{"id":133,"date":"2021-04-22T17:33:41","date_gmt":"2021-04-22T15:33:41","guid":{"rendered":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/?page_id=133"},"modified":"2021-04-22T20:49:39","modified_gmt":"2021-04-22T18:49:39","slug":"teaching-development-2020-norwegian","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/teaching-development\/teaching-development-2020-norwegian\/","title":{"rendered":"DUKE 2020 (Norwegian)"},"content":{"rendered":"

Utviklingsprosjekt: Deling av pedagogisk kUnnskap, Kompetanse og Erfaringer p\u00e5 BFE (DUKE)<\/strong><\/h3>\n

Uniped 2019-2020<\/strong><\/h3>\n
\"Kilde:https:\/\/fr.m.wikipedia.org\/wiki\/Fichier:France_in_XXI_Century._School.jpg)\"<\/a>
Forsidebildet viser hvordan man trodde utdanning vil v\u00e6re i Frankrike i 2000<\/figcaption><\/figure>\n
Bakgrunn<\/strong><\/h5>\n

BFE har som m\u00e5l \u00e5 utvikle et program for \u00e5 bygge scholarship for teaching and learning<\/em> (SoTL) og utvikle meritterte undervisere. Innen 2022 skal 80% av de ansatte ved BFE ha pedagogisk basiskompetanse. Gjennom prosjektet \u00abMeritteringsmappe med mer verdi\u00bb (4M) skal BFE utvikle et internt opplegg for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Dette utviklingsprosjektet, \u00abDeling av pedagogisk kunnskap, kompetanse og erfaringer p\u00e5 BFE\u00bb (DUKE), som en del av 4M, vil fokusere p\u00e5 hvordan man kan utveksle kunnskap og erfaringer om pedagogikk og SoTL p\u00e5 tvers av instituttene og faggruppene p\u00e5 BFE. Sp\u00f8rsm\u00e5let som dette prosjektet skal besvare er f\u00f8lgende: hvordan kan vi organisere oss for \u00e5 utveksle pedagogisk kunnskap og erfaring p\u00e5 BFE, og hvilke verkt\u00f8y vil kunne fungere for \u00e5 dele denne type kunnskap og erfaring.<\/p>\n

<\/a><\/a>Teoretisk ramme<\/h5>\n

N\u00e5r studenter er nysgjerrige p\u00e5 et fag eller tema, \u00f8ker ogs\u00e5 motivasjonen for l\u00e6ring og innsatsen for \u00e5 forst\u00e5 materialet (Schiefele and Csikszentmihalyi 1994). I henhold til Turner og Paris er det seks faktorer som b\u00f8r inn i et kursdesign for \u00e5 \u00f8ke motivasjon: choice, constructing meaning, controll, challenge, consequence and collaboration <\/em>(de 6 c\u2019er) (Turner and Paris 1995, Turner 1995). Ved at studentene kan velge (choice) oppgaver, vil ogs\u00e5 motivasjonen for l\u00e6ring \u00f8ke. Om kunnskapen studentene tilegner seg ogs\u00e5 ansees som verdifull og relevant, enten for kurset eller en framtidig jobb, vil motivasjon for l\u00e6ring \u00f8ke (constructing meaning) (Wang and Han 2001). Ved \u00e5 gi studentene kontroll (control) over egen l\u00e6ring, promoteres ansvar, selvstendighet og selvregulering. Det er essensielt at man tilrettelegger for et riktig kognitiv mestringsniv\u00e5 (challenge). Her er Blooms taksonomi en fin resurs for \u00e5 sette kognitive utfordringer i en akademisk setting (Bloom 1956). Videre, b\u00f8r det v\u00e6re konsekvenser (consequence) assosiert med innsatsen i faget. Alts\u00e5, at resultatene direkte korrelerer med resultatet (karakter) (Malone and Lepper 1983). Til slutt, og fokuset for dette prosjektet, er samarbeid (collaboration). N\u00e5r studenter samarbeider har de muligheten til \u00e5 l\u00e6re fra hverandre (Wang and Han 2001). Gjennom samarbeid tilrettelegger man for \u00e5 dele perspektiv og sammenligne egen forst\u00e5else med andres forst\u00e5else og erfaring. Her kan kunnskaps- og erfaringsdeling gjennom kollegaveileding eller hverandreevaluering v\u00e6re nyttige bidrag, men ogs\u00e5 deling av kunnskap og erfaringer utenfor disse rammene.<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/a><\/a>Verkt\u00f8y for deling av kunnskap<\/h5>\n

