Av David Bakkejord
De siste årene har psykisk helse blant ungdom fått mer og mer plass i ulike nettaviser og blogginnlegg. Samtidig som ungdom virker å bli mer deprimert, scorer norske ungdom også skyhøyt på statistikk over hvor glade og fornøyde de er. Jeg skal derfor se på tall og forskning som peker på de ungdommene som sliter med psykiske helse. Og kan det være en korrelasjon mellom den nye bølgen med psykisk påkjenning blant ungdom og sosiale og digitale medier?
Ungdata (2020) sine rapporter viser at en god del ungdom sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen. Det kan være tristhet, nedstemthet og bekymringer. Tallene som ungdata presenterer er fra 2018 og viser at jenter er langt mer utsatt enn gutter, men kurvene er like for begge kjønn. Fra 8. trinn og fram til Vg3 går andelen gutter og jenter som er MYE plaget av depressive symptomer opp. Antallet tenåringer som selvrapporterer om psykiske plager også økt for hvert år siden 2010.
Stranden (2016) skriver også om liknende tendenser i sin artikkel om ungdoms bruk av medisiner. Hun viser til tall fra Folkehelseinstituttet og Høgskole i Hedmark, som viser at antallet tenåringer som bruker medisiner mot psykiske lidelser er langt større i 2014 enn ti år tidligere. Det var til sammen 20 350 gutter under 18 år som brukte medisiner mot søvnmangel, angst, depresjon og ADHD i 2014, mens 13 700 jenter brukte lignende medisiner.
Det man kan se i grafene er at antallet medisinerte ungdommer har steget siden 2004 med noen år der det har gått litt ned, men antallet medisinerte er betraktelig høyere i 2014 enn i 2004.
Figur 1 BMC Psychiatry (gjengitt i Stranden (2016))
Figur 2 BMC Psychiatry (gjengitt i Stranden (2016))
Ungdata (Bakken, 2021) sine nyeste tall, Ungdata 2021 nasjonale resultater, som henter svar fra ungdom over hele landet for så å sammenligne svarene med de 10 foregående årene viser lignende tendenser som Stranden og Ungdata sine tall fra 2018 viser.
Figur 3 Ungdata (2021, s. 39)
Figur 4 Ungdata (2021, s. 39)
Her ser tall som viser den økende trenden med psykiske plager blant ungdom. Man kan se (figur 3) at særlig jenter sliter med psykiske plager jevnlig, og antallet har økt med 3 % siden 2020 og med 9 % siden 2012. Det har også vært en økning blant gutter, men den er ikke like stor som blant jentene. På figur 4 kan man se at det er en stor andel som svarer at det har hatt søvnproblemer og har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Det er henholdsvis 32 % og 31 % som har svart enten ganske mye plaget eller veldig mye plaget. Dette mener jeg er meget store tall som man må ta på alvor. Men hva kan være årsaken til disse høye tallene som kommer fram i ulike artikler og rapporter?
Årsak til den økende trenden
En ting som kan være årsaken til den økende mengden ungdom som sliter med diverse psykiske utfordringer kan være sosiale og digitale mediers inntog i verden. Siden den første smarttelefonen har det bare blitt lettere og lettere å dele av livet sitt og ta kontakt med folk over hele verden enten gjennom sosiale medier eller gjennom spill. Dette har ført med seg mye godt som det å kunne ta kontakt med gamle kjente og knytte bånd til nye folk. Men som jeg skal vise så er det ikke sosiale og digitale medier bare bra, det kan også ha ført med seg en del ulemper som påvirker befolkningen negativt.
Figur 5 Ungdata (2021, s. 31)
I en artikkel fra sykepleier.no, skrevet av Brattøy et al. (2019), pekes det på at bruk av sosiale medier og psykisk helse har en sammenheng. De viser til Psykisk helse i Norge sin undersøkelse som viser at 77 % av barn og unge oppgir å bruke tid på internett daglig. I alderen 9-16 har 94 % tilgang på mobiltelefon. Dette er liknende tall (figur 6) som Ungdata også fikk i sin undersøkelse fra 2021.
Figur 6 Ungdata (2021, s. 30)
Det som kommer fram videre i artikkelen til Brattøy et al. (2019) er at FOMO (Fear of missing out/frykt for å gå glipp av noe) var en av motivasjonsfaktorene for å bruke sosiale medier både blant jenter og gutter, dette påvirker søvnen til ungdommene siden de heller oppdaterer facebook, instagram eller snapchat framfor å sove. FOMO blant ungdom er noe jeg også har opplevd i praksis, det skjer til stadighet at elevene tar fram mobilene i timen for å se hva som skjer på diverse sosiale medier. Dermed påvirkes også skolearbeidet av ungdoms bruk av sosiale medier. En gang spurte jeg hvorfor elevene måtte sjekke mobilen i timen, da fikk jeg som svar at hen fikk en varsling på som hen måtte se.
