Alle innlegg av Anna Lovise Nymo Meli

Den nye sosiale medier-generasjonen

Vi hører ofte at «ting er ikke som de en gang var …» og i den digitale verden stemmer dette godt. Det digitale har utviklet seg drastisk, og på bare noen tiår har det blitt noe de aller fleste bruker daglig, også barn og unge. I dag har våre unge håpefulle ofte tilgang til både telefon og nettbrett fra tidlig alder av, og slippes løs på internett uten tilstrekkelig form for grensesetting. Faktisk viser medietilsynets nye undersøkelse «Barn og medier 2020» at 51% av ni-åringer bruker et eller flere sosiale medier, og fra fylte tretten år er tilnærmet alle på sosiale medier. Dette er høye tall til tross for at de aller fleste sosiale medier har aldersgrense 13 år (Medietilsynet, 2020). Barn og unge er med andre ord storforbrukere av sosiale medier, og mange kan ha et bruksmønster som minner om en form for avhengighet (Bergsjø et al., 2018, s. 30).

Vi som i dag kan kalle oss for voksne kan se tilbake på en barndom uten påvirkning fra den store internettverden. Var vi heldig fikk vi en klassisk klapp-telefon der den eneste kontakten vi kunne ha med omverdenen var via tale-anrop eller SMS, som igjen var begrenset gjennom et kontantkort. Sosiale medier spiller en mye større rolle i livet vårt den dag i dag, og spiller en stor rolle i dagens samfunn. Men; hva er de positive og negative sidene ved dette?

Lett påvirkelige
Massemediene sies å ha stor påvirkningskraft, og enda verre er det nok for barn og unge som ofte kan være lett påvirkelige. «Vi tilegner og lærer oss holdninger på ulike vis, og vi gjør det gjennom imitering og identifikasjon.» (Gjøsund 2010, s 149). Denne typen modell-læring som beskrives her, skjer gjennom observasjon, og det er derfor naturlig å tro at barn lett kan plukke opp for eksempel ord og atferd gjennom deltakelse i ulike sosiale medium.

Det er mange «farer» som kan nevnes i forbindelse med barnas deltakelse på nett, blant annet:
– Det er lett å komme i kontakt med ukjente mennesker som ikke alltid har en god agenda
– Det er ofte enklere å si ting over nett: for eksempel mobbing og trakassering kan oppstå lettere og være vanskeligere for utenforstående å fange opp
– Porno og nakenbilder: selv om bildet er sendt kun til en person man stoler på, kan det enkelt sendes videre, enten ved et uhell eller med vilje.
– Uønsket innhold: det kan ofte dukke opp innhold som ikke er passende for barn, for eksempel veldig grafiske scener med eksempelvis vold, drap eller pornografi.
– Økt press: utseende, følgertall, antall likes og popularitet er ofte faktorer som er viktige på sosiale medier (Medietilsynet, 2020).

Økt press
Ulike bildedelingsapper kan bidra til økt press blant barn og unge – det handler som regel om å se best ut, om å framstå vellykket og om å ha de de tingene som «trender» og som blir reklamert for gjennom influenserne. Jeg har selv kjent på dette presset da jeg var yngre, og for å være helt ærlig kjenner jeg på det ennå som ung voksen. Hvordan kjennes det da ut for barn, som ikke alltid klarer å skille mellom internett og den virkelige verden? Det er lett å redigere seg både tynnere og penere for å møte dagens skjønnhetsidealer, det finnes utallige filtre som kan settes på bilder og videoer, og etter hvert blir man ekspert på å alltid bruke de beste vinklene når det tas bilder. Følelsen man sitter igjen med når man prøver å ta en selfie, men etter flere hundre bilder finner du ikke ett som du er fornøyd med, er grusom og kan ødelegge selvbildet til alle og enhver. I dag er det ikke bare bilder som er viktig, men også videoer. Det er altfor lett å leve seg inn i en virtuell verden der likes og antall followers blir det viktigste, og der «det er innsiden som teller» er ikke mer enn et dustete ordtak.

Det finnes faktisk et svar på hvorfor så mange av oss bruker så mye tid på sosiale medier. Denne atferden kan ifølge Bergsjø, Malmedal og Windvik (2018) forklares med at vi mennesker er sosiale vesener som bruker mange kulturelle og biologiske mekanismer for å bygge opp og vedlikeholde sosiale nettverk. Forskere innen atferdspsykologi mener at det å like og kommentere ting i sosiale medier er en del av våre grunnleggende behov for sosial kontakt. Man har også funnet ut at vår oppførsel på sosiale medier kan føre til målbar effekt i livene våre. Når barn og unge poster, liker og kommenterer er det derfor grunn til å tro at dette har en direkte innvirkning på deres sosiale liv, både på nett og i det virkelige liv. Det er en rekke faktorer som påvirker hvordan vi bruker sosiale medier, blant annet kan man nevne følelser, underholdning og nytte, selvopptatthet, sosialt vedlikehold og sosial valuta. Det finnes faktisk også en biologisk forklaring på hvorfor vi mennesker er så opptatt av sosiale medier: hormonene Dopamin og Oxytocin utløses av vårt liv på sosiale medier, blant annet når vi får bekreftelse og føler oss sett gjennom likes og kommentarer. (Bergsjø et al., 2018, s. 32).