SoTL er mer enn egenutvikling, og handler ogs\u00e5 om \u00e5 produsere \u00e5pent tilgjengelig kunnskap (Huber and Hutchings 2005). SoTL m\u00e5 publiseres og gj\u00f8res tilgjengelig for utveksling med andre og for bruk av andre (Shulman 1998). Kunnskapsdeling er en av de viktigste suksesskriteriene for innovasjon i universitetssektoren, og suksess p\u00e5 lang sikt (Alhammad, Al Faori et al. 2009). Kunnskapsinstitusjoner og -organisasjoner avhenger derfor av \u00e5 utvikle kunnskap og kanaler for deling av kunnskap (Petrides and Nodine 2003).<\/p>\n

Kunnskapsdelingsverkt\u00f8y hjelper oss til \u00e5 skaffe ny kunnskap og ressurser for l\u00e6ring, probleml\u00f8sing, og egen utvikling; og spiller s\u00e5dan en viktig rolle i faglige prestasjoner for b\u00e5de l\u00e6rere og studenter (Din and Haron 2012, Usman 2015). Ulike verkt\u00f8y kan brukes for \u00e5 dele pedagogisk kunnskap og bidra til dialog mellom ansatte p\u00e5 ulike institutt og campus (Tsui, Chapman et al. 2006). Dette kan v\u00e6re ulike portaler, nettsider eller software som tilrettelegger for personlig- og gruppedeling. For eksempel blogger, diskusjonsforum, visualiserings verkt\u00f8y, arbeidsomr\u00e5der for samarbeid (f.eks. Canvas og Teams), epost-lister, direkte meldinger (f.eks. Skype og Yammer), filbibliotek, nyhetsbrev og s\u00e5 videre (Usman 2015).<\/p>\n

Det er mange fordeler og ulemper med de ulike typene plattformer\/software. Bishop (2014) klassifiserte en rekke plattformer, eller det han kalte for online community<\/em>, der han listet opp fordeler og ulemper med de ulike plattformene. En sammenfatning av disse sees i tabell 1 nedenfor. Poenget er at man m\u00e5 v\u00e6re bevisst de ulike karakteristikkene, samt fordeler og ulemper, ved de plattformene som velges.<\/p>\n

Tabell 1: Ulike plattformer og fordeler\/ulemper ved disse (Delvis inspirert av Bishop 2014)<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

<\/a><\/a>M\u00e5lsetting for prosjektet<\/h5>\n

Hovedprosjektet, 4M, har f\u00f8lgende m\u00e5lsetninger:<\/p>\n

    \n
  1. \u00d8ke kollegialt samarbeid om undervisning, <\/strong><\/li>\n
  2. Bidra til bedre ressursdeling i forhold til undervisning,<\/strong><\/li>\n
  3. Bidra til bedre informasjonsflyt om undervisning,<\/strong><\/li>\n
  4. Bygge opp BFEs pedagogiske kvalifisering, og<\/li>\n
  5. St\u00f8tte opp om s\u00f8knad om SFU.<\/li>\n<\/ol>\n

    Dette utviklingsprosjektet (DUKE) skal bidra til m\u00e5lsetning 1-3 (uthevet) i 4M. Prosjektet m\u00e5 derfor sees et bidrag til utvikling av 4M og m\u00e5let om en kontinuerlig deling av pedagogisk kompetanse p\u00e5 BFE.<\/p>\n

