Av Anita Ihlang Mikalsen
Allerede i barnehagealder møter barn digitale medier. I første omgang enkle spill, strømmetjenester og videoer på YouTube. Nå er ikke jeg barnehagelærer, men av personlige erfaringer er den digitale hverdagen i barnehagen liten, og barna møter de ulike plattformene i hovedsak hjemme. Det finnes mange anbefalinger om hvor mye, og hva barn eksponeres for på skjerm fra tidlig alder, og det beryktede mammapolitiet sier at en ikke burde ha på tv, og spesielt ikke nyheter sammen med barna.. Andre sier at skytespill gjør barn voldelige. Nå er det heldigvis stor valgfrihet om egen oppdragelse av barn i dette landet, og de fleste foreldre ønsker bare det beste for sine små. Videre i denne teksten ønsker jeg å se på unges digitale hverdag, belyse hvordan foreldre og lærere kan bidra og samarbeide om barns digitale danning.
Danning er i følge Hogstad i SNL (2021) et begrep som beskriver formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moral. Begrepet danning fokuserer på et individs evne og plikt til å forme seg selv. Danning kan både være et formål og en prosess i den forstand at danning er noe du kan drive med i for eksempel en utviklingssituasjon, men også at å være dannet er et mål. Hva som regnes som riktig danning eller dannelse er det samfunnet rundt som bestemmer. Sett i lys av begrepet danning kan digital danning forstås som den opplæringen eller kunnskapen et barn har om den digitale arenaen. I ulike samfunn er det ulike kunnskaper og holdninger som vektlegges som riktige. Staksrud (2017) skriver om et gangs digitalt menneske. I dette mener hun at et gangs menneske samsvarer med det vi i dagens samfunn kallet er dannet menneske som kan være en del av samfunnet. Hun forteller at formålsparagrafen i Opplæringsloven fra 1959 bruker begrepet gangs menneske. Nåværende formålsparagraf deler gangs opp i syv punkter, men handler i store trekk om å forberede og danne elever til å bli gode samfunnsborgere. Videre skriver Staksrud (2017) om digital dømmekraft som omhandler å mestre sitt digitale liv, og å være kritiske og selvstendige. Det handler ikke primært om teknisk kompetanse, men en grunnleggende forståelse av mekanismene bak teknologien. Å inneha en digital kompetanse og digital dømmekraft innebærer å forstå endringene som skjer ved bruk av internett, være kreativ og kritisk, samt kunne ferdes på internett på en trygg måte ved bruk av personvern og kildekritikk.
I dagens samfunn er digitale media en stor del av skolehverdagen. I fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017) kommer det fram at skolen er en viktig del av en livslang danningsprosess der målet er at elevene skal være selvstendige og ansvarlige medmennesker, og at dette er et utgangspunkt for deltagelse i alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv (Kunnskapsdepartementet, 2017). Dette gjelder også den digitale danningen. Samtidig presiserer de grunnleggende ferdighetene innenfor de enkelte fag hvilke digitale kunnskaper elevene skal ha. Med bakgrunn av dette er det lærerens ansvar å legge til rette for, og undervise elevene om digitale medier og digital dømmekraft.
I 2020 publiserte medietilsynet (2020) en undersøkelse om barns bruk av medier. Der kom det fram at 97% av barn mellom ni og atten år har egen mobil og 70% av de har egen pc. Hele 71% av barna har egen eller deler spillkonsoll med andre i familien. Av digitale medier kom det fram at 95% av barna brukte YouTube, 80% Snapchat og 65% Tiktok. For de yngre barna var ikke tallene like høye, men av de som brukte de digitale mediene hadde nesten alle egne brukere. I undersøkelsen til medietilsynet kom det fram at ca halvparten har privat bruker på Tiktok. På Instagram og snapshat var det 53% og 60% som har privat bruker. Disse mediene er i hovedsak til privat bruk og sjeldent noe en som lærer kan ha stor påvirkning på. Her er det foreldrene i samråd med barnet som kan bestemme hvem som får innsyn i hva en velger å dele.
På samme måte som i samfunnet ellers vil det være store ulikheter og individuelle forskjeller blant barn og deres foreldre. Foreldrene vil ha ulike meninger og erfaringer med digitale media. Noen foreldre vil være bevisste over hva som forgår på ulike plattformer, og har de selv. Andre har lite oversikt. Det kan være flere årsaker til at enkelte foreldre har liten oversikt. Noen av årsakene kan være dårlig kapasitet til å følge opp, naivitet over at barnet sitt har kontroll eller foreldrenes manglende digitale kompetanse. Dette er det viktig at læreren har respekt for.
