Sosiale medier som medvirkende faktor til psykiske lidelser

Av Erlend Peder Karlsen

I en verden som stadig digitaliseres vil en oftere kommunisere og ferdes gjennom digitale arenaer som for eksempel sosiale medier. Tilgang til slike arenaer er også blitt mer tilgjengelig i moderne tid, der brorparten av barn og unge har både mobiltelefon, datamaskin og nettbrett i sin besittelse. Det er nå lettere enn noen gang å oppdatere seg på andres liv digital, der en konstant eksponeres for overveldende mye informasjon. Nyere forskning viser at stadig flere barn og unge lider av psykiske lidelser eller mentale helseproblemer i moderne tid. Ettersom flere opplever mentale og psykiske plager, kan det da være en korrelasjon mellom en digitaliserende verden og økende psykiske og mentale helseproblemer? Om det viser seg at sosiale medier har en innvirkning på barn mentale helse, kan det også føre til mobbing? Derfor kommer jeg til å undersøke nærmere hvordan sosiale medier påvirker elevenes mentale helse, og hvordan de kan påvirke skolehverdagen.

Psykisk helse blant dagens ungdom er i dag et aktuelt og relevant tema. Tematikken innebærer blant annet psykisk velvære, plager og sykdommer. Psykiske plager og lidelser rammer nesten 10 prosent av barn og unge i Norge, og er det viktigste helseproblemet blant barn og unge. Psykiske plager kan være uro, angst, depresjon eller følelse av meningsløshet. Disse plagene forekommer oftere hos barn og unge.

En engelsk studie om psykologisk stress og sosiale medier viser at psykologisk stress har rammet en kvart del av deltakerne i studien det siste året. Nesten 14 prosent ga uttrykk for selvmordstanker, der nesten 4 prosent hadde forsøkt å begå selvmord. Resultatet i studien viser en viss korrelasjon mellom selvmordstanker og psykologisk stress, og sosiale medier. Deltakerne i studien hevder også at psykologisk stress som depresjon, selvmordstanker og lav selvtillit kan forekomme ved bruk av sosiale medier.

En annen studie viser at dårlig mental helse ikke forekommer ensidig ved bruk av sosiale medier, og at sosiale medier ikke kan sees på som en direkte årsak for dette. Men ulike variabler som påvirker den mentale helsen i negativ retning forekommer av sosiale medier. Deltakerne i denne studien belyser blant annet merkeklær og kroppspress som kilder til økt stress, samtidig som resultatene viser korrelasjon mellom disse kildene, misnøyer med egent utseende og depresjon. Forfatterne mener forventningene, kravene og normene som sosiale medier medbringer, kan være en av årsakene til at barn og unge opplever misnøye med seg selv, og dermed opplever depresjon.

I boken Sosiale Medier av Aalen blir begrepet sosial sammenligning presentert. Sosial sammenligning handler om at vi mennesker sammenligner oss selv og vurderer oss opp mot andre mennesker. Sosial sammenligning er derfor noe som forekommer ofte på sosiale medier, der en konstant blir eksponert for andre individers liv. Sosiale medier kan derfor ha innvirkning på enkeltpersoners selvfølelse og humør ved at det blir enklere å utforske andre sitt liv, kropp, helse, og eiendeler. Bilder som publiseres på sosiale medier er ofte redigert, tatt fra de beste vinklene og tatt med best mulig lyskvalitet. Deretter er de beste bildene valg ut til å bli publisert, noe som trolig bidrar til en uoppnåelig virkelighetsoppfatning av hvordan ting skal se ut. Ved at en enkelt kan utforske andre menneskers liv, som ofte fremstilles uoppnåelig, kan det bidra til at mange føler seg mislykket og presset vil derfor øke. De som i utgangspunktet har lav selvoppfatning er mer utsatt for å sammenligne seg med andre, noe som igjen fortsetter å virke negativt på ens selvfølelse. Aalen poengterer også, som nevnt tidligere, at sosiale medier ikke kan sies å alene utvikle for eksempel depresjon, men kan fortsatt være medvirkende kilde til barn og unges psykiske helse.

Enkelte studier viser også at jenter i større grad benytter seg av sosiale medier enn gutter, der Instagram er en fellesnevner. Ettersom elevene konstant blir eksponert for uvirkelige, redigerte og uoppnåelige bilde av den perfekte kropp eller hvordan en skal kle seg, vil de i større grad kritisere seg selv for å oppnå disse idealene. Studien viser også en korrelasjon mellom rapportering av psykiske plager og tid elevene bruker på sosiale medier.

En ny kvalitativ studie gjort ved universitetet i Stavanger viser at sosiale medier kan forårsake både kroppspress og prestasjonspress blant ungdommer. Ungdommene som deltok i undersøkelsen via intervju hevdet at Snapchat og Instagram var de to største arenaene som de benyttet seg av, der både kroppspress og prestasjonspress var aktuell problematikk. Ungdommene mente at Instagram kunne bidra til å skape en uvirkelig og uoppnåelig standard av virkeligheten, ved at alt ble belyst fra sin aller beste side uten å belyse det som faktisk er realiteten. Guttene i undersøkelsen mente derimot at de la ut bilder og videoer som virket spennende og kult, noe de også mente kunne bidra til at andre på deres alder føler at deres liv er mindre spennende og dermed mislykket. Dette hevdet de førte til et prestasjonspress som handlet om å alltid delta i spennende aktiviteter som bidrar til et interessant og spennende liv.