    <\/a><\/a>Prosjektdesign<\/h5>\n

    4M Prosjektet skal f\u00f8lge undervisnings-\u00e5rshjulet ved BFE gjennom ca. m\u00e5nedlige \u00e5pne seminarer for ansatte som vil utvikle sine pedagogiske mapper og som trenger pedagogisk p\u00e5fyll. Seminarene vil bli halvdagsseminarer med 2 timer teori, etterfulgt av 2 timer workshop. Deltakere skal kunne gjennomf\u00f8re alle obligatoriske aktiviteter innen en periode p\u00e5 2-3 \u00e5r. DUKE vil utvikles parallelt med 4M.<\/p>\n

    <\/a><\/a>Datainnsamling<\/h5>\n

    Dette utviklingsprosjektet er et eksploderende arbeid, der jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse hvilke metoder og plattformer som kan brukes for \u00e5 dele pedagogisk kunnskap. Jeg har valgt \u00e5 kombinere flere metoder for \u00e5 utforske dette fenomenet gjennom \u00e5 kombinere surveydata og intervjudata (fokusgruppe) (Bryman 2010). Kvantitativ metode gir en god oversikt over et fenomen, mens kvalitativ metode gir meg muligheten til \u00e5 g\u00e5 dypere og reflektere over funnene og resultatene fra kvantitativ metode (Jick 1979). Form\u00e5let med surveyen var dermed \u00e5 gi et bilde av hvordan ansatte har tilegnet seg pedagogisk kunnskap tidligere og hvordan de ansatte \u00f8nsker \u00e5 tilegne seg pedagogiskkunnskap framover, mens fokusgruppeintervjuet bidro med innsikt gjennom grundig diskusjon. I tillegg hadde surveyen ogs\u00e5 mulighet for \u00e5pent svar.<\/p>\n

    Nettskjema ble brukt til \u00e5 samle inn surveydata, mens et fokusgruppeintervju med fire deltakere ble brukt for \u00e5 f\u00e5 en dypere kunnskap om fenomenet. 13 deltakere (av 16) p\u00e5 4M besvarte den kvantitative unders\u00f8kelsen, mens et fokusgruppeintervju ble gjennomf\u00f8rt med fire informanter. Enkel deskriptive statistikk ble brukt til \u00e5 presentere surveydataen.<\/p>\n

    <\/a><\/a>Tidsplan DUKE<\/h5>\n

    Det f\u00f8lgende viser tidsplanen for DUKE:<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
    Aktivitet<\/strong><\/td>\nPeriode<\/strong><\/td>\n<\/tr>\n
    Planlegging 4M<\/td>\nH\u00f8st 2019<\/td>\n<\/tr>\n
    Oppstart 4M<\/td>\nFebruar 2020<\/td>\n<\/tr>\n
    Innsamling data DUKE<\/td>\nMars 2020<\/td>\n<\/tr>\n
    Abstrakt DUKE<\/td>\n25. mars 2020<\/td>\n<\/tr>\n
    Analyse av data DUKE<\/td>\nApril 2020<\/td>\n<\/tr>\n
    Konferansebidrag DUKE<\/td>\nF\u00f8rste april 2020<\/td>\n<\/tr>\n
    Ferdigstilling utviklingsprosjektet DUKE<\/td>\nApril 2020<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

     <\/p>\n

    <\/a><\/a>Resultat: Deling av pedagogisk kunnskap<\/h5>\n

    I det\u00a0f\u00f8lgende vil jeg g\u00e5 igjennom resultatene. Den f\u00f8rste delen er resultater fra det kvantitative surveyet, og del to fokuserer p\u00e5 de kvalitative svarene fra surveyet og fokusgruppeintervjuet. Begge delene belyser hvordan deltakere p\u00e5 4M tidligere tilegnet seg pedagogisk kunnskap, og hvordan de i framtiden \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tak i denne kunnskap.<\/p>\n