Terskelen blir mindre på nett
I en artikkel nylig postet av avisen IFinnmark utrykker sjuendeklassingene ved Baksalen skole i Hammerfest bekymring over utviklingen sosiale medier har hatt på elevene. Det skrives om skjermbruk på opp til 50 timer i uken, der tiden blant annet blir brukt på felles gruppechatter der det blir planlagt både mobbing og slåsskamper. Det skrives også om utestenging og at de opplever at terskelen for å mobbe blir mindre på nett enn «face to face». Dette er alle problemstillinger som følger den høye bruken av sosiale medier, og er ikke en særlig positiv utvikling. Elevene forteller også at de opplever at de voksne ikke opptrer som gode rollemodeller på nett – da de stadig leser stygge og hatefulle kommentarer skrevet av godt voksne mennesker. (Østvik, 2021)

Det er ikke bare negative sider
Det er selvfølgelig ikke bare negative sider ved sosiale medier og internett for øvrig. Selv om både mobbing og utestenging kan nevnes vil det på den andre siden også kunne føre til det motsatte: man kan få venner overalt, og trosse både landegrenser og språkbarrierer. Når vi er inne på språk, vil jeg også understreke at både Tiktok og Youtube er utmerket for å lære engelsk, og barna øver ofte ubevisst på språket gjennom interaksjon med andre, både kjente og ukjente. Internett og sosiale medier gir barna tilgang til et bredere spekter av mennesker, og derfor vil det være en sjanse for at barn og unge som ikke finner «likemenn» der de holder til, likevel kan føle en viss tilhørighet til en gruppe mennesker gjennom internettvenner.

Foresatte må involveres og problemstillingene må snakkes om
Det er nok mange foreldre og foresatte som klør seg i hodet og føler seg litt rådløs i forbindelse med problemstillingene som dette innlegget reiser. Hvordan kan man på en god måte klare å følge med på barnas skjermbruk? Med kunnskap følger makt, og det er svært positivt om foreldrene selv klarer å gjøre seg synlig på de plattformene som barna engasjerer seg i. Mange føler at de ikke har nok kunnskap og kompetanse innenfor bruken av det digitale, men dette er noe som kan gjøres noe med – det finnes kurs, eller man kan spørre om råd fra noen du vet innehar denne kompetansen. Kanskje du til og med kan spørre din unge håpefulle om hjelp, og på denne måten vil dette bidra til gode samtaler om nettbruk samtidig som barna føler seg hjelpsomme og sett.

Uansett om man vil det eller ikke, har mediene kommet for å bli. Det handler derfor om å gjøre seg delaktig i denne delen av barnas liv. Sett klare grenser for ditt barn, og tenk over spørsmål som for eksempel hvilket innhold som skapes og deles, om barna må oppføre eget navn og ellers annen privat info i profilen, om profilen skal være åpen eller privat, og sist men ikke minst hvilke muligheter foresatte har til å kontrollere hva barnet gjør eller blir utsatt for. (Bergsjø et al., 2018, s. 20)

Det er viktig å ha i bakhodet at mobil og nettbrett er nøkkelen til en betydelig del av barnas sosiale liv. Når en havner i den situasjonen at man føler et behov for å sanksjonere barna, for eksempel hvis det blir brukt for mye tid på internett eller på en måte som ikke er i henhold til avtalen, så advarer slettmeg.no mot å ta fra de mobiltelefonen eller nettbrettet, fordi det kan skade deres sosiale omgang og skape et utenforskap.

Nettvettregler og videre lesning
Skal barna ha profil(er) på sosiale media forutsetter også dette at de kjenner til Nettvettreglene. Redd barna har utarbeidet en plakat som fint beskriver det mest grunnleggende. Denne kan du lese her:
https://www.reddbarna.no/vart-arbeid/barn-i-norge/nettvett/nettvettreglene/.
Hvis du ønsker å lese litt mer om dette temaet, anbefaler jeg også deg å lese gjennom Medietilsynets undersøkelse «barn og medier 2020», som jeg tidligere har nevnt i dette innlegget. Her står det masse nyttig info som enhver burde være obs på.

 

Kilder:
Bergsjø, H., Malmedal, B. & Windvik, R. (2018). Barn på nett – en veileder for foreldre og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjøsund, P et al. (2010). Psykologi 1 – mennesket i utvikling. Side 149-150. Oslo: Cappelen.

Medietilsynet. (11.02.2020). Barn og medier 2020 – Om sosiale medier og skadelig innhold på nett. Hentet den 22.10.21 fra: https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

Østvik, H. (07.10.21). Elevene snakker ut etter mobbesaken: -Vi er mye snillere mot hverandre «face to face» (bak betalingsmur). iFinnmark. Hentet den 22.10.21 fra:
https://www.ifinnmark.no/elever-snakker-ut-etter-mobbesaken-vi-er-mye-snillere-mot-hverandre-face-to-face/s/5-81-1475178?fbclid=IwAR2ILykW77oZvuXa2HCM-XpwfpvoWX1Ks26fMcwjkH3mXfvWyX73vkFUMK4