Vi hadde en caseoppgave i et seminar denne høsten som handlet om hvordan man kan håndtere aldersgrenser på spill. Det kom fram i casen at en av foreldrene syntes det var vanskelig å nekte voksenspill når andre foreldre godtok det. Dette ble tatt opp på et foreldremøte der de ble enig om at de skulle holde samme regler for elevene i klassen. Foreldremøter kan være en fin arena for å ta opp utfordringer med barn og medier. Ikke bare for at foreldrene skal ha samme regler, men også hvordan foreldrene kan forholde seg til de ulike plattformene og hvordan det kan være en tryggere arena for barn. Foreldrene vil alltid ha ulike synspunkt og kjennskap til disse, men med god informasjon fra en uavhengig part kan flere spille på samme lag og ha større forståelse for hverandre. Det er nettopp her jeg mener at læreren kan påvirke foreldre og barn. Læreren kan fortelle om hva som skjer i skolehverdagen til elevene i forhold til mediebruk og informere foreldre om hvor de finner god informasjon om hvordan de kan hjelpe barna sine til å oppnå god digital danning. Et eksempel på slik informasjon er medietilsynet, men også barnevakten. Barnevakten er en fri og selvstendig ideell stiftelse som formidler fakta og råd om barn, unge og medier. De har også tydelige anbefalinger for åpne og lukkede brukere i sosiale medier, samt hvordan foreldre kan tilpasse innstillingene best mulig. Barnevakten har ulike ressurser for lærere og foreldre og de skriver om dagsaktuelle tema som mobbing, hatefulle ytringer og overgrep. Nettsiden er inndelt etter om brukeren er foreldre eller lærere. Deretter er det delt inn i alder og tema.
Det er viktig for læreren å kjenne til hva som foregår og opptar elevene. Jeg mener at læreren kan påvirke elevers mediebruk ved å vise gode holdninger, og snakke sammen med elevene om hva en kan møte på og hvordan en burde oppføre seg i den digitale verdenen. Å se film eller dokumentarer som passer barn er et fint virkemiddel. Et godt eksempel på dette er en dobbel-episode fra Klassen på NRK. Hovedpersonen, Ola blir venn med en ukjent i et online- spill og får tilbud om hjelp dersom han sender et bilde i bar overkropp. Dette gjør Ola, som videre får trusler om å sende flere, hvis ikke får foreldrene vite. Når vennene også får kontakt med samme person oppdager samtidig Ola at den ukjente er en voksen som lurer de. Han er redd for at det samme skal skje med kompisene og velger å dele hemmeligheten sin. Handlingen videre er at han søker hjelp hos en trygg voksen og det blir til slutt en politianmeldelse. Episoden avslutter med at læreren tar initiativ til en klassesamtale om temaet og oppfordrer elevene til å søke hjelp, og viser telefonnummer til alarm-sentralen 117111. Det er mange fine refleksjoner fra de ulike karakterene om tema som sladring, forståelse, sjalusi, men også hvordan barn kan være trygge på internett. Jeg så dette i spisetid sammen med 6. trinn i praksis. Serien er noe som opptar de og som de synes er underholdene. Jeg synes det er viktig og fint at elevene kan lære noe samtidig om viktige tema, og at de kan skape egne refleksjoner og holdninger basert på noe som tilsynelatende er ment som underholdning.
Det er vanskelig for en lærer å ha oversikt og kontroll på hva elevene gjør på sosiale media, eller hvilke innstillinger de har på kontoene sine. Jeg tror ikke løsningen er å gi verken foreldrene eller lærerne ansvar, men være bevisst på at den digitale oppdragelsen er et samarbeid. Ved å være ydmyk i møte med foreldre, men også med barna kan læreren vise omtanke. Jeg mener at læreren burde være åpen i ønsket om å forhindre at elevene blir utsatt for noe, men også målet om at elevene skal bli godt digitalt dannet menneske.
Litteratur
Barnevakten. https://www.barnevakten.no/skole/
Hogstad, K. H. (2021). Dannelse. I Store Norske Leksikon. https://snl.no/dannelse
Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Medietilsynet. (2020). Barn og medier 2020. https://www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier- undersokelser/2020/201015-barn-og-medier-2020-hovedrapport-med-engelsk- summary.pdf
Staksrud, E. (2017). Et gangs digitalt menneske? I L. Mifsud, T. H. Giæver & B. k. Engen (Red.), Digital Dømmekraft (s. 168-183). Gyldendal Akademisk.
NRK TV. Klassen, Sesong 4, episode 15 og 16.