    Tabell 2 nedenfor viser hvordan deltakerne p\u00e5 4M fant pedagogisk informasjon f\u00f8r de deltok p\u00e5 UniPed. Tanken bak sp\u00f8rsm\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 en viss oversikt over hva deltakere er vant med \u00e5 bruke. Tabellen viser at de fleste tilegner seg pedagogisk kunnskap gjennom samtaler med kollegaer, men Google (e.l), vitenskapelige artikler og Result sine kurs er ogs\u00e5 kilder til pedagogisk kunnskap.<\/p>\n

    Tabell 2: F\u00f8r du deltok p\u00e5 UniPed, hvordan fant du informasjon om pedagogikk og undervisningsmetoder? (n=13)<\/p>\n

    Figur 1: Etter endt UniPEd, hvilken av f\u00f8lgende verkt\u00f8yene vil du foretrekke \u00e5 bruke for \u00e5 finne kunnskap om pedagogikk (SoTL)? (n=13)<\/p>\n

    Figur 1 ovenfor viser hvilke verkt\u00f8y eller fora deltakerne p\u00e5 4M ville foretrekke \u00e5 bruke for \u00e5 finne pedagogisk kunnskap. Av de mest foretrukne verkt\u00f8yene\/foraene er seminarrekker med ulike tema, samt webinarer\/tutorials og bruk av Canvasrom (vist i gr\u00f8nt). Bruk av Facebook og podcaster er det minst foretrukne media for formidling av pedagogikk (vist i brunt).<\/p>\n

    P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om informantene hadde andre ideer om hvordan vi digitalt kan dele pedagogisk kunnskap p\u00e5 tvers av institutter og faggrupper var det flere forslag. Digitale verkt\u00f8y er og forblir sentrale i all kunnskapsdeling, men det krever at disse er gode og oversiktlige, der man f\u00e5r tilgang p\u00e5 informasjon om enkelte tema og videre pekepinner p\u00e5 hvor man kan finne mer informasjon (Informant 6 2020). Her kan hjemmesider eller canvasrom, med ulike tema og linker for \u00e5 samle kunnskap, brukes (Informant 9 2020). Dette ble utdypet i fokusgruppeintervjuet, der det ble p\u00e5pekt at vi m\u00e5 forholde seg til kun \u00e9n<\/em> plattform. Det er allerede et stort antall digitale plattformer, og det er best \u00e5 forholde seg til det vi allerede kan (f.eks. Canvas eller Teams). Videre var det et sp\u00f8rsm\u00e5l om folk faktisk vil bruke de digitale plattformene for kunnskapsdeling. Ja, mente deltakerne, men det er viktig at denne type kunnskap er \u00abon-demand\u00bb og enkel \u00e5 finne (Fokusgruppeintervju 2020).<\/p>\n

    Ikke alle plattformer har like brukervennlige diskusjonsfora. I Facebook er diskusjonstr\u00e5dene uoversiktlig og vanskelig \u00e5 finne tilbake til. Teams oppleves ogs\u00e5 slik. En god s\u00f8kemotor er n\u00f8kkel for at folk skal bruke en slik side (ibid).<\/p>\n

