt\u00a0individ\u00a0har en brikke i spillet. Dersom en\u00a0av de foresatte ikke m\u00f8ter opp, vil ikke puslespillet kunne\u00a0fullf\u00f8res og samarbeidet\u00a0mellom foresatte,\u00a0det mangfoldige\u00a0flerkulturelle\u00a0klassemilj\u00f8et og skolen,\u00a0fungere d\u00e5rligere.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-5\" src=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/48921396-a-group-of-business-people-assembling-jigsaw-puzzle-300x200.jpg\" alt=\"\" width=\"672\" height=\"448\" srcset=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/48921396-a-group-of-business-people-assembling-jigsaw-puzzle-300x200.jpg 300w, https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/48921396-a-group-of-business-people-assembling-jigsaw-puzzle-768x512.jpg 768w, https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-content\/uploads\/sites\/202\/2021\/10\/48921396-a-group-of-business-people-assembling-jigsaw-puzzle.jpg 800w\" sizes=\"(max-width: 672px) 100vw, 672px\" \/><\/p>\n<p>Foto: Mostphotos.com\/Redpixel<\/p>\n<p><b>\u00a0<\/b><b>Du kjenner\u00a0dine ferdigheter og\u00a0ditt barn best av alle!<\/b><\/p>\n<p>Vi som l\u00e6rere \u00f8nsker \u00e5 spille p\u00e5 de omr\u00e5dene dere mestrer og dermed benytte oss av deres kunnskaper i samarbeidet. Det kan vi gj\u00f8re ved at begge\u00a0parter\u00a0lytter til hverandres erfaringer og opplevelser. Med din\u00a0arbeidserfaring, sosiale kompetanse og\u00a0ambisjoner for ditt barn\u00a0vil l\u00e6ringsutbytte i ditt barns klasse \u00f8ke.\u00a0Dette er bekreftet av forskning p\u00e5\u00a0skole-hjem samarbeid\u00a0som\u00a0viser\u00a0at ditt engasjement som foresatt\u00a0i klassen vil v\u00e6re med p\u00e5\u00a0\u00e5 \u00f8ke barnets motivasjon, sosiale kompetanse og p\u00e5 undervisningskvalitet\u00a0(Faugstad &amp; Jenssen, 2019).\u00a0N\u00e5r vi lytter til hverandre, kan vi sammen st\u00f8tte og oppmuntre hverandre om de mulighetene som finnes og forutsi situasjoner, uten at det f\u00f8les som ekspertr\u00e5d og moralisering av l\u00e6rerjobben og foreldrerollen (Nordahl, 2007).<\/p>\n<p>Men tilbake til samarbeid. Det som vi i form av lover og forskning har poengtert frem flere ganger frem til n\u00e5. Du lurer sikkert p\u00e5 hva vi skal samarbeide om?\u00a0Og hva betyr samarbeid?<\/p>\n<ul>\n<li>Et trygt og godt klassemilj\u00f8 (at alle er inkludert og har venner)<\/li>\n<li>Elevenes faglige og sosiale utvikling<\/li>\n<li>Temaer som er aktuelle der og da<\/li>\n<li>Nettvett og mobbing<\/li>\n<\/ul>\n<p>Samarbeid mellom hjem og skole m\u00e5 b\u00e6re preg av felles m\u00e5l, gjensidig forpliktelse og medvirkning (Nordahl, 2007).\u00a0Min jobb er \u00e5 legge til rette for at du som foresatt\u00a0f\u00e5r v\u00e6re en del av skolen og ditt barns hverdag slik at du f\u00e5r ha en innvirkning p\u00e5 ditt barns oppl\u00e6ring og skolen i samspill med n\u00e6rmilj\u00f8et.<\/p>\n<p>Oppsummert trenger ditt barn\u00a0<i>\u201cEt trygt harmonisk og sammenhengende milj\u00f8, uten store brudd og \u00f8deleggende atskillelser, blir ansett for \u00e5 v\u00e6re godt for et barns oppvekst\u201d<\/i>\u00a0(Imsen, 2020). Alts\u00e5 m\u00e5 milj\u00f8et som er p\u00e5 hjemmebane og milj\u00f8et p\u00e5 skolen ses i sammenheng. Sammenhengen blir vanskelig for barnet dersom samarbeid mellom elev, l\u00e6rer og foresatte ikke er til stede under barnets oppvekst.<\/p>\n<p><b>Tips til videre lesing:<\/b><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/videltar.no\/\">https:\/\/videltar.no\/<\/a><\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/foreldremoter-i-skolen\/\">https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/foreldremoter-i-skolen\/<\/a><\/p>\n<p><b>Referanseliste:<\/b><\/p>\n<p>Faugstad &amp; Jenssen (2019). L\u00e6reres opplevelse av muligheter i skole-hjem samarbeidet.