Av Lisa Lampe Hagberg
I dagens samfunn blir barn og unge heldigitale i tidligere og tidligere alder, og dette til foreldres store redsel. Man vet at unge etterstreber å være populær nok på sosiale medier, de blir avhengige og får dårlig selvbilde av å se den filtrerte delen av influencernes liv. Dette gjelder spesielt de som bruker sosiale medier mer enn 3 timer daglig (Ungdata, 2020). I tillegg vet man at flere misbruker sosiale medier, ved å bruke det på en måte som ikke er akseptabelt som for eksempel med å mobbe andre og spre hat over sosiale medier. Alt dette vil selvfølgelig føre til bekymringer fra foreldrenes side og diskusjoner om hvordan sosiale medier er negativt for deres barn og kan føre til psykiske vansker. For hver gang det dukker opp nye medier som barn og unge kan boltre seg på vil det også komme nye diskusjoner. Dette munner ofte ut i at foreldre begrenser og sensurerer den digitale verden for å beskytte deres barn. Spørsmålet blir derfor om dette er den riktige måten fra foreldrenes side å håndtere deres barns bruk av sosiale medier?
Sannheten er at de kommer til å bruke sosiale medier uansett hva vi som voksne mener om dette. Er det da riktig å bruke tiden på å beskytte dem fra det, i stedet for å veilede og lære dem om ansvarlig og trygg bruk av sosiale medier for å gjøre dem klar for den digitale verden? Trygg bruk av sosiale medier innebærer blant annet å ha et kritisk syn på det man møter, reflektere over dette og bruke nettvett.
Dette gjør at jeg ikke tror at påvirkningen på barn og unge vil være like stor om de utvikler digitale ferdigheter og digital dømmekraft fra de er stor nok til å forstå hva det innebærer. Digitale ferdigheter vil si at man kan innhente og behandle informasjon, bruke digitale ressurser til å vøre kreativ, og bruke det for å kommunisere med andre på ulike digitale plattformer (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 3). Man må videre kunne bruke de digitale ressursene hensiktsmessig og forsvarlig. For å bruke de hensiktsmessig og forsvar må elevene ha utviklet digital dømmekraft for å tilegne seg kunnskap om bruk av internett og sosiale medier. Å utvikle seg digitale ferdigheter er en nødvendighet, og forutsetning for læring og aktiv deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet som stadig er i endring. Staksrud (2017, s. 170) definerer digital dømmekraft som å mestre sitt digitale liv. Det å være kritisk og selvstendig i møtet med de sosiale mediene. Det innebærer også å ha kompetanse og tekniske ferdigheter til å håndtere ulike tjenester, men det det forstå hvordan og hvorfor internett er som det er, og hvordan det endrer seg med tiden. Den digitale dømmekraften må sitte i deg og kunnskapen må kunne brukes på en selvstendig og kritisk måte når det kommer nye digitale medier. Dette er mye og en altomfattende kompetanse å lære seg, så spørsmål om hvordan denne kunnskapen skal sitte vil oppstå. Ettersom skolens oppgave fra samfunnet innebærer at elevene skal lære seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse for å kunne delta i samfunnet (Meld. St 21 (2016-2017)). Derfor vil det være naturlig at dette er kompetanse elvene skal lære i skolen.
I offentlige dokumenter er det uklart og lite vektlagt hvordan det er forventet at skolen skal jobbe med digital dømmekraft. Det blir påpekt at det finnes en overordnet forståelse at elevene i skolen skal lære at digital dømmekraft innebærer at elevene skal lære om trygg bruk og refleksjon, å bruke digitale medier kritisk og kreativt (Staksrud, 2017, s. 172). Hva innebærer disse begrepene i sammenheng med digital dømmekraft?