    Ogs\u00e5 mer analoge arenaer ble foresl\u00e5tt. F.eks. et forum der man m\u00f8ter andre som underviser lignende fag p\u00e5 samme niv\u00e5 p\u00e5 andre institutter\/fakulteter (Informant 3 2020, Informant 12 2020), eller felles BFE-fagdager eller UiT-miniseminarserie med tid for sp\u00f8rsm\u00e5l og diskusjoner (Informant 9 2020, Informant 10 2020). AMB har allerede \u00e5rlige fagdager som omhandler undervisning. Webinarer kan ogs\u00e5 brukes mer, og omhandle et tema per gang. Webinarer oppleves gjerne som mer tilgjengelig, da de er kortere og kan legges ut for lengre perioder. Disse seminarene kan annonseres p\u00e5 BFEs intranett. Om alle ansatte m\u00e5 innom BFEs intranett ved p\u00e5logging, vil denne informasjonen v\u00e6re tilgjengelig for alle. Mer og bedre bruk av intranett vil ogs\u00e5 redusere antall fellesmailer (Fokusgruppeintervju 2020).<\/p>\n

    Et sp\u00f8rsm\u00e5l som dukket opp var hvordan dette eventuelt skal driftes. Ideelt sett burde det v\u00e6rt selvdriftende, men m\u00e5 sees i sammenheng med utviklingen av 4M. Et forslag som var at enkelte PhD studenter kunne bruke deler av plikten p\u00e5 \u00e5 drifte nettstedet. Dette er et ansvar som ligger hos undervisningsdekanen (ibid).<\/p>\n

    <\/a><\/a>Diskusjon og konklusjon<\/h5>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let som dette eksplorerende prosjektet skulle besvare var f\u00f8lgende: hvordan kan vi organisere oss for \u00e5 utveksle pedagogisk kunnskap og erfaring p\u00e5 BFE, og hvilke verkt\u00f8y vil kunne fungere for \u00e5 dele denne type kunnskap og erfaring. To spesifikke format var diskutert: digitalt format og analogt format. En digital plattform for deling av pedagogisk kunnskap og erfaring m\u00e5 v\u00e6re oversiktlig, lett \u00e5 finne fram i, og helst basert p\u00e5 en plattform vi allerede kjenner (f.eks. Canvas eller Teams). Et analogt format kan innlemmes i eksisterende aktiviteter, f.eks. BFE-fagdager eller arrangeres som egne seminar- og\/eller webinar-serier. En viktig faktor er at dette ikke m\u00e5 oppleves som en ekstra belastning, men som en tilbud som skal st\u00f8tte undervisningsarbeidet. Da dette er en del av BFEs 4M, er det er viktig at BFE ledelsen tar ansvar for driften, og st\u00f8tter opp om og oppmuntrer til deltakelse i et slikt initiativ.<\/p>\n

    Da DUKE er en del av 4M, bidrar prosjektet ogs\u00e5 til den overordnede m\u00e5lsetningen om at 80% av ansatte p\u00e5 BFE skal innen 2022 ha pedagogisk basiskompetanse. Men kanskje viktigere, DUKE bidrar p\u00e5 lang sikt til \u00e5 \u00f8ke kollegialt samarbeid om undervisning (collaboration) n\u00e5r ansatte samarbeider og l\u00e6rer av hverandre, bl.a. gjennom kollegaveiledning (Wang and Han 2001). DUKE skal ogs\u00e5 bidra til bedre ressursdeling og informasjonsflyt i indervisningen. Deling av undervisningskunnskap, kompetanse og erfaring, som st\u00e5r sentralt i SoTL (Alhammad, Al Faori et al. 2009), vil ogs\u00e5 bidrar til at vi l\u00e6rer av hverandre, samt effektivisere undervisningsplanlegging \u2013 alle trenger ikke finne opp hjulet p\u00e5 nytt.<\/p>\n

    Uansett hvilket format og plattformer man velger for deling av pedagogisk kunnskap og SoTL, er det viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst fordeler og ulemper med de ulike verkt\u00f8yene. Til syvende og sist m\u00e5 plattformene oppleves som nyttig (constructing meaning<\/em>) inn mot undervisningshverdagen til den enkelte (Turner and Paris 1995, Turner 1995).<\/p>\n