Jentene i undersøkelsen belyste viktigheten av at bildene de la ut på sosiale medier måtte være bra, og at deres bekreftelse på gode bilder ble gitt gjennom kommentarer og likerklikk. De hevdet også de presset når de publiserer bilder på nettet, som handler om å få flest likerklikk og kommentarer, der det ofte kunne bli konkurranse og sammenlikning med andre om hvem som får flest. Flere av informantene innrømte å redigere bildene til å bli bedre, noe som igjen bidrar til den uvirkelige og uoppnåelige virkeligheten som presenteres gjennom sosiale medier. De samme informantene sa også at om bildene de publiserte ikke fikk nok annerkjennelse, ble de slettet fordi de mente de ikke var fine nok. Til tross for at både guttene og jentene i denne undersøkelsen bidrar til å skape en uvirkelig oppfatning av andre gjennom både kroppspress og prestasjonspress, var alle klar over at konsekvensene av slike handlinger. Alle ungdommene i undersøkelsen innrømmet sammenligning med andre på sosiale medier, og la frem at problematikken ved dette var konstant eksponering for andres perfekte liv og utseende, der dette bidrar til flere som føler de ikke har oppnådd den uvirkelige standarden som presenteres på sosiale medier. Det jeg sitter igjen med etter å ha undersøkt de ulike problemene som er presentert, er om disse kan ha en medvirkende faktor til mobbeadferd i skolen?

Mobbing har alltid vært viktige og aktuelle tematikker i skolen. Mobbing kan defineres som negativ adferd mot et individ over lengre tid. Den negative adferden trenger ikke være aggressiv, og kan foregå som for eksempel utestenging på skolen eller i sosiale medier, negative kommentarer om klær eller utseende eller lignende. Utdanningsdirektoratet fremhever samtlige punkter nevnt tidligere som ulike former for mobbing. Folkehelseinstituttet mener at barn og unge som utsettes for mobbing bar over dobbelt så stor sjanse for å utvikle psykiske plager som depresjon, angst, lav selvtillit, ensomhet og selvmordstanker, men også andre plager som hodepine, magesmerter og søvnmangel. Press på utseende i form av klær eller kropp har være aktuelle problemer som har vært drøftet tidligere. Om elevene ikke oppfyller disse forventningene om hvordan en skal se ut, kan noen bli utsatt for mobbing og utestengning. Det kan være at elever blir utestengt fordi de ikke er oppdatert, eller at de ikke eier klær som er forventet av individene i klassen. Et av resultatet av elever som ikke oppfyller kravene til forventningene kan derfor være mobbing i form av negative kommentarer, utestenging på nett eller i virkeligheten eller baksnakking. Alt dette bidrar negativt til elevens gode og trygge læringsmiljø og trivsel, noe vi som lærere er pålagt å gi elevene.

I opplæringsloven § 9 A-2 står det at elevene har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Om mobbing som resultat av sosiale medier forekommer på skolen, kan dette gå ut over trivsel på skolen, noe som igjen virker negativt på elevenes motivasjon og skoleprestasjoner. Tiltak som kan gjøres for å forebygge noen av årsakene som kan virke negativt inn på elevenes mentale helse er å gjøre de bevisst på de ulike psykologiske fenomenene som opptrer blant ungdom på sosiale medier. En kan samtale med elevene om hvordan sosiale medier kan skape en uoppnåelig virkelighet, og at vi mennesker har en tendens til å sammenligne oss selv med andre. Dette kan ved større mengder eksponering for andres perfekte liv føre til at en selv føler seg mislykket. En kan også samtale om ulike mentale helseproblemer som kan oppleves som sterkere ved større bruk av sosiale medier, og hvordan sosiale medier kan bidra til at mennesker kan føle seg ytterligere verre. Til slutt kan en også legge stor vekt på elevenes egne verdier, og samtale om sosialt mangfold og forskjellighet blant mennesker. Nøkkelen til å endre seg er å være bevisst på egne problemer og handlinger.

Referanseliste

Aalen, I. (2015). Sosiale Medier. Bergen: Bokforlaget

https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu- xmlui/bitstream/handle/11250/2610632/no.ntnu:inspera:2424550.pdf?sequence=1

https://www.psykologforeningen.no/publikum/fakta-om-psykiske-lidelser

https://www.cambridge.org/core/journals/european-psychiatry/article/abs/social-networking- sites-and-mental-health-problems-in-adolescents-the-mediating-role-of-cyberbullying-

victimization/879F77478A685DFAD0CAA92C50737DFF

https://www.cambridge.org/core/journals/irish-journal-of-psychological- medicine/article/abs/internet-use-among-young-people-with-and-without-mental-health-

difficulties/E3E77B6C98B90B24469BF51149F4505A

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/20.500.12199/3480