Skrevet av Anette Högström

De første dagene i felt er bestandig fylt av spenning og forventninger; hva skal vi finne og kommer det vare noe helt nytt som ser dagens lys etter over 500 millioner år i sedimentene? At vare den første menneske som ser et fossil er spesielt. Vi vet at her ved Manndrapselva finns fossil av ei type som ikke finns noen annet sted i Skandinavia, de kalles for Ediacara fossil etter plassen Ediacara i Australia der man fant dem først. Disse fossil er rester av dyr uten skjelett eller skall, de eksisterte innen dyrene blev mer lik de vi finner i dag og intet som lever i dag er likt. Dette gjør Digermulhalvøya utrolig spennende.

 

Vi starter akkurat nede ved vannet der vi har leiret, her kommer vi vende og dele på så mye av steinen som vi kan for å se hva som gjømmer seg mellom lagene. De første funnen av runde disker med navnet Aspidella møts av mye glade tilrop, JAAA vi har funnet lagene der de finns, etter et tag er alle mer fokusert og vi tar fatt i store blokk, blokk som vi trenger vare 4 personer for å gjøre noe med. Den største vi sett, omtrent 14 cm, er å finne på et slikt blokk. For å ikke miste fingrer og tår sikrer vi blokket med tau til vi er ferdige i området.

 

 

 

Fotografering av disse runde disker kan vare utfordrende, å fota de som sitter på underside av ei klippe enda mer. Vi kryper inn og Wendy tar bilder av alle fossil og jeg prøver og holde tommestokken still.