Av Inger-Ann Jensberg
Barn og unge bruker utallige minutter fremfor diverse skjermer i løpet av en dag. Det snappes, spilles, streames og chattes. De deler bilder, innlegg, videoer o.l. til dels ukritisk på forum som er verdensomspennende.
På det store internettet foregår det høyst sannsynlig mer enn det vi voksne kan se for oss. Utrolig mange utsettes for mobbing, utestengning og trakassering på nettet. Barn ned i 10-årsalderen har brukere på Snapchat og TikTok. Og likevel stiller vi oss spørsmålet om hvorfor det skjer så mye mobbing på nett. Er det ikke litt naivt å tro at så unge mennesker selv skal klare å utvikle kritiske tenkningen det kreves for å oppholde seg på slike sosiale medier? Jeg tror de trenger veiledning i større grad enn det de får.
Foreldre tillater barna sine brukere på ulike sosiale medier på tross av at deres alder ikke tilfredsstiller kravene på mediene. Jeg ønsker å rette fokus mot mer undervisning om nettvett også hos yngre elever. Dette er noe jeg mener må tidlig inn i undervisningen da yngre og yngre barn får tilgang til sosiale medier. Og hvordan skal vi som lærere ta tak i denne problemstillingen da slike hendelser foregår utenfor skoletiden?
Jeg ønsker å se på denne problemstillingen fra et lærerperspektiv. Det er noe jeg har en genuin interesse for da jeg ser på det som utfordrende. Elevene og foreldrene samarbeider i hjemmet om hva som fungerer best for dem og barnet, men vi lærerne står likevel i den samme suppa når elevene entrer skolen. For det er ingen hemmelighet at elevene prater om det som skjer på fritiden, også på skolen.
Ifølge Utdanningsnytt (2020) viser elevundersøkelsen for 2020 at om lag 18.000 elever ble mobbet digitalt en gang i måneden eller oftere. Dette tallet er for høyt, men likevel kan det reelle tallet være enda høyere. Dette fordi undersøkelsen ble i hovedsak bare gjennomført på 7.trinn, 10.trinn og Vg1, men skolene selv kan velge å gjennomføre på flere av trinnene.
Elever blir ikke lengre bare mobbet av medelever, eller på tvers av trinnene på skolen. Udir (2020) viser til at 40% av elevene som svarte at de ble mobbet digitalt, ble mobbet av personer de ikke kjenner. 28,1% ble mobbet av noen som ikke går på skolen, men som de kjenner. Dette tyder på at problemet ikke bare ligger i klasserommet, men i det generelle nettvettet hos barn og unge. I tillegg kan man rette fokus mot hvilke mennesker elevene egentlig eksponeres for. I tillegg til disse høye tallene viser en artikkel på Forskning.no (2015) at det er en mer tydelig sammenheng mellom digital mobbing og angst, enn ved det vi kjenner som tradisjonell mobbing.
Jeg har gjennom praksis ved ILP fått en del innblikk i praksis om hvordan bruk av sosiale medier på fritiden påvirker elevenes skoledag. Vi kan benytte oss av mobilhotell, mobilfrie dager og timer, men likevel vil det være en viktig faktor i elevenes skolehverdag i lik linje som hverdagen deres på fritiden.
Jeg, med mine 22 leveår, vet en del om sosiale medier, og har vært ganske oppdatert på disse de siste ti årene. Det er ikke vanskelig å stille seg i elevenes sko, og vite hvor sårt og vondt det kan være å ikke være en del av et slikt fellesskap som er dannet via sosiale medier.
Det er viktig å ivareta nettvettet hos elevene på en hensiktsmessig måte slik at man kan skåne hver enkelt. Ikke skåne de i den forstand at de skjermes fra sosiale medier, for det er en urealistisk visjon, men at kvaliteten på undervisningen rundt nettvett må heves.
Lærernes ansvar?
Hvilket ansvar har egentlig vi lærere? Vi kan ikke nekte elevene å ha brukere på Snapchat. Den autoriteten har vi, dessverre, ikke. Min personlige mening er at 12 år aldersgrense er altfor lite. Ser man det i sammenheng med undervisningen elevene får rundt nettvett burde denne grensen vært mye høyere. Men likevel er det en del elever som får bruke Snapchat i tidlig alder, og det stiller oss lærere i en vanskelig posisjon.
Jeg tror vi trenger et tettere skole-hjem samarbeid for å løse dagens problemer med sosiale medier. Elevene bruker selvsagt store deler av dagen på skolen, men likevel er det mye på fritiden vi lærere ikke har i nærheten av sjans til å kontrollere.
Staksrud (2017) skriver blant annet om hvordan bekymringene rundt barn og medier i stor grad er preget av skeptiske holdninger til hvorvidt medier kan tilføre noe positivt til barna. Hun skriver blant annet at «Trygg bruk av internett dreier seg om å kontrollere og minimere risiko som kan lede til skade for nettbrukeren selv eller andre brukere.
Og akkurat dette synes jeg er veldig relevant rundt min problemstilling. Internett og sosiale medier gir en god inngang til sosialt samspill mellom barna, og det gir også en mulighet til å «treffe» andre barn som er mere like en selv. Staksrud (2017) viser til Livingstone og Helsper (2010) som nevner forskning der det kommer frem at elever som får sterke begrensninger og skånes på internettet, i en lavere grad klarer å se de positive mulighetene som finnes på nettet.
Trolig har sosiale medier kommet for å bli. Så hvordan skal vi kunne gi elevene en enklere mediehverdag uten å skåne de totalt fra internettet og sosiale medier? Jeg mener svaret ligger i nettvettundervisningen. En undervisning som bør foregå tverrfaglig, og som åpner for dybdelæring innenfor tema. Slik at elevene er best mulig rustet for å møte utfordringer i det digitale nettverket de er en del av.
I overordnet del står det blant annet at det å sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er selve grunnlaget for vennskap og empati. Dette er viktige faktorer som må inn i undervisningen tidlig hos elevene. Det står videre at elevene skal trenes opp til å opptre hensynsfullt, og at de skal være bevisste på egne handlinger. Mye ansvar ligger altså i skolens hender.
Udir (2017) viser til ulike tiltak man kan iverksette i skolen for å forebygge digital mobbing. Der er blant annet et tiltak å lære elevene digital dømmekraft og godt nettvett. Men hvilke metoder og verktøy har vi tilgjengelige egentlig? Jeg synes dette er et tema som må hyppigere tas opp blant skolens ledelse, likeså mye som i selve klasserommet. Skolene trenger en felles visjon om hvordan nettvett kan fremmes hos elevene.
Mobbing og trakassering på Snapchat er ikke et nytt fenomen, og det er et sårt behov for å iverksette tiltak for å få statistikken ned. Vi som lærere trenger flere ressurser, og elevene trenger en grundig gjennomgang i hva som er greit, og hva som ikke er greit å gjøre på nett. Barn og unge tenker i mindre grad konsekvens når de gjennomfører en handling. Så dette er ikke bare elevenes feil.