Av Vilde Elise Hansen
Teknologien er en viktig tilrettelegger for sosial interaksjon. SoMe (Sosiale medier) kan regnes som et mulighetsrom hvor felles referanserammer avles frem. Dess eldre barn og unge er, dess færre er ikke å finne på SoMe. Vi ser at andelen som bruker SoMe er større enn andelen som ikke benytter seg av dette allerede fra tidlig alder. Medietilsynet rapporterer om at 65% av norske tiåringer bruker sosiale medier. Blant de barna som deltar i spill og på andre sosiale medier sammen på fritiden skapes det felles referanserammer i de ulike digitale plattformenene. De samme referanserammene videreføres og bygges ofte videre på i andre sosiale kontekster, også utenfor SoMe hvor deltagergruppen ikke nødvendigvis er likt sammensatt som på SoMe. Dr. philos Terje Ogden forteller at barn bruker felles referanserammer, eller «fellesområder», i lek og samtale for å knytte vennskap eller opprette positiv kontakt. For de barna med manglende kjennskap til nettopp disse referanserammene sier det seg selv at det kan ha stor korrelasjon med hvilken deltagelse barnet kan yte og hvordan de evner å interagere i det sosiale samspillet, selv med adekvat sosial kompetanse.
Ogden sier også at sosiale relasjoner er viktig for blant annet selvoppfattelse. Jeg frykter at det for barn med manglende kjennskap til referanserammer kan oppleves som at de ikke har tilstrekkelig forståelse i de sosiale kontekstene som bygger på nettopp disse referanserammene, og at det derfor over tid kan påvirke barnets tro på egen evne til å fungere i sosialt samspill generelt. Kan ønsket om å ikke falle utenfor det sosiale rommet og de referanserammer som oppstår der bidra til å skape et press hos de unge om å ha SoMe? Opplever barn og unge et usynlig press på å være på sosiale medier som et resultat av fomo (Fear of missing out)? Hva kan vi som voksenpersoner og skolesektor i så fall gjøre med det?
I Barn og Medier 2020 rapporteres det at 44 prosent av barna med egen bruker på Snapchat, Instagram, Facebook, TikTok eller YouTube, har fått hjelp av foreldrene sine til å lage en bruker der. Det vil med andre ord si at over halvparten av barna med egen bruker har selv laget denne. Hva vitner dette om? Det kan vitne om flere ting, blant annet barn som er så selvstendige digitalt at de ikke trenger hjelp fra foreldre til å opprette brukere på sosiale medier eller at barn anser foreldres digitale kompetanse som unødvendig eller utilstrekkelig for å hjelpe barna. Men, det vitner også om et sterkt ønske eller behov for å ha tilgang til og kunne delta i det sosiale rom, i den grad at barnet selv aktivt går inn for å oppsøke og opprette en bruker på en av de tilgjengelige plattformene. Det er likevel viktig å merke seg at dette ikke betyr at disse barna har laget bruker uten godkjenning fra foreldre. Med andre ord tyder det om på et behov for å henge med på den sosiale og samfunnsmessige utviklingen, og dermed ikke falle utenfor.
Fomo (fear of missing out) er et relativt nytt begrep som har oppstått og beskriver behovet, eller snarere frykten, for å gå glipp av ting som skjer i sosiale rom. Det faktum at begrepet fomo har oppstått, sier noe om hvor hyppig en har følt på nødvendigheten av å kunne dekke begrepsinnholdet, faktisk nok til å benevne tendensen med et eget begrep. Selv om bruk av SoMe for det meste foregår etter skoletid, vil referanserammene og innholdet kunne tas med inn i skolehverdagen. Opplevelsen av å ikke ha tilstrekkelig forståelse for samtaleemne kan for mange godt tenkes å være nok til å skape utenforskap hos de det gjelder. Avgrensede og lukkede sosiale rom som sosiale medier kan på den måten knyttes til fomo blant barn og unge. Ettersom bruk av SoMe for mange starter allerede i barneskolealder, vil også fomo i sammenheng med sosiale medier også potensielt oppstå allerede i barneskolealder. Derfor må skolen også påta seg ansvar. Som lærere har man ikke muligheten til å påse at slike samtaleemner ikke finner plass til enhver tid i skolen, slik som for eksempel i lek og i friminutter. Lærere kan heller ikke tvinge foresatte til å tillate eller ikke tillate barna tilstedeværelse på sosiale medier for å sikre like muligheter for alle barna. Så hva kan skolen gjøre?