\u00a0Nordisk\u00a0tidsskrift\u00a0for utdanning\u00a0og praksis,\u00a013(1), s. 98-110.\u00a0Hentet fra:\u00a0<a href=\"https:\/\/doi.org\/10.23865\/up.v13.1898\">https:\/\/doi.org\/10.23865\/up.v13.1898<\/a><\/p>\n<p>Forskrift til oppl\u00e6ringslova. (2006). Forskrift til oppl\u00e6ringslova (FOR-2006-06-23-724). Hentet fra:\u00a0<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2006-06-23-724\/*\">https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2006-06-23-724\/*<\/a><\/p>\n<p>Imsen, G. (2020).\u00a0<i>L\u00e6rerens verden: Innf\u00f8ring i generell didaktikk<\/i>. (6.utg).\u00a0Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n<p>Lyngstad,\u00a0G.B. (2021).\u00a0<i>Foreldrem\u00f8tet<\/i>.\u00a0Oslo:\u00a0Cappelen Damm As<\/p>\n<p>Nasjonalt senter for flerkulturell oppl\u00e6ring. (u.\u00e5).\u00a0<i>Hjem-skole samarbeid.<\/i>\u00a0Hentet 11.09.21 fra:\u00a0<a href=\"https:\/\/nafo.oslomet.no\/grunnskole\/skole-hjem\/\">https:\/\/nafo.oslomet.no\/grunnskole\/skole-hjem\/<\/a><\/p>\n<p>Nordahl, T. (2007).\u00a0<i>Hjem og skole: Hvordan etablere et godt samarbeid til elevenes beste?<\/i>\u00a0Oslo: Universitetsforlaget<\/p>\n<p>Skrevet av: Hege Bj\u00f8rkmann og Stine-Mari Michelsen. L\u00e6rerstudenter GLU 5-10, 4.\u00e5ret.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sommerferien er over. Du er glad og lykkelig for at poden skal tilbake til skolen. De to f\u00f8rste ukene g\u00e5r som en lek helt til du en dag \u00e5pner sekken og finner et informasjonsskriv i sekken. Du er innkalt til foreldrem\u00f8te. Det g\u00e5r kaldt nedover ryggen p\u00e5 deg og et lavt \u201cfaen\u201d legger seg mellom &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/2021\/10\/24\/foreldremoter-et-evigvarende-mas-og-ekspertrad-fra-skolens-side\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Foreldrem\u00f8ter! Et evigvarende mas og ekspertr\u00e5d fra skolens side?<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":363,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[3],"class_list":["post-3","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized","tag-foreldremote"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"author_info":{"display_name":"Stine-Mari Michelsen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/author\/stine-mari-michelsen\/"},"rbea_author_info":{"display_name":"Stine-Mari Michelsen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/author\/stine-mari-michelsen\/"},"rbea_excerpt_info":"Sommerferien er over. Du er glad og lykkelig for at poden skal tilbake til skolen. De to f\u00f8rste ukene g\u00e5r som en lek helt til du en dag \u00e5pner sekken og finner et informasjonsskriv i sekken. Du er innkalt til foreldrem\u00f8te. Det g\u00e5r kaldt nedover ryggen p\u00e5 deg og et lavt \u201cfaen\u201d legger seg mellom &hellip; <a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/2021\/10\/24\/foreldremoter-et-evigvarende-mas-og-ekspertrad-fra-skolens-side\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Foreldrem\u00f8ter! Et evigvarende mas og ekspertr\u00e5d fra skolens side?<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a>","category_list":"<a href=\"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/category\/uncategorized\/\" rel=\"category tag\">Uncategorized<\/a>","comments_num":"0 comments","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/users\/363"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":12,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3\/revisions\/12"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/smi051\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}