Det var også ulik rapportering om hvordan ungdom ble påvirket av sosiale medier. Jenter rapporterte at de ofte kjente på symptomer som angst, depresjon, redusert selvbilde eller selvtillit og kroppspress, dette er tall som samsvarer med tallene i figur 1.2. Brattøy et al. (2019) fant også at jenters bruk av sosiale medier påvirket deres psykiske helse og følelsesliv. Gutter på den andre siden rapporterte om frustrasjon, aggresjon og forstyrrelser i konsentrasjon. Det som også kommer fram, er at nettbaserte spill påvirket temperamentet og ga økt aggressiv atferd hos gutter.
Det Brattøy et al. (2019) slår fast er at jenter i større grad enn gutter blir påvirket emosjonelt ved brukt av sosiale medier. Det at sosiale medier har en negativ innvirkning på jenters selvtillit er noe som kommer tydelig fram, men på den andre siden blir sosiale medier også brukt for å øke egen selvtillit gjennom «likes» og kommentarer i sosiale medier. Men dette er et tveegget sverd siden «likes» og kommentarer både styrker og senker selvtilliten hos ungdom.
Sosiale mediers bakside
Gjennom praksis har jeg sett mange elever som er trøtte når de kommer på skolen, flere av disse sier at de er oppe til langt på natten, enten for å spill eller bare «scrolle» på Instagram eller TikTok. Dermed får de ikke den søvnen de trenger, og det påvirker skolearbeidet. Elevene velger bort skole for å være oppdatert på de nyeste trendene eller for å være tilgjengelig for vennen sine. Brattøy et al. (2019) bruker ordet gruppepress om denne oppførselen, siden elevene føler at de må være oppdatert.
Når man blar gjennom brukeren til både kjente og ikke-kjente personer så finner man ofte fine bilder av hvor bra liv de lever, men det som ikke blir publisert så ofte er de dagene hvor de ikke har det så bra. Og det er for så vidt greit, siden man ikke ønsker å dele de triste sidene av livet sitt, men siden de fleste bare publiserer fine bilder om hvor bra de har det kan det skape en falsk sannhet om at livet deres heletiden er bra, siden det er bare det følgerne får se. Da er det lett for en tenåring som er i puberteten å tenke at deres liv er kjipt siden de ikke har det bra hele tiden, som igjen kan føre til dårlig selvbilde, angst og depresjon.
Så har man også de som redigerer bildene sine for å se bedre ut, dette gjør at ungdom blir utrygg på egen kropp og kan føre til flere psykiske plager, når de skal prøve å etterstrebe kroppene de ser på sosiale medier. Dette er noe Brattøy et al. (2019) også finner i sin artikkel. Dette er en økende trend også i Ungdata sin rapport fra 2021. I figur 7 kan man se at prosentantallet som har svart at press på å få følgere og likes på sosiale medier har godt ned siden 2020, så har prosentandelen som har svart at de føler på et kroppspress gått opp.
Figur 7 Ungdata (2021, s. 40)
Hva videre?
Det at ungdom kjenner psykiske utfordringer i større grad i dag enn for 10 år siden er et problem som er viktig å belyse av åpenbare grunner. Og det at sosiale og digitale medier har en innvirkning på dette ser jeg på som en av grunnen til den økende tendensen, det er et verktøy som har bidratt til både kroppspress og angst blant våre unge lovende. Så jeg ønsker å poengtere det som Brattøy et al. også poengterer, vi må utarbeide gode forebyggende tiltak rettet mot ungdom og deres bruk av sosiale og digitale medier. Disse tiltakene må settes i gang tidlig siden barn i dag får tilgang til internettet i tidlig alder, og må derfor læres opp til fornuftig bruk av disse verktøyene.
Referanser
Bakken, A. (2021). Ungdata 2021 Nasjonale resultater (NOVA Rapport 8/21). OsloMet. file:///C:/Users/Bruker/Downloads/NOVA-rapport-8-21%20(3).pdf
Brattøy, S. C. S., Rosvoll, Å. & Eines, T. F. (2019). Hyppig bruk av sosiale medier kan gi ungdom psykiske utfordringer. Sykepleien.no. https://doi.org/https://doi.org/10.4220/Sykepleiens.2019.79774
Stranden, A. L. (2016). Bruken av antidepressiva nesten doblet blant tenåringsjenter. Forskning.no. https://forskning.no/psykiske-lidelser-medisiner-barn-og-ungdom/bruken-av-antidepressiva- nesten-doblet-blant-tenaringsjenter/442067
Ungdata. (2020, 23.01.2020). Stress, press og psykiske plager blant unge. OsloMet. https://www.ungdata.no/stress-press-og-psykiske-plager-blant-unge/