Det snakkes mye om at barn og unge må lære nettvett, opparbeide seg selvstendige kritiske evner på nett, kunnskap om risiko knyttet til innhold, kommunikasjon og interaksjon samt risiko knyttet til egen adferd på nett. Medvirkende til at disse aspektene har fått størst fokus er nok Udirs føringer på hva digital dømmekraft innebærer. Derimot har det vært lite fokus på «segregeringen» som oppstår når enkelte har mulighet å delta, mens andre ikke, i tillegg til den nødvendige sosiale kompetansen som omhandler å motvirke segregering på tross av ulike tilgangsmuligheter på sosiale medier og lignende. Staksruds beskrivelse av begrepet mener jeg åpner opp for et bredere og mer inkluderende innholdsomfang, ettersom hun mener digital dømmekraft blant annet innebærer grunnleggende kunnskap om internett og medier som sosiale verktøy, og kulturell møtearena for den enkelte person og samfunnet som helhet. Ut fra mitt skjønn kan denne forståelsen av digital dømmekraft også inkludere den kunnskapen som omhandler sosiale medier i sammenheng og i forhold til det helhetlige samfunnet, altså
også den delen av samfunnet som er fraværende på SoMe. Selv om Utdanningsdirektoraret ikke setter søkelys på denne utfordringen, vil det ikke dermed tilsi at skolen ikke kan gjøre noe på dette området. Skolen har ifølge kapittel 9A i Opplæringsloven plikt til å sørge for at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Utenforskap og segregering vil være i kontrast til dette. Ikke bare skal skolen ivareta elevens rett til et godt og trygt skolemiljø, men skolen har også pålegg om å drive kontinuerlig forebyggende arbeid mot brudd på denne retten, i tillegg til å fremme elevenes trivsel, helse og læring. Ut fra dette vil jeg påstå skolen har et klart ansvar når det gjelder å se og arbeide med utfordringene knyttet til barn og unge som opplever utenforskap og dermed et potensielt press for å være på SoMe.
Elevgrupper varierer i stor grad fra klasse til klasse og år til år, og lærere har derfor et stort ansvar å kjenne sine elevgrupper og vite hva som er mest formålstjenlig for dem når det gjelder arbeidsmetode og innhold. Dette gjelder også i arbeid for å forhindre at noen faller utenfor i det sosiale rommet og/eller opplever et press på å ha SoMe. Å bruke skjønn for å vurdere hvilken metode og tilnærming som egner seg best kan skape stor uenighet blant profesjonsutøvere som alle har sine egne erfaringer de bygger meningene sine på. Forslagene til mulige tilnærminger beskrevet under er derfor ment som nettopp forslag som kan fungere som utgangspunkt for å arbeide med utfordringene beskrevet i denne teksten.
Bevisstgjøring
Kan bevisstgjøring på utfordringene hos barn og unge ha en forebyggende effekt mot at barn uten sosiale medier faller utenfor det sosiale? Selv om en ikke forventer at barn og unge selvstendig klarer å forutse eller reflektere over konsekvens av handling til enhver tid, skal vi ikke undervurdere hva god støtte tankeprosessen kan gjøre. Som utgangspunkt må en regne med at barn ikke har noen bevisste ønsker om å utelate andre barn i lek og i samtaler. Bevisstgjøring rundt hvordan det kan oppleves å ikke forstå hva som snakkes om og derav havne utenfor samtale og lek kan være en inngangsport.
Eldre elever som i større grad evner å innta et metaperspektiv burde oppfordres og dermed bevisstgjøres denne strategien. Slik kan de også selv trene sosial kompetanse i videre situasjoner. Muligens kan det være nokså effektfullt at elevene bevisstgjøres hva de må tenke på i nye sosiale rom med nye deltagere, men som bygger på tidligere, interne referanserammer. Kanskje ett mål innen sosial kompetanse kan være å kunne ta andres perspektiv under en samtale, eller å kunne forklare et tema for noen slik at de også blir inkludert i leken/diskusjonen/vitsen.
Skape felles referanserammer i skolens regi
Skolen har ikke makt til å fjerne eller forhindre at referanserammer på SoMe oppstår. Derimot kan skolen være arena hvor flere referanserammer skapes, under regulerte forhold slik at alle de elevene som ønsker kan få ta del og få opplæring i dem, derav oppleve mestring i disse situasjonene. Ogden mener at lærere som gir elever gode skolefaglige og sosiale mestringsmuligheter kan ha en viktig forebyggende, problemreduserende og beskyttende rolle for barn og unges selvbilde. Mange skoler gjør allerede mye knyttet til dette. Det ser vi gjennom at klassen kan ha sin egen Zoom-chat, at klassene danser BliMe-dansen eller samarbeider å bygge sin egen verden i Minecraft. Gjennom å legge opp til situasjoner hvor nye referanserammer kan oppstå hvor alle elevene er med fra start, kan alle deltagerne føle like mye tilhørighet fra starten av.
Inkludere barna selv i idémyldring rundt mulige løsninger
Dersom vi ønsker at barna skal ta ansvar for inkludering av alle, må det også skje på deres premisser. Dersom tiltakene skal være varige, må de oppleves som naturlig og tilpasset elevene for at de skal kunne fortsette å gjøre de. Derfor er en idé for å ansvarliggjøre barna på å la de selv bestemme hva som blir den beste og mest hensiktsmessige måten å arbeide med dette på. Slik vil de også ha eierforhold til det de kommer frem til, noe som er viktig for motivasjonen for å skulle gjøre noe. Sammen med veiledning fra lærer kan kanskje elevene i fellesskap finne løsninger som involverer de elevene som ikke har sosiale medier, som lærer alene ikke evner.
Referanser:
Ogden, Terje. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske. I Engen, Bård Ketil, Giæver, Tonje Hilde & Mifsud, Louise (Red.), Digital dømmekraft (s.171). Oslo: Gyldendal Akademisk
https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk-summary.pdf
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk-for-grunnleggende- ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_11https://www.youtube.com/watch?v=DQQX_m4VEPc