     <\/p>\n

    Prosjektet er basert p\u00e5 et lite utvalg som vanskeliggj\u00f8r generalisering. Likevel, informantene er sv\u00e6rt heterogene. Flere har lang undervisningserfaring, mens andre er helt nytilsatt. Det er ogs\u00e5 en god spredning i alder, da de eldste er over 60-\u00e5r og de yngste er tidlig i 30-\u00e5rene. Fordeling p\u00e5 kj\u00f8nn er om lag 50\/50. I stedet for \u00e5 generalisere funn, er dette en eksplorerende \u00f8velse som gir grunnlag for videre arbeid ved 4M p\u00e5 BFE.<\/p>\n

     <\/p>\n

    <\/a>Referanser<\/h5>\n

    Alhammad, F., et al. (2009). “Knowledge sharing in the Jordanian universities.” Journal of Knowledge Management Practice<\/u> 10<\/strong>(3): 1-9.<\/p>\n

    Bishop, J. (2014). Transforming Politics and Policy in the Digital Age<\/u>, IGI Global.<\/p>\n

    Bloom, B. S. (1956). “Taxonomy of educational objectives. Vol. 1: Cognitive domain.” New York: McKay<\/u>: 20-24.<\/p>\n

    Bryman, A. (2010). “Triangulation.” Retrieved 18.05., 2012, from http:\/\/www.referenceworld.com\/sage\/socialscience\/triangulation.pdf.\u00a0\u00a0<\/a><\/p>\n

    Canvas.instructure.com (2020). “What is Canvas?”. Retrieved 04.04., 2020, from https:\/\/canvas.instructure.com\/courses\/842352\/pages\/what-is-canvas.\u00a0<\/a><\/p>\n

    Din, N. and S. Haron (2012). “Knowledge sharing as a culture among Malaysian online social networking users.” Procedia-Social and Behavioral Sciences<\/u> 50<\/strong>: 1043-1050.<\/p>\n

    Fokusgruppeintervju (2020). DUKE.<\/p>\n

    Huber, M. T. and P. Hutchings (2005). The Advancement of Learning: Building the Teaching Commons<\/u>. San Francisco, Jossey-Bass.<\/p>\n

    Informant 3 (2020). DUKE. S. A. S\u00f8nvisen.<\/p>\n

    Informant 6 (2020). DUKE. S. A. S\u00f8nvisen.<\/p>\n

    Informant 9 (2020). DUKE. S. A. S\u00f8nvisen.<\/p>\n

    Informant 10 (2020). DUKE. S. A. S\u00f8nvisen.<\/p>\n

    Informant 12 (2020). DUKE. S. A. S\u00f8nvisen.<\/p>\n

    Jick, T. D. (1979). “Mixing Qualitative and Quantitative Methods: Triangulation in Action.” Administrative Science Quarterly<\/u> 24<\/strong>(4).<\/p>\n

    Kne\u017eevi\u0107, D. (2018). “10 pros and cons of Microsoft Teams.” Retrieved 10.04., 2020, from https:\/\/www.syskit.com\/blog\/10-pros-and-cons-of-microsoft-teams\/.<\/a><\/p>\n

    Malone, M. R. and M. R. Lepper (1983). Making learning fun. Aptitude, learning, and instruction: Cognitive and affective process analyses (Vol. 3, pp. 223-253)<\/u>. R. E. Snow and J. F. Marshall. Hillsdale, NJ, Lawrence Erlbaum Associates.<\/p>\n

    Mengella, S. (2019). “Microsoft Teams for Business: Advantages and Disadvantages.” Retrieved 10.04, 2020, from https:\/\/tech-mag.co.uk\/microsoft-teams-for-business-advantages-and-disadvantages\/.\u00a0<\/a><\/p>\n

    Petrides, L. A. and T. R. Nodine (2003). “Knowledge management in education: defining the landscape.”<\/p>\n

    Schiefele, U. and M. Csikszentmihalyi (1994). “Interest and the quality of experience in classrooms.” European Journal of Psychology of education<\/u> 9<\/strong>(3): 251-269.<\/p>\n

