English
Waitt and Duffy (2010) emphasised the loss of information in tourism research by arguing that a new understanding of knowledge, social power and interconnection between actors and tourism can be uncovered by focusing our attention on the ear and the world of sound. This thesis focuses on the importance of sound and soundscape in Sámi tourism. Inspired by abductive procedures (Alvesson & Sköldberg, 2017) my work presented itself to become a Sámi phenomenological feminist material semiotic (van der Duim, Ren, & Jóhannesson, 2017; Ingold, 2002, Haraway, 1988; Law, 2004). I developed my project based on an interest in the embodied sensuous experience of the world and to investigate the role of the sound with a Sámi entrepreneur at Vuolit Mollešjohka Duottarstophu. Through my indigenous performance ethnography an emphasis was placed upon sound recordings. I also used conversation, and others storytelling and participated practises as methods. Bringing attention to the ear, sounds, the acoustic and the sonic in tourism surprisingly, the tacit knowledge of traditional skills presented itself. Caring for everything that belongs to and passes through the surroundings at Vuolit Mollešjohka demands enhanced sonic skills of listening. Sound shows the effect that materials have, how they relate and when they matter. By participating in the daily practices and paying attention to how Piera and his family practice jávredikšun (caretaking) to all the verddes (guest-friends) that passes through their meahcci (nurture land), they give a possibility to experience their ways of knowing, being and doing in the soundscape. Local and traditional skills are used to re-create symbolic relations and practises that have been repressed under colonialization. In the process of decolonialisation of Sápmi, the Verdde tourism concept developed at the Vuolit Mollešjohka makes for an interesting contribution to the encounters of knowing coming together in difference.
Key words – indigenous ways of knowing, embodiment in tourism, soundscape, materiality, care.
Norsk
Waitt og Duffy (2010) hevder at informasjon går tapt i reiselivsforskningen ved å ikke ta hensyn til øret og lydens verden. En ny forståelse av kunnskap, sosial makt og samhandling mellom aktører og turisme kan avdekkes ved å fokusere vår oppmerksomhet denne veien. I denne oppgaven fokuserer jeg på betydningen av lyd og lydlandskapet i Samisk reiseliv. Inspirert av abduktive prosedyrer (Alvesson & Sköldberg, 2017), og det som etter hvert materialiserte seg som en samisk fenomenologisk feministisk materiell semiotikk (Van der Duim, Ren, & Jóhannesson, 2017; Ingold, 2002, Haraway, 1988; Law, 2004), utviklet jeg dette prosjektet basert på en interesse for den kroppslige opplevelsen av sanseinntrykk gjennom å undersøke lydens rolle sammen med en samisk entreprenør på Vuolit Mollešjohka Duottarstophu. Jeg utarbeidet en urfolksetnografi med vekt på lydopptak. Jeg brukte også samtaler og lytting til historier og praksiser som metode. Ved å rette oppmerksomheten til øret, lydene, den akustiske og soniske i turisme, framsto tause tradisjonelle ferdigheter og kunnskaper. Omsorg for alt som tilhører og passerer gjennom omgivelsene på Vuolit Mollešjohka, krever godt utviklet kunnskap om lytting. Lyd viser til effekten av materialene, hvordan de relatertes og når deres funksjon er viktig. Ved å delta i de daglige praksiser og holde oppmerksomheten på hvordan Piera og hans familie praktiserer jávredikšun (omsorg) til alle verddene (gjestevenner) som passerer gjennom deres meahcci (hjemlige omland), gir de muligheten til besøkende å oppleve deres måter å forstå, være og gjøre seg nytte av lydbildet. De lokale og tradisjonelle ferdighetene brukes til å gjenskape symbolske relasjoner og praksiser som har blitt undertrykt under kolonialiseringstiden. Konseptet Verddeturisme, som er utviklet på Vuolit Mollešjohka, er et interessant bidrag til å “komme sammen over ulikheter” (Verran, 1998) i prosessen med å dekolonisere Sápmi.
Nøkkelord – urfolks kunnskapsforståelse, kroppslige reiselivsopplevelser, lydlandskap, materialitet, omsorg.