Å bruke sosiale medier og internett trygt vil si å kontrollere og minimere risiko som kan lede til skade for brukeren selv eller andre (Staksrud, 2017, s. 173). I dagens sosiale medier har man som bruker flere muligheter, som vil si at man også er utsatt for flere typer av risiko. Det finnes innhold som kan utsette brukeren for pornografi, reklame og kjøpepress, ytringer og personalopplysninger som kan registreres (Staksrud, 2017, s. 174). Det er også risiko til kommunikasjon og interaksjon med andre brukere, som blant annet kan føre til digital mobbing og seksuelle overgripere. Tredje årsak kan være det brukerens egen adferd, som blant annet kan være hacking og ulovlig publisering av bilder. Slike bekymringer et reelle for foreldre og blir, som nevnt tidligere, ofte ført til at barn får strenge begrensninger for at deres hverdag skal være trygg på sosiale medier. Det blir derimot påpekt av Staksrud (2017, s. 174) at om barn får slike begrensninger, vil det ofte munne ut i at deres digitale dømmekraft blir dårligere. Dette er fordi at de ikke får utnyttet de positive sidene med sosiale medier, håndteringskompetansen og motstandskraften får ikke blitt utfordret. Når det ikke kreves at elevene må reflektere over egen og andres atferd på nett, vil ikke kompetansen deres utvikles. Det vil derfor bli en balansegang på hvor mye begrensninger man må gi barna på sosiale medier, for at de skal få utvikle kompetanse og dømmekraft.
I tillegg skal man bruke digitale medier kritisk og kreativt. I takt med økende alder vil barn bli eksponert for sosiale medier i større grad og mer selvstendig. Det vil utvikles fra å se på YouTube med foreldre, til å spille spill og etter hvert til å søke opp innhold selv. Disse ferdighetene vil utvikles steg etter steg, og vil etter hvert kreve at brukeren er kreativ og utvikles skaperglede og utforskertrang. I skolen må man derfor tilrettelegge for at elevene får bruke og bygge sine digitale ferdigheter utenfor de rent faglige læringsmålene, slik at de vil måtte være både kreativ og kritisk til det de bruker.
I Fagfornyelsens overordnede del er digitale ferdigheter definert som en av de grunnleggende ferdighetene i skolen, som er nødvendig for læring og faglig forståelse (Utdanningsdirektoratet, 2017). Å utvikle digitale ferdigheter vil blant annet si at elevene utvikler digital dømmekraft. Ettersom vi står ovenfor en digital utvikling som har gjort det naturlig for oss å lese, skrive, regne og bruke muntlige uttrykksformer digitalt. Det er derfor naturlig at digitale ferdigheter er en av dem fem grunnleggende ferdighetene i skolen. I tillegg til å finne begrepene under den overordnede delen, finner man det også i kompetansemålene for fag. I norsk etter 7. trinn skal elevene blant annet «orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster» og «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Læreplanene utvikles og revideres i samråd med et samfunn som også er i stadig utvikling. Er det derfor nytt at digitale ferdigheter og digital dømmekraft er en del a kompetansemålene for fag og derfor det elevene skal lære i skolen? Ser man på læreplanen for fag i Kunnskapsløftet, altså den forrige læreplanen, vil ikke digital kompetanse og digital dømmekraft nevnes og fremmes i like stor grad som i Fagfornyelsen. Dette vil jeg tolke til at man har sett at det kreves en endring i skolen for hvem som skal ta ansvar for at elevene har kompetanse for å håndtere den digitale verden.
Dette kan tyde til at man har sett at det kreves en endring for hvordan skolen skal ta ansvar for å lære elevene om den digitale verden og ruste dem for det de skal møte. Når elevene kan møte det de ser på sosiale medier med et kritisk blikk og reflektere over det de møter, vil elevene ikke bli påvirket i like stor grad. De vil kunne forstå at mye av det de ser er filtrert og ikke en persons hele virkelighet. I tillegg vil de få kunnskaper om hvordan man skal oppføre seg på sosiale medier, akkurat på samme måte som de får kunnskaper om hvordan man oppfører seg i samfunnet. Så på spørsmålet om det er rett av foreldrene å sensurere og begrense deres barns bruk av digitale medier, tenker jeg at svaret burde være at vi må lære våre elever digitale ferdigheter og få de til å utvikle digital dømmekraft.
Referanser
Meld. St 21 (2016-2017). (u.d.). Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/?ch=3
Staksrud, E. (2017). Et gangs digital menneske? I B. Engen, T. Giæver, & L. MIfsud (Red.),
Digital dømmekraft (ss. 168-181). Gyldendal akademisk.
Ungdata. (2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. Hentet fra Ungdata.no:
Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i norsk (NOR1-05). Hentet fra https://www.udir.no/kl06/NOR1-05
Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Hentet fra Utdanningsdirektoratet: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeverk/rammeverk- for-grunnleggende-ferdigheter/2.1-digitale-ferdigheter/
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i norsk (NOR01-06). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/nor01-06