    Shulman, L. S. (1998). Course Anatomy: The Dissection and Analysis of Knowledge Through Teaching. The Course Portfolio: How Faculty Can Examine Their Teaching to Advance Practice and Improve Student Learning<\/u>. P. Hutchings. Washington, D.C. , American Association for Higher Education.<\/p>\n

    Storyals.com (2019). “The pros and cons of Microsoft Teams.” Retrieved 10.04, 2020, from https:\/\/storyals.com\/blog\/pros-and-cons-of-microsoft-teams.\u00a0<\/a><\/p>\n

    Tsui, L., et al. (2006). A handbook on knowledge sharing: Strategies and recommendations for researchers, policy makers and service providers<\/u>, Community-University Partnership for the Study of Children, Youth, and\u00a0\u2026.<\/p>\n

    Turner, J. and S. G. Paris (1995). “How literacy tasks influence children’s motivation for literacy.” The reading teacher<\/u> 48<\/strong>(8): 662-673.<\/p>\n

    Turner, J. C. (1995). “The influence of classroom contexts on young children’s motivation for literacy.” Reading Research Quarterly<\/u>: 410-441.<\/p>\n

    Usman, S. H. (2015). “A Survey on Students\u2019 Preference in Knowledge Sharing Tools to Support Learning in Higher Education.” Journal of Advanced Management Science Vol<\/u> 3<\/strong>(4).<\/p>\n

    Wang, S. and S. Han (2001). “Six C’s of Motivation.” Emerging perspectives on learning, teaching, and technology. Retrieved from h<\/u>ttp:\/\/www.<\/a> coe. uga. edu\/epltt\/6csmotivation. htm<\/u>.<\/p>\n

    Wong, M. (2009). “Facebook and Education: The Pros and Cons.” Retrieved 10.04, 2020, from https:\/\/ctlt.ubc.ca\/2009\/01\/30\/facebook-and-education\/<\/a>.<\/p>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n

    <\/a>Forsidebildet viser hvordan man trodde utdanning vil v\u00e6re i Frankrike i 2000 (Kilde:https:\/\/fr.m.wikipedia.org\/wiki\/Fichier:France_in_XXI_Century._School.jpg)<\/p>\n

     <\/p>\n

     <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Utviklingsprosjekt: Deling av pedagogisk kUnnskap, Kompetanse og Erfaringer p\u00e5 BFE (DUKE) Uniped 2019-2020 Bakgrunn BFE har som m\u00e5l \u00e5 utvikle et program for \u00e5 bygge scholarship for teaching and learning (SoTL) og utvikle meritterte undervisere. Innen 2022 skal 80% av de ansatte ved BFE ha pedagogisk basiskompetanse. Gjennom prosjektet \u00abMeritteringsmappe med mer verdi\u00bb (4M) skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":348,"featured_media":0,"parent":120,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"full-width-page.php","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-133","page","type-page","status-publish","hentry"],"featured_image_src":"","featured_image_src_square":false,"rbea_author_info":{"display_name":"Signe Annie S\u00f8nvisen","author_link":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/author\/signe-annie-snvisen\/"},"rbea_excerpt_info":"Utviklingsprosjekt: Deling av pedagogisk kUnnskap, Kompetanse og Erfaringer p\u00e5 BFE (DUKE) Uniped 2019-2020 Bakgrunn BFE har som m\u00e5l \u00e5 utvikle et program for \u00e5 bygge scholarship for teaching and learning (SoTL) og utvikle meritterte undervisere. Innen 2022 skal 80% av de ansatte ved BFE ha pedagogisk basiskompetanse. Gjennom prosjektet \u00abMeritteringsmappe med mer verdi\u00bb (4M) skal […]","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/133","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/users\/348"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=133"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/133\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":189,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/133\/revisions\/189"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/blogg.uit.no\/sso003\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=133"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}