Sommerferien er over. Du er glad og lykkelig for at poden skal tilbake til skolen. De to første ukene går som en lek helt til du en dag åpner sekken og finner et informasjonsskriv i sekken. Du er innkalt til foreldremøte. Det går kaldt nedover ryggen på deg og et lavt “faen” legger seg mellom leppene. Klam i hendene tenker du: om jeg bare sitter stille hjemme, er det ingen som legger merke til at jeg ikke er til stede. Du trekker pusten dypt ned i magen og tenker at du kan lese referatet i ettertid. Vi vet det. Vi vet hva du tenker og hvordan du har det. Du er ikke alene om å tenke sånn.
Kjære foresatt. Vi trenger deg!
Vi som lærere bruker mest sannsynlig mer tid med ditt barn i løpet av dagen, enn deg. Men uten samarbeid vil hverdagen til ditt barn bli vanskeligere. Vi som lærere gjør alt vi kan for å legge til rette for en mest mulig planlagt, strukturert og forutsigbar hverdag. Både for deg og barnet ditt. For å få til dette er vi helt avhengige av at du som foresatt møter opp, og viser at du bryr deg om ditt barns skolehverdag. Slik at vi alle kan følge opp ditt barn, sammen. Det er ingen som kjenner ditt barn så godt som det du gjør. Og den kunnskapen er vi lærere helt avhengig av.
Foto: Illustrasjon: Terje Tønnesen
Du lurer kanskje til tider på hva som er poenget med foreldremøte og hvorfor dette gjennomføres hver eneste høst? Det er jo bare enveiskommunikasjon og det blir formidlet en hel del fra læreren som du føler at du har hørt opptil flere ganger tidligere. Så hvorfor er det slik at møtet som du tenker på som langsommelig, unyttig og kanskje nervepirrende blir gjennomført? Foreldremøtene er forankret i forskriften til opplæringsloven kapittel 20 står det om foreldresamarbeid. Opplæringsloven er lovfestet og gjelder for alle barn i Norge. I kapittel §20-3 står det:
“Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra”
Det er altså ikke bare noe som vi lærere finner på at vi skal ha for å tvinge deg til å samles i et lite klasserom. For den tanken har kanskje truffet deg noen ganger i det du entrer døren til poden sitt klasserom. Der du må plassere rumpen på en liten barnestol og stirre på læreren som står der fremme ved tavlen. Det eneste du klarer å tenke på mens du sitter der, er fra når du selv gikk på skolen og det var ikke bestandig like trivelig. Men du er der for en grunn. Barnet ditt. Vi har nemlig foreldremøter for en grunn. Vi trenger å møtes. Vi trenger å møtes for å samarbeide om ditt og deres barn. Dere alle som er sammen i en foreldregruppe. En foreldregruppe som skal eksistere i mange år fremover. Ditt barn skal tross alt bruke mesteparten av hverdagen sin sammen med de andre foresatte sine barn. Foreldremøter er en arena for å treffes. Foreldremøter er en arena for samarbeid om dette eksakte årskullet. Vi skal alle sammen oppdra disse barna og gi dem de beste forutsetninger for fremtiden. Vi som lærere, du som forelder og dere som foreldregruppe. Vi skal gjøre dette sammen i et samarbeid.
Ulike former for samarbeid i skolen
Forsker Thomas Nordahl (2007) har forsket en god del på skole-hjem samarbeid og skisserer tre utviklingsscenarioer for samarbeid mellom skole og hjem:
- Outsourcing av barndommen (institusjonalisering)
- Delt ansvar for eleven (hver sin del)
- Felles ansvar for eleven (samarbeid)
I det første senarioet er det skolen som har ansvaret for barnet. Dere som foresatte forventer at barna får gjort lekser på skolen, blir servert varm mat og all læring skjer i skolen, uten at dere trenger å blande dere inn i barnets hverdag. Det høres kanskje behagelig ut, å overlevere alt ansvar til skolen, men hva er konsekvensen? Jo, det vil være flere foresatte som kommer med advokater til skolen i det en hendelse oppstår og skolen får all skyld dersom barnet ikke er fornøyd eller opplever å ha det bra. Konsekvensen av kravstore foresatte som møter opp med advokater, er at vi som lærere blir utslitte og sier opp jobben vår på grunn av stort press fra dere. Dette er ikke noe vi som lærere ønsker.
I det andre senarioet er det et delt ansvar som er skissert. Skolen har ansvar for den skolefaglige læringen, og foresatte har ansvar for oppdragelsen. I dette tilfellet vil ikke vi som lærere stå til ansvar for alt, og vi vil kreve at dere som foresatte leverer et ferdig oppdratt barn på skolebenken. Når barnet da har en problematisk atferd eller en uhensiktsmessig sosial utvikling, vil vi som skole slippe å se kritisk på egen undervisning. Vi som lærere og foresatte vil komme i en situasjon hvor vi fordeler skyld og til stadig har konflikter fremfor samarbeid. Dette kan vi ikke tenke oss at verken vi eller dere ønsker.
I det tredje senarioet har skolen og foresatte et felles ansvar for barnets opplæring. Det er lagt vekt på dialog og kommunikasjon mellom lærere, elever og foresatte. Når det er god kommunikasjon, vil foresatte få en større medvirkning og sterkere innflytelse på skolehverdagen. Samtidig har vi som skole mulighet til å påvirke deres rolle som foresatte, da det som skjer på skolen, også kommer til å ha påvirkning på det som skjer i hjemmet. Denne formen for samarbeid ønsker vi som lærere, og forhåpentligvis dere som foresatte.
