Av Even Torbergsen Seljeseth
Du sitter i klasserommet en gjennomsnittlig novemberdag, hodet ditt er rettet mot læreren som står og forteller. Temaet er interessant, men du klarer ikke å følge med, du ser rundt deg og ser at resten av klassen er like distrahert som deg. «Jeg er vant med en konstant strøm av underholdning og kan bare trykke «neste» om jeg ikke liker det jeg ser» tenker du til deg selv.
Så ille er det som regel ikke, men tar denne scenen plass i et norsk klasserom om få år? Og hvordan skal lærere ta tak i det?
En kommer ikke unna digitale verktøy og rekreasjonsmidler i nåtidens hverdag, både i og utenfor skolen. Nærmest konstant underholdning og endeløs kunnskap i de aller fleste bukselommer, man er mer tilgjengelig enn noensinne. Hvordan påvirker dette dagens skolebarn, og hvordan vil dette påvirke fremtidens samfunn? Hvordan denne samfunnsendringen påvirker læreren, lærerens rolle som klasseleder og underviser. Flere kilder peker på nettopp skjermtid som faktor i konsentrasjonsvansker og andre utfordringer i hverdagen. Vi vet ikke hva langtidseffekten dette har på hjerner i utvikling.
Vi har nå hatt internett og private mobiltelefoner i over 10 år. Det er både spennende og risikabelt å diskutere dette temaet i det tross alt mikroskopiske samfunnsperspektivet. Risikabelt fordi teknologiens omforming av utdanning og samfunn bygger både i tradisjoner og i teknologiens faktiske nyvinning. Spennende fordi bruken av ny teknologi kan gi oss nye måter å tenke pedagogikk på. Dette sier Lars Løvlie om digital danning i 2011, og det har gått ti nye år siden det ble skrevet, men ytringen hans har bare blitt mer relevant. Det skrives om digital danning, men jeg syns at utsagnet passer like fint til påvirkningen av barns mediehverdag og hvordan det påvirker skolegangen. Å diskutere temaer som er i hyppig utvikling kan i tillegg være utfordrende da det ikke finnes noen langtidsforskning som man kan basere praksisen på.
Barn og unges medieforbruk
Tiden er konstant i forandring, og særlig personlig teknologi har vært i konstant endring de siste tiårene. Om en søker «dopamine addiction social media» på google får man opp utallige artikler og skriv, ikke bare fra useriøse tabloider, men også fra seriøse toppuniversiteter. Flere sosiale medier og apper kjøres på en algoritme som prøver å få deg til å bruke mest mulig tid på det programmet. Dette gjør de gjennom å strategisk vise eller gjøre ting som er av interesse for deg med jevne mellomrom. Dette gjøres i en fin balansegang for å ikke gjøre appen verken kjedelig eller så overstimulerende at det det ikke blir av interesse. Dette påvirker hjernens belønningssystem gjennom å frigjøre dopamin. Og en bakside ved dette er at nettopp belønningssystemet i hjernen blir oversaturert og frigir mindre dopamin for hverdagslige ting, konsentrasjonsevnen svekkes om en oppgave oppfattes som lite belønnende eller kjedelig. En artikkel publisert av Harvard konstaterer at om ikke den reklamebaserte finansieringen av sosiale media endrer seg vil trolig ikke de største slutte med å gjøre alt de kan for å holde deg limt til skjermen.
Flere studier har vist til en sammenheng mellom ADHD og overeksponering til skjermtid i formative år, dette er også da bekymringsverdig fordi man ikke vet hva senskadene av mye skjermtid i ung alder kan gjøre. I følge ungdata ytrer 77% av barn i Norge at de kjeder seg på skolen. I Tromsø kommune har andelen elever som opplever dette økt fra 2018 til 2021, ikke bare i antall som sier seg enig, men også andelen som sier seg veldig enig i forhold til delvis enig. Dette kan vise til at barna oppfatter skolen som mindre stimulerende enn resten av hverdagen.
Klasserom
Forskjellige skoler har håndterer elevers mobilbruk annerledes. Men om skjermtid har forandret konsentrasjonsevnen til en elev, er skolehverdagen uansett påvirket av telefonen, uavhengig av hvilke tiltak skolen har tatt for å minske mobilbruk.
En fransk studie som er publisert i The US National Library of Medicine viser til at studenter over 18 år oppfatter at egen skjermtid påvirker deres oppmerksomhet. Dette viser til en sammenheng hos voksne brukere i et læringsmiljø, og man kan da se for seg effekten på yngre og mer påvirkelige sinn. En annen ting å ta i betraktning er at studenter over 18 ikke har hatt samme mediehverdag som dagens unge, og en kan da undres om denne effekten forsterkes proporsjonalt i forhold til hvor tidlig disse vanene implementeres i hverdagen.