Det er altså ikke bare vi lærere som føler på at det er behov for et samarbeid og felles ansvar i skolen. Det er også forskning som peker på at dette er til det beste for ditt barn.
Foreldremøte – et møte for foresatte eller et møte for ditt barn?
Så hvem er dette foreldremøtet for? I ordets betydning så kan både du som foresatt og vi som lærere tenke at møte er for de foresatte. Men er det egentlig det? Hvem er det som står i fokuset når det er snakk om skole? Jo, det skal vi fortelle deg. Det er eleven, barnet. Ditt barn. Gøril B. Lyngstad (2021) formidler dette så fint i boken foreldremøtet:
«Indirekte er foreldremøte til for elevene, og det fokuset tror jeg noen av oss har mistet på veien».
Det vi tror hun mener med dette er at både vi som lærere og du som foresatt har glemt at det faktisk er elevene, barnet som er hovedpersonen. Hun skriver videre at det overordnede målet er at elevene skal høre til i et klassefellesskap. Ved at lærere, foreldre og barn kjenner hverandre vil det bidra til et godt læringsmiljø. I en foreldregruppe er det mange ulike mennesker, ulike foreldre. På lik linje som vi lærere er forskjellige. Vi alle har ulike bakgrunner og forutsetninger i livet. Men denne ulikheten har også betydning. Vi trenger vår ulikhet for å lykkes, for å få et godt samarbeid. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (u.å.) fremhever dette med å skrive:
“Et godt samarbeid mellom skole og hjem kjennetegnes av gjensidighet, av at lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Det at skole og hjem skal være likeverdige deltakere i samarbeidet, innebærer at begge parter skal ha innflytelse”.
Dette betyr med andre ord at du som foresatt og dere som foreldregruppe har like mye innflytelse på elevene i skolehverdagen som det vi lærere har. For du som foresatt er skolens viktigste ressurs, kontaktperson og samarbeidspartner. Det har du kanskje hørt mange ganger tidligere også, men hva betyr egentlig det? Vi kan se på det som et puslespill. Hvert enkelt individ har en brikke i spillet. Dersom en av de foresatte ikke møter opp, vil ikke puslespillet kunne fullføres og samarbeidet mellom foresatte, det mangfoldige flerkulturelle klassemiljøet og skolen, fungere dårligere.
Foto: Mostphotos.com/Redpixel
Du kjenner dine ferdigheter og ditt barn best av alle!
Vi som lærere ønsker å spille på de områdene dere mestrer og dermed benytte oss av deres kunnskaper i samarbeidet. Det kan vi gjøre ved at begge parter lytter til hverandres erfaringer og opplevelser. Med din arbeidserfaring, sosiale kompetanse og ambisjoner for ditt barn vil læringsutbytte i ditt barns klasse øke. Dette er bekreftet av forskning på skole-hjem samarbeid som viser at ditt engasjement som foresatt i klassen vil være med på å øke barnets motivasjon, sosiale kompetanse og på undervisningskvalitet (Faugstad & Jenssen, 2019). Når vi lytter til hverandre, kan vi sammen støtte og oppmuntre hverandre om de mulighetene som finnes og forutsi situasjoner, uten at det føles som ekspertråd og moralisering av lærerjobben og foreldrerollen (Nordahl, 2007).
Men tilbake til samarbeid. Det som vi i form av lover og forskning har poengtert frem flere ganger frem til nå. Du lurer sikkert på hva vi skal samarbeide om? Og hva betyr samarbeid?
- Et trygt og godt klassemiljø (at alle er inkludert og har venner)
- Elevenes faglige og sosiale utvikling
- Temaer som er aktuelle der og da
- Nettvett og mobbing
Samarbeid mellom hjem og skole må bære preg av felles mål, gjensidig forpliktelse og medvirkning (Nordahl, 2007). Min jobb er å legge til rette for at du som foresatt får være en del av skolen og ditt barns hverdag slik at du får ha en innvirkning på ditt barns opplæring og skolen i samspill med nærmiljøet.
Oppsummert trenger ditt barn “Et trygt harmonisk og sammenhengende miljø, uten store brudd og ødeleggende atskillelser, blir ansett for å være godt for et barns oppvekst” (Imsen, 2020). Altså må miljøet som er på hjemmebane og miljøet på skolen ses i sammenheng. Sammenhengen blir vanskelig for barnet dersom samarbeid mellom elev, lærer og foresatte ikke er til stede under barnets oppvekst.
Tips til videre lesing:
https://foreldreutvalgene.no/fug/foreldremoter-i-skolen/
Referanseliste:
Faugstad & Jenssen (2019). Læreres opplevelse av muligheter i skole-hjem samarbeidet. Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 13(1), s. 98-110. Hentet fra: https://doi.org/10.23865/up.v13.1898
Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova (FOR-2006-06-23-724). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*
Imsen, G. (2020). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk. (6.utg). Oslo: Universitetsforlaget
Lyngstad, G.B. (2021). Foreldremøtet. Oslo: Cappelen Damm As
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. (u.å). Hjem-skole samarbeid. Hentet 11.09.21 fra: https://nafo.oslomet.no/grunnskole/skole-hjem/
Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan etablere et godt samarbeid til elevenes beste? Oslo: Universitetsforlaget
Skrevet av: Hege Bjørkmann og Stine-Mari Michelsen. Lærerstudenter GLU 5-10, 4.året.