Hvordan forholder lærere seg til dette? Om konsentrasjonsvanskene til en enkeltelev overgår normalen er det individuelle planer og tiltak, men det man risikerer er at normalen forskyves og at det blir den nye normen å ikke kunne holde konsentrasjonen uten kontinuerlig stimuli. Det er en tynn balansegang når man driver med tilpasset opplæring å nå alle elevene, vil dette i framtiden bli uoppnåelig med dagens forutsetninger undervisninger?
Det nye kunnskapsløftet gir mye frihet til lærerne i den form at kunnskapsmålene er mindre spesifikke, men handler blant annet om å se sammenhenger og generell kompetanse i stedet for spesifikke delmål. Selv om disse kompetansemålene er mye friere, men det er tidlig å si hvordan grunnskoleutdanningen blir påvirket i framtiden. Siden 70’tallet har norsk undervisning sett syv store reformer, hvor lenge er det til vi trenger en ny? Det er viktige at lærerne er proaktive, slik at de kan adaptere seg til nye konsepter og undervisningstrender.
Framtiden
Jeg sier meg enig med Løvlie når han skriver at teknologien blir sett på som en trussel før det blir integrert i kulturen. Det bor en evolusjonær frykt for forandring i oss som art, som ønsker å beholde status quo, «hvis det funker trenger man ikke forandre det». Men for å takle virkningene av mediehverdagen til unge innad i utdanningssystemet, må skolen følge med i tiden ved å fortsette å være -og videreutvikle seg som en lærende organisasjon.
Det er umulig å si hvor vi er teknologisk om ti år, det er lett å komme med egne prediksjoner, men om man ikke er vag vil man med all sannsynlighet ikke treffe. VR, gamingorientert undervisning, hjemmeundervisning og omvendt undervisning er eksempler på konsepter som finnes og som kan bli en større del av undervisningen i framtidens skole.
Skolen gjør sitt beste med å holde tritt med samfunnet. Mange skoler har eller er i ferd med å erstatte tradisjonelle bøker med digitale løsninger. Dette i kombinasjon med den nye læreplanen er gode skritt for å framtidssikre seg. Men er det nok? Det er for mange faktorer i spill til å forutse framtidens skolehverdag og hvordan den er påvirket av elevers mediebruk. For å få det beste læreutbyttet må framtidens skole baseres på samtidsforskning og en fremdeles proaktiv læreplan. Å prøve nye og engasjerende undervisnings -og ledelsesmetoder vil potensielt sett kunne gjøre god effekt på læring og læringskultur i klasserommet og på individnivå uavhengig fra hva statistikk om barn og sosiale media sier. At skolen er en lærende organisasjon som prøver nytt i stedet for å bli stillestående er essensielt for å kunne holde tritt med barn som er påvirket av samfunnet rundt dem.
Oppsummering
For å oppsummere vil jeg si at snakk om framtiden og hvordan den vil bli er i de fleste tilfeller gjetting, man kan se trender i statistikk og hvordan retning samfunnet går, men jeg som enkeltperson kan ikke si hvordan man konkret skal forme framtidens klasserom. I en framtid der appene er som i dag (eller videreutviklede fra dagens konsepter) vil konsentrasjonsvanskene bli en naturlig følge. Etter min mening er dette en medfølge av den nye hverdagen, og det faller ikke på foreldre eller elever å måteholde mobilbruken, men heller at skolesystemet, som en lærende organisasjon utformer nye løsninger basert på forskning og utprøvelse. Etter hvert som det kommer mer forskning på temaet faller det naturlig at det blir en del av lærerutdanningen å legge til rette for dette i skolen. Det er mitt håp at vi aldri blir 100% fornøyd med Utdanningsdirektoratets retningslinjer, kompetansemål, agendaen til lærerutdanning og skolen som organisasjon, slik at vi alltid kan prøve å forbedre og tilpasse oss til samfunnet på best mulig måte. Jeg håper også på rikelig med forskning på temaer som angår skolegangen. Vi må ikke bli stagnerte.
Referanseliste
Haynes, T. (2018). Dopamine, Smartphones & You: A battle for your time. Hentet fra https://sitn.hms.harvard.edu/flash/2018/dopamine-smartphones-battle-time/
Løvlie, L. (2011). Teknokulturell danning. Oslo: Pax forlag.
Montagni, I., Guichard, E. & Kurth, T. (2016). Association of screen time with self-perceived attention problems and hyperactivity levels in French students: a cross-sectional study. Hentet fra https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4769424/
Ungdata (2021). Resultater fra Ungdata-undersøkelsen i Tromsø kommune 2021Ungdomstrinnet. Hentet fra https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports/Troms%20og%20Finnmark_Tromso_2021_Ungdomsskole_Kommune.pdf
Ungdata (2018). Resultater fra Ungdata-undersøkelsen i Tromsø kommune 2018Ungdomstrinnet. https://www.ungdata.no/wp-content/uploads/reports/Troms_Tromso_2018_Ungdomsskolen_